Remi Sølvberg (R) [12:43:31] (ordfører for saken): Vi behandler i dag Dokument 8:96 S, et representantforslag om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap. Forslaget er fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet, og saken har vært til behandling i transport- og kommunikasjonskomiteen, som har avgitt Innst. 186 S.

Bakgrunnen for forslaget er den raske og ønskede elektrifiseringen av kjøretøy- og utstyrsparken og spørsmålet om hvordan dette påvirker beredskap, tjenestelevering og praktiske behov i hele landet. Forslagsstillerne peker særlig på forhold knyttet til vinterdrift, rekkevidde, tilgjengelighet, behov for fleksibilitet i anskaffelser, lokale forhold som kan være krevende, og også anskaffelser og tryggheten med hensyn til å kjøpe kjøretøy fra land vi ikke har sikkerhetsavtaler med. Saken reiser derfor spørsmålet om balansen mellom klima- og miljøhensyn på den ene siden og beredskap, sikkerhet og forsvarlig drift på den andre siden.

Komiteens behandling viser at det er en bred oppmerksomhet, og at omstilling må skje på en måte som ivaretar samfunnssikkerheten og tjenestetilbudet i hele landet. I innstillingen er det også reist ulike forslag og vurderinger knyttet til offentlige anskaffelser, kollektivtransport, skoleskyss, pasientreiser og vinterdrift. Flere av momentene handler ikke bare om teknologi, men om hvilke krav som skal gjelde for å sikre at offentlige tjenester fungerer også under krevende forhold. Det er med andre ord en sak som berører både den grønne omstillingen og vår evne til å opprettholde kritiske funksjoner i samfunnet.

Jeg håper på en god debatt. Det er fem forslag i representantforslaget. Nå teller vi tolv forslag.

Kamzy Gunaratnam (A) [12:45:54]: Dette er en sak hvor det er viktig å rydde litt opp i hva som faktisk er problemet, og hva som ikke er det. Fremskrittspartiet hevder at klimakrav i transportsektoren svekker beredskapen. Når vi lytter til dem som faktisk driver med transport i Norge, får vi et helt annet bilde. NHO Transport sier rett ut i sitt høringssvar at de ikke kjenner seg igjen i framstillingen. Erfaringene fra hele landet – fra nord til sør – er at elbusser fungerer, også under krevende vinterforhold. Utfordringene vi så i Oslo i 2024 var oppstartsproblemer, ikke et bevis på at teknologien ikke fungerer.

Det er riktig at kostnadene i kollektivtransporten har økt. Det skyldes ikke først og fremst nullutslippskrav. Blant andre peker NHO Transport på helt andre drivere: renter, inflasjon, svak kronekurs og generelle prisøkninger. Samtidig: Elbusser har høyere investeringer, men lavere driftskostnader over tid. Dette er altså mer komplekst enn det enkelte partier i denne salen tror.

Arbeiderpartiet tar beredskap på alvor. Spekter sier ganske tydelig i sitt høringssvar at løsningen ikke er å stoppe utviklingen, men å gjøre den mer robust. Det betyr bedre planlegging, tydeligere krav og mer kunnskap om risiko – ikke å skru klokka tilbake.

Hva gjelder forslaget om å forby kinesiske busser, er også signalene klare. Det kan gi høyere kostnader og dårligere tilbud uten å gi reelle beredskapsgevinster. I tillegg er det rett og slett ikke så enkelt å definere hva som er en kinesisk buss. Mange europeiske busser inneholder de samme komponentene. Dette er ikke politikk; det er forenkling.

Ruter har testet sikkerheten i elbusser gjennom konkrete tester og peker på noe viktig: Utfordringene må håndteres med sikkerhetskrav og kontroll, ikke med forbud. Det er i tråd med det regjeringen allerede gjør. Vi kartlegger risiko og vurderer tiltak.

Så til det aller viktigste: forutsigbarhet. ZERO peker på at næringslivet er midt i en stor omstilling. Da trengs stabile rammevilkår. Å trekke tilbake klimakrav nå vil ikke styrke beredskapen. Det vil skape usikkerhet, stoppe investeringer og svekke omstillingen.

La oss være ærlige: Transportsektoren er en av de største utslippskildene vi har. Den eneste troverdige måten å kutte utslipp på her, er gjennom elektrifisering. Da kan vi ikke samtidig vedta politikk som bremser utviklingen.

Vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge der vi må. Det gjelder også her. Vi skal styrke beredskapen, forbedre anskaffelsene og fortsette omstillingen – ikke reversere den.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [12:49:04]: Fremskrittspartiet har i lang tid advart mot en politikk der symboler trumfer realiteter. I dag ser vi konsekvensene: klimapolitikk som ikke først og fremst kutter utslipp globalt, men som øker kostnader, reduserer valgfrihet og kanskje mest alvorlig: svekker samfunnets beredskap. Fremskrittspartiet mener at klimasymbolske reguleringer bidrar til høy kostnadsvekst, innskrenker valgfrihet og mangfold samt svekker beredskap, og disse må fjernes.

Krav om bruk av nullutslippskjøretøy i alle sammenhenger kan framstå som riktig på papiret, men virkeligheten er en annen, særlig i et land som Norge. Vinterberedskap handler om driftssikkerhet, tilgjengelighet og robusthet under krevende forhold. Når man pålegger elektrifisering uten å ta høyde for kulde, rekkevidde, ladekapasitet og beredskap i energiforsyningen, setter man i realiteten beredskapen i fare.

Dette gjelder ikke minst innen bygge- og anleggsnæringen. Pålagte investeringer i elektrisk utstyr er kostbare, og effektiviteten er ofte lavere. Resultatet er dyrere prosjekter, lavere produktivitet og i neste omgang høyere kostnader for fellesskapet.

Vi må våge å snakke om sikkerhetspolitiske dimensjoner. Elektrifisering av kjøretøy- og maskinpark gjør oss mer avhengig av teknologi, komponenter og leveranser fra land som vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Det er ikke bra, og det er ei heller bærekraftig for det norske samfunnet. Innkjøp av kinesiske elbusser er et godt eksempel. Det er en investering i kritisk infrastruktur, og da kan vi ikke lukke øynene for risikoen. Fremskrittspartiet mener det må bli slutt på innkjøp av kritisk infrastruktur fra land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.

For Fremskrittspartiet er det langt viktigere å sikre beredskap enn å oppfylle symbolske klimamål. Vi må stille tydelige beredskapskrav til offentlig forvaltning, til kommuner, fylkeskommuner og helseforetak. Skoleskyss og pasienttransport må fungere hver dag hele året uansett vær og forhold. Kritikken mot dårlig vinterdrift flere steder i landet viser nettopp hvor sårbart systemet har blitt. Derfor er det helt avgjørende at vi stiller klare beredskapskrav til Statens vegvesen, og at arbeidet med mulige elektrifiseringskrav for vinterdrift stopper opp.

Det handler ikke om å være imot teknologi eller utvikling. Det handler om å føre en ansvarlig politikk der beredskap, kostnadseffektivitet og nasjonale sikkerhetsinteresser settes først. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Anne Kristine Linnestad (H) [12:52:03]: Norge er et vinterland, og for oss i Høyre er det en selvfølge at trygg ferdsel på veiene alltid må ha førsteprioritet. Vi støtter ambisjonene om å kutte utslipp i transportsektoren, men det grønne skiftet må skje på en måte som er teknologisk forsvarlig og realistisk.

Vinterdrift av norske veier er en av de mest samfunnskritiske oppgavene vi har. Det krever maskiner med enorm kraft som må kunne operere kontinuerlig over lange tidsrom under ekstreme forhold. I dag ser vi at teknologien for tunge nullutslippskjøretøy fortsatt har klare begrensninger. Batterikapasiteten svekkes i streng kulde, samtidig som ladeinfrastrukturen langs utsatte fjelloverganger mange steder er mangelfull.

Vi kan ikke risikere at beredskapen svekkes fordi brøytebilene må stå til lading når snøfallet er som verst, eller når et skred har gått. Støre-regjeringen må ikke la politisk hastverk trumfe praktisk sikkerhet. Statens vegvesen har selv nylig erkjent behovet for å justere sine planer og åpne for mer fleksibilitet for å ivareta beredskapen, og de forlenger derfor fristen for nullutslippskrav for å sikre beredskapen.

Vårt forslag handler om å sikre at miljøkrav i offentlige anbud alltid balanseres mot samfunnskritiske behov. Nullutslippskrav må aldri føre til svekket beredskap – maskinparken må kunne håndtere uforutsette ekstremhendelser uten avbrudd. De må heller ikke føre til redusert trafikksikkerhet. Veiene må holdes åpne og trygge, helt uavhengig av hvilken energikilde maskinene bruker. Heller ikke må det føre til dårligere regularitet: Næringsliv, pendlere og nødetater er helt avhengige av forutsigbar framkommelighet.

Vi i Høyre vil ha en offensiv klimapolitikk som stimulerer til innovasjon, men vi skal ikke eksperimentere med sikkerheten til folk. Tryggheten til de som ferdes på norske vinterveier, må alltid komme først. Nullutslipp er målet, men sikkerhet er forutsetningen.

For de som ikke har vært med, vil jeg anbefale en tur med brøytebiler på vinterveier. Da ser man hva dette egentlig dreier seg om.

Jeg tar selvfølgelig opp det forslaget Høyre er med på.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [12:54:43]: SV har over tid støttet svært strenge klima- og utslippskrav i transportsektoren. Det har vi rett og slett gjort fordi transport står for en betydelig andel av klimagassutslippene, og fordi de offentlige anskaffelsene er ett av de absolutt sterkeste virkemidlene vi har for å drive fram en reell omstilling. Samtidig har SV også vært tydelige på at det grønne skiftet må gjennomføres på en måte som ivaretar beredskap, sikkerhet og sosiale hensyn, særlig i distriktene. Det er helt avgjørende, både for driftssikkerhet og for tillit.

I tidligere behandlinger har SV derfor avvist argumentet om at nullutslippskrav i seg selv svekker beredskap. Utfordringene vi ser knyttet til kulde, rekkevidde, ladeinfrastruktur og drift, handler i liten grad om teknologi alene. De handler om for dårlig planlegging, svake beredskapskrav og mangelfulle økonomiske rammer. SV svar har før vært og er fortsatt konsekvent: bedre planlegging, tydeligere beredskapskrav, aktiv bruk av unntaksbestemmelser der det er nødvendig, og et tydeligere statlig ansvar for finansiering og omstilling.

Forslagene i dette representantforslaget går i motsatt retning. Å oppheve eller svekke klimakrav løser ikke beredskapsutfordringer, men flytter dem, samtidig som vi låser oss til løsninger som er både dyrere og mer sårbare over tid.

De siste ukene har vi hatt en omfattende debatt i denne salen, men også i det offentlige ordskiftet for øvrig, om drivstofftilgang, prisutvikling og forsyningssikkerhet. Bakgrunnen er velkjent for oss alle: Det er krigen i Midtøsten og en økt geopolitisk uro i områder som er helt sentrale for verdens energiforsyning. Det har svært tydelig vist oss hvor sårbar norsk transportsektor er når den i stor grad er avhengig av drivstoff som fraktes gjennom trange, konfliktutsatte områder kontrollert av autoritære regimer. Når konflikter eskalerer langt utenfor Norges grenser, får det umiddelbare konsekvenser her hjemme, for prisene som folk møter, for forutsigbarheten i transportsektoren og for beredskapen i vinterdrift, kollektivtransport og andre kritiske samfunnsstrukturer og -funksjoner. Det viser at avhengighet av fossile energibærere ikke bare er et klimaproblem, men også et beredskapsproblem.

Hvis vi skal ta beredskap på alvor, handler det ikke om å trekke i bremsen for det grønne skiftet, men om å gjøre det robust gjennom flere energibærere, mer lokal og nasjonal energitilgang, energilagring og bedre beredskapsplanlegging. Når det gjelder sikkerhetspolitiske hensyn, deler SV bekymringen for ukritisk bruk av teknologi og infrastruktur fra autoritære stater, men løsningen er ikke generelle forbud uten grundige vurderinger. Løsningen er tydelige sikkerhetskrav, reelle risikovurderinger og styrket nasjonal kontroll i offentlige anskaffelser. Løsningen er absolutt ikke å skrote tydelige klimakrav – løsningen er å forbedre gjennomføringen av elektrifisering, styrke beredskapen og ta statlig ansvar.

Geir Inge Lien (Sp) [12:58:07]: Senterpartiet deler utgangspunktet om at beredskap og sikkerheit må vere grunnleggjande omsyn i transportpolitikken. For det fyrste støttar Senterpartiet forslaget om å stoppe innkjøp av kritisk infrastruktur frå land Noreg ikkje har eit sikkerheitspolitisk samarbeid med. Dette er eit standpunkt Senterpartiet har vore tydeleg på over tid. Kritisk infrastruktur må vere under nasjonal kontroll, og anskaffingar må vurderast i eit sikkerheitspolitisk perspektiv.

Når det gjeld forslaget om å oppheve forskrift om utsleppskrav til køyretøy ved offentlege anskaffingar, meiner Senterpartiet at dette ikkje vil gje noka reell styrking av beredskapen. Det er klare unntak i regelverk, bl.a. for Forsvaret, blålysetatane og køyretøy tilpassa personar med nedsett funksjonsevne. Regelverket gjev åtgang til å fråvike krav der nullutsleppsløysingar ikkje dekkjer det faktiske behovet, men det kan verke som om dette ikkje fullt ut er utnytta av fylka i dag.

Senterpartiet er òg ueinig i forslaget om å oppheve særskilte klimakrav i offentlege anskaffingar generelt, men det er avgjerande at krava kan tilpassast lokale forhold. Det som fungerer i byområde med korte avstandar og god infrastruktur, fungerer nødvendigvis ikkje i alle distrikta våre. Difor fremjar Senterpartiet eit eige forslag om å gjennomgå klimakrava, med mål om større rom for lokale tilpassingar og betre kostnadseffektivitet.

Når det gjeld kollektivtransport, skuleskyss og pasientreiser meiner Senterpartiet at løysinga ikkje er å fjerne nullutsleppskrava generelt, men å stille tydelegare krav til beredskap der nullutsleppskøyretøy brukast til kritiske samfunnsoppgåver.

Til slutt: Når det gjeld vinterdrift er Senterpartiet oppteke av at trafikksikkerheit, regularitet og beredskap alltid må gå framfor teknologi. Det er viktig å sikre at eventuelle nullutsleppskrav ikkje svekkjer vinterberedskapen. Vi har eit forslag saman med Høgre som varetek dette.

Senterpartiets linje i denne saka er å kombinere klimaansvar med realisme, beredskap og lokale tilpassingar. Eg tek dimed opp dei forslaga Senterpartiet er ein del av.

Oda Indgaard (MDG) [13:01:09]: Norge har ambisiøse klimakuttmål – ikke fordi vi er så innmari gode, men fordi vi har gjort for lite for lenge. I Parisavtalen ble verden enig om å holde oppvarmingen til 1,5 grader, maks 2 grader – ikke fordi det er et fint tall og fordi det er artig å være ambisiøs, men fordi alternativet er å gamble med vår framtidige velferd. Likevel snakker noen her som om klimamålene er satt for gøy. Det er de altså ikke.

Dette handler om helt konkrete ting i folks liv: matpriser som øker når avlinger svikter, mer ekstremvær, flere hetebølger, også her hjemme. Derfor må alle land gjøre sin del, også Norge. Vi har gode forutsetninger, men det betyr ikke at det er enkelt for taxisjåførene som må bytte til elbil, for lastebilsjåførene som må planlegge hverdagene sine rundt lading, for kommuner som må sikre beredskap i et mer elektrifisert samfunn. Endring er krevende, men det betyr ikke at vi skal ta letteste vei og late som om ting blir bedre bare vi lurer folk til å tro at vi kan gjøre ingenting.

Det er nettopp det dette representantforslaget gjør. Høringsinnspillene fra Zero og Spekter er tydelige: Usikkerhet om klimakrav gir høy investeringsrisiko. Å utsette eller trekke tilbake krav er dårlig klimapolitikk og dårlig næringspolitikk. Mange har allerede gått foran. Tom Wilhelmsen AS, Ayvens og flere andre selskaper har investert fordi de har stolt på politikken og på politiske mål vedtatt i denne salen.

Teknologien fungerer i stor grad allerede. Elbiler, ellastebiler og elbusser er hyllevare. Det finnes allerede åpninger for å vurdere teknologiens modenhet opp mot behov. Dette er en konstruert problemstilling. Ja, det var utfordringer med elbusser i Oslo vinteren 2024, men evalueringene viste at problemene først og fremst hadde med implementering å gjøre. Vi lærte, og vinteren etter fungerte de bedre. Enkelte fylker rapporterer om at elbussene fungerer bedre i streng kulde enn dieselbussene. Sånn ser utvikling ut. Den er ikke feilfri, men den går framover.

Endringer krever også at resten av samfunnet henger med. Der kommer eksempelet beredskap inn. En rapport fra Zero og Spekter viser at 88 pst. av transportvirksomhetene opplever beredskapsinformasjon som mangelfull. Det er et reelt problem, men løsningen er selvfølgelig ikke bare å gi opp. Da må vi oppdatere planene og justere virkemidlene.

Vi er midt i en nødvendig omstilling. Skal vi lykkes, trenger folk og næringsliv én ting fra oss: forutsigbarhet. De trenger ikke vingling, de trenger ikke kulturkrig, de trenger ikke manglende lederskap. Oppgaven vår er å gjøre overgangen tryggere og mer rettferdig. MDG velger løsningene.

Med det tar jeg opp MDGs forslag i denne saken.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:04:23]: Jeg mener det er viktig å fortsette jobben for omstilling av transportsektoren. Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Det betyr at det innenfor den sektoren jeg har ansvar for, praktisk talt ikke skal være noen utslipp igjen. Derfor bør vi i Norge bruke hele verktøykassen for å kutte utslipp, også krav om bruk av klimavennlige løsninger.

Samtidig ser vi at vi er nødt til å sikre at samfunnet vårt har en sikker og robust infrastruktur. Vi som samfunn må være aktsomme, bl.a. når det gjelder investeringer fra land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Jeg mener at det å oppheve klimakrav for å ivareta sikkerhet og beredskap, er feil vei å gå. De klimakravene jeg har innført, gjelder transport der det finnes gode batterielektriske alternativer, og der disse er konkurransedyktige sammenlignet med bensin og diesel. Kravene er dessuten – som flere allerede har vært inne på – utstyrt med unntak som skal sikre at kravene fungerer i praksis.

Det er viktig at klima- og miljøkrav ikke er til hinder for å sikre nødvendig sikkerhet og beredskap. Stortinget har derfor vedtatt et forslag fra regjeringen om å innføre et nytt unntak i klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesloven. Dette unntaket gjelder dersom forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet og beredskap.

Jeg merker meg at det er stilt spørsmål ved bruken av elektriske brøytebiler hos Statens vegvesen. Jeg kan berolige Stortinget med at Statens vegvesen ikke har innført noen generelle krav om vinterdrift med elektriske brøytebiler, men de har testet elektriske kjøretøy og maskiner. Jeg mener det er positivt at de gjør det i driftskontraktene sine. Statens vegvesen går selvfølgelig ikke på akkord med beredskapen og kommer heller ikke til å gjøre det.

Remi Sølvberg (R) [13:14:37]: Rødt mener at beredskap er et alvorlig og viktig spørsmål, og at staten og kommunene må ha kjøretøy og materiell som fungerer i hele landet, også under krevende vær og driftsforhold. Samtidig kan ikke beredskap brukes som et påskudd for å svekke klimakravene generelt. Norge trenger en grønn omstilling som er styrt politisk, og ikke en tilbakevending til løsninger som øker utslipp og skyver kostnader fram i tid.

Det er viktig å skille mellom reelle beredskapsbehov og en prinsipiell motstand mot klimakrav. Dersom enkelte kjøretøyer, enkelte tjenester eller enkelte distriktsområder trenger særskilte unntak eller tilpasning, må det kunne løses gjennom målrettede unntak, reserveordninger og praktiske anskaffelser. Men det betyr ikke at hovedlinjene i statens politikk skal være å svekke kravene til utslippsfri transport.

Rødt er opptatt av at overgangen til nullutslipp ikke må gå på bekostning av ansatte, driftssikkerhet eller beredskap. Derfor må offentlige innkjøp kombineres med god planlegging, tilstrekkelig infrastruktur, tilpassede løsninger og sterk offentlig kontroll. Det er ikke klimakravene i seg selv som er problemet, men at omstillingen noen steder ikke har vært planlagt godt nok.

Som det har vært sagt tidligere her, er transportsektoren en av de store kildene til utslipp, og offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel for å få ned disse utslippene. Å svekke kravene vil ikke bare forsinke klimaomstillingen, men det vil også sende et helt feil signal til næringsliv og forvaltning. Rødt vil derfor avvise forslagene om å oppheve klimakravene, men samtidig være tydelig på at beredskapshensyn må tas på alvor i utformingen av regelverk og praksis. Målet må være en politikk som både kutter utslipp, og som sikrer at samfunnet fungerer godt når det virkelig gjelder.

Vi sier derfor nei til alle FrPs forslag, men jeg ønsker å støtte forslag nr. 6, fra Høyre og Senterpartiet, samt forslagene nr. 7 og 8.

Mats Henriksen (FrP) [13:17:27]: Vi lever i en urolig verden. Når vi skal utvikle samfunnet vårt, må vi utvikle samfunnet for fredstid, men også være forberedt på at endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen kan skje raskt. Skal man da prioritere å bruke pengene på symbolske klimatiltak, eller skal vi prioritere beredskap? For FrP er svaret åpenbart. Når det offentlige kjøper transporttjenester og bygger kritisk infrastruktur, må utgangspunktet være at løsningene virker – både i bitende kulde, i uvær, i distriktene, og når strømmen er borte. Dette er bakgrunnen for forslagene til FrP, som vi fremmer i dag. Det handler ikke om at man ikke skal bruke lavutslipp og elektriske kjøretøy der det passer, men i tilfellene der disse løsningene ikke er gode nok, må vi være fleksible nok til at vi velger løsningene som fungerer.

Jeg synes Arbeiderpartiets linje blir for svak. Man gir noen unntak fra klima- og miljøkrav dersom de går på bekostning av vesentlige interesser innen helse, sikkerhet og beredskap, men lista for unntak ligger høyt. De viser også til at de har satt i gang et arbeid med å vurdere sikkerhetsrisikoen ved busser fra land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, men denne jobben går for tregt. Bussene kjører i Norge i dag. Ja, regjeringen erkjenner risikoen, men er ikke villige til å handle. Dette er for passivt. Nå må det ryddes opp i regelverket som har skapt problemer for oss.

Jeg stusser også over Senterpartiet og Høyre i denne saken. De har levert et «light-forslag», der man vil se på om man skal ha en gjennomgang, og kanskje foreta seg noe. Det er mange ord, men veldig lite handling. De vil ikke oppheve forskriften. De vil ikke fjerne de særskilte klimakravene. De ser problemene, men gjør ingenting med dem.

Dette handler ikke om å være for eller imot ny teknologi. FrP er positive til ny teknologi, men vi er negative til at staten skal bestemme at én teknologi er bedre enn den andre, og at man låser offentlige anskaffelser basert på hva man føler er best – helt uten å ta inn over seg at Norge er et helt spesielt land å bygge infrastruktur i. Vi mener det er feil at staten skal presse fram krav før markedet, infrastrukturen og reservekapasiteten er moden nok.

Derfor er Høyre og Senterpartiets forsiktige formuleringer for svake, og nettopp derfor er Arbeiderpartiets linje for passiv. FrP vil ha et regelverk som tar utgangspunkt i det viktigste: trygg drift og god beredskap. Det er de faktiske behovene som bør bestemme teknologien, ikke politikernes følelser.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:20:27]: Det er ein grunn til at stridsvognene går på diesel. Alt forsvarsmateriell går på diesel fordi det er heilt avgjerande i ei krise og ein krigssituasjon. Det er ein grunn til at dei fleste ambulansar og utrykkingskøyretøy går på diesel – og til og med på piggdekk om vinteren, ser eg, også her i Oslo. Det er det ein grunn til: Det er for at beredskapen skal fungere.

Noreg tek mål av seg til å verte verdsmeistarar i alt som er dyrt, både drivstoff, straum og det meste, men ein skal òg vere verdsmeistarar i å imøtekome og innfri klimakrava og Parisavtalen. Ein aukar no til 70–75 pst. som ein skal dekkje inn innan 2035, og ein presterer å unnlate å ta skogen til inntekt for det, noko som kunne ha gjort at vi innfridde krava for lenge sidan.

Kva gjer andre land? Kva skal Kina innfri? Jo, 7–10 pst. til 2035. Sånn kunne ein ha fortsett med ein del andre land – om det er i promille eller prosent, veit eg ikkje; det er så lite at det nesten ikkje er målbart – men vi skal altså redde verda i eit bitte bitte lite land som Noreg. Det er det vi i FrP er klare på.

Fleire parti i denne salen lagar eit himla spetakkel fordi vi kuttar drivstoffprisane i ein situasjon der næringslivet, transport-, bygg og anleggsbransjen, no omtrent går dukken. Kva er beredskap? Jo, landbruksnæringa er beredskap. Transportnæringa er beredskap. Alle varene og tenestene som er på vegane i dag, er beredskap, og dei har ikkje anledning til å kunne bruke nullutsleppskøyretøy. Då går dei iallfall konkurs, dei som no held på å gå konkurs på grunn av høge drivstoffprisar.

Alt er beredskap, og å påleggje fylkeskommunane og kommunane at alle offentlege køyretøy skal vere nullutslepp, kva medfører det av kostnader for fylkeskommunane? Berre på ferje og buss er det mykje høgare utgifter som vert påførte fylkeskommunane og kommunane enn dei 6,5 mrd. kr som no blir brukte for å kutte ned på drivstoffkostnadene til næringslivet – mykje høgare. Berre i mitt eige fylke, som er eitt av dei største ferjefylka, er det enorme kostnader på ferje og på buss som staden ikkje i det heile dekkjer inn. Dei må dekkje dei sjølve, gjennom å kutte i tenester på andre område, og sånn er det over heile Noreg.

Beredskap er ganske mykje. Difor er eg veldig skuffa over at Senterpartiet spesielt ikkje støttar opp om dette. Det rammar distrikta, det rammar moglegheita for å kunne bu og leve i heile Noreg, og det rammar beredskap, som omfattar veldig mykje.