Hanne Beate Stenvaag (R) [12:27:25] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for godt samarbeid i denne viktige saken, som har en enstemmig tilråding fra komiteen bak seg.

Det har gjennom flere tiår vært et stort fokus på menneskehandel, både gjennom politiets arbeid og gjennom tiltak for å identifisere og gi bistand til ofre for menneskehandel. Saken vi behandler i dag, kommer av et behov for å ramme flere tilfeller av utnyttelse av en utlendings situasjon som ikke når opp til terskelen for menneskehandel. Straffansvaret blir utvidet, sånn at det rammer flere tilfeller av utilbørlig utnyttelse av en utlendings sårbare situasjon, og strafferammen blir hevet.

Omfanget av arbeidslivskriminalitet er omfattende og voksende, og det vi klarer å avdekke, er antakeligvis bare toppen av isfjellet. Derfor er denne lovendringen viktig, fordi den kan bidra til at alvorlig utnytting som ikke når opp til grensen som handler om tvang som skal til når det gjelder menneskehandel, i større grad blir etterforsket og straffet.

Når det gjelder menneskehandelssaker, er antallet anmeldelser på et forholdsvis lavt nivå, og det har i flere år ligget på rundt 30 anmeldelser i året. Siden straffebestemmelsen om menneskehandel ble innført i 2003, var det til og med 2024 avsagt 55 dommer. De fleste av dem – 43 stykker – gjaldt utnyttelse til prostitusjon eller andre seksuelle formål, 16 omfattet utnyttelse av mindreårige, og bare 11 gjaldt utnyttelse til tvangsarbeid eller tvangstjenester. Jeg tenker at disse tallene bekrefter behovet for dagens lovforslag.

I saken har Rødt sammen med SV flere forslag, som jeg undrer meg over at ikke flere partier vil stemme for. Fordi sakene denne lovendringen vil gjelde, har mye som ligner på menneskehandel, men ikke juridisk sett når helt opp, er det også veldig relevant å ta med seg den erfaringen vi har fra menneskehandelsaker, nemlig at mange av dem som er ofre for menneskehandel, er i ekstremt sårbare situasjoner, hvor de har mye å miste ved å melde fra, be om hjelp og vitne.

Det samme vil gjelde dem som er utsatt for utilbørlig utnyttelse av utlendinger, og som denne lovendringen rommer. Forslagene handler om å sikre dem som er villige til å vitne – at de ikke risikerer negative konsekvenser for eget oppholdsgrunnlag, at de har mulighet til å få midlertidig oppholdstillatelse i forbindelse med etterforskning av saken, og at de sikres et reelt nivå av beskyttelse og bistand.

Jeg håper og tror at dette er områder som vil måtte ivaretas hvis loven skal fungere i praksis, og at det går an å bruke noe av hjelpeapparatet og erfaringen knyttet til menneskehandel, men det ville vært et veldig tydelig signal om et flertall på Stortinget hadde stått bak.

Det siste forslaget synes jeg det er enda mer underlig at ikke flere partier støtter opp om, nemlig forslaget om å inkludere mennesker som har kommet til Norge på familiegjenforening, som en gruppe som skal være inkludert i denne bestemmelsen om utilbørlig utnyttelse. Selv om denne gruppen har mulighet til å søke om opphold på bakgrunn av mishandling, har bl.a. JURK kommet med veldig gode argumenter for å inkludere dette oppholdsgrunnlaget, hvor kvinner, som det ofte er, kan bli utnyttet til uforholdsmessige husholdsoppgaver, eller pålagt arbeid i ektefellens næringsvirksomhet uten vederlag eller prostitusjon.

Rødt mener disse forslagene ville styrket loven betraktelig.

Isak Veierud Busch (A) [12:30:32]: La meg innledningsvis si at det er gledelig at en samlet komité – og etter all sannsynlighet et samlet storting – stiller seg bak disse lovendringene. Det viser at vi tar kampen mot utnyttelse på alvor, og at vi står sammen om å styrke både rettsvernet og anstendigheten i norsk arbeidsliv.

Utenlandsk arbeidskraft er viktig for Norge. Den bidrar til verdiskaping, kompetanse og utvikling i hele landet. Samtidig vet vi at personer i særlig sårbare situasjoner – enten det skyldes manglende nettverk, språkbarrierer eller usikker oppholdsstatus – kan bli utsatt for grov utnyttelse, både i arbeidsforhold og i boforhold. Det er uakseptabelt.

Arbeiderpartiet er derfor tydelig på at kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping må styrkes. Når mennesker blir presset til urimelige arbeidsvilkår, dårlige lønninger eller uverdige boforhold, undergraver det hele fundamentet for et seriøst og rettferdig arbeidsliv i Norge. Ved å utvide straffansvaret til også å omfatte flere former for utilbørlig utnyttelse, og samtidig heve strafferammen, sender vi et tydelig signal. Dette skal vi ikke ha noe av!

Vi deler departementets vurdering av at dagens regelverk ikke i tilstrekkelig grad fanger opp alvorlige tilfeller av utnyttelse som faller utenfor bestemmelsene om menneskehandel, særlig der vilkåret om tvang ikke er oppfylt. Derfor støtter vi forslaget om å erstatte dagens bestemmelse i utlendingsloven § 108 tredje ledd med en ny § 108 a. Det vil gi et tydeligere og sterkere hjemmelsgrunnlag for å ramme alvorlig utnyttelse i arbeids- og boligforhold.

Dette handler også om å gi politiet og påtalemyndigheten bedre verktøy. Når vi vet at enkelte arbeidsgivere og utleiere bevisst utnytter personer i en utsatt situasjon, må myndighetene ha mulighet til å kunne reagere effektivt og målrettet. Samtidig styrker vi rettsvernet til dem som står i fare for å bli utnyttet.

En viktig side av saken er at deler av målgruppen for disse lovendringene kan ha ulovlig opphold eller mangle rett til arbeid i Norge. Nettopp derfor er det avgjørende at vi har regelverk som både beskytter den enkelte mot overgrep, og samtidig bidrar til å motvirke brudd på utlendingsloven.

Dette er i bunn og grunn en sak om grunnleggende rettferdighet. Ingen skal måtte akseptere uverdige forhold fordi de føler at de ikke har noe valg. Med disse endringene styrker vi innsatsen mot utnyttelse og bidrar til et tryggere, mer rettferdig og mer anstendig arbeidsliv for alle.

Bjørn Larsen (FrP) [12:33:22]: Fremskrittspartiet støtter denne proposisjonen. Bakgrunnen er enkel: Ingen mennesker skal komme til Norge og bli møtt med utnyttelse, sosial dumping eller forhold som minner om tvangsarbeid. Samtidig skal ingen seriøse arbeidsgivere oppleve at de blir utkonkurrert av kriminelle aktører som bygger forretningsmodellen sin på å utnytte sårbare mennesker.

Forslaget retter seg mot et reelt problem. Dagens regelverk har hatt et mellomrom mellom bestemmelsene om menneskehandel og andre straffebud. Det har gjort at enkelte alvorlige tilfeller av utnyttelse i arbeids- og boligforhold ikke nødvendigvis har blitt fanget opp godt nok. Denne proposisjonen bidrar til å styrke vernet mot slik utnyttelse.

For Fremskrittspartiet handler denne saken om våre fire kjerneverdier: frihet, trygghet, omsorg og økonomisk handlefrihet. Den handler om frihet, fordi ingen mennesker skal fratas muligheten til å styre sitt eget liv gjennom avhengighet, trusler eller grov utnyttelse. Den handler om trygghet, fordi alle arbeidstakere skal vite at loven beskytter dem mot dem som forsøker å tjene penger på andres sårbarhet. Den handler om omsorg, fordi samfunnet har et ansvar for å beskytte mennesker som befinner seg i en særlig utsatt situasjon. Den handler om økonomisk handlefrihet, fordi seriøse bedrifter skal konkurrere på kvalitet, kompetanse og innsats – ikke tape anbud, kontrakter og arbeidsplasser til useriøse aktører som bryter loven.

Dette er heller ikke første gangen Fremskrittspartiet tar opp kampen mot denne typen kriminalitet. Da Stortinget behandlet tiltak mot lønnstyveri og arbeidslivskriminalitet, støttet vi tiltak for bedre informasjon til utenlandske arbeidstakere og sterkere innsats mot useriøse aktører. Samtidig understreket vi at kampen mot kriminalitet må rettes mot de kriminelle, ikke mot lovlydige arbeidsgivere gjennom stadig nye byråkratiske krav.

Den balansen er viktig også i denne saken. Vi skal være kompromissløse overfor bakmenn, kyniske arbeidsgivere og boligutleiere som tjener penger på andres sårbarhet, men vi skal være varsomme med å pålegge tusenvis av seriøse arbeidsgivere nye rapporteringskrav og nye skjemaer hver gang vi oppdager et problem.

Derfor er det avgjørende at oppfølgingen av loven skjer gjennom målrettet innsats i politiet, påtalemyndigheten og a-krimsamarbeidet. Hull i lovverket kan tettes med nye bestemmelser. Hull i håndhevingen kan bare tettes med prioritering og handling. Fremskrittspartiet støtter derfor forslaget.

De som bygger sin virksomhet på å utnytte mennesker, skal møte politiet, ikke forståelse. De skal møte straff, ikke stilltiende aksept. De skal vite at Stortinget står på arbeidstakernes og de seriøse bedriftene sin side, ikke på parti med dem som tjener penger på andres sårbarhet.

Tage Pettersen (H) [12:36:29]: Saken vi nå behandler, handler om å styrke vernet mot utilbørlig utnyttelse av utlendinger i Norge. Forslaget innebærer en ny bestemmelse i utlendingsloven som skal ramme alvorlig utnyttelse av sårbare utlendinger i arbeidsforhold, boligforhold og enkelte andre situasjoner, også der forholdene ikke når terskelen for menneskehandel. Samtidig skjerpes strafferammene betydelig.

Jeg vil si at dette er en viktig sak for Høyre. Norge skal være et land med et seriøst arbeidsliv, ordnede forhold og respekt for menneskeverdet. Da kan vi ikke akseptere at mennesker som befinner seg i en sårbar situasjon, blir utnyttet av useriøse arbeidsgivere, boligutleiere eller andre som ønsker å tjene penger på andres avhengighet og utsatthet.

Høyre har gjennom mange år prioritert kampen mot arbeidslivskriminalitet. Vi vet at useriøse aktører ikke bare rammer den enkelte arbeidstaker, de undergraver også konkurransen for seriøse bedrifter, svekker tilliten i arbeidslivet og utfordrer grunnleggende rettsstatlige prinsipper.

Derfor støtter Høyre forslaget om en ny § 108 a i utlendingsloven. Bestemmelsen gir et tydeligere og mer treffsikkert strafferettslig vern mot utilbørlig utnyttelse av utlendinger som befinner seg i særlig sårbare situasjoner. Den omfatter bl.a. personer som er avhengige av arbeids- eller boforholdet for sitt lovlige opphold, asylsøkere og personer med ulovlig opphold.

Høyre støtter også at strafferammen heves. Når mennesker systematisk utnyttes gjennom urimelige arbeidsvilkår, uverdige boforhold eller annen grov utnyttelse av deres sårbarhet, må samfunnet reagere tydelig. Forslaget om fengsel i inntil tre år ved ordinære overtredelser og inntil seks år ved grove overtredelser sender et viktig signal om alvoret i slike handlinger.

Samtidig er det viktig å understreke at lovgivningen må være presis. Straffebestemmelser skal være forutsigbare og avgrensede. Høyre mener derfor det er positivt at departementet har lagt vekt på å tydeliggjøre hvilke grupper som omfattes av bestemmelsen, og hvilke former for utnyttelse som skal rammes. Dette styrker rettssikkerheten og gjør regelverket lettere å håndheve.

Denne saken handler i bunn og grunn om hvilket arbeidsliv og hvilket samfunn vi ønsker. Høyre ønsker et samfunn der arbeid skal lønne seg, der seriøse aktører skal vinne fram, og der mennesker ikke skal kunne utnyttes. Derfor støtter Høyre lovforslaget og komiteens innstilling.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [12:39:16]: Denne saken handler om noe så grunnleggende som å beskytte mennesker mot utnyttelse i arbeidslivet. SV støtter lovforslaget og står selvsagt bak tilrådingen i innstillingen. Det er både nødvendig og riktig å tydeliggjøre og styrke straffebestemmelsen mot utilbørlig utnyttelse av utlendinger. For realiteten er at altfor mange arbeidstakere, særlig utenlandske, i dag opplever uverdige forhold, svært lav lønn, lange arbeidsdager, usikre kontrakter og i noen tilfeller det som i praksis også er grov utnyttelse. Det undergraver ikke bare den enkeltes verdighet, men hele det seriøse norske arbeidslivet.

Dette er faktisk en innstramming som SV kan støtte. Samtidig er det også viktig for SV å understreke at dette faktisk ikke er nok. I våre merknader og forslag peker vi også på at strengere straffebestemmelser først får effekt dersom de faktisk blir brukt, og da er vi jo helt avhengig av at de som utsettes for utnyttelse, tør å si fra. For mange er nettopp terskelen for dette høy. De kan være avhengig av arbeidsgiveren sin, usikre på egen oppholdsstatus og redde for konsekvensene av å varsle. Derfor er SV tydelig på at vi må styrke vernet rundt disse arbeidstakerne, blant annet ved å sikre bedre beskyttelse for dem som varsler, se på hvordan oppholdsstatus kan ivaretas i slike saker, og styrke tilsyns- og kontrollarbeidet. Hvis ikke risikerer vi at lovendringen får mindre effekt enn det intensjonen egentlig tilsier.

SV er også opptatt av at bestemmelsen om utilbørlig utnyttelse må praktiseres på en måte som fanger opp de reelle maktforholdene i arbeidslivet. Det er ofte situasjoner der den ene parten har betydelig mer makt enn den andre, enten økonomisk, språklig eller juridisk. Da må vi også være sikre på at lovverket faktisk gir et reelt vern og ikke blir for snevert i praksis.

Til slutt vil jeg si at denne saken egentlig ikke bare handler om straff eller utilbørlig utnyttelse av utlendinger. Den handler om hva slags arbeidsliv vi skal ha i Norge. Et trygt, seriøst arbeidsliv forutsetter at vi slår ned på utnyttelse og bygger opp under rettigheter, trygghet og organisering. SV er glad for at vi i dag tar skritt i riktig retning. Samtidig vil SV fortsette å jobbe for at vernet mot utnyttelse blir enda sterkere. Det er ikke alltid SV ivrer for innstramming, men denne gangen gjør vi det. Faktisk er verken loven eller flertallet villig til å gå langt nok. SV tar også opp forslagene vi er en del av.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [12:42:07]: Utenlandsk arbeidskraft er viktig for norsk økonomi, og noen næringer er særlig avhengige av det. Vi må ha et regelverk som beskytter denne gruppen mennesker mot utnyttelse, særlig utnyttelse i arbeids- og boforhold. Alvorlig arbeidslivskriminalitet, menneskehandel og sosial dumping undergraver både enkeltmenneskers grunnleggende rettigheter og et seriøst og rettferdig arbeidsliv. Det er regelverk for dette i dag, men erfaringen fra rettspraksis og rapporter fra sentrale aktører viser tydelig behovet for et bredere strafferettslig vern mot utilbørlig utnyttelse av personer i sårbare situasjoner.

Senterpartiet støtter derfor lovforslaget, og vi mener det vil gi politiet og påtalemyndigheten bedre verktøy til å bekjempe grov utnyttelse og bidra til et mer seriøst og anstendig arbeidsliv. Vi forventer at lovendringen blir fulgt opp med ressurser til påtalemyndighet og politi, slik at regelverket blir fulgt og med dette støtter opp om det seriøse arbeidslivet vi ønsker å ha i Norge.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:43:25]: For Arbeiderparti-regjeringen er det svært viktig å slå ned på arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Regjeringen har en bred front i innsatsen på dette området. Norge er helt avhengig av arbeidsinnvandring, men det er myndighetenes ansvar å sørge for organiserte og trygge rammer. Regjeringen ser det som veldig alvorlig når innvandringssystemet blir brukt til å utnytte enkeltpersoner på en måte som innebærer en trussel mot arbeidsmarkedet, og som krenker tryggheten og rettighetene til enkeltpersoner i en sårbar situasjon.

Gjennom det konkrete lovforslaget som nå behandles, vil det etter utlendingsloven kunne reageres med streng straff mot den som står for utilbørlig utnyttelse av en utenlandsk arbeidstaker, eller mot boligutleiere. På den måten utvides dagens straffebestemmelse, som bare gjelder for utilbørlig utnyttelse i forbindelse med formidling av arbeid eller bolig.

Utlendinger som foreløpig bare har et midlertidig oppholdsgrunnlag, og som også er avhengige av arbeid eller bolig for å få fortsatt opphold i Norge, kan være særlig sårbare for utnyttelse. Det er derfor fastslått at den nye straffebestemmelsen bør rettes særskilt inn mot utnyttelse av denne gruppen samt asylsøkere og utlendinger som mangler lovlig opphold, og som også kan være særlig sårbare og utsatt for utnyttelse.

Regjeringen foreslår også en skjerping av strafferammen fra to til tre års fengsel for ordinære overtredelser og har også inntatt at det skal kunne ilegges inntil seks års fengsel i grove tilfeller.

Når det gjelder forslagene fra SV og Rødt i komitéinnstillingen til innholdet i selve straffebudet, vil jeg vise til det som framgår i proposisjonen og i Nasjonal strategi mot menneskehandel (2025–2030).

Regjeringen vil se videre på om det er grunn til endringer i reglene om menneskehandel, eventuelt også om det er grunn til et mer generelt straffebud i straffeloven mot utilbørlig utnyttelse.

Når det gjelder spørsmålet om å innføre særskilte rettigheter til bistand også ved utilbørlig utnyttelse, er dette noe som krever grundigere vurderinger. Dette skal utredes i forbindelse med oppfølgingen av Nasjonal strategi mot menneskehandel og Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Jeg er glad for at innstillingen viser støtte fra alle partier til regelendringene som regjeringen har foreslått.