Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))
Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Lars Haltbrekken (SV) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for godt arbeid. I en krisesituasjon er det viktig at landets innbyggere har tilgang på energi. I dag er det sånn at drivstoffselskaper som importerer eller produserer 10 000 kubikkmeter eller mer i året av lagringspliktige produkter, er pålagt å lagre drivstoff tilsvarende 20 dagers innenlands forbruk. Dette mener et stort flertall i komiteen at er for lite, og derfor har mange samlet seg om noen viktige forslag.
Det er en samlet komité som ber regjeringen gå i dialog med våre nærmeste naboland, f.eks. de nordiske og Storbritannia, om å se på mulighetene for et tettere samarbeid rundt beredskap for produksjon og lagring av drivstoff. Det kan både øke lagrene og sikre at det skjer på en billigst mulig måte.
I tillegg ber en samlet komité regjeringen om å vurdere tiltak for å sikre produksjon av diesel og flybensin i Norge, og komme tilbake til Stortinget senest til høsten med forslag om dette, for å sikre den nasjonale beredskapen.
Det er også et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, SV, Senterpartiet, Rødt og Venstre, som ber regjeringen foreslå økte ambisjoner for å styrke lagerkapasiteten av diesel og flydrivstoff i Norge, hvor det skal utredes alternativer for 61 til 90 dagers lagerkapasitet, og at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
Jeg vil knytte noen kommentarer til et av SVs forslag i saken, og jeg regner med at de andre partiene vil si noe om sine forslag. Et av SVs forslag, som vi fremmer sammen med Rødt, er å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om nødaggregater senest høsten 2026. I dag er det sånn at bensin- og dieselpumpene drives med strøm. Skjer det et strømbrudd, hjelper det lite at man har store lagre med bensin og diesel så lenge man ikke får det ut av pumpen.
Man kan tenke seg at når flertallet ikke ønsker å sikre nødaggregat og nødstrøm i situasjoner der strømmen står, bør det gå en oppfordring til landets befolkning om å hamstre sugerør, så de kan få sugd bensin og diesel opp i sine biler.
Jeg tar med det opp forslagene SV står bak alene og sammen med andre.
Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.
Linda Monsen Merkesdal (A) []: Eg vil òg takka for arbeidet med denne saka. Det er ei brei einigheit i denne salen om ein ting: at forsyningssikkerheita for drivstoff er avgjerande for nasjonal beredskap. Det gjeld forsvar, nødetatane, transport og heilt grunnleggjande funksjonar i samfunnet vårt. Det er ikkje nødvendigvis målet det er ueinigheit om, men kanskje heller vegen til målet.
La meg vera tydeleg på at Arbeidarpartiet ser denne utfordringa og tek ho på største alvor. Nettopp difor meiner me at beredskapen må styrkjast på ein måte som er mogleg å gjennomføra, kostnadseffektiv og faktisk gjer oss meir robuste, ikkje berre på papiret.
Fleirtalet i komiteen peikar på noko heilt grunnleggjande. Me må auka ambisjonane for lagerkapasitet, men me må gjera det på eit kunnskapsbasert grunnlag. Difor støttar me å greia ut nivå på 61 til 90 dagar og koma tilbake til Stortinget med ei heilskapleg vurdering.
Dette er ansvarleg politikk. Noreg er ein annan situasjon enn mange andre land det blir samanlikna med. Me er nettoeksportør av olje og har ein annan forsyningsstruktur enn f.eks. Sverige og Finland. Me må unngå utilsikta konsekvensar, og næringa sjølv har peikt på at det kan føra til høge prisar for folk og næringslivet og i verste fall svekkja den samla beredskapen ved at aktørar blir trekt ut av marknaden.
Det betyr ikkje at me skal sitta stille. Tvert imot: Regjeringa er allereie godt i gang med å tilpassa beredskapen til eit meir alvorleg trusselbilde. Arbeidet byggjer bl.a. på analysar frå Forsvarets forskingsinstitutt, som peikar på behov for å styrkja lagerkapasiteten betre, meir regional fordeling og meir robust infrastruktur.
Det er òg heilt sentralt, som fleirtalet og statsråden peikar på, at me ser beredskapen i samanheng – lagerkapasitet, produksjon i Noreg, samarbeid med næringslivet og tettare samarbeid med våre naboland. Difor samlar Stortinget seg om konkrete og viktige vedtak, om dialog med naboland, vurdering av nasjonal produksjon og auka ambisjon for lagerkapasitet.
Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Norge er på etterskudd, spesielt sammenliknet med våre naboland. Vi har rett og slett ikke god nok beredskapslagringskapasitet. I dag klarer vi så vidt 20 dager. Det holder ikke. Nok en gang er Norge langt bak. Nå må vi ta hånd om vår beredskapsmessige verkebyll og få en slutt på god gammel norsk naivitet. Verden er urolig, og vi må være forberedt på at verden kan endre seg til det enda verre over natten. Fremskrittspartiet mener vi må gjøre alt vi kan for å øke beredskapslagringskapasiteten i Norge, så vi i alle fall kan begynne å lukte på 90 dager, men det vil ta tid.
Jeg vil bemerke at det er litt morsomt at flere partier som er imot oljenæringen, vil har produkter fra den likevel. Samtidig er det et gigantisk paradoks at Norge, som en betydelig produsent av olje, ikke klarer å produsere nok drivstoff på egenhånd, eller i det minste sørge for nok beredskap. Derfor er FrP villig til å bidra konstruktivt med de forslagene i saken som vi mener vil ta Norge i riktig retning.
Det er trist at vi kan risikere at Nord-Europas største terminal, Slagentangen, får revet tanker når vi trenger mer lagringskapasitet. Fremskrittspartiet fremmer forslag om å gå i gang for å få flere lokasjoner over hele landet, så vi kan sikre og ha beredskap over hele landet. Slagentangen er ett sted, et annet kan være Lillesund i Haugesund eller Tananger – det er flere lokasjoner vi mener det er naturlig å se på.
Vi ser samtidig at våre nordiske naboer lykkes bedre. Vi ønsker økt samarbeid i Norden og med Storbritannia, og vi mener det er naturlig å se på at staten leier beredskapslagerplass, som en eksempelvis ser i Danmark.
Kanskje viktigst av alt er at vi gir regjeringen en marsjordre om å begynne å gjøre jobben sin, med å sikre beredskapslagringskapasitet og ha økte ambisjoner. Det handler om å sikre den nasjonale beredskapen, og at vi er klare hvis en krise eller noe enda verre skulle inntreffe. Vi forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak og faktisk leverer.
Jeg tar opp forslagene i saken som Fremskrittspartiet er med på.
Presidenten []: Representanten Kristoffer Sivertsen har tatt opp de forslagene han refererte til.
(Innlegg er under arbeid)