Tom Einar Karlsen (A) [13:47:40] (ordfører for saken): Transport- og kommunikasjonskomiteen har altså hatt til behandling et representantforslag om å sette i gang et forprosjekt for ny innfartsvei til Tromsø. Forslaget har vært behandlet på vanlig vis. Statsråden har uttalt seg om det, og det har vært gjennomført skriftlig høring. Dokumentene kan leses på stortinget.no. Utover det vil jeg som saksordfører takke for samarbeidet, og så viser jeg til merknadene og forslagene som ligger i innstillingen, og overlater til de ulike partigruppene å redegjøre nærmere for sitt syn i saken.

Jeg går over til å si noen ord om Arbeiderpartiets syn i denne saken. Østre Malangen-veiprosjektet som nevnes i forslaget, er et svært interessant veiprosjekt med potensial til å oppnå en rekke viktige politiske målsettinger. Her har man mulighet til å knytte sammen flere bo- og arbeidsmarkedsregioner i Troms. Man kan legge til rette for å håndtere veksten i reiselivsnæringen i regionen på en mer bærekraftig måte – det er jo et tema vi har vært innom tidligere i dag. Man har mulighet til å bygge opp under forsvarssatsingen som skjer i fylket, med en mer effektiv forbindelse mellom Indre Troms og Tromsø. Man kan også styrke forsyningssikkerheten i en landsdel der få og sårbare transportakser er en utfordring for totalberedskapen.

Det er altså mye som taler for å prioritere prosjektet høyt. Argumentene ser også ut til å ha styrket seg siden forrige gang vi rullerte Nasjonal transportplan. At veien i tillegg kan være samfunnsøkonomisk lønnsom å bygge, er heller ikke negativt.

Når det er sagt, mener Arbeiderpartiet at også dette veiprosjektet må vurderes i en helhetlig sammenheng, på samme vis som andre veiprosjekt. Vi ser heller ingen grunn til å hoppe bukk over den vanlige praksisen med først å beslutte et konseptvalg, før prioritering i Nasjonal transportplan og deretter i statsbudsjettet. Statsråden forsikrer også om at regjeringen legger opp til at prosjektet skal kunne vurderes ved neste rullering av NTP, så her ligger det godt til rette for å komme videre med saken.

Når Arbeiderpartiet ikke har varslet støtte til dette representantforslaget heller, på samme vis som vi heller ikke har stemt for tidligere representantforslag der enkeltprosjekt løftes fram utenom de vanlige prosessene, er ikke det uttrykk for noe annet enn at man mener at også interessante veiprosjekt må følge det vanlige sporet i transportplanleggingen. Det er i hvert fall ikke uttrykk for motstand mot et spennende veiprosjekt som vi gjerne ser realisert hvis det ligger til rette for det.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [13:50:40]: Nord-Norge er Norges viktigste strategiske område. Det handler om beredskap, forsvar, energi, sjømat, mineraler og bosetting i nord. Da kan vi ikke ha en regjering som bruker år etter år på utredning uten å komme til en beslutning.

Dette veiprosjektet har ridd Tromsø og Troms fylke som en mare. Innfartsveien til Tromsø har over mange år skreket etter en utbedring. I oktober 2024 mottok regjeringen ekstern kvalitetssikring, KS1, av konseptvalgutredningen for innfarter til Tromsø, og regjeringen har altså hatt et ferdig kvalitetssikret beslutningsgrunnlag liggende på bordet i over et år. Likevel foreligger det fortsatt ingen avklaring om videre konseptvalg eller framdrift. Dette er alvorlig med bakgrunn i alle de årene man har ventet.

Arbeidet med ny nasjonal transportplan er allerede i gang. Når regjeringen trenerer viktige KVU-prosesser, risikerer vi at helt avgjørende prosjekter i Nord-Norge ikke blir tilstrekkelig utredet og beslutningsklare i tide til Stortingets behandling av NTP. Et av de tydeligste eksemplene er ny innfart til Tromsø, Østre Malangen-korridoren, som den er kalt. Dette er ikke et prosjekt som mangler dokumentasjon – tvert imot. Statens vegvesen, gjennom KVU-en og den påfølgende KS1-prosessen, viser at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er vel heller sjelden når vi ser på utbedringsalternativ at de er samfunnsøkonomisk lønnsomme. I tillegg viser også Oslo Economics' analyse at det er god samfunnsøkonomisk nytte. Likevel står prosjektet stille, og da må vi stille oss spørsmålet: Hva er egentlig hensikten med statens utredninger og kvalitetssikringssystemer dersom regjeringen ikke følger opp konklusjonene når de foreligger?

Troms trenger ikke flere år med passivitet, og fylket trenger handling. Vi vet at transportsystemet i nord er sårbart. Lange avstander og få alternative forbindelser gjør at infrastrukturen er ekstra viktig for både næringsliv, innbyggere og forsvar. Nettopp derfor er det avgjørende å få raskere framdrift i arbeidet med ny innfartsvei til Tromsø.

Fremskrittspartiet mener at staten må følge opp sine egne prosesser og fatte beslutninger innenfor rimelighetens tid. Vi kan ikke akseptere at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir liggende i en skuff mens køene vokser og beredskapen svekkes. Derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag om at regjeringen uten ytterligere opphold setter i gang et forprosjekt for Østre Malangen-korridoren i tråd med statens prosjektstyringsmodell, slik at prosjektet blir ferdig avklart i tide til behandlingen av ny nasjonal transportplan.

Nina Dons-Hansen (H) [13:53:49]: Østre Malangen-korridoren er en ny supervei inn til Tromsø som kan kutte kraftig ned på reisetid, gi bedre beredskap og gjøre Tromsø og Midt-Troms til en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Men den er fortsatt på planstadiet. Allerede under Solberg-regjeringen fikk Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning for innfartsveier til Tromsø. Den faglige anbefalingen var tydelig: Østre Malangen-korridoren er det alternativet som gir best samfunnsøkonomi og best måloppnåelse. Prosjektet vil korte ned kjøretiden med 45 minutter mellom Tromsø og Bardufoss, og kjøreavstanden mellom Tromsø og Finnsnes blir halvert fra to timer til én time – besparelser med stor samfunnsnyttig verdi.

Et viktig mål for Høyre i samferdselspolitikken er å knytte landet tettere sammen. Det betyr nye muligheter for folk og næringsliv og bidrar til samfunnsutvikling. Regjeringens understreking av nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde må følges opp med konkrete tiltak. En sterk infrastruktur er et av de viktigste grepene vi kan gjøre for at folk skal kunne bo, leve og arbeide i nord.

Nord-Norge er NATOs flanke i nord, så dette prosjektet handler også om nasjonal sikkerhet. Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever at vi har et veinett som tåler tung militærtransport og sikrer rask framkommelighet. Østre Malangen-korridoren er viktig for at Forsvarets oppbygging skal kunne realiseres i nord, og denne veien vil også bidra, som jeg sa, til en større bo- og arbeidsmarkedsregion i et av Hærens viktigste områder i Norge. Det gir muligheter for at flere kan jobbe i Forsvaret og ikke minst ha med seg familien og bo i Troms.

Samtidig er prosjektet avgjørende for den sivile beredskapen. Universitetssykehuset i Nord-Norge er et sentralsykehus for en hel landsdel, og vi må ha en trygg og forutsigbar vei til sykehuset, uavhengig av værforhold. For sjømatnæringen vil dette bli en sentral transportvei der vi kan fjerne flaskehalser og sikre en mer effektiv varetransport.

Når regjeringen har brukt så lang tid på å komme med avklaringer, er det viktig at Stortinget sikrer framdrift. Et forprosjekt gir inngangsbillett til å bli med i vurderingen av prosjekter i ny nasjonal transportplan. Det har både fylkeskommunen og kommuner i Troms bedt om, og Høyre mener derfor det er nødvendig, og på tide, at Østre Malangen-korridoren kommer et steg nærmere realisering. Det er viktig for trafikksikkerheten, for næringslivet, for totalberedskapen og for folk i nord.

Geir Inge Lien (Sp) [13:56:58]: Det er ikkje tvil om at dette er et viktig prosjekt. Vi var akkurat på komitéreise og fekk verkeleg sjå behova i den landsdelen òg. Tromsø har utfordringar med inn- og utfart, der den ligg midt i Tromsøysundet og er eit bu- og arbeidsområde som er avhengig av gode forbindingar til begge sider av fjorden og vidare ut av fylket.

Senterpartiet er einig i at ny innfartsveg til Tromsø er viktig for både folk og næringsliv, men òg for beredskapen til Nord-Noregs største by.

Vi må sjå slike prosjekt i samanheng. Senterpartiet meiner denne oppgåva er såpass stor at det er meir fornuftig å avvente prosessen med Nasjonal transportplan og få det inn der. Det må sjølvsagt òg ha lokalpolitisk tilslutning. Vi kjem difor ikkje til å støtte forslaget i dag, men forheld oss til dei prosessane som går.

Oda Indgaard (MDG) [13:58:21]: Det er lett å forstå ønsket om den nye innfarten til Tromsø, som vil redusere reisetiden drastisk mellom Tromsø, Bardufoss og Senja. Dette er en veldig viktig region for forsvar av nordområdene og også en region som opplever stor vekst i turisme og annet næringsliv. Altfor lenge har vedlikehold og utbedring av veinettet i stort i nord vært nedprioritert.

MDG mener vi må klare å ha to tanker i hodet på én gang, for spørsmålet er ikke bare hvordan vi kan få flere biler raskere inn til Tromsø, spørsmålet er også hvordan vi bygger et transportsystem som faktisk gjør Nord-Norge mindre sårbart, mindre utslippsintensivt og bedre å leve i på lang sikt. Derfor reagerer jeg på at debatten ofte framstilles som et valg mellom utvikling og nei, som om det eneste moderne svaret i nord fortsatt er mer asfalt. Samtidig som vi diskuterer enorme investeringer i ny innfartsvei, har Nord-Norge fortsatt ingen jernbaneforbindelse til Tromsø eller til Troms overhodet.

I Finland planlegges det en ny jernbane i nord, i Sverige investeres det tungt i bane og beredskap, men i Norge snakker vi nesten bare om vei. Det gjør oss mer avhengig av lastebiler, diesel og transportsystem der alt stopper dersom en vei stenges. I en tid hvor både klimaendringer og geopolitisk uro gjør beredskap viktigere enn før, burde vi kanskje stilt oss spørsmålet: Er det klokt å gjøre oss enda mer avhengig av én transportform?

MDG mener ikke at all veibygging er feil, og det kan godt hende at dette prosjektet er veldig klokt, men vi mener det er viktig å sikre at den overordnede planen for et moderne og framtidsrettet transportsystem har sett transportformene under ett før vi forskutterer ett prosjekt. Vi kommer ikke unna at transportpolitikken vår fortsatt er veldig preget av én tanke, at løsningen alltid er å få flere biler til å kjøre fortere og lenger, men folk flest etterspør egentlig ikke bare fart. De etterspør trygghet, forutsigbarhet, muligheten til å bo og leve et godt liv i nord uten at alt skal bli mer sårbart, mer sentralisert og mer fossilavhengig. Da holder det ikke bare å bygge nye og større veier, da må vi også tørre å bygge framtidens transportløsninger. For MDG betyr det at vi ikke kan hoppe på et veiprosjekt uten å forstå den potensielle konsekvensen for en eventuell toglinje først. Derfor støtter vi ikke dette forslaget.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [14:01:00]: Kristelig Folkeparti vil støtte forslaget om å sette i gang et forprosjekt for ny innfartsvei til Tromsø, nærmere bestemt Østre Malangen-korridoren.

Bakgrunnen er enkel: Tromsø er en av de viktigste byene i Nord-Norge – for næringsliv, for beredskap, for forsvar og ikke minst som bo- og arbeidsmarkedsregion. Samtidig vet vi også at dagens innfartsløsninger er sårbare og tidvis lite effektive. Det gir både forsinkelser, økt risiko og dårligere framkommelighet.

De faglige utredningene som allerede er gjort, peker i en tydelig retning. Prosjektet framstår som samfunnsøkonomisk lønnsomt, det kan gi betydelige tidsbesparelser, og det vil knytte regionen bedre sammen. I en tid hvor både beredskap og forsyningssikkerhet har fått økt oppmerksomhet, er dette argumenter vi må ta på alvor.

For KrF handler dette også om noe mer. Det handler om å ta hele landet i bruk. Vi må sørge for at utviklingen i nord ikke stopper opp fordi infrastrukturen ikke henger med. Samtidig er det viktig å understreke at vi her ikke vedtar en utbygging, men at vi ber om å få et bedre beslutningsgrunnlag. Et forprosjekt er nettopp det: et nødvendig steg for å kunne ta kloke, helhetlige beslutninger i neste rullering av NTP.

Vi registrerer at regjeringen advarer mot å foregripe prosesser. Det er et hensyn vi forstår, men når såpass omfattende faglige vurderinger allerede foreligger, mener vi det er riktig å sikre framdrift. Alternativet er at viktige prosjekter ikke blir tilstrekkelig modne til å bli prioritert når beslutningene faktisk skal tas.

KrF mener derfor det er både ansvarlig og nødvendig å komme i gang med dette arbeidet nå. Et forprosjekt vil ikke låse oss til en løsning, men det vil gi oss bedre kunnskap, høyere kvalitet i beslutningene og større grad av forutsigbarhet. Dette er en investering i kunnskap, i framtidig utvikling og i et mer sammenkoblet Nord-Norge. Derfor støtter Kristelig Folkeparti forslaget.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:03:25]: Jeg deler forslagsstillernes vurdering av at prosjektet Østre Malangen-korridoren som innfartsvei til Tromsø er et spennende prosjekt som vil kunne ha mange positive effekter for Troms-regionen og omlandet. Selv om prosjektet fortsatt er i en tidlig utredningsfase, har det vært gjennom grundige faglige vurderinger gjennom både en konseptvalgutredning og en ekstern kvalitetssikring. Foreløpige beregninger peker på at prosjektet kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Forslagsstillerne peker bl.a. på at prosjektet vil være av stor betydning for beredskap og forsvarsevne. Til det vil jeg vise til at regjeringen har besluttet å innta et nytt mål i Nasjonal transportplan for 2029–2040 om en motstandsdyktig transportsektor. Dette er for å styrke Norges samlede forsvarsevne. Beslutningen kommer til å legge betydelige føringer for regjeringens videre arbeid framover.

Jeg vil også vise til at det er etablert et godt samarbeid mellom Forsvarsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet i arbeidet med å kartlegge militære behov for transportinfrastruktur. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom det vi kaller et rammeverk for samhandling om militære behov for transportinfrastrukturen, som ble fastsatt av regjeringen i 2024. Arbeidet med å kartlegge og systematisere transportakser av militær betydning, herunder prioritering mellom korridorer og transportformer, vil fortsette for fullt fram mot neste rullering av Nasjonal transportplan, som legges fram om snaut to år.

Denne regjeringen har vist at den ønsker å satse på utvikling i nordområdene. I Nasjonal transportplan for 2025–2036 er det lagt til grunn at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Det har vi også fulgt opp ved å sette i gang en rekke store samferdselsprosjekter i landsdelen, som E6 Megården-Sommerset og E45 Kløfta. Vi er også i gang med å bygge to store lufthavner i Nordland fylke. Alle disse prosjektene vil på hver sine måter bidra til samfunnssikkerhet og beredskap.

Jeg har selvfølgelig forståelse for at det kan være en viss utålmodighet for å gå videre i utviklingen av Østre Malangen-korridoren. Jeg mener likevel det er viktig at vi tar tingene i riktig rekkefølge, og at vi ikke forhaster noen beslutninger selv om det dreier seg om prosjekter som tilsynelatende har betydelige samfunnsgevinster.

Jeg mener det er viktig at regjeringen nå behandler ferdig KVU-ene som er gjennomført, slik at vi ser utviklingen av transportsystemet i Nord-Norge i en helhetlig sammenheng. Østre Malangen-korridoren inngår som en viktig del av grunnlaget for behandlingen. De beslutningene regjeringen nå legger opp til å ta stilling til, vil ha konsekvenser for landsdelen i flere tiår framover. Jeg kan uansett forsikre om at dette prosjektet, i likhet med andre mulige gode prosjekter, vil bli vurdert videre inn i arbeidet fram mot Nasjonal transportplan.

Bård Hoksrud (FrP) [14:12:09] (komiteens leder): Dette er en morsom debatt. Jeg har bare hørt positive folk. De har vært her oppe og sagt at dette er et kjempeviktig prosjekt – dette vil vi få til! En representant sa at selv om vi stemmer imot det i dag, betyr ikke det at vi er imot det – vi bare stemmer imot det. Det er ganske morsomt, eller egentlig litt tragisk.

Jeg opplevde også statsråden som ganske offensiv. Han sa han ikke nødvendigvis var imot forslaget, men at vi må ha den prosessen man må. Partifellene til både statsråden og representanten Karlsen fra Troms har vært her og sagt det er viktig å fremme dette. Da er det veldig rart at man stemmer imot sine egne, som sier dette er viktig for å sørge for at man kan få behandlet det når Nasjonal transportplan igjen skal behandles i Stortinget.

Statsråden sier jo at han har tenkt å gjøre det, og at man er opptatt av å satse på utbygging av samferdsel i Nord-Norge, men man fortsetter å skape usikkerhet om det er et prosjekt man har tenkt å gjennomføre, eller om det skal være et prosjekt som nok en gang skal ut på sin sedvanlige tur. Man vet ikke egentlig hva som kommer til å skje.

Jeg synes det er viktig å stille det spørsmålet, for i dag er revidert budsjett lagt fram. I revidert budsjett er det en rekke prosjekter det er kostnadsøkninger på, som ikke er kompensert inn. Vi vet alle i denne salen om Bane NORs famøse utspill om at man skulle kutte, redusere eller stoppe 12–13 prosjekter på jernbanen fordi det ikke var penger. Det er klart at når man skal kjempe for et nytt prosjekt etter at det er svære kutt, ser man at sjansen kanskje ikke er så stor for at dette prosjektet vil komme.

Det er den bekymringen jeg har når jeg hører på debatten, når jeg hører hva statsråden sier, og når jeg hører hva representanten fra Arbeiderpartiet sier. Er viljen der til å finne de pengene man trenger, for å komme videre med dette viktige prosjektet lokalt?

Jeg håper på dette prosjektet, som kan redusere reisetiden kraftig, som kan være utrolig viktig både for næringslivet, for folk og for bostedsregioner, og som er viktig for Forsvaret. Likevel velger man i dag å stemme imot. Jeg skulle gjerne sett at Senterpartiet også hadde støttet dette forslaget. Man sier man er for, men man skal stemme mot det fordi det tydeligvis er feil parti som fremmer det. Det er veldig synd, for dette er et viktig lokalprosjekt som alle partiene er veldig enige om.

Kristian August Eilertsen (FrP) [14:15:10]: Hva handler denne saken egentlig om? Jeg tror vi skal prøve å rydde litt i debatten. Det handler om et veldig fornuftig prosjekt i Troms, som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er jo ikke veldig ofte man opplever det i den landsdelen. Det er et prosjekt som vil være med på å redusere reisetiden mellom Tromsø og Troms innland med mange, mange minutter. Det er altså et prosjekt som vil være med på å øke beredskapen i Nord-Norge, og som vil være med på å bedre framkommeligheten. Det er egentlig et prosjekt som bare har positive sider ved seg.

Hva er det denne saken ikke handler om? Den handler ikke om at man skal snike i køen, at man skal sette spaden i jorda i morgen. Det er overhodet ikke det denne saken handler om. Det denne saken handler om, er akkurat det som statsråden sa i stad i svaret på den ene replikken fra meg, og det er å få prosjektet klart til å bli vurdert, eller prioritert, ved neste Nasjonal transportplan. Det er det denne saken handler om.

Så det å da begynne å snakke om, enten det er i innleggene fra denne talerstolen, eller i skriftlige svar til Stortinget, at dette er å gå utenfor statens prosjektstyringsmodell, eller at dette er å hoppe bukk over NTP-prosessen – det er overhodet ikke det det handler om, og det er overhodet ikke det forslagsstillerne har tatt til orde for. Det eneste dette handler om, er å sørge for at prosjektet er så klart at det kan bli rullert inn ved neste Nasjonal transportplan, i tråd med statens prosjektstyringsmodell.

Hvordan man da klarer å få denne saken til å handle om noe helt annet, framstår for meg som helt merkelig. Dette er et prosjekt som det er sjeldent bred tverrpolitisk tilslutning til i Troms fylke. Vi har altså tatt imot delegasjoner fra Troms fylkeskommune her på Stortinget, der det har sittet representanter både fra næringslivet og fra politisk ledelse, både fylkesordfører og leder av samferdselsutvalget. Begge kommer for øvrig fra Arbeiderpartiet, og de ber om at Stortinget nå sørger for at en får framdrift i prosjektet, fordi deres egen regjering ikke får til framdrift i prosjektet. Det er veldig interessant. Da er det veldig interessant at deres egne partifeller velger å stemme det ned, og også at øvrige partier, f.eks. Senterpartiet, også vil stemme det ned, når deres egne ivrer for at dette prosjektet må få den nødvendige framdriften.

Dersom vi ikke får til det, og at det ikke blir gryteklart til vurdering i neste Nasjonal transportplan, da kan vi skyte en hvit pil etter dette prosjektet i mange år framover. Derfor er det så avgjørende viktig i dag at Stortinget slutter seg til forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet, og jeg håper at de partiene som hittil ikke har gitt beskjed om det, vurderer det veldig grundig og intenst fram til votering.

Tom Einar Karlsen (A) [14:18:10]: Det er sånn, som min partifelle Gunaratnam har vært inne på tidligere i dag, at når Fremskrittspartiet skal beskrive Arbeiderpartiets politikk, er det tidvis et visst sprik mellom det som beskrives, og det som faktisk sies av partiet.

I likhet med Eilertsen kan jeg også ta på meg å rydde litt i debatten, for jeg er uenig i hva dette handler om. Dette handler ikke om for eller imot et spennende veiprosjekt, dette handler om om vi skal følge de vanlige prosessene for å planlegge i transportsektoren framover.

For noen uker siden sto vi også her i denne salen og behandlet et representantforslag om å starte på et annet prosjekt utenfor NTP-prosessen. Da var det nye tunneler over Hardangervidda som var spørsmålet, om man skulle starte på reguleringsplanarbeidet for det. Vi har gjentatte bompengesaker også i denne salen, som koster penger. Hvis vi skulle lagt oss på den linjen at vi fortløpende vedtar alt vi synes er spennende og interessant, kan det jo hende man kommer i den situasjonen, når Nasjonal transportplan skal rulleres, at det rett og slett ikke er handlingsrom igjen til å prioritere de tingene som vi synes er viktige.

Det er også verdt å minne om i denne saken at selv om vi er utålmodige alle sammen, og jeg til dels kan være enig med representanten Olsen i at historien om innfartsvei Tromsø har vært et langt kapittel, så er det også verdt å ha med seg at vi for det første nå faktisk er i gang med et prosjekt på den eksisterende innfartsveien til Tromsø, og for det andre at vi nå altså har tre konseptvalgutredninger liggende for denne landsdelen. Den største av dem omhandler tre fylker og er kanskje en av de mest omfattende konseptvalgutredningene som vi noensinne har behandlet på samferdselssektoren. Så det er kanskje ikke unaturlig at det tar litt tid å konkludere i en sånn sak.

Men som sagt: Det at man ikke støtter et representantforslag her i dag om å starte et forprosjekt, er på ingen måte et nei til prosjektet. Det er et ja til en ansvarlig planlegging innenfor samferdselssektoren. Så skal vi komme tilbake til dette prosjektet på ordentlig vis når Nasjonal transportplan skal rulleres.

Kristian August Eilertsen (FrP) [14:20:31]: Jeg er helt enig med representanten Karlsen i at dette ikke er et ja eller et nei til prosjektet som sådan. Jeg kjenner våre politiske kollegaer i Troms såpass godt at jeg vet at også Arbeiderpartiet i Troms er veldig glad i dette prosjektet, eller er veldig positive til dette prosjektet. Men det denne saken handler om, og det forslaget fra FrP handler om, er jo akkurat det representanten snakker om, at man skal følge de vanlige, ordinære prosessene for prioritering i Nasjonal transportplan, men problemet er jo at hvis man ikke får i gang forprosjektet for denne saken, vil ikke dette være klart til prioritering ved neste Nasjonal transportplan. Det er der representanten Karlsen og undertegnede skiller lag i denne saken. Fremskrittspartiet er opptatt av at dette prosjektet faktisk skal være klart til å kunne prioriteres ved neste Nasjonal transportplan, men det vil man ikke kunne gjøre nå.

Så er det et annet poeng, og det er at det henvises til denne KVU Nord-Norge, som skal se på absolutt alt av transportløsninger i Nord-Norge i én og samme konseptvalgutredning. Jeg skulle likt å se at vi gjorde det samme andre steder i landet, en KVU Østlandet, f.eks., som så på absolutt alt av tog og vei og alt mulig i én sak. Det hadde selvfølgelig ikke skjedd. Problemet med dette er at man skal se så stort og helhetlig på dette at enkeltprosjektene drukner, og de vil få så lang tid før de vil kunne bli realisert.

Hele poenget her er, som jeg har sagt før, og som representanten Karlsens partifeller i Troms er opptatt av, at man skal få framdrift i prosjektet – ikke at spaden skal settes i jorda, ikke at man skal snike i køen, ikke at pengene skal bevilges nå, men at prosjektet skal være utredet nok til at det kan prioriteres og rulleres inn ved neste Nasjonal transportplan. Dette forslaget er jo helt i tråd med det som representanten Karlsen fra Arbeiderpartiet nettopp sto og argumenterte for, at det ansvarlige å gjøre er å ha en ordinær prosess der ting blir gjort klart til NTP. Det er jo akkurat det dette forslaget handler om. Så hvordan representanten derfor har kommet fram til den konklusjonen at man ikke kan støtte forslaget, er for meg et komplett mysterium.