Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:43:11] (ordfører for saken): Innledningsvis vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken. Viltressursloven ble vedtatt av Stortinget 2. juni 2025 og skal tre i kraft 1. juli 2026, og forslagene i denne proposisjonen er en oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget under behandlingen av loven våren 2025.

Proposisjonen følger opp Stortingets vedtak på tre områder. Den ene er om å endre krav om merking av feller fra navn og telefonnummer til jegernummer, og at vilt- og politimyndigheter skal gis tilgang til nødvendige opplysninger fra Jegerregisteret. Den andre er å åpne for bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid som et supplement til godkjent ettersøkshund, med bevisbyrde og varslingsplikt for jegeren. Det tredje forholdet som proposisjonen omhandler, er jakttid for elg i Finnmark, og her vurderer departementet oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 747 om jakttid for elg i Finnmark som tilstrekkelig ivaretatt gjennom endring av jakttidsforskriften, uten at det er nødvendig med lovendring.

I mitt videre innlegg vil jeg redegjøre for Fremskrittspartiets syn i saken, og jeg forutsetter at de andre partiene redegjør for sine standpunkter. Fremskrittspartiet var pådriver for at merking av fangstinnretninger skal gjøres med anonymisering av fangstperson ved bruk av jegernummer, og at vilt- og politimyndigheter skal gis tilgang til nødvendige opplysninger fra Jegerregisteret. Dette vil sikre oppsynets mulighet for identifisering, og eiers navn blir unntatt offentlighet. Vi ser positivt på at kravet om «telefonnummer til viltmyndigheten» også skal være med, og støtter forslaget med det tillegget. Fremskrittspartiet var også pådriver for at jegere kan benytte luftfartøy ved ettersøk av påskutt storvilt med jakttid som et supplement til godkjent ettersøkshund, med bevisbyrde og varslingsplikt for jegeren. Det er i tråd med bestillingen. Fremskrittspartiet støtter også departementets vurdering om at jakttid for elg i Finnmark blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom endring av jakttidsforskriften, uten at det er nødvendig med lovendring.

Derimot vil jeg vise til anmodningsvedtak 746 om bruk av termisk kikkertsikte til hjortejakt, som ble vedtatt i Stortinget i samme sak. Her var det lagt til grunn at termisk kikkertsikte skulle kunne brukes lovlig som tidligere til hjortejakt. Det må sies å være urimelig at dette fra departementets side i utsendt høring ikke er fulgt opp. En betydelig andel av høringsinnspillene fra kommuner med høstbar hjortestamme har store innvendinger mot departementets grunnlag for ny forskrift. Kommunene mener forslaget til regulering av termisk siktemiddel er lite tjenlig og har et svakt grunnlag. Stortinget har ikke etterlyst geografisk avgrensing, kun videreføring av eksisterende praksis.

Avslutningsvis vil jeg komme med en liten justering av vårt forslag, forslag nr. 1 i saken, sånn at det forhåpentligvis kan få flertall i dag.

«Stortinget viser til anmodningsvedtak nr. 746 i behandlingen av viltressursloven om fortsatt tillatt bruk av termisk kikkertsikte til hjortejakt, og ber regjeringen legge til grunn merknader i Innst. 301 L (2024–2025), samt våre forpliktelser etter Bernkonvensjonen, for utarbeidelse av forskrift som viderefører lovlig bruk av termisk kikkertsikte ved hjortejakt uten unødvendig byråkrati og ulemper for kommunene.»

Jeg tar opp forslagene FrP er med på.

Solveig Vitanza (A) [12:46:56]: Jakt og friluftsliv er viktig for mange her i landet. Høsting av vilt gjennom fangst og jakt har lange tradisjoner i Norge. For ett år siden behandlet Stortinget den nye viltressursloven som skal tre i kraft 1. juli i år. Proposisjonen vi nå har til behandling, er regjeringens oppfølging av anmodningsvedtakene som ble gjort av Stortinget i fjor.

Den første lovendringen går ut på å endre kravet til merking av feller, fra navn og telefonnummer til kun jegernummer. Fellefangst er i utgangspunktet ikke lovlig, men loven åpner likevel for å forskriftsfeste fellefangst i enkelte tilfeller. Det nye kravet til merking med jegernummer ivaretar hensynet til personvern, samtidig som det ivaretar hensynet til at viltmyndighetene og politiet skal kunne identifisere og kontrollere bruken av fellene. Fra Arbeiderpartiets side støtter vi forslaget om at fellene også bør merkes med telefonnummer til viltmyndighetene, noe som vil gjøre det enklere å vite hvor man skal henvende seg hvis man f.eks. oppdager dyr som befinner seg i feller. Jeg er glad for at det er en samlet komité som står bak dette forslaget.

I tråd med stortingsvedtaket i fjor foreslås det også en lovendring som åpner for bruk av droner ved ettersøk av påskutt storvilt. Det at jegerne mer effektivt kan finne viltet som er påskutt og såret, er viktig for oss av dyrevelferdshensyn. Det er imidlertid verdt å merke seg at det ikke endrer på gjeldende regler, som at jeger eller jaktlag skal ha tilgang til godkjente ettersøkshunder når de jakter på elg, hjort eller rådyr. Det er også varslingsregler som skal følges når droner skal benyttes.

Under behandlingen av denne saken er det også framsatt to forslag om bruk av bl.a. termiske siktemidler i forbindelse med hjortejakt og skadefelling av rovvilt. Jeg vil slå fast at for Arbeiderpartiet er det viktig at vi i den forbindelse må forholde oss til de folkerettslige forpliktelsene som Norge er bundet av, slik som Bernkonvensjonen. Fremskrittspartiet har nå, hører jeg, fremmet en endring av det ene forslaget, som inkluderer etterlevelse av Bernkonvensjonen. Jeg anser at dette forslaget nå er i tråd med den praksis Arbeiderpartiet hele tiden har lagt til grunn. Så vil jeg bare si at ordlyden muligens kan tolkes som at det generelt er tillatt med nattkikkert i dag, noe som ikke stemmer helt, siden regelverket allerede er utformet i tråd med Bernkonvensjonen. Men jeg kan dermed si at Arbeiderpartiet ikke kan gå inn for det endrede forslaget til Fremskrittspartiet.

Erlend Larsen (H) [12:49:53]: Høyre har tidligere støttet forslaget om bruk av termiske siktemidler til hjortejakt. Norge har signert Bernkonvensjonen, og den forplikter oss. Konvensjonen sier nei til bruk av termiske siktemidler, så derfor går vi i utgangspunktet mot forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti slik det er fremmet i innstillingen fra komiteen. Nå har Fremskrittspartiet kommet med et forslag til endring av forslaget, slik at forslaget tar opp i seg Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen, og det gjør at Høyre støtter forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Tillatelse til bruk av termiske siktemidler kan skape noe byråkrati, og det vil kunne bli plundrete når jakt går over kommunegrenser, spesielt dersom kommunene har ulike regler. Vi oppfordrer derfor til at det lages forenklede løsninger som kan brukes i alle kommuner, slik at det blir forholdsvis enkelt å skaffe de nødvendige tillatelsene.

Bernkonvensjonen tillater heller ikke bruk av droner til jakt, så det å bruke droner til søk etter vilt er ikke aktuelt. Men Bernkonvensjonen tillater bruk av droner til ettersøk etter skadet vilt. Bruk av droner til ettersøk etter skadet vilt kan gi rask og effektiv oversikt over området der dyret forsvant, og således bidra til å redusere lidelsene for dyr som er hardt skadd og må avlives.

Droner kan også være egnet til hjelp ved særlige skadefellingsoppdrag og ved fellingsoppdrag som er iverksatt av Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet.

Så er det viktig at jaktlag bruker droner kun til ettersøk, og ikke som et middel for å effektivisere jakten. Det er forbud mot bruk av luftfartøy for å søke opp vilt. Én ting er at en skal unngå å stresse opp dyrene, men det viktigste er jaktetiske prinsipper, hvor dyret skal ha en reell sjanse til å unnslippe. Det er jegerens ferdigheter som skal føre til felling, ikke teknologisk overlegenhet. Men til ettersøk av skadet vilt er vi i Høyre altså tilhengere av å bruke droner.

Une Bastholm (MDG) [12:51:55]: Jeg får begynne litt alvorlig: Jeg er overrasket over hvor lett Stortinget og regjeringen tar på det faktum at den nye loven vil stride med Bernkonvensjonen, om ville europeiske planter og dyr. Bernkonvensjonens sekretariat har tydelig i brev til Miljødirektoratet 18. mai i år stadfestet at to av lovparagrafene er uforenlige med artikkel 8 i konvensjonen, som Norge er folkerettslig forpliktet til. Dette handler om at loven, når det gjelder skadefelling, åpner for generell bruk av ellers forbudte metoder, som synlig lys og motoriserte hjelpemidler. Slike metoder skal kun være mulig gjennom unntak i enkelttilfeller.

MDG foreslår derfor i dag endringer i §§ 46 og 47 i loven.

Så litt om droner: Siden bruk av droner ved ettersøk etter skadeskyting nå blir tillatt, må vi ta høyde for at denne teknologien kan misbrukes, f.eks. ved å bruke droner til ordinær jakt. De fleste jegere er nok proffe og har en iboende respekt for både dyrelivet og øvrig natur, men det gjelder ikke alle.

Muligheten for å bruke droner til ettersøk kan også resultere i at enkelte jegere vil ta større sjanser når de skyter. MDG mener at vi heller burde fokusere enda mer på å redusere omfanget av skadeskyting, gjennom god opplæring og strenge regler for jakt, bl.a. forbud mot å skyte på dyr i bevegelse. Siden det nå åpnes for bruk av drone, bør det i alle fall stilles krav om varsling til grunneier og myndighetene før drone kan tas i bruk – ikke i ettertid. Jeg mener at det vil redusere faren for misbruk og øke terskelen for å sende opp en drone, slik at det faktisk blir en nødløsning, som er hensikten i loven.

Siden det ikke ligger an til flertall for krav om varsling før drone kan sendes opp, vil MDG stemme imot den delen av lovendringen.

Så til slutt til feller: Fellefangst er en form for jakt som jeg tar sterk avstand fra. Jeg mener det er uetisk overfor både dyrevelferd og respekt for natur, men vi tar ingen kamp om dette akkurat nå. Når en nå fjerner kravet om at fellene skal merkes med navn og telefonnummer på eieren av fella, har det vært viktig for Miljøpartiet De Grønne at forbipasserende som kanskje finner levende, skadde dyr i feller, kan melde fra til myndighetene om dette.

Derfor kan jeg avslutte litt gladere – med å si at jeg vil takke alle partiene og regjeringen for å bli med på at forskriften nå skal inneholde krav om merking med både jegernummer og telefonnummer til viltmyndighetene. Noen ganger er det store endringer i de små tingene.

Jeg tar opp de forslagene MDG er med på.

Geir Pollestad (Sp) [12:55:02]: Eg vil starta med å slutta meg til det meste av innlegget til saksordføraren.

Når det gjeld spørsmålet om termisk kikkertsikte til hjortejakt, var jo dette eit tema som var oppe ved behandlinga av viltloven. Der ønskte ein å kunna fortsetja denne praksisen. Så har regjeringa si løysing på dette vore å gå for ei kommunal løysing der kvar kommune skal gjera ei vurdering av dette, og det vert peika på Bernkonvensjonen.

Eg har òg respekt for Bernkonvensjonen, men eg opplever veldig ofte at når regjeringa skal uttala seg om den, er dette ein konvensjon som er hogd i stein. Dette er jo ein konvensjon som har ein innebygd fleksibilitet og eit grunnlag for å kunne tolkast.

Eg har vore med fleire gonger gjennom dei åra eg har halde på med politikk, at ein har hevda at ting er i strid med Bernkonvensjonen, men der domstolane seinare har sagt at dette er innanfor Bernkonvensjonen. Så me er òg opptekne av å bruka det handlingsrommet som ligg der.

Til det andre forslaget, forslag nr. 2, som gjeld skadefelling av rovdyr: Der er det viktig at når det er snakk om skadefelling, stiller det litt andre krav til kva som kan vera tillatne verkemiddel i jakta.

Heilt til slutt har eg lyst til å ta opp ei problemstilling som har kome opp for oss i behandlinga av denne saka, som ligg litt på sida, men som likevel er veldig relevant inn i viltloven. Det gjeld den nye definisjonen av kva som er «vilt», for den vart jo endra i loven. I bestemminga er det òg eit forbod mot å halda ville dyr i fangenskap. Eg trur dei aller fleste forstandige personar forstår at det er fordi du ikkje skal kunna fanga ein rev og ta den til kjæledyr – det er forbode. Og denne loven regulerer jakt og fangst. Det tenkjer eg òg dei fleste vil leggja til grunn, at det er det. Men sånn er det ikkje i Miljødirektoratet. Der har dei funne ut at når det er ein ny definisjon av kva som er «vilt», og det òg omfattar utanlandsk vilt, så er det jo mange av dei dyra vi i dag har i fangenskap, som dermed vil verta ulovlege. I plassen for å la denne saka liggja og seia at denne lova handlar om jakt og fangst, ikkje primært om hald av dyr, har ein altså sendt ut ei forskrift, som er til høyring no, som seier at utanlandske dyr som lever vilt i utlandet, skal få lov til å leve ut si levetid – og så er det slutt. Det var aldri Stortingets intensjon å endra loven på dette punktet, og det vil eg berre understreka i innlegget mitt.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [12:58:23]: Regler om viltforvaltningen vår, både gjennom jakt og fangst og det som er begrenset, men også en del av det, med bruk av feller, er saker som som regel vekker stort engasjement, både i forbindelse med offentlig høring og her i Stortinget.

Forvaltningen av viltet vårt bygger på bærekraftsprinsippet. Det betyr at vi skal høste av et overskudd, og at vi gjør det på en fornuftig måte. Høstningskulturen vår i Norge, gjennom bl.a. jakt og fangst, fiske og sanking av bær, har lange tradisjoner, og det har stor aksept i samfunnet vårt. Jeg vil understreke at den aksepten, som da også gjelder for jakt og fangst, er basert på at utøvelsen av dette skjer på en forsvarlig måte. I viltressursloven § 21 går det fram at jakt og fangst skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte som ikke utgjør en fare for mennesker, husdyr eller eiendom. Det er denne bestemmelsen som på mange måter beskriver essensen i denne delen av regelverket.

Lovforslaget som Stortinget skal ta stilling til i dag, i denne omgangen, gjelder mindre endringer i viltressursloven, paragrafene 25 og 29. Det er en oppfølging av tre anmodningsvedtak som Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av viltressursloven i juni i fjor, og den omhandler merking av feller, bruk av drone ved ettersøk og utvidelse av jakttiden for elg i Finnmark.

Jeg registrerer at næringskomiteen gjennom sin innstilling slutter seg til regjeringens lovforslag. Så er det merkekrav knyttet til bruk av feller som utvides noe, sånn at feller skal merkes med jegernummer og telefonnummer til viltmyndighetene. Her synes jeg komiteen har jobbet godt sammen, som vår næringskomité på Stortinget gjør.

En åpning av regelverket for bruk av droner ved ettersøk av storvilt har da som formål kun å effektivisere ettersøket og bidra til at skadd vilt kan gjenfinnes raskere og dermed lide mindre. Bruk av drone skal være et supplement ved ettersøk og ikke erstatte det gjeldende kravet til bruk av godkjent ettersøkshund. Dette er et viktig prinsipp, for ettersøkshund skal fortsatt være en viktig del av viltforvaltningen i Norge for å forhindre at dyr lider unødig.

Det er også viktig å påpeke at bruken av droner i Norge er regulert under luftfartsloven og forskriftene som er gitt i henhold til den loven.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:12:59]: Eg må seie at eg vert direkte avskipla når eg høyrer frå talarstolen, spesielt frå MDG, om korleis det fungerer på ettersøk og felle og fangst, men eg kan ta ettersøk fyrst. Eg har to godkjende svarte elghundar. Eg har vore godkjend som ettersøksekvipasje i fleire tiår. Eg veit kva som skjer når det gjeld ettersøk, og kva som er grunnlag for det.

Det å seie ein ikkje skal skyte på dyr som er i bevegelse, det går ikkje! Hjorten står ikkje stille eitt sekund. Den som kan vise meg det! Då må ein bitte fast føtene på hjorten for å skyte han, for han er i bevegelse heile tida. Det er umogleg å føresjå korleis hjorten bevegar seg. Det er noko med å setje seg inn i korleis jakta fungerer. Om ein no seier at ein ikkje skal gjere alt ein kan for å få teke dei dyra og avlive dei som har blitt skadeskotne, då er ein i realiteten imot dyrevelferda. Vi som er ettersøksekvipasje, gjer alt vi kan for å hindre liding for dyr som er vorte skadeskote av forskjellige grunnar. Det kan vere så enkelt som at ein skyt med eit strå 10 meter framføre løpet, så ein umogleg klarer å sjå i skogen. Det betyr at kula skiftar retning, og ein får eit skadeskot. Det kan vere mange grunnar til ei skadeskyting, som at dyret i det augeblikket ein trykkjer av, vrir seg lite grann og ein får ein heilt annan skotvinkel og dermed skadeskyting. Med termiske kikkertsikte kan eg no be om å få sjå videoen på siktet med ein gong etterpå, når det kjem på plass. Eg kan sjå i videoen korleis skotet gjekk og kvar det trefte. Då veit eg faktiske kva mine hundar skal sjå etter. Representantane må setje seg inn i korleis det fungerer.

Når det gjelde fangst og feller – eg har vore fangstmann i store deler av mitt liv, sikkert altfor lenge også, frå eg var bitte liten nesten, men det var sånn før i tida at vi vart jaga ut i skogen for å ta vare på dei ressursane som måtte finnast – vil eg påstå, som aktiv jeger på storvilt og småvilt og som fangstmann i så mange år, at det er nesten ingenting som er meir humant enn fellefangst. Dyra vert drepe direkte. Det er inga liding i fellefangst når ein gjer det på ein skikkeleg måte. Det å merke fellene er heilt ok. Eg har ingen problem med å merke mine feller og gjere det på ein skikkeleg måte.

Når det gjeld termiske kikkertsikte og bruk av det, har vi lenge vore inn på det, men eg kunne gjerne tenkt meg å få svar frå statsråden på når den forskrifta kan tre i kraft. Det er veldig mange jegerar som lurer på når ein kan forvente at den forskrifta kjem. Kjem ho i god tid før jakta? Korleis vil dette verte lagt opp? Det er det veldig, veldig mange som lurer på.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:16:11]: Jeg kan svare kort på det spørsmålet, og det er i tråd med det som vi fra regjeringen har sagt tidligere. Nå har det vært en høring som har skapt et stort engasjement. Det har kommet inn om lag 300 innspill i den høringen, som bl.a. har handlet om termisk siktemiddel i hjortejakt. Vi vil, etter det som ser ut til å bli et vedtak fattet her i dag, ha en oppfølging av det i tråd med Bern-konvensjonen og finne en løsning som er så ubyråkratisk som mulig, og gå igjennom de innspillene. Jeg kan ikke love noen dato, men vi vil selvfølgelig følge opp det vedtaket som ser ut til å bli fattet her i dag, og den høringen som allerede er gjennomført.