Mudassar Kapur (H) [18:16:14] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg aller først starte med å takke komiteen for godt samarbeid i forbindelse med denne sakens behandling. Jeg viser for øvrig til innstillingen og legger til grunn at de respektive partiene vil redegjøre for sine synspunkter.

Høyre deler forslagsstillernes intensjon om å gjøre det enklere å ta tomme og underutnyttede bygg i bruk. Transformasjon av eksisterende bygningsmasse er god klimapolitikk, god boligpolitikk og god arealpolitikk på en gang.

Spørsmålet er ikke om vi må ha mer ombruk, men hvilke virkemidler som faktisk virker uten å påføre eiere, kommuner og næringsliv unødvendige byrder. Det er et viktig prinsipielt skille mellom virkemidler som fjerner flaskehalser og senker terskelen for å handle, og virkemidler som innfører nye skatter, pålegg og statlige styringssystemer. Det første frigjør initiativ hos kommuner, utbyggere og eiere. Det andre risikerer å skape nye administrative byrder og utilsiktede vridningseffekter uten at det er tilstrekkelig dokumentert at tiltakene vil ha ønsket effekt.

Vi støtter tiltak som styrker kunnskapsgrunnlaget og forenkler saksbehandlingen. Dette er grep som gjør det lettere å omsette gode intensjoner til faktiske ombruksprosjekter i praksis. Vi støtter ikke forslag som innebærer ny skattlegging av private eiendomsbesittere, etablering av nye statlige strukturer eller innføring av ytterligere regulering og rapporteringskrav. Slike virkemidler vil etter vårt syn ikke løse de reelle barrierene som i dag hindrer mer ombruk og transformasjon.

Med dette tar jeg opp de forslag som Høyre er en del av.

Solveig Vestenfor (A) [18:18:26]: Denne saka har mange forslag til tiltak for å ta tomme bustader og bygg i bruk. Arbeidarpartiet viser til våre merknader til forslaga. Me er einige med MDG i at rehabilitering og ombruk, i mange tilfelle, kan vera meir samfunnsøkonomisk og sosialt berekraftig enn riving og nybygging, men me kan likevel ikkje støtta dette forslaget.

Det er kommunane som har hovudansvaret for å vurdera kva potensial for ombruk som finst i den bygningsmassen ein alt har. I dei statlege planretningslinjene for arealbruk og mobilitet står det:

«Fortetting og transformasjon av bolig- og næringsområder skal vurderes og bør utnyttes før nye utbyggingsområder settes av og tas i bruk.»

Kommunane har med andre ord alt fått klare føringar når det gjeld å vurdera eksisterande bygningsmasse, og det er bra.

Husbanken fekk i bustadmeldinga eit utvida mandat til å støtta og rettleia kommunane i deira bustadpolitiske arbeid og utnytta potensialet i den eksisterande bustadmassen. Den digitale tenesta Kobo hjelper kommunane til å kartleggja, planleggja og utnytta effektivt den kommunale bustadmassen.

Frå 1. juli 2025 vart det innført nye reglar i plan- og bygningslova som inneber at kommunane skal leggja aktivt til rette for samarbeid med grunneigarar og utbyggjarar, og at ein – der det er relevant – bør ta initiativ til å diskutera rehabilitering, gjenbruk og transformasjon av eksisterande bygningsmasse.

Eit forslag handlar om å skattleggja bustader som står tomme over tid. I ein velfungerande bustadmarknad vil bustader normalt bli selde eller leigde ut. Hus som står tomme mellom leigetakarar, under renovering eller i ein salsprosess, er dessutan ein naturleg del av bustadmarknaden, og nybygde bustader kan stå tomme i periodar i ein treig marknad. I område med fråflytting og utan press i bustadmarknaden er ikkje hovudproblemet at bustader står tomme, men at færre ynskjer å busetja seg der. Her vil ei avgift ikkje tena formålet.

Det er behov for ei strengare regulering av korttidsutleige i enkelte område. Statsråd Skjæran har allereie varsla at det går føre seg eit arbeid i departementet for å gjera det lettare for kommunane å regulera og handheva ulovleg korttidsutleige. Dette vert det med andre ord jobba med allereie.

Rune Midtun (FrP) [18:21:17]: Debatten i dag handler tilsynelatende om å ta tomme bygg og boliger i bruk, men i realiteten handler den om noe langt mer grunnleggende: Skal staten styre, straffe og tvinge, eller skal vi frigjøre, forenkle og legge til rette?

Forslagsstillerne fra MDG – støttet av SV og Rødt – svarer på alle problemer med samme medisin: mer statlig styring, mer tvang, mer skatt. De vil ilegge skatt eller gebyr på bygg og boliger som står tomme. De vil sette nasjonale måltall. De vil etablere nye ekspertgrupper, programmer og rapporteringsregimer, og de gjør det helt uten respekt for hvorfor boliger faktisk står tomme – og hvem som eier dem.

Dette er klassisk venstresidepolitikk: Når markedet ikke gjør som politikerne vil, skal folk straffes.

Fremskrittspartiet mener det er et alvorlig prinsipielt feilspor å straffe mennesker for hvordan de disponerer sin egen eiendom. Boliger står ikke tomme fordi eierne er uansvarlige, men fordi markedet varierer, fordi folk arver eiendom, fordi bygg er under rehabilitering, eller andre ting. Å innføre skatt på tomme boliger i distriktskommuner med fraflytting er ikke boligpolitikk, det er realitetsløs symbolpolitikk.

SV og Rødt snakker varmt om sosial rettferdighet, men foreslår virkemidler som kan føre til at folk tvinges til å selge eiendom med tap. MDG snakker om klima, men ignorerer helt de menneskelige og økonomiske konsekvensene av politikken de foreslår.

Problemet i Norge er ikke at vi har for lite statlig styring. Problemet er at det allerede er for mye. Utfordringen er kompliserte planprosesser, lange køer i byggesaker, høye kommunale gebyrer og et regelverk som gjør det enklere å rive og bygge nytt enn å bruke det som allerede står.

Fremskrittspartiet vil rydde opp i dette. Vi vil ha enklere plan- og bygningslov, raskere saksbehandling, lavere gebyrer – og kommuner som sier ja oftere enn de sier nei. Dette er politikk som faktisk gir flere boliger i praksis, ikke bare flere forslag på papiret.

Der MDG, SV og Rødt vil bruke pisk, vil FrP bruke gulrot. Der venstresiden vil pålegge nye skatter, vil vi redusere byrdene. Der de vil styre folk, vil vi gi folk større frihet. Folk skal være trygge på at eiendommen de eier, faktisk er deres – ikke statens, ikke kommunens og ikke gjenstand for moralsk skattlegging fra venstresiden.

Derfor kan Fremskrittspartiet ikke støtte dette forslaget, og vi står fullt og helt bak komiteens tilrådning.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [18:24:16]: Det er noe grunnleggende galt når folk står i boligkø, unge presses ut av markedet, og kommunene mangler boliger – samtidig som tusenvis av boliger og bygg står tomme. Da handler det ikke bare om manglende behov – det handler etter SVs syn om manglende styring.

SV mener det er på tide å si tydelig fra: Boliger er først og fremst til å bo i, ikke til å stå tomme mens verdien øker, og ikke til å brukes som rene investeringsobjekter i pressområdene våre heller. Derfor er det bra at denne saken tar tak i nettopp dette, for det er ikke mulig å bygge oss ut av boligkrisen alene, selv om det kan høres slik ut fra noen partier og representanter. Det tar tid, det koster natur, og det koster klima. Samtidig har vi faktisk allerede mange av løsningene stående - bak låste dører og blendede vinduer.

Det sies at 90 pst. av alle verdens bygg allerede er bygd. SV er tydelig på at kommunene får et sterkere verktøy til å ta disse byggene og boligene i bruk. De kjenner behovene lokalt, enten det er boliger til de som har mest behov, eldre som trenger noe mindre og mer tilpasset, eller boliger til folk som rett og slett vil bo der de arbeider.

Så må vi også tørre å gjøre noe med de økonomiske virkemidlene. I dag lønner det seg dessverre altfor ofte å la boliger stå tomme eller å holde dem unna markedet. Det kan ikke fortsette å være slik. SV er tydelig på at det er rimelig at kommunene skal få mulighet til å ta i bruk en avgift på boliger som står ubrukt over lang tid – særlig der boligpresset er stort. Det er ikke et angrep på folk flest, men et virkemiddel mot spekulasjon, selv om FrP tilsynelatende synes at det er helt i orden.

Vi er også opptatt av at kommunene faktisk skal kunne få dette til i praksis. Når nødvendige oppgraderinger i dag bokføres som driftskostnader, stopper mange prosjekter opp før de i det hele tatt kommer i gang. Å gjøre det mulig å finansiere rehabilitering som investering er sunn fornuft, det er i hvert fall ikke et byråkratisk frislipp.

Til slutt vil jeg si dette: Denne saken handler ikke bare om bygg. Den handler om hvem boligpolitikken er til for. SV mener at den skal være til for folk som trenger et sted å bo – ikke for et system der boliger står tomme fordi det er mest lønnsomt. Derfor støtter SV helhjertet opp om hovedretningen i saken, og vi vil fortsette å jobbe for en boligpolitikk som er sosial, rettferdig og mye mer på lag med folk flest. Med det tar jeg opp SVs forslag i saken.

Samtidig vil jeg si at der FrP bruker tid på gulrot til de rike og bemidlede, er SV opptatt av å skaffe boliger til folk flest.

Bengt Fasteraune (Sp) [18:27:33]: Vi er i en situasjon hvor det er boligmangel i hele landet. På grunn av høy rente og voldsom vekst i byggekostnader har boligbyggingen gått kraftig ned. Spesielt i distriktskommuner er byggetakten svært lav, bl.a. fordi mange ikke får lån til å bygge nye boliger fordi panteverdien er mye lavere enn prisen for å bygge.

Det ble innført endringer i plan- og bygningsloven i 2023 for å legge til rette for en mer effektiv utnytting av bygningsmassen. Det er et prioritert innsatsområde for Direktoratet for byggkvalitet å rettlede om dette. Husbanken gir lån og tilskudd til oppgradering av boliger.

Det må bygges nok nye boliger, men vi må også utnytte potensialet i de byggene som allerede eksisterer. Kommunene har allerede betydelige virkemidler innenfor plan- og bygningsloven til å legge til rette for bruksendring, transformasjon og ikke minst rehabilitering der dette er samfunnsøkonomisk og markedsmessig riktig.

Representantforslaget bygger i stor grad på økt statlig styring og nye reguleringer, avgifter og pålegg overfor både kommuner og private eiere. Dette vil svekke eiendomsretten, redusere insentivene til private investeringer og kun føre til mindre, ikke mer, boligtilbud over tid.

Senterpartiet er sterkt imot forslaget om skatt og gebyr på boliger og bygg som står tomme. En slik ordning vil ramme tilfeldig, være krevende å praktisere rettferdig og kun få utilsiktede konsekvenser, særlig i distrikter med fraflytting, svakt boligmarked eller midlertidig lav etterspørsel.

Det må være opp til eier hvordan egen eiendom disponeres innenfor gjeldende lovverk, uten økonomiske sanksjoner. Forslagsstillerne har ikke tatt inn over seg at en slik ordning vil ramme tilfeldig, være krevende å praktisere rettferdig og som sagt kunne få utilsiktede konsekvenser – og jeg gjentar: særlig i distrikter med fraflytting.

Det er viktig å minne om at det er kommunene som har hovedansvaret for å vurdere hvilket potensial for ombruk som finnes i den bygningsmassen som finnes. Det er hensiktsmessig å støtte kommunene ut fra deres regionale utfordringer og kvaliteter, og rettlede disse i det handlingsrommet som allerede er der i regelverket. Skal man gjøre noe med hensyn til boliger, må man bruke planverket. Konsesjonsgrenser er en god måte å gjøre dette på, og noe som gjør at folk vet hva de har å forholde seg til om hvordan deres egen bolig skal disponeres.

(Innlegg er under arbeid)

Statsråd Bjørnar Skjæran [18:37:10]: Jeg er enig med representantene i at bedre bruk av eksisterende bygg kan bidra til flere boliger og ivareta hensyn til klima og natur. Regjeringen vil legge til rette for bygging av 130 000 nye boliger innen 2030, inkludert boliger som kommer til gjennom ombygging, og vi har satt i gang en rekke tiltak for å øke boligbyggingen.

Flere virkemidler bidrar allerede til bedre bruk av eksisterende bygg. Plan- og bygningsloven legger til rette for mer effektiv utnyttelse av bygningsmassen, og Direktoratet for byggkvalitet veileder om mulighetene regelverket gir. Husbanken gir lån og tilskudd til oppgradering av boliger. Vi bruker i år Statens arkitekturpris til å løfte fram gode prosjekter der bygg er transformert til bolig. I tillegg gir vi tilskudd til FutureBuilt for å bidra til å realisere klimavennlige og kostnadseffektive forbildeprosjekter i byggsektoren.

Det er sammensatte årsaker til at bygg og boliger står tomme, og det er høyst uklart om forslagene knyttet til skatt på tomme boliger og endringer i dokumentavgiften vil være treffsikre virkemidler for å få til bedre bruk. De foreslåtte tiltakene vil være vanskelige å administrere og kontrollere, med risiko for skattetilpasning i stedet for bedre utnyttelse av boligmassen.

Regjeringen arbeider med flere grep for å løse utfordringene med korttidsutleie. Vi ser på hvordan vi kan tilrettelegge for dette gjennom gode data og gjennom å utveksle erfaringer. Vi har lansert en veileder om grensen mellom bolig og næring, og vi vurderer lovendringer for å gjøre det lettere for kommunene å følge opp ulovlig korttidsutleie. Her er lokale hensyn viktig. Vi følger også EUs arbeid med korttidsutleie tett.

Jeg mener kommunene er best egnet til å vurdere potensialet for ombruk i den lokale bygningsmassen. Det er god boligpolitikk å støtte kommunene i deres arbeid. Regjeringen bidrar bl.a. gjennom utvikling av analyseverktøy, sånn at kommunene får et bedre grunnlag for å vurdere boligbehov og boligpotensial i egen kommune. Samtidig styrker vi kommunenes kompetanse. Husbanken har fått en tydeligere veiledningsrolle, og støtter sammen med Direktoratet for byggkvalitet opp om kommunenes arbeid.

Vi har satt i gang en rekke tiltak for en mer effektiv og forutsigbar byggesaksbehandling. Jeg har stor tro på at dette og det øvrige arbeidet vi gjør for å øke boligbyggingen, også vil bidra til at det blir enklere å ta vare på bygg.

Remi Sølvberg (R) [18:44:34]: La meg starte i det perifere. Husokkupasjon, eller «squatting», har i flere perioder vært en viktig sosial og politisk kraft i Europa. Fenomenet vokste særlig fram etter annen verdenskrig, da store europeiske byer hadde stor boligmangel samtidig som bygninger sto tomme. Arbeidere, studenter, migranter og fattige folk tok i bruk tomme hus og bygårder fordi de manglet et sted å bo.

På 1970- og 1980-tallet utviklet husokkupasjon seg til å bli en politisk bevegelse i land som Nederland, Tyskland, Storbritannia og Spania. De protesterte mot boligspekulantene, høye husleier og byutvikling som presset vanlige folk ut av sentrum av byen. Mange okkuperte bygg ble gjort om til kulturhus, ungdomshus, verksteder, konsertlokaler og sosiale møteplasser. I Amsterdam ble «squatter»-bevegelsen så sterk at den påvirket boligpolitikken nasjonalt.

Husokkupasjon forbinder vi ofte med aktivisme, men det er alltid politikk foran eller bak, som en reaksjon på det lokale plan eller det nasjonale plan. Det har altså ikke bare handlet om ulovlig bruk av bygg, men også om kampen for retten til bolig, mot eiendomsspekulasjon og for levende bymiljøer – og ikke minst fornuften ved å ta bygg i bruk,

Som musikant med røtter i punkrock-miljøet har jeg vært tett på disse miljøene både her hjemme og ute i Europa. Det har vært en glede. Som næringsdrivende i Moss og lokalpolitiker har jeg sett hvordan eiendomsspekulanter legger hele gater og kvartaler øde, og hvordan vernede bygninger bevisst utsettes for forfall, slik at byarkitekt eller konservator gir opp verneverdi status og åpner for rivning. Det har vært en tragedie.

Rødt mener det er på høy tid at vi tar i bruk de enorme ressursene som allerede finnes i eksisterende bygningsmasse. Samtidig som boligprisene øker, natur bygges ned og klimautslippene må kuttes raskt, står over 200 000 boliger tomme i Norge. Det viser hvor skjevt dagens politikk fungerer.

For Rødt handler boligpolitikk om mer enn å bygge mest mulig nytt. Vi trenger flere boliger, men vi må også bruke de byggene og boligene som allerede finnes, langt bedre enn i dag. Transformasjon og gjenbruk kan bidra til både lavere klimautslipp, mindre naturinngrep og flere tilgjengelige boliger i kommunene. Det er viktig å gi kommunene større virkemidler enn de har i dag.

Bygg blir ofte stående tomme, og boligmangel og høye boligutgifter rammer skjevt. Rødt støtter derfor tiltak som kan gjøre det enklere å rehabilitere og ta eksisterende bygg i bruk, styrke kommunenes handlingsrom og sikre at flere boliger faktisk brukes til å dekke folks behov.

Solveig Vestenfor (A) [18:47:44]: Det var representanten Fasteraune som fekk meg til å teikna meg. Han snakka om konsesjon, og eg tenkte at det er noko som er verdt å nemna her frå denne talarstolen. Det er eit mogleg lokalpolitisk verktøy folk har, viss ein er bekymra for at det er tomme hus i kommunen.

Nullkonsesjon for bustader er ein motivasjon for å få fleire innbyggjarar eller fylle tomme hus. Kommunane står frie til å innføra nullkonsesjon i delar av eller heile kommunen, men det krev eit lokalpolitisk fleirtal. I kommunen eg kjem frå, har me veldig gode erfaringar med det på tvers av alle parti. Det gjev eit insentiv for det ein kallar for lys i alle glas, eller folk i husa.

Det er sjølvsagt kjedeleg for dei som har arva barndomsheimen, men som ikkje får lov til å ha han som feriebustad. For å unngå at det vert tomme hus, kan ein då gjera om på det. Det gjer at folk vel å flytta heim, det gjer at hus vert selde og gjorde tilgjengelege for nye innbyggjarar og huseigarar. Det meiner eg er verdt å nemna høgt i ei sak der dette vert debattert.