Henrik Asheim (H) [18:57:17] (ordfører for saken): La meg begynne med å takke komiteen for godt samarbeid i denne saken.

Dette representantforslaget inneholder seks konkrete forslag, hvor formålet er å endre reglene for hvilke utgifter som er fradragsberettiget i skatten for petroleumsselskaper. Forslagsstillerne ønsker at utgifter til markedsføring og lobbyisme ikke skal gis fradrag i skatten, og omtaler denne adgangen til fradrag som en subsidiering av selskapene. Jeg vil overlate til forslagsstillerne å begrunne dette ytterligere i debatten.

Et stort flertall, bestående av Arbeiderpartiet, FrP, Høyre, Senterpartiet, KrF og Venstre, innstiller på ikke å vedta representantforslaget. Jeg vil nå begrunne hvorfor Høyre er en del av dette store flertallet.

Norges forvaltning av olje- og gassforekomstene på norsk sokkel er en stor suksess. Under vekslende regjeringer og med brede flertall fant vi en måte å utvinne olje og gass på og sørget for at inntektene kom folket til gode. Det er det få andre land som har klart. Vi har valgt å la ulike selskaper lete etter og utvinne olje og gass på norsk sokkel. På grunn av den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleumsressurser blir oljeselskapene ilagt en særskatt, i tillegg til den ordinære skattesatsen, som er 22 pst. Dette gir en samlet skattesats på 78 pst. Disse skatteinntektene har så bygget opp Statens pensjonsfond utland, hvor avkastningen kan brukes over de årlige budsjettene.

Petroleumsselskapenes fradragsrett følger – med enkelte særlige unntak – de samme reglene som alle andre selskaper når det gjelder hva som er fradragsberettiget. Det betyr at representantforslaget egentlig ville medføre at petroleumsselskapene ville fått en enda høyere skatt enn andre selskaper. Flertallet understreker at eventuelle endringer i skattlegging av petroleumsselskapene må være bygget på faglig grunnlag. Når selskapene skal gjøre store og langsiktige investeringer, er det også viktig at petroleumsskatten er forutsigbar og ligger fast over tid. Dette er grunnlaget for at et stort flertall i komiteen innstiller på at representantforslaget ikke vedtas.

Tom Staahle (FrP) [18:59:41]: Fremskrittspartiet kommer til å stemme imot dette representantforslaget, fordi det bryter med grunnleggende prinsipper i norsk skattepolitikk og kan skape presedens. Prinsipielt er det ganske enkelt: Aktørene skal skattlegges av nettoinntekt, ikke bruttoinntekt. Det betyr at selskaper skal få fradrag for kostnader som er knyttet til virksomheten de faktisk driver. Dette gjelder i hele norsk næringsliv, og det gjelder også for petroleumsselskapene. Finansministeren understreker det når han peker på at petroleumsselskapenes fradragsrett følger de samme reglene som er for andre virksomheter, og at dette ikke er en subsidieordning.

Forslagsstillerne, som for øvrig ikke er i salen her i kveld, forsøker å framstille vanlige skattefradrag som subsidier. Det er en grunnleggende feil forståelse av hvordan skattesystemet faktisk fungerer. Dersom staten skulle begynne å nekte fradrag for kostnader som faktisk er relevante for virksomheten, innebærer det i praksis en ekstra særbeskatning. Da bryter man med symmetrihensynet som ligger til grunn for hele petroleumsskatten.

Et annet poeng er at olje- og gassnæringen allerede er blant de hardest beskattede næringene i verden. Selskapene betaler en høy prosentandel. Samtidig har næringen bygd opp enorme verdier for Norge, finansiert velferdsstaten og sikret arbeidsplasser over hele landet. Da mener Fremskrittspartiet det er uklokt å innføre stadig nye politiske særregler som gjør rammevilkårene mindre forutsigbare.

Flertallet i komiteen – inkludert Fremskrittspartiet – understreker nettopp viktigheten av stabile og forutsigbare skatteregler. Det er avgjørende for investeringer, for arbeidsplasser og for videre verdiskaping på norsk sokkel. Da er det synd at forslagsstillerne ikke tar innover seg den verdien og betydningen denne bransjen faktisk har for Norge.

Grunnleggende handler dette forslaget om politikere skal begynne å definere hvilke lovlige ytringer og aktiviteter næringslivet skal få fradrag for, basert på om man liker budskapet eller ikke. Fremskrittspartiet mener svaret på det er et åpenbart nei. Vi skal være svært varsomme med å bruke skattesystemet som et politisk straffeverktøy mot næringer enkelte partier misliker. I dag gjelder det olje og gass, i morgen kan det være andre næringer eller organisasjoner. Det er allerede klare regler for hva som ikke er fradragsberettiget, bl.a. representasjon og gaver. Det er et regelverk i dag som avgjør om kostnader faktisk har tilknytning til virksomheten og er fradragsberettiget. Regelverket finnes faktisk allerede.

Fremskrittspartiet mener derfor at dette forslaget er dårlig skattepolitikk, dårlig næringspolitikk og et angrep på forutsigbarheten i norsk petroleumsbeskatning.

Ingrid Liland (MDG) [19:02:24]: Noen pengeinteresser i Norge er utrolig sterke og driver politisk påvirkning uten hemninger. Jeg snakker her om de søkkrike oljeselskapene og deres overdimensjonerte lobbyvirksomhet.

Det er allerede godt dokumentert at petroleumsselskaper internasjonalt har brukt sin økonomiske og politiske posisjon til å spre desinformasjon om klimaendringer. I USA har petroleumsselskapene sponset organisasjoner som driver aktivt med fornektelse av klimaendringer og motarbeidelse av klimapolitikk. Vi må ikke være så naive å tro at pengeinteressene til petroleumsindustrien ikke også ønsker å motarbeide klimapolitikk i Europa og i Norge.

Å så tvil og spre halvsannheter om oljeutvinning og klima er veldig effektivt. I Norge ser vi at vi har stor klimaskepsis sammenlignet med alle andre land – bortsett fra noen få oljeproduserende. Vi kan ikke være så naive å tro at det ikke har noe med vår egen oljeindustri å gjøre.

Skatteregimet for norsk petroleumsindustri er ikke tilpasset en verden i raskt eskalerende klimakrise. Ikke bare gir vi insentiver til massive fossile investeringer som langt overgår all satsing på grønn industri og fastlandsnæringer i Norge, men vi lar også oljeselskapene reklamere uhemmet og spre usikkerhet om den unektelige koblingen mellom norsk oljeproduksjon og klimaendringer. Den tiden bør snart være forbi.

Innretningen av petroleumsskatten, inkludert store fradrag, ble skapt for å insentivere oljeutvinning gjennom at staten påtar seg en stor del av investeringsrisikoen. Hensikten med innretningen på skatteordningen har ikke vært å innføre subsidier på lobbyisme og reklame for bransjen. At oljeselskapene får skattefradrag for utgifter til kampanjer som har som hovedformål å påvirke samfunnsdebatten, er klimafiendtlig, og den retten bør avskjæres. Kun kostnader som er direkte knyttet til utvinningsaktivitet, burde være fradragsberettiget i særskattegrunnlaget.

Et minimum for å forhindre stor ressursbruk på klimafiendtlig reklame burde være større åpenhet om markedsføringskostnader for de aktuelle selskapene. Vi mener et minimum burde være å utrede krav om at selskaper som er omfattet av petroleumsskatten, faktisk må spesifisere disse for offentligheten.

Jeg tar med det opp MDGs forslag.

Marthe Hammer (SV) [19:05:21]: Eg vil starte med å seie at det er eit viktig forslag som representantane frå MDG føreslår her. I utgangspunktet er det slik at driftsutgifter som gir skattefrådrag etter skattelova, skal vere pådradde for å sikre skattepliktig inntekt, men etter SV sitt syn er storstilt sponsorverksemd ei tvilsam tilknyting til utvinningsaktivitet og i beste fall ei indirekte tilknyting gjennom påverking av myndigheitsutforming og rekruttering. Store frådrag i petroleumsskatten har vore å gi insentiv til oljeutvinning gjennom at staten tek på seg ein stor del av investeringsrisikoen. Hensikta med skatteordninga har ikkje vore å innføre subsidiar til lobbyisme og reklame for bransjen. Difor meiner fleire av oss at vi må avskjere frådragsrett for utgifter til kampanjar, eventar eller tiltak som har til hovudformål å påverke samfunnsdebatten.

Dette er ikkje noko vi har funne på. FNs klimapanel har tidlegare trekt fram regulering av fossil reklame som eit tiltak for å kutte utslepp, og FNs generalsekretær har oppfordra medlemsland til å innføre forbod mot fossil reklame. Dei siste åra har det blitt dokumentert at petroleumselskap internasjonalt har brukt den økonomiske og politiske posisjonen sin til å spreie desinformasjon om klima, og det er i dag ingen krav til rapportering eller openheit om kva ressursar som blir brukte av fossilindustrien på marknadsføring og påverking i Noreg, men historisk kjende tal tilseier at det blir brukt hundrevis av millionar årleg. Etter SV sitt syn er den store lobbyverksemda og marknadsføringa til norsk fossilindustri skadeleg for klimaet og bør avgrensast. Eit minimum for å forhindre stor ressursbruk på klimafiendtleg reklame er difor større openheit om marknadsføringskostnader for dei aktuelle selskapa. Regjeringa bør greie ut krav om at selskapa som er omfatta av petroleumsskatten, må spesifisere desse kostnadene for myndigheitene.

Vi støttar difor at petroleumsskatten blir meir treffsikker, men samtidig er det viktig for meg å understreke viktigheita av eit organisert arbeidsliv også på sokkelen. Føresetnaden for eit organisert arbeidsliv er ikkje berre fagforeiningar, med også arbeidskjøparforeiningar og foreiningar som Offshore Norge, ikkje først og fremst lobbyorganisasjonar, men arbeidskjøparorganisasjonar. Vi deler difor kritikken av at petroleumsnæringa bruker store summar på lobbyverksemd, men vi er skeptiske til å ta grep som kan gjere det mindre attraktivt for desse selskapa å vere ein del av det organiserte arbeidslivet. Vi er difor medforslagsstillar på mange av forslaga i denne saka, men ikkje alle, og vi tek i så fall opp dei forslaga vi er einige i.

Statsråd Jens Stoltenberg [19:08:08]: Petroleumsforekomstene på norsk sokkel er en begrenset naturressurs som tilhører den norske stat. Petroleumsressursene er verdifulle og gir grunnlag for særlig høy avkastning og utvinning, en grunnrente. I tillegg til alminnelig selskapsskatt på 22 pst. betaler derfor selskaper som driver petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, en særskatt. Samlet skatt er 78 pst. Petroleumsskatten fastsettes på netto inntekt, der alle tilknyttede inntekter og kostnader inngår. Slik symmetrisk behandling av inntekter og kostnader er særlig viktig på grunn av den høye skattesatsen. Petroleumsselskapenes fradragsrett for kostnader følger de samme reglene som alle andre selskaper. Petroleumsselskapene får dermed – i likhet med det som gjelder generelt i selskapsbeskatningen –, fradrag for kostnader som er pådratt for erverv av inntekten. Dersom kostnadene knyttet til omdømmebygging, markedsføring, informasjonsvirksomhet, medlemskap i interesseorganisasjoner, lobbyisme og lignende anses for å fremme petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, er de fradragsberettiget i særskattepliktig inntekt etter de alminnelige skattereglene. Det er oljeskattekontoret som ved skattefastsettingen kontrollerer om en kostnad har tilstrekkelig nær tilknytning til petroleumsvirksomheten til at den blir fradragsberettiget.

Den høye skattesatsen på 78 pst. gjør det særlig viktig å sikre at selskapene beskattes av et netto overskudd. Å nekte fradrag for visse kostnader vil lede til at beskatningen skjer på et annet og høyere grunnlag enn netto inntekt. Dermed ville den effektive skattesatsen bli høyere. At det gis fradrag for relevante kostnader ved virksomheten, representerer derfor ikke en statlig subsidie. Fradragsretten er tvert imot et viktig prinsipp for selskapsbeskatningen, nemlig at denne skal bygge på selskapets økonomiske resultat. Det er bare kostnader til markedsføring, reklame og lignende som er direkte knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, som er fradragsberettiget i petroleumsskatten. Hvis slike kostnader er pådratt ved et hovedkontor i utlandet, vil de være fradragsberettiget i Norge så langt kostnadene knytter seg til den norske virksomheten. Norge følger OECDs retningslinjer om fradragsrett for konserninterne tjenester og fellesfunksjoner. Jeg vil derfor fraråde å avskjære petroleumsselskapenes fradragsrett for kostnadene knyttet til markedsføring og informasjonsvirksomhet.