Oda Indgaard (MDG) [12:24:29] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i denne saken. Den handler om et representantforslag om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet. Forslaget løfter fram flere mulige tiltak for å gjøre det enklere og mer attraktivt å kjøre sammen istedenfor hver for seg.

Et flertall i komiteen mener samkjøring kan være et viktig supplement i transportpolitikken, særlig i områder hvor det er vanskelig å bygge opp et tradisjonelt kollektivtilbud med høy frekvens. Flertallet peker også på at samkjøring kan bidra til mindre kø, lavere utslipp og bedre utnyttelse av veiene vi allerede har.

Fra MDGs side er dette en sak jeg er glad vi har et flertall for. Vi kommer ikke til å løse transportutfordringene våre med ett virkemiddel alene. Vi trenger flere togavganger, vi trenger bedre buss og trygge sykkelveier, men vi trenger også løsninger som fungerer på de plassene der befolkningsgrunnlaget er for lavt til at det går buss hvert kvarter.

Da kan samkjøring være en del av løsningen. Det er egentlig ganske merkelig hvor mye plass vi bruker på biler som ofte frakter bare én person. Lange køer består veldig ofte av folk som sitter alene i hver sin bil – på vei til og fra omtrent samme plass. Da burde det være mulig å gjøre det litt enklere å reise sammen.

Jeg er glad for at Stortinget i dag behandler et forslag som kan gi kommuner og lokale myndigheter større mulighet til å prøve ut ulike ordninger for samkjøring – ikke fordi samkjøring alene løser alt, men fordi vi må ta i bruk mange små og store grep samtidig dersom vi skal redusere bilavhengigheten og nå nullvekstmålet.

Jeg husker godt den friheten jeg følte da jeg endelig fikk førerkort og min egen bil som 18-åring. Mange forbinder bilen med frihet. Samtidig bringer faktisk bilen også med seg store utfordringer. Selv elektrifiserte biler kommer med støyforurensning, mikroplast, kjemikalieforurensning og dårlig luftkvalitet, noe som påvirker alle i samfunnet. Og bilen tar altså ekstremt stor plass, noe som er et stort problem i stadig voksende byer. Derfor pekes redusert bilbruk på som et viktig tiltak framover, men det må gjøres på en måte som bevarer friheten til folk. For det er stor forskjell på transportutfordringene i Trondheim sentrum og i små kommuner rundt omkring i landet. Nettopp derfor trenger vi ulike løsninger.

MDG mener transportpolitikken må handle mindre om å få flest mulig biler raskest mulig fram og mer om hvordan vi kan flytte folk på en smartere, billigere og mer arealeffektiv måte, men som bevarer friheten.

Samkjøring er kanskje ikke den mest spektakulære løsningen. Mange plasser rundt omkring i verden er dette en helt vanlig måte å f.eks. komme seg til og fra en stor arbeidsplass på. Det er også en veldig praktisk måte og en veldig praktisk løsning.

Kamzy Gunaratnam (A) [12:27:50]: Først vil jeg starte med å rose Venstre for å ha fremmet dette forslaget, som jeg også vet et samlet bystyre i Bergen har engasjert seg i, alle utenom ett parti, riktignok.

Samkjøring handler i bunn og grunn om ett spørsmål: Hvordan bruker vi transportsystemet smartere? Hver morgen står folk i kø inn mot de store byene våre, samtidig som svært mange biler bare har én person i bilen. Da er det naturlig å diskutere hvordan vi kan utnytte eksisterende kapasitet mye bedre. Arbeiderpartiet er samtidig veldig tydelige på én ting: Samkjøring skal være et supplement til kollektivtransporten – ikke en erstatning for den. Kollektivtransport, sykling og gange skal fortsatt være ryggraden i transportsystemet vårt, særlig i storbyene våre. Nullvekstmålet ligger fast. Veksten i persontransport i de største byene skal tas med kollektiv, sykkel og gange, ikke med privatbil.

Derfor er jeg glad for at flertallet i denne saken legger opp til en balansert tilnærming. Vi sier ja til å se nærmere på hvordan samkjøring og bildeling kan brukes smartere. Vi sier ja til å vurdere regelverket, styrke kunnskapsgrunnlaget og se på hvordan slike løsninger kan fungere også i områder med begrenset kollektivdekning.

For dette er viktig: Norge er forskjellig. I noen deler av landet går T-banen hvert femte minutt. Andre steder finnes det knapt et kollektivtilbud. Da kan samkjøring være et nyttig supplement for folk i hverdagen. Samtidig må dette gjøres på en ansvarlig måte. Vi må ha tydelige skiller mellom ikke-kommersiell samkjøring og kommersiell persontransport. Vi må ivareta drosjenæringen, sikkerheten og like konkurransevilkår. Og vi må unngå løsninger som svekker kollektivtransportens konkurransekraft i byene.

Jeg vil si noe om Fremskrittspartiets forslag om å gjøre kollektivfelt om til sambruksfelt. Det høres kanskje enkelt ut, men kollektivfeltene eksisterer for å få flest mulig mennesker raskest mulig fram. Dersom man fyller kollektivfeltene med flere privatbiler, risikerer man å svekke framkommeligheten for bussene og gjøre kollektivtransporten mindre attraktiv. Da får vi mer kø, mer kork og mer kaos. Det er ikke veien til nullvekstmålet, men det er kanskje formålet til de som ikke hegner om nullvekstmålet.

God transportpolitikk handler ikke om å være for eller mot bilen. Det handler om å bygge et transportsystem som fungerer for folk i hverdagen – i by og bygd. Samkjøring kan være en del av løsningen, men det må utvikles i samspill med kollektivtransporten, ikke på bekostning av den. Arbeiderpartiet står med et stort flertall i denne saken og ser fram til å følge utviklingen, piloter og initiativer – til fordel for både by og land.

Mats Henriksen (FrP) [12:30:59]: Skal vi lykkes med transportpolitikken i storbyområdene, må vi føre en politikk som bedrer mobiliteten, uavhengig av framkomstmiddel. Byvekstavtalene og nullvekstmålet har over tid ført til svekket mobilitet i storbyene, og bilen er erklært som den store fienden i bybildene. Vi skal ha debatt om byvekstavtalene og nullvekstmålet neste uke, men det er viktig å se denne saken i sammenheng med det store bildet.

Fremskrittspartiet mener transportsystemet må bygges rundt bilen som vårt viktigste og mest fleksible framkomstmiddel. Selv om man i storbyene har et velutviklet kollektivtransportsystem, viser tall fra NAFs trafikantbarometer at bilen er viktig for folk i de store byene også. Skal vi rigge oss for befolkningsvekst rundt de store byene, må vi rigge oss på en sånn måte at vi utnytter eksisterende infrastruktur på best mulig måte. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at dagens praksis med kollektivfelt gir en svak utnyttelse av infrastrukturen. Man ser at mens det ordinære kjørefeltet er overbelastet, er det god kapasitet i kollektivfeltet.

Vi er ikke alene om dette i norske storbyer. I storbyer i andre land har man løst lignende problemer ved å øke bruken av sambruksfelt. Vi har hjemmel til å ha sambruksfelt i Norge, men svært få har tatt i bruk denne muligheten. Derfor fremmer FrP forslag om å be regjeringen endre skiltforskriften så dagens kollektivfelt gjøres om til sambruksfelt, slik at også biler med passasjerer kan benytte feltene.

Jeg vil kommentere forslagene fra komiteens flertall som det framgår av innstillingen. Det er veldig mange ord, veldig lite handling. Man skal se nærmere på og vurdere både det ene og det andre. Og jeg er redd for hva resultatet blir i den andre enden når regjeringen har fått vurdert seg ferdig. Skal man gi billigere bompassering til dem som samkjører, uten å gjøre noe med bompengeopplegget, er det nødvendigvis de som ikke samkjører, som må ta den kostnaden. Det kommer aldri Fremskrittspartiet til å støtte. Erfaringen viser at venstresiden ikke er redd for å svinge pisken mot bilistene.

Fremskrittspartiet vil gjøre det enklere å reise i storbyområdene for alle, også bilistene. Vi tror samkjøring kan være et godt virkemiddel for å bedre mobiliteten i storbyene, hvis det gjøres på riktig måte. Og med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Geir Inge Lien (Sp) [12:33:51]: Senterpartiet deler ambisjonane om å redusere kø og utslepp og om å gjere det meir framkommeleg i og rundt dei største byområda. Det er viktig å understreke at vi ikkje er imot samkøyring. Betre utnytting av kapasiteten i transportsystema er viktig, og samkøyring kan for mange vere eit fornuftig og praktisk val. Spørsmålet i denne saka er ikkje om samkøyring er ein god idé i seg sjølv, men om dei verkemidla Venstre føreslår, er rette og treffsikre.

Senterpartiet kan ikkje støtte forslaga slik dei er utforma. Forslaget om gratis eller rabattert bompengepassering for enkelte grupper inneber at andre bilistar må betale meir. Dette er, etter Senterpartiets syn, verken rettferdig eller ein berekraftig måte å utvikle bompengesystemet på. Vi har vore tydeleg på dette tidlegare og meiner at det er viktig å halde fast på ei føreseieleg linje.

Når det gjeld byvekstavtalar, meiner Senterpartiet at desse allereie er omfattande og byggjer på eit breitt sett av verkemiddel. I byområda er hovudgrepet å styrkje kollektivtransporten og leggje til rette for gange og sykling, kombinert med restriktive tiltak for bilbruk. Samkøyring kan vere eit supplement, særleg i randsoner, men bør ikkje løftast fram som eit nytt hovudverkemiddel.

Framfor å opne kollektivfelta for samkøyring, meiner Senterpartiet at vi bør prioritere kollektiv og tungbilar. Det gjev betre flyt, og det sikrar at dei som faktisk treng vegen, får litt betre plass.

Når det gjeld digitale løysingar som inneber betaling til sjåfør, reiser dette alvorlege spørsmål om regelverk, forsikring, ansvar og passasjersikkerheit. Eg trur ikkje at folk er klare over kor store konsekvensar det kan ha å betale for å setje seg inn i ein bil som ikkje er rett forsikra. Har ein forsikringa i orden dersom ein har teke betalt for å køyre ein passasjer og det skjer ei ulykke? Kven vurderer sikkerheita til sjåføren? Kva med den tekniske standarden på køyretøyet? Eg vil gå så langt som å seie at forslaget, slik det er utforma, er dårleg.

Remi Sølvberg (R) [12:36:56]: Rødt støtter innstillingen i denne saken. Komiteens tilråding er fra Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt og MDG. Vi mener samkjøring og bildeling kan være nyttige supplementer i transportsystemet, særlig der kollektivtilbudet er svakt, og særlig dersom det bidrar til færre biler på veiene, mindre kø og lavere utslipp. Selv om bilen i dag står for hoveddelen av den norske transporten, må satsingen i den norske transportpolitikken fortsatt være på en sterk, offentlig styrt kollektivtransporttrafikk, der buss, bane, tog, gange og sykkel skal ta hoveddelen av transportveksten, spesielt i byene. Samkjøring kan nok aldri bli en erstatning for dette, men det vil være et viktig supplement – men ikke som en markedsdrevet avløsning for fellesskapsløsningene våre.

Jeg tror at dette med samkjøring først vil utvikle seg i byene, men jeg tror kanskje det etter hvert vil bety mest i distriktene. Vi ser at mange i dag sitter alene i bilen sin på vei fra jobb, samtidig som veiene er fulle, og kollektivtrafikken er under press. Dersom flere kan dele transport, kan dette gi bedre utnyttelse av infrastrukturen vi allerede har. Det er både økonomisk og miljømessig fornuftig.

Samtidig må vi se til andre land og lære av de erfaringene de har gjort seg. I Danmark og Frankrike har samkjøring fungert best når det har vært koblet til det offentlige transporttilbudet, ikke når det overlates til kommersielle plattformer alene. Derfor er det viktig at kommuner, fylkeskommuner og kollektivselskaper får støtte, kunnskap og et handlingsrom til å utvikle slike løsninger på fellesskapets premisser. Vi må rett og slett klargjøre regelverket.

Vi skal ikke undergrave drosjenæringen eller skape nye løsarbeidere i transportsektoren, forkledd som delingsøkonomi. Erfaringer fra plattformkapitalismen viser at det ofte er arbeidstakernes rettigheter som presses først.

På tampen vil jeg advare mot Fremskrittspartiets forslag om å gjøre kollektivfelt om til generelle sambruksfelt. De feltene er først og fremst til for å sikre at bussen kommer fram, og dersom vi svekker kollektivtransportens framkommelighet, risikerer vi enda flere forsinkelser. Det er ikke det vi vil gjøre.

Grunde Almeland (V) [12:40:00]: En bedre mann enn meg hadde kanskje latt være å bruke det mest åpenbare lille ordspillet man kan være fristet til i dag, men jeg velger å gratulere komiteen med å være såpass «samkjørt» i denne saken at man har klart å få til et flertall for flere av Venstres forslag. Det er utrolig gledelig, for det handler om at vi gir lokalpolitikere der ute en mulighet til å ta i bruk et virkemiddel som de selv har bedt om.

Vi har, som allerede har vært nevnt, allerede sett at Bergen bystyre har ønsket å se på denne muligheten. I går var det et oppslag i Adresseavisen hvor Trondheims varaordfører sa at dette er akkurat et slikt virkemiddel som de ønsker å ta med seg inn i byvekstavtaleforhandlingene, som starter straks. Så dette er et virkemiddel som er ønsket og som bidrar positivt, og da er det utrolig gledelig at det får flertall her i dag.

Det er en grunn til at vi driver med alt dette. Det er en grunn til at vi har byvekstavtalene, og det er en grunn til at vi over tid ønsker å forbedre kollektivtrafikken – og dette kan, som et supplement, være ett av flere virkemidler. Grunnen er rett og slett at det skal være fint og godt å bo og leve i en by.

Som Oslo-representant er jeg veldig stolt over det man har fått til i denne byen, med hensyn til å gjøre luften mindre forurenset og gjøre framkommeligheten bedre, fordi man har fått bygd et bedre kollektivsystem. Man har også fått redusert den biltrafikken som kommer inn og forstyrrer bybildet.

Så vil det jo alltid være sånn at selv om vi bygger ut kollektiv og satser på det rundt omkring i landet, er det fortsatt noen som trenger å kjøre bil. Og for at det skal bli tatt hensyn til det, uten samtidig å øke belastningen på byene, må man se på konkrete virkemidler. Da er samkjøring et sånt eksempel, og flere representanter har forklart godt hvorfor det fungerer.

Til tross for at jeg er veldig glad for at det er et såpass stort flertall her i dag, er jeg særlig overrasket over at Senterpartiet stemmer imot. Jeg merker meg det Senterpartiet sier i dag, som er en klar og tydelig beskjed til deres lokalpolitikere i Bergen om at de tar feil. Kommunepolitikerne vet ikke best; det er de som sitter sentralt i Senterpartiet som har den beste oversikten.

Venstre kommer selvsagt heller ikke til å stemme for Fremskrittspartiets forslag. Det å foreslå mer kø er en dårlig idé. Det tror jeg egentlig ingen ønsker, så jeg er glad for at det ser ut til å bli nedstemt. Men først og fremst feirer jeg at Venstre får gjennomslag for dette.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:43:13]: Jeg deler komiteflertallets vurderinger og støtter de fem forslagene til vedtak. Jeg er spesielt glad for at flertallet understreker at

• transportpolitikken skal bidra til å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken i de største byområdene våre

• kollektivtransport, sykling og gange skal være ryggraden i transportsystemet

• nye transportløsninger skal støtte opp under, ikke erstatte, bærekraftige transportløsninger

Jeg er fornøyd med at nær alle partiene slutter opp om dette, som til sammen utgjør selve fundamentet for den effektive, bærekraftige og moderne bytransportpolitikken vi har i Norge.

Dette er også relevant for det videre arbeidet med reforhandlinger av byvekstavtalene. Jeg vil understreke at jeg er tilhenger av samkjøring som sådan. Samkjøring kan bidra til bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet og redusere unødig trafikk for dem som må bruke bil. Samkjøring og bildeling, har derfor, som komiteen påpeker, en rolle, særlig der kollektivtilbudet er svakt.

I et slikt lys ønsker jeg å se nærmere på hvordan man kan bidra til å fremme samkjøring og bildeling og bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget til hvordan samkjøring kan organiseres og tas i bruk. I tillegg vil jeg vurdere om det kommer klart nok fram av regelverket at samkjøring ikke krever løyve når det skjer uten mål om fortjeneste. Jeg vil også vurdere om dagens rammebetingelser gir et godt nok grunnlag for utvikling av samkjøringstjenester.

Kamzy Gunaratnam (A) [12:51:44]: Jeg vet at Fremskrittspartiet liker å tolke Arbeiderpartiet ganske kreativt til tider, men når man er inne på noe så langt inni granskauen som at vi vil avlyse nullvekstmålet, kan man kanskje ta norsk språkopplæring på nytt.

Jeg tok ikke ordet for å «rante» mot Fremskrittspartiet. Jeg tok ordet for å skryte av det vi får til i Oslo og Akershus. De erfaringene som Ruter har nå etter noen år med samkjøring, er ganske imponerende. Dette er viktig. Denne debatten må handle om fakta og måloppnåelse, ikke bare om ideologi. Ruters pilot viser nemlig noe veldig interessant. Siden oppstarten er det registrert over 5 000 passasjerturer, og estimatet er at over 1 600 bilturer er fjernet fra veiene. Vi har plassmangel i storbyområdene, så dette er et gode.

Kanskje aller mest interessant: I starten var det mange kollektivpassasjerer som testet ordningen, men over tid kommer stadig flere fra det vi faktisk ønsker å redusere, nemlig alenekjøring i bil. Forrige uke svarte 41 pst. av brukerne at de ellers ville kjørt alene i bil. På Ås var andelen over 75 pst.

Det viser noe viktig: Dersom samkjøring organiseres riktig, kan det bidra til mindre biltrafikk, ikke mer. Men det skjer ikke av seg selv. Det skjer når løsningen utvikles i samspill med kollektivtrafikken og brukes der kollektivdekningen er svak eller reisen er vanskelig å løse på andre måter. Mange av brukerne i piloten oppgir faktisk at reisen i snitt ville tatt 45 minutter lenger med buss eller tog. Da forstår man også hvorfor denne typen løsninger kan være et viktig supplement til kollektivtransporten.

Dette understreker også hvorfor Fremskrittspartiets forslag om å gjøre kollektivfelt om til sambruksfelt er feil vei å gå. God framkommelighet for kollektivtrafikken er avgjørende dersom folk faktisk skal velge buss og annen kollektivtransport framfor bil. Vi ser allerede i dag at økt biltrafikk etter pandemien har gitt dårligere framkommelighet for kollektivtrafikken flere steder. Dette håper jeg Fremskrittspartiet lytter til. Da er ikke løsningen å fylle kollektivfeltene med enda flere privatbiler. Da risikerer vi å svekke kollektivtransporten akkurat når vi trenger den aller mest. Det er nettopp derfor flertallet foreslår en pragmatisk tilnærming: mer kunnskap, tydeligere regelverk, lokale vurderinger og samkjøring som supplement, ikke erstatning.

Avslutningsvis håper jeg Senterpartiet har lyst til å ombestemme seg i løpet av debatten, for dette er et gode som også Senterpartiet lokalt ønsker seg.

Oda Indgaard (MDG) [12:54:37]: Eksisterende infrastruktur må benyttes, sier representanten Henriksen. Nettopp derfor er det så viktig at vi som politikere passer på å komme med tiltak som gjør det mer attraktivt å la bilen stå – eller å fylle opp de bilene som allerede går, som dette representantforslaget faktisk dreier seg om. Med FrPs politikk, hvor det offentlige ikke skal gripe inn med ulike virkemidler for å få flere til å la bilen stå, ville det ikke være nok med eksisterende infrastruktur. Trivelige byrom, boliger, næringsbygg, men også parker vil måtte vike for stadig større veier. Det er ikke en utvikling for byene våre som jeg ønsker meg.

Så til representanten Liens bekymring knyttet til sikkerhet: Det er en legitim bekymring, men erfaring fra pilotordninger over hele landet gir ingen grunn til panikk. Selskapet Nabogo har hittil fraktet folk over 1,2 millioner ganger. De opplyser at de ikke har fått en eneste klage på manglende sikkerhet eller uønskede episoder. Når man bruker teknologi knyttet til kollektivtransportselskapenes apper, kan man se hvem den andre personen er før samkjøringen, og turen er digitalt sporet. Det øker sikkerheten.

Mye knyttet til denne formen for samkjøring må fremdeles testes og læres, men vi vil ikke komme et eneste steg lenger hvis vi ikke tør nettopp å teste, ta i bruk nye løsninger og tenke nytt om hvordan vi kan få til gode transportløsninger for folk i både bygd og by.

Jeg hadde tenkt jeg skulle takke for debatten, men jeg ser at vi skal fortsette litt til.

Mats Henriksen (FrP) [12:56:40]: Jeg kan forsikre representanten Gunaratnam om at mine norskkunnskaper er det ingenting i veien med. Arbeiderpartiets matematikkunnskaper kan man derimot stille spørsmål ved. Gjennom byvekstavtalene brukes det allerede i dag flere titalls milliarder på tiltak for å få ned bilbruken. Til tross for pengebruken klarer man ikke å få ned bilbruken. Det sier meg at vi er på feil vei. Det er et forslag til vedtak her i salen i dag som det blir sagt ikke vil gi redusert bilbruk, men likevel går Arbeiderpartiet inn for det. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet nå, etter mange år, er enig med FrP om at bilen er en del av løsningen og ikke en del av problemet.

Så vil jeg kommentere litt mer om forslaget fra FrP. Det handler ikke, som Venstre sier, om å vedta kø. Det handler om å utnytte infrastrukturen mest mulig effektivt. Jeg synes det er paradoksalt at Miljøpartiet De Grønne på den ene siden er imot å bygge ny infrastruktur, og på den andre siden er de også negative til å utnytte den infrastrukturen vi har, på best mulig måte. Essensen i forslaget til FrP er at sambruk skal være hovedregelen, men det vil fremdeles være anledning til å ha unntak fra hovedregelen. Det er det jo i dag også. Man må ha fleksibilitet til å kunne gjøre unntak der sambruk ikke er hensiktsmessig, men her handler det altså om å utnytte infrastrukturen på best mulig måte.

For å oppsummere: Dette handler i det store og hele om å utnytte det vi har, på best mulig måte, men også om å bruke de pengene vi har, skattebetalernes penger, på en mest mulig effektiv måte. Der har visst Arbeiderpartiet en vei å gå. Der er FrP klare til å ta ansvar.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:58:45]: Eg må ærleg innrømme at når eg no har høyrt innlegga til representanten Kamzy Gunaratnam frå Arbeidarpartiet i ganske mange saker, synest eg det berre dreier seg om politikken til FrP, og at alt med FrP er gale osv. Då har representanten frå Arbeidarpartiet gløymt at det faktisk er Arbeidarpartiet som sit i regjering i dag. Dei har sete i regjering sidan 2021.

Det har ikkje vore anna enn kø og kaos. Det har vore kø rundt Oslo. Det er stengde vegar. Det har vore kø i alle sidegater, og kollektivfelta har vore tomme. Eg køyrer der kvar veke, mange gonger. Det er ikkje mogleg å få det meir greinlaust enn det har vore den tida. Og ikkje nok med det: Om vinteren har det vore kø og kaos. Bussane har stått i sju steinar, toga har stått i sju steinar, alt har stått i sju steinar, og så snakkar MDG om at ein må ha samkøyring for å få det til å fungere, og representanten frå Arbeidarpartiet snakkar om politikken til FrP.

Bilen er ikkje eit problem. Bilen er ein del av løysinga. Eg kjem frå hutaheiti, der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Når eg kjem til Oslo, ser eg sjølvsagt at det er viktig med både trikk, buss og jernbane, med kollektivt og kva det måtte vere, men bilen er også kjempeviktig. Fortel meg kor mange i dette landet som kan levere ungene sine i barnehagen i tøflar. Det er omtrent ingen, det. Dei må bruke bil. Det vert snakka om distrikta. Eg bur i distrikta. Eg veit kor viktig bilen er i heile Noreg.

Bilen er ei nødvendigheit for den norske befolkninga – for den vanlege mann og kvinne som må ha bil i kvardagen, også her, i og rundt byen. Ein trur visst ein skal nå nullvekstmålet ved å fjerne bilen og gå til kamp mot bil og bilbruk. Ja, ein kan gjerne meine det og ønskje å gjennomføre den politikken. Det er sånn Arbeidarpartiet legg fram sin politikk – godt støtta frå resten av tuttifruttigjengen, med MDG osv.

Eg har ingen respekt for at ein har så liten respekt for vanlege folks behov. Vanlege folk har faktisk behov for å køyre bil – for å kunne køyre ungene sine på skule, til barnehage, til idrettsaktivitetar og til alle andre aktivitetar dei treng. Det er ikkje eit problem. Då er det kanskje på tide å begynne å løyse opp i dette, slik at ein igjen kan bruke dei vegane som er, og at det ikkje berre er eitt eller to felt med bilar på og kollektivfelta står heilt tomme. Det er jo lang kø på sidevegane, og det klarer ein ikkje å løyse. Der stengjer ein heller vegen, for å lage det skikkeleg gale.

Vi i FrP har våre løysingar. Eg gler meg til den dagen vi kjem i regjering igjen og kan vise korleis vi får orden på samferdselspolitikken – satsar på samferdsel, som vi gjorde dei sju åra vi sat i regjering. Det lukta asfalt over heile Noreg, og vi satsa i alle fall på samferdsel. Det er alt anna enn det dagens regjering gjer.

Kamzy Gunaratnam (A) [13:01:56]: Hvert år dør nesten 300 mennesker i deler av Oslo by som en direkte konsekvens av forurensingen fra trafikken i byen vår, så dette handler om vanlige folk. Dette er ikke en kamp mot bilen. Vi sier jo i denne saken at bilen nettopp er en del av løsningen mange steder i Norge, til og med i storbyområdene. Dette er enkel matte. Det er mangel på plass i storbyområdene våre. Da er det mindre plass til å bevege seg med bil. Vi vil tilrettelegge på andre og smartere måter. Kollektivfeltene er der for å premiere dem som reiser nettopp kollektivt. I storbyene er kollektivdekningen god, men hvorfor er det trafikk inn til storbyene? Jo, det er fordi kollektivdekningen ikke er like god i områdene rundt storbyene. Da må vi snakke om det. Vi må snakke om hvordan vi løser opp i det. Det er ikke en kamp mot bilen, men en kamp for at vanlige folk ikke dør av dårlig luft og av dårlig tilgang til et godt liv.

Bård Hoksrud (FrP) [13:03:09] (komiteens leder): Jeg klarer ikke å dy meg etter å ha hørt på representanten Gunaratnam. Det er helt fantastisk når hun later som om hun er veldig på bilistenes side, men i realiteten snakker bilistene ned og for å gjøre det vanskelig for bilistene. Det startet i denne salen i første runde med at vi måtte få ned utslippene, og at vi derfor skulle få folk til å velge dieselbil. Da folk hadde valgt dieselbil, sørget man for å legge avgifter på det. Så skulle man få folk til å bruke elbil, og da folk kjøpte elbil, satte man opp bompengetakstene. Så satte man opp avgiftene og momsen. Det neste nå er at det er for mange biler. Oslo er en stor by i norsk sammenheng, men ganske liten i verdenssammenheng. Vi klarer å få det til hvis man vil, men det er klart at når man ikke vil, får man det ikke til. Så enkelt er det.

Sånn er det i denne byen og med Arbeiderpartiet. Det er bare å følge med på Gunaratnams Instagram – hvor fælt alt er, og hvor viktig det er med kollektivt. Alle er enig i at kollektivt er bra. Vi ønsker å styrke kollektivtilbudet, og jeg tør minne om at den første gangen Oslo fikk penger fra staten til å gjøre noe med kollektivtilbudet og styrke det med belønningsmidler, satt FrP i regjering og hadde samferdselsministeren. Man må slutte å late som om FrP ikke er opptatt av kollektivtilbudet og ikke vil styrke det. Vi foreslår styrking av jernbanen, vi foreslår styrking av kollektilbudet, men vi ønsker ikke, som Arbeiderpartiet og en del andre på venstresiden, å se på bilen som en styggedom og gjøre det mest mulig vanskelig og trøblete for dem som er avhengig av bilen. Bilen er ikke noen styggedom. Den er et viktig hjelpemiddel. Det er den man transporterer seg aller mest med.

Hvis Arbeiderpartiet mener å utnytte kapasiteten, burde man kanskje sørget for, på E18 vestover, at når flere sitter i den samme bilen, kunne man få lov til å bruke kollektivfeltet. Der er det veldig mye ledig kapasitet, også når det er mye biltrafikk innover. Det vet de som kjører den veien, og som er frustrert over å se at man er veldig mange som står i kø fordi man har kastet elbilen ut av kollektivfeltene. Der kunne man sørget for at flyten i trafikken var enda bedre.

Vi har til og med et flertall – dessverre var jeg med på det selv – som har sørget for at det på E18 fra Sandvika og inn mot Lysaker blir dårligere kapasitet enn det var før. Bilistene skal likevel betale 17 mrd. kr. Det synes ikke Fremskrittspartiet er rett, men Arbeiderpartiet og de andre partiene synes tydeligvis det er helt greit. Det er håpløst.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:06:27]: Det er vel noe som heter at debattene blir bedre hvis vi man tar hverandre i beste mening og forsøker å forstå hverandre litt på tvers. Det er ikke alltid innleggene blir best når man bruker de tre minuttene fullt ut. Her var det ganske mange motsigelser.

Hvorfor nullvekst? Det er ikke fordi man er fiender av bilen, skal ta bort bilen eller ikke mener bilen gjør en betydelig og viktig innsats i transportarbeidet i Norge. Det tror jeg alle i salen anerkjenner. Det som er poenget med nullvekst, er rett og slett at man skal sørge for at veksten i transportbehovet skal tas med gange, sykkel og kollektivt. Det betyr ikke at det må kjøres færre biler. Det betyr ikke det. Det betyr at man skal ta veksten med gange, sykkel og kollektivt. Det er en veldig viktig nyanse – veldig viktig.

Jeg skjønner ikke helt Hoksrud og Fremskrittspartiet. På den ene siden er han nå stolt av at man har vært med på belønningsavtaler og byvekstavtaler og da gitt penger til byene for det. Det gjorde man jo på sin vakt. Veldig bra – jeg er enig og synes de skal være stolt av det. Det er veldig bra at Fremskrittspartiet har stått bak den politikken, men nå er man plutselig ikke lenger for å ha byvekstavtaler og sørge for at vi kan tilrettelegge byene våre for gange, sykkel og kollektivt.

Jeg tror det er greit å ta en liten repetisjon på det å kunne regne. Jeg skal ikke påstå at jeg kan regne bedre enn andre, men hvis noen tror det er kostnadsfritt ikke å styre denne utviklingen og bare la veksten i biltransport komme til i storbyene våre, har man ikke helt forstått, mener jeg, hvordan man da må dimensjonere veisystemene, byene og arealene våre inne i by. Det er ikke gratis. Sannsynligvis vil den typen tilnærming som Fremskrittspartiet her ønsker seg, føre til enda mer bompenger.

Bård Hoksrud (FrP) [13:08:22]: Den store forskjellen, statsråd Nygård, er at da Fremskrittspartiet bevilget disse pengene, var det ikke med en forutsetning om at man skulle ha mer bompenger og gjøre det vanskeligere og mer trøblete for bilistene. Det er noe det bare har kommet mer og mer av etter at representanten Nygård ble statsråd. Etter at Arbeiderpartiet og de rød-grønne overtok, ser man at ønsket om å gjøre det vanskeligere og dyrere for bilistene åpenbart er veldig, veldig stort.

Statsråden sier at det nok vil koste en del mer penger. Det betyr ikke at det behøver å være mer bompenger, det handler om de politiske prioriteringene. Noen velger å bruke dem på elektrifisering av sokkelen, på klimatiltak som koster masse penger. Det skal vi helt sikkert diskutere litt med statsråden i spørretimen i morgen. Jeg har noen spørsmål rundt hva dette koster. Det er det dette handler om.

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av at vi skal ta vare på byrom, vi skal ta vare på byområdene, vi skal sørge for å styrke kollektivtilbudet – det er derfor vi legger inn mer penger til det – uten at man hele tiden skal finne noen man skal ta enda mer penger fra, noen man skal enda mer opp i lommeboka til. Det er ofte den store forskjellen på oss og de sosialistiske partiene, som synes det er helt greit.

Jeg synes det er veldig dumt: Før kunne man kjøre til Vulkan og den veien der og bruke 20 minutter i rushtid. Nå står man gjerne fort både en time og to, for man har et flertall i denne byen som prøver å gjøre det mest mulig vanskelig for alle som står der. Den bensinbilen og den dieselbilen som står der, slipper ut. De slipper ut når de står og venter i kø også, men det vil tydeligvis noen ikke ta innover seg, f.eks. representanten Gunaratnam, som var opptatt av utslipp.

Vi skjønner at Arbeiderpartiet selvfølgelig ikke vil forstå og lese budsjettene våre, hvor man faktisk ser at vi bruker mer penger på å bygge ut kollektivtilbudet, jernbane osv. Vi legger inn penger for å sørge for at man skal kunne ha gode avtaler i byene og gode kollektivløsninger, men vi synes det er sløsing f.eks. å bruke 350 mill. kr ekstra i Telemark fordi man kjøper inn 100 elbusser. Man kunne brukt tradisjonelle dieselbusser, hvor man kanskje hadde brukt HVO. Da kunne man spart 350 mill. kr på en anbudsperiode, så man heller kunne styrket tilbudet, og ikke tatt det fra veivedlikehold, veiforfall osv., som er konsekvensen for fylkeskommunene nå.

Oda Indgaard (MDG) [13:11:25]: Det virker som at representantene Sve og Hoksrud har gått seg bort i jammerdalen og glemt hva det er vi diskuterer her. Denne saken handler nettopp om at vi skal prøve å finne enkle løsninger for å unngå kø og kaos og sikre plass på eksisterende veier til dem som faktisk må bruke bilen.

Folk er ikke først og fremst bilister. Folk har transportbehov, og i byene våre er det et stort behov for å bruke plassen effektivt, men det er også et stort behov for faktisk å skape gode lokalsamfunn, hvor folk ikke dør av å bo i områder med dårlig luft, og hvor det faktisk er plass til boliger og plasser å møtes.

Vis meg den personen som har det travelt i hverdagen, og som ser at bussen stamper i samme køen som man sitter og kjører bil i, og som da tenker: Å, nå hadde det vært en god idé at jeg satte meg på den bussen og brukte enda lenger tid på å transportere meg!

Det er det det handler om her. Det handler ikke om at vi skal ta bilistene, men at vi faktisk skal passe på at det finnes et godt alternativ som er effektivt – også kostnadseffektivt. Ja, man må ha mer penger til kollektivtransporten hvis kollektivtransporten må finansiere at sjåførene også må bruke dobbelt så lang tid som man hadde trengt å bruke, fordi reisen tar så lang tid.

Det handler om å se helheten og ikke fokusere på én gruppe i dette transportsystemet vårt. Jeg er glad for at denne saken viser at vi har et stort flertall for å finne gode løsninger, varierte løsninger og å sikre at de som trenger å bruke bilen, kan fortsette å bruke bilen, at det skal være plass til dem, og at vi også skal sikre at alle de som kan bruke noe annet, ser det som formålstjenlig.

Jeg vil takke for debatten nå.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:13:34]: Smarte løysingar, det var Bård Hoksrud inne på. Kvifor stod bussane i kø på sidevegane og kom seg ikkje inn i kollektivfeltet? Jo, det var kø og kaos overalt, og dei stod og stampa og kom seg altså ikkje inn i kollektivfelta, som var tomme. Då må ein gjere noko med det. I to år har elbilane vore ute av kollektivfeltet, og det har gjort det vanskeleg for bilistane. Det er det ikkje råd å kome vekk frå.

Når ein er samferdsleminister i dette landet og snakkar om andre parti og rekneferdigheiter osv., må ein som minister iallfall setje seg inn i også dei nasjonale transportplanane til andre parti. Når ministeren står her og insinuerer at FrP ikkje ønskjer byutvikling, er det heilt rett som representanten Hoksrud sa, at det er konkret feil. Dersom samferdsleministeren hadde teke seg tid til å lese forslaget til nasjonal transportplan frå Framstegspartiet, ville han ha sett at der står det at vi skal ha ei byutvikling på same storleik som byutviklingspakka til regjeringa, på 20 mrd. kr – men utan bompengar. Det er grunnlaget, så å seie at vi ikkje ønskjer ei utvikling av byane, er direkte feil.

Det skal bli interessant, når det gjeld rekneferdigheiter, å sjå kva regjeringa og samferdsleministeren kjem fram med av summar når dei i dag har vore ute i media og sagt at dei skal stille krav om nullutsleppsanleggsmaskiner. Maskinentreprenørenes Forbund, MEF, hadde ein rapport i fjor sommar som viste at med nullutsleppsmaskiner var det 89 pst. dyrare anleggsdrift. Det skal verte interessant å sjå kostnadene på alle prosjekt som kjem seinare, med tanke på at ein no skal krevje nullutslepp. – Det var no det.

Vi ønskjer utvikling av byane våre, vi ønskjer at alle område og alle tilbod til innbyggjarane – det vere seg gangveg, sykkel, kollektiv, trikk, jernbane og buss, og bilen – skal kunne fungere i lag. Det er det vi ønskjer. Bilen er ikkje eit problem, bilen er ein del av løysinga. Det er det som er utgangspunktet, og då må ikkje andre parti forsøkje å framstille det som om vi i FrP ikkje ønskjer utvikling av byane. Det gjer vi, men vi ønskjer at folk skal velja sjølve, og at bilen har ein likeverdig posisjon med alle andre tilbod til innbyggjarane.