Hashim Abdi (A) [16:15:16] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for det gode samarbeidet om forslaget, og forslagsstillerne for et godt forslag.

Gjeldsproblemer rammer mange mennesker i Norge. Vi vet at det kan få store konsekvenser, både for enkeltindividet og for familier og nærstående. Derfor er det viktig at vi har et regelverk som beskytter folk mot å havne i gjeldsproblemer, og som gjør det mulig å komme seg ut av dem dersom de først havner i dem.

Jeg opplever også at engasjementet mot gjeldsfeller er noe alle partier i denne salen deler.

Mange av de som havner i gjeldsproblemer, er mennesker som selv tenker at de kanskje ikke ville havne i denne problematikken som 8 pst. av vår befolkning havner i. Ofte handler det om noe helt annet enn økonomi, nemlig bare at livet skjer: Folk blir syke, de mister jobben, de går gjennom samlivsbrudd, og utgifter kommer samtidig som inntekter faller. Da er det vår oppgave å sørge for at samfunnet har ordninger og regelverk som gjør at midlertidige problemer ikke utvikler seg til å bli livslange problemer.

De siste årene har det skjedd mye på dette området. Gjeldsordningsloven er endret slik at det skal gå enklere og raskere å få en gjeldsordning. Stortinget har nylig vedtatt en ny inkassolov. Regjeringen arbeider med en revidert gjeldsinformasjonslov, og samtidig pågår arbeidet med å gjennomføre det nye forbrukerkredittdirektivet i norsk rett.

Noe av det som er kommet tydelig fram gjennom behandlingen av saken, er hvor alvorlige konsekvensene av gjeldsproblemer kan være. Vi vet at gjeldsproblemer kan gi redusert livskvalitet og bidra til psykisk uhelse og psykiske utfordringer, og øke risikoen for selvmord. Derfor mener Arbeiderpartiet at denne utfordringen må møtes bredere enn bare gjennom regulering av kredittmarkedet. Ja, vi trenger gode reguleringer for utlån, kredittvurderinger og markedsføring, men vi må også erkjenne at mye av gjeldsproblematikken oppstår i skjæringspunktet mellom økonomi, helse og sosiale utfordringer.

Derfor må vi også være opptatt av hva som skjer i skolen, hvor unge mennesker skal få grunnleggende økonomisk forståelse. Vi må være opptatt av hva som skjer i helsevesenet, og vi må være opptatt av hva som skjer i Nav når folk først havner i økonomisk uføre og går inn dørene der. Skal vi lykkes med å forebygge gjeldsproblemer, må vi se hele mennesket og ikke bare gjelden.

Det er mange forslag her som Arbeiderpartiet er enig i og forstår problemstillingen rundt, men som trenger større utredninger, og Arbeiderpartiet fremmer et forslag som tar for seg noe av det forslagsstillerne selv har fremmet. Det handler f.eks. om kredittvurdering og om implementering av kostnads- og gjeldstak, som Arbeiderpartiet finner relevant, og som vi derfor fremmer i denne sammenhengen – og jeg tar herved opp forslaget.

Jeg kommer til å tegne meg på nytt, men Arbeiderpartiet støtter tilrådningen fra komiteen.

Silje Hjemdal (FrP) [16:18:28]: Fremskrittspartiet forstår veldig godt intensjonen til forslagsstillerne i denne saken og ser at det kan være gode grunner for hvorfor det kan være behov for å beskytte forbrukere mot uansvarlig kredittgivning og gjeldsfeller. Derfor vil jeg også minne om at da Fremskrittspartiet var en del av Solberg-regjeringen, innførte vi det første stadiet av gjeldsregisteret. Imidlertid mener jeg og Fremskrittspartiet at dette registeret på sikt bør utvides og gjelde flere gjeldstyper, selvfølgelig forutsatt at personvernet ivaretas.

Jeg synes det har vært en god behandling i komiteen. Selv om de ulike partiene har litt ulik tilnærming og argumentasjon, opplever jeg det egentlig slik at komiteen stort sett er enige om at det er et potensial for å gjøre ting her. Imidlertid er mye av arbeidet allerede igangsatt og er et pågående arbeid i ulike deler av regjeringen, og andre ting må rett og slett utredes bedre før man kan vedta de omfattende forslagene som ligger her.

Fremskrittspartiet mener at sånne tiltak som foreslås her, og eventuelt andre – for vi har også fått mange innspill fra andre deler av bransjen om hva som eventuelt kan gjøres – må man rett og slett utrede nærmere og ha bedre tid på seg til å behandle, enn slik det ble med dette Dokument 8-forslaget. Da har vi en helt klar forventning ut fra de signalene regjeringen her har sendt, at de også vil komme tilbake til Stortinget med en konkret sak på hvordan f.eks. en eventuell utvidelse av gjeldsregisteret og kredittregelverket kan gjøres.

Det er ikke å underslå at gjeldsproblemer er et alvorlig samfunnsproblem, der enkeltpersoner dessverre har havnet i veldig sterke og vonde livssituasjoner, som ikke blir noe bedre av å komme inn i denne vonde spiralen. Det tenker jeg, selvfølgelig, at alle politikere skal ta inn over seg og også behandle med den største respekt. Men da må vi nesten gjøre det, å behandle dette forsvarlig, og det vil selvfølgelig Fremskrittspartiet være konstruktiv til – i en senere og større sak.

Håkon Snortheim (H) [16:21:39]: Ingen er tjent med at mennesker havner i alvorlige gjeldsproblemer. Bedriftene får ikke inn pengene sine, og vi vet at gjeldsproblemer gir alvorlige konsekvenser for den enkelte – økonomisk, selvfølgelig, men også sosialt og helsemessig.

Derfor er Høyre opptatt av at innbyggerne våre skal få bedre råd, bl.a. gjennom lavere skatter, men også gjennom et sterkt forbrukervern og tiltak som gjør at færre havner i alvorlige gjeldsproblemer. Derfor innførte Høyre gjeldsregisteret i 2019, og Høyre har også gått til valg på å utvide gjeldsregisteret.

Arbeiderpartiet har hatt muligheten til å utvide gjeldsregisteret i fem år, men det har skjedd lite: ingen meninger, ingen initiativ – mest prat. Da skjønner Høyre at partiene på Stortinget blir utålmodige, men i kampen mot uansvarlige utlån må vi ikke rote oss bort i tiltak som ser fine ut på papiret, men som kan bli mer byråkratiske, og i verste fall svekke forbrukervernet.

Vi kan ikke la forbrukerne sitte igjen med konsekvensene av å vedta et dårlig utredet MDG-forslag. Det mest problematiske med forslaget er ønsket om at alle former for utsatt betaling og delbetaling skal defineres som kredittavtaler, inkludert kravet om kredittvurdering.

Vi kjenner jo alle til situasjonen der man bestiller en håndverker, arbeidet utføres og deretter kommer fakturaen. Det er ikke bare en betalingsmåte, men det er en del av forbrukervernet vårt. Som kunde skal du kunne se at arbeidet er gjort, at feilene du har bedt om å få rettet, faktisk er rettet, og at det som er levert, er det som er avtalt. Det samme gjelder når vi handler på nett, der de fleste av oss forventer å få varen først og deretter kontrollerer at det er riktig, og så reklamerer man dersom noe er galt med den. Dette er ikke sære nisjeeksempler; dette er helt vanlige kundeforhold i Norge.

Når alle former for utsatt betaling skal behandles som kredittavtaler, blir grensene uklare, og dersom man må bestille en håndverker ved å logge inn på BankID og tofaktorautentisering, kan man bare se for seg alt det merarbeidet et allerede overregulert næringsliv må håndtere. Konsekvensen kan bli at helt vanlige kundeforhold blir møtt med krav om kredittvurdering, forhåndsgodkjenning eller andre formaliteter som i dag ikke er nødvendig. Det gjør ikke forbrukerne tryggere. Tvert imot kan det svekke den naturlige balansen mellom kunder og leverandører i dagens samfunn.

Sammen med resten av forslagene i representantforslaget kommer Høyre til å stemme dette ned – ikke fordi kampen mot uansvarlige utlån ikke er viktig, men fordi vi ikke må ødelegge ting som virker, for å løse noe på veien.

Det er ikke forbrukerne som skal sitte igjen med konsekvensene av et dårlig utredet forslag, og derfor støtter Høyre innstillingen.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [16:24:45]: Det starter sjelden som en krise. Det starter med et klikk – et lite lån, et kredittkort som blir godkjent på sekunder, et kjøp-nå-betal-senere-tilbud i en nettbutikk, mens man står midt i hverdagen og trenger noe. Før man vet ordet av det, har det som virket overkommelig, blitt noe helt annet – inkasso, renter som vokser, krav som kommer i posten, og en økonomi som ikke lenger går opp. Vi ser dette i Norge i dag hos folk som jobber, hos folk som forsøker å ta ansvar, men som likevel havner med gjeld de ikke klarer å komme seg ut av.

Dette skjer ikke tilfeldig. Det skjer i et marked der kreditt tilbys veldig raskt – digitalt og aggressivt – og ofte rettet mot dem som er mest sårbare for press i øyeblikket.

Mediene har gang på gang vist hvordan små lån blir til store problemer, hvordan gebyrer og renter bygger gjeld som en snøball, og hvordan særlig unge voksne trekkes inn i dette tidlig, ja, før de rekker å få økonomisk trygghet. Dette er ikke enkelthistorier, det er et systemproblem. Derfor er denne saken så viktig, for i dag er ikke regelverket sterkt nok – det er for lett å gi kreditt og for vanskelig å få full oversikt. Altfor lite ansvar legges på dem som tjener penger på andres gjeld. Det er dette Stortinget nå kan gjøre noe med – gjennom et helhetlig gjeldsregister som stopper overbelåning før den skjer, gjennom strengere regler for kredittmarkedsføring, slik at økonomisk press ikke forkles som tilbud, og gjennom mer åpenhet om kredittvurderinger, slik at folk faktisk forstår konsekvensene før de tar valget.

SV mener økonomisk trygghet ikke skal avhenge av hvor godt man klarer å motstå et stadig mer aggressivt kredittmarked. Det skal ikke være slik at noen tjener på at andre mister kontrollen over egen økonomi. Derfor fremmer jeg nå de forslagene SV er en del av i denne innstillingen. SV vil subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet, og SV vil stemme imot tilrådingen på grunn av sakens viktighet.

Remi Sølvberg (R) [16:27:51]: Det er ingen som vokser opp med en drøm om å bli kunde hos et inkassoselskap. Det er ingen som sitter på skolebenken og tenker: Når jeg blir stor, håper jeg at jeg får et stort forbrukslån med 25 pst. rente og noen betalingsanmerkninger. Likevel er det mange som havner der, ikke fordi de er dumme, ikke fordi de er late, men fordi livet skjer – fordi vaskemaskinen ryker samme måned som renten går opp, fordi det er et samlivsbrudd, fordi jobben forsvinner og fordi strømregningen også denne gangen ble for høy.

Det fascinerende med norsk politikk er at når vanlige folk gjør feil, heter det personlig ansvar, men når banker og kredittselskaper tjener på de samme feilene, heter det marked – et marked som er rigget for å ta til seg flere kunder.

Flere studier viser at gjeldsproblemer er en av de fremste risikofaktorene for selvmord. Sammenhengen mellom gjeldsproblemer og psykiske problemer er godt dokumentert. Særlig gjelder det det vi kaller usikret gjeld, inkassogjeld og kredittgjeld. Psykisk helse og økonomiske problemer forsterker hverandre. Med dårlig råd kutter vi fort i det som er bra for oss – sosiale aktiviteter, trening og sunn mat. Det er noe som mange bare kan drømme om å prioritere når skyhøye lån er til stede, og man sliter med å få endene til møtes. De økonomiske og psykiske problemene kan føre folk inn i en ond sirkel det nærmest er umulig å komme ut av på egen hånd.

Derfor må vi ta et tydelig ansvar, slik at vi kan innføre tiltak som beskytter folk – de problemene folk er i, og de problemene folk kan havne i. Jeg mener dette er vårt ansvar. Man kan få psykiske problemer av å havne i økonomisk trøbbel, og man kan definitivt få økonomiske problemer av å være psykisk syk. Derfor vil vi i Rødt stemme for disse forslagene. I eget liv har jeg sett hvordan det kan gå så altfor galt så altfor fort med mennesker. I researchen til denne talen sjekket jeg litt med tanke på forbrukslån, renter osv. Det tok ikke mange minuttene før jeg fikk nye tilbud om lån tilgjengelig for nettopp meg.

Siren Julianne Jensen (MDG) [16:30:56]: Å hamne i gjeldsfella er ein ond spiral som stadig fleire er i, og som det er vanskeleg å kome ut av. Det som driv denne utviklinga, er godt kjent – aggressiv marknadsføring, enkel tilgang på lån og kjøp-no-og-betal-seinare-løysingar og eit system som i for stor grad lèt risikoen falle på dei som har minst å gå på. Det er menneske som allereie står i ein sårbar situasjon, og som blir pressa endå hardare. Difor trengst det politiske grep.

Dette representantforslaget handlar om å gjere det vanskelegare å hamne i ei gjeldsfelle, men også om å gjere det mogleg å kome seg ut av ho med verdigheita i behald. Vi meiner det er nødvendig med betre oversikt over gjeld, strengare regulering av kreditt, tydelegare krav til kredittvurdering og sterkare avgrensingar på reklame. Dette er tiltak som flyttar makt – meir til forbrukaren og mindre til dei som tener på at folk slit.

Fleirtalet meiner at forslaga er for omfattande og må greiast ut meir, men vi kan ikkje møte ei kjent utfordring med endå meir venting. Bak kvart einaste tal finst det eit menneske og ein familie, nokon som mister nattesøvnen fordi rekninga veks raskare enn inntekta. Vi treng handling.

MDG vil difor stemme for våre eigne forslag i saka. Samtidig vil vi subsidiært støtte Arbeidarpartiets forslag om å vurdere rentetak og kostnadstak på forbruksgjeld. Det er viktige steg for å avgrense dei mest urimelege utslaga i dagens system.

Eg vil også kommentere eit av forslaga som vi ikkje fremjar på nytt, forslaget om å fordele inkassokostnader mellom fordringshavaren og skyldnaren er prinsipielt viktig. Eit tilsvarande forslag blei nyleg behandla og stemt ned i forbindelse med ny inkassolov. Difor fremjar vi det ikkje igjen no – ikkje fordi problemet er løyst, men fordi Stortinget allereie har teke stilling til det, og fordi det må følgjast opp i ein anna prosess om det skal endrast.

La meg avslutte med det viktigaste: Dette handlar om rettferd. I dag er det ofte dei som har minst, som betaler mest – gjennom rente, gebyr og inkasso. Det er ikkje berekraftig, det er ikkje rettferdig, og det er ikkje verdig eit samfunn som vårt. MDG meiner at staten må ta eit tydelegare ansvar for å beskytte folk mot gjeldsfeller, for dette handlar ikkje berre om økonomi, det handlar om tryggleik, det handlar om verdigheit og om moglegheita til å få leve eit godt liv utan å bli låst fast i gjeld.

Hans Edvard Askjer (KrF) [16:33:52]: Kristelig Folkeparti er en del av mindretallet i denne saken fordi vi mener Stortinget i dag har en mulighet til å stille seg tydeligere på den svake partens side, og den muligheten velger flertallet etter vårt syn ikke å gripe.

Dette handler ikke først og fremst om systemer og regelverk. Det handler om mennesker – om familier som lever med uoversiktlig gjeld, om unge som trekkes inn i en kredittkultur de ikke fullt ut forstår konsekvensene av, og om mennesker som blir møtt av en finansnæring med langt større ressurser, kompetanse og påvirkningskraft enn det de har selv. Når flertallet avviser eller svekker disse forslagene, mener vi det i realiteten betyr at man ikke i tilstrekkelig grad stiller seg solidarisk med dem som trenger fellesskapets beskyttelse mest.

KrF mener at et komplett gjeldsregister er nettopp et slikt solidarisk tiltak. Det gir oversikt, forebygger overbelåning og kan hindre at mennesker havner i langvarig økonomisk uføre. Vi mener at streng regulering av tilgang til opplysninger er en selvfølge, fordi folks økonomiske privatliv fortjener respekt. Vi mener at et forbud mot overvåkningsbasert markedsføring og kredittreklame i sosiale medier er nødvendig, fordi det i dag er de mest sårbare som i størst grad eksponeres for aggressiv påvirkning. Vi mener at rente- og kostnadstak er rimelig, fordi det må finnes grenser for hvor mye man kan tjene på andres økonomiske utrygghet. Vi mener det er på høy tid å stanse praksiser som skyver folk i retning av kreditt uten at de aktivt velger det selv.

Dette er ikke radikale forslag. Det er ansvarlige, forebyggende og menneskelige tiltak.

Kjersti Toppe (Sp) [16:36:20]: Eg skal på vegner av Senterpartiet gjera greie for korleis vi vil stemma i denne saka. Vi sit ikkje i komiteen og er difor ikkje ein del av innstillinga. Eg vil rosa Miljøpartiet Dei Grøne for å ha fremja saka, for dette er eit veldig viktig tema som fortener å verta debattert i Stortinget, og som det er viktig at vi gjer noko med.

Når det gjeld forslaget om innføring av eit komplett gjeldsregister, er ikkje det ein ny debatt i Stortinget. Det har vorte utvida dei siste åra, men det er fleire som ivrar for at ein skal utvida til også andre typar gjeld. Eg forstår veldig godt intensjonen og ønsket med det, men eg har samtidig stor respekt for at personvernopplysningane må vera sikra ved eit slikt komplett register. Eg tenkjer det er bra at departementet er grundig i dei vurderingane.

Som nokre av partia skriv om i innstillinga, er det slik at bruken av gjeldsopplysningar har endra karakter. At ein gjer gjeldsopplysningar tilgjengeleg for kommersielle aktørar på ein heilt annan måte enn før, er ikkje uvanleg. Da vert det slik at dei kommersielle selskapa har veldig mykje gjeldsinformasjon om privatpersonar, og det kan bety risiko for både spreiing og misbruk. At den trenden vert vurdert når vi skal ha reglar for dette, tenkjer eg er utruleg viktig. Ein bør òg vurdera korleis formålet med lova kan verta litt annleis enn før, for å få inn forbrukarperspektivet.

Så til forslaget og debatten om ein skal innføra rente- og kostnadstak på all forbrukargjeld. Også her deler vi veldig sterkt intensjonen med forslaget, men meiner likevel at det å vedta det gjennom eit Dokument 8-forslag over bordet er litt som å kortslutta prosessen, for departementet viser til at dette er saker som er på gang. Vi kjem til å støtta forslaget frå Arbeidarpartiet, som er tydeleg på at dette skal vurderast som ledd i gjennomføringa av det nye forbrukarkredittdirektivet i norsk rett. Vi støttar òg fleire av dei andre forslaga, men vil altså venta på at dette vert lagt fram frå regjeringa si side.

Statsråd Astri Aas-Hansen [16:39:35]: La det ikke være noen tvil om at jeg og resten av regjeringen deler representantenes ønske om å beskytte folk mot gjeldsfeller, slik også flere andre har vært tydelige på fra talerstolen. Vi vet at gjeldsproblemer kan gi redusert livskvalitet og bidra til psykiske helseutfordringer og også høyere risiko for selvmord. Derfor har vi endret gjeldsordningsloven for å gjøre det enklere og raskere å oppnå en gjeldsordning, og Stortinget vedtok nylig ny inkassolov, som vil styrke forbrukernes rettigheter på vesentlige punkter.

Som det framgår av innstillingen, er det fremmet en rekke forslag med sikte på å styrke forbrukervernet på dette området. Forslagene spenner fra etablering av et mer fullstendig gjeldsregister til regulering av kredittmarkedsføring, skjerpede krav til kredittvurdering og innføring av rente- og kostnadstak.

Jeg vil peke på at flere av disse forslagene er problemstillinger som regjeringen allerede jobber med. Som det framgår av mitt brev til familie- og kulturkomiteen, vil Justisdepartementet sende på høring et forslag om endringer i finansavtaleloven for å styrke forbrukervernet, herunder ved gjennomføring av det nye forbrukerkredittdirektivet.

Det er et grunnleggende mål for regjeringen å legge til rette for en ansvarlig og bærekraftig utvikling i kredittmarkedet. Selv om god informasjon og tydelighet i avtalevilkårene er en viktig forutsetning, viser erfaringene at dette alene ikke alltid er tilstrekkelig til å forhindre uheldige utfall. Kredittprodukter kan være komplekse, og beslutninger tas ofte i situasjoner preget av tidspress eller begrenset økonomisk handlingsrom. Det er derfor nødvendig at regelverket også gir et vern mot at forbrukerne pådrar seg gjeld som de ikke har reell mulighet til å håndtere. Etter mitt syn må det være et mål at inngåelse av kredittavtaler ikke bare er basert på informasjon og samtykke, men også at de ikke medfører en urimelig belastning for den enkelte forbruker, verken økonomisk eller i lys av forbrukerens livssituasjon for øvrig.

Utviklingen de senere årene har vist at tilgangen til kreditt har blitt enklere, samtidig som produktene i økende grad markedsføres på måter som kan være vanskelig å overskue for den enkelte. Dette gjelder ikke minst i digitale flater, hvor tilbud om kreditt kan presenteres raskt. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å ta inn kompliserte opplysninger om vilkår i kredittavtalen, særlig når forbrukeren samtidig kanskje har sin oppmerksomhet rettet mot kjøp av en fristende ferietur, eller det er klær en ønsker å bestille i en nettbutikk. Jeg har særlig bekymring for at små kredittbeløp med tiden kan vokse seg til uhåndterlige problemer for enkelte.

Som representantforslaget peker på, kan gjeldsproblemene medvirke til helsemessige og sosiale problemer, ikke bare for den enkelte skyldneren, men også for familien og samfunnet rundt skyldneren. Derfor er som sagt regjeringen allerede i gang med å arbeide med disse problemstillingene.

Hashim Abdi (A) [16:43:56]: Det er nok litt typisk at en Høyre-mann starter sitt innlegg med bekymring for hvorvidt bedriftene skal få igjen pengene sine eller ikke, men i motsetning til Høyre har jeg andre personer i min pannebrask, personer som jeg tipper også andre partier i denne salen har i sin pannebrask. Det er f.eks. moren som havner i en evig gjeldsspiral, det er faren som ikke finner mening og mål etter å ha påtatt seg et kredittlån med en effektiv rente på 30 pst. Det er for disse personene Arbeiderpartiet først og fremst går på jobb og fremmer politikk, ikke for at bedriftene nødvendigvis skal få igjen pengene sine så fort som overhodet mulig.

Jeg er glad for at regjeringen nå, ved barne- og familieminister Lene Vågslid, har sendt på høring en ny gjeldsinformasjonslov som får inn forbrukeren i formålsparagrafen, og som også utvider innholdet i gjeldsregisterloven. Jeg ser fram til at den kommer til Stortinget.

Arbeiderpartiet har fremmet et forslag som handler om kostnads- og rentetak på forbruksgjeld, først og fremst fordi det er viktig. Ifølge Finansportalen hos Forbrukerrådet finnes det kredittavtaler og kredittkort med en effektiv rente på opp mot 30 pst. ute på markedet. Det skjer ikke i Finland, det skjer ikke i Sverige, og da er det heller ikke riktig at det skal skje i Norge.

Jeg er glad for at regjeringen jobber fort og raskt med å få inn forbrukerkredittdirektivet, slik statsråden sa. Da er det naturlig at man i forlengelsen av det arbeidet også ser på muligheter for å gjøre noe med den problematikken.

Gjeldsproblemer omfatter 8 pst. av vår befolkning. Det rammer mannen i gata, moren, sønnen, studenten osv. Det er viktig at vi på Stortinget, vi politikere, ikke bare lager løsninger som handler om gjelden, men også løsninger som handler om sosiale forskjeller, helseutfordringer, de tingene man lærer på skolen osv.

Som ordfører for saken vil jeg også si at jeg er veldig glad for at dette engasjementet er noe alle partier på Stortinget deler, og som vi har snakket godt om her, og så ser jeg fram til det videre arbeidet og det regjeringen legger fram.

Silje Hjemdal (FrP) [16:46:27]: Bare en liten oppklaring om noe som jeg prøvde å få avklart her mens vi sitter i salen: Til min store forskrekkelse er hele den lange merknaden til Fremskrittspartiet tatt ut av innstillingen. Dette er til tross for at det ble påpekt to ganger, også under komitébehandlingen og av komitésekretæren, så det er vedtatt av komiteen at den skal inn. For å slippe å trykke opp en ny «lefse», som vi kaller det, ble merknaden lagt med løst i innstillingen, men jeg finner den ikke noe som helst sted. For meg er det bare viktig å presisere her at det må en rett og slett prøve å rette eller legge ved protokollen på en eller annen type måte, uten at jeg har klart å få fatt i vedkommende som kan svare på hvordan vi gjør det.

Istedenfor at jeg tegner meg flere ganger og bruker masse tid på å lese opp alt vi skrev, tenker jeg at jeg bare påpeker det. Likevel velger jeg å trekke fram én ting som var viktig for oss i de merknadene, utenom det som jeg og en del andre representanter har sagt fra talerstolen her i dag. Det er at vi ønsker å advare mot et forbud som rammer samtykkebaserte økonomiverktøy som folk frivillig bruker får å få bedre oversikt og kontroll over egen økonomi. Fremskrittspartiet mener at et slikt forbud kan svekke konkurransen i bankmarkedet, gjøre det vanskeligere å finne løsninger og føre til at flere blir stående med dyrere og mer uoversiktlig gjeld. Regulering bør innrettes sånn at forbrukerne beskyttes mot misbruk, aggressiv markedsføring og uheldige koblinger, samtidig som man bevarer tjenester som hjelper folk med å ta kontroll over egen økonomi.

Remi Sølvberg (R) [16:48:53]: Hvem skal politikken beskytte? Rødt mener at et godt og anstendig samfunn ikke skal være organisert rundt å tjene penger på folks økonomiske nederlag.

Det er et felles engasjement mellom mange partier i denne salen – det merker jeg meg. Det er vår oppgave å ordne dette. Gjeldsordningsloven blir nevnt, inkassoloven blir nevnt, og nye direktiver. Det er alvorlig, og det må møtes bredt. Samtidig merker jeg meg at de fleste av disse forslagene i dag blir nedstemt. Det er positive forslag – men ikke akkurat nå. Vi må vente, vi må utrede, vi må finne ut av dette. Det er altså 5 minutter med mobilen og å legge inn en søknad, og så kan dette få følger i mange år framover. Jeg påstår at det er mange unge personer i dag som ikke greier å se de konsekvensene, og der burde vi sikkert hatt et bedre lovverk enn i dag.

Det blir for fristende når Høyres representant sier at ingen har godt av at personer kommer i økonomisk uføre. Nei, da kan jo kanskje ikke bedriftene få igjen pengene sine. Han refererer til situasjonen med at man har en håndverker hjemme og vil se om flisene er rette og flotte nok før man betaler. Nei, det er ikke sånn at alle har muligheten til å stå i den situasjonen. Det er slettes ikke alle som har råd til å bestille en håndverker. Og hvorfor skulle man gjøre det? Man har jo ikke råd til det stedet man bor på. Man leier. Det blir dessverre en litt armlengdes avstand til mye av dette temaet her i dag, synes jeg. Vi får se om det som kommer tilbake, blir bra, men som KrFs representant sa det: Vi har en mulighet til å stille oss på de svakestes side her i dag, og den bruker vi altså ikke.