Voteringer

Meld feil

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.

Votering

Masud Gharahkhani tok her her over presidentplassen.

Presidenten [18:36:42]: Stortinget går da til votering og starter med resterende saker fra Stortingets møte tirsdag 24. mars, dagsorden nr. 58.

Votering i sak nr. 7, debattert 24. mars 2026

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om betre rammevilkår for organisasjonseigde kulturbygg (Innst. 168 S (2025–2026), jf. Dokument 8:73 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 7, tirsdag 24. mars

Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Bente Estil på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr 2, fra Morgan Langfeldt på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 3–6, fra Ole Herman Sveian på vegne av Senterpartiet
Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en egen momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg og -anlegg som i dag ikke kvalifiserer for kompensasjon i den ordinære momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner eller momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg. Ordningen skal dekke momsutgifter til nybygg, påbygg og ombygging, både til bygg, anlegg og annen fast eiendom som er av betydning for aktiviteten innenfor frivilligheten.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 94 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.37.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan alle organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret kan få tilgang til tilskuddsordninger til lokaler.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.37.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en informasjonskampanje om eksisterende statlige finansieringsordninger for bygging/oppgradering av lokaler og arenaer til frivillig aktivitet.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 83 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.38.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå eksisterende statlig finansierte ordninger for universell utforming og energiøkonomisering, og komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan disse kan endres for å fange opp de behov som frivillige organisasjoner har som eiere av frivillighetsbygg og -anlegg.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.38.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi organisasjonseide kulturbygg og bygg eid av ideelle organisasjoner mulighet til å søke om merverdiavgiftskompensasjon for nybygg, påbygg og ombygging i tillegg til vanlig vedlikehold.»

Senterpartiet og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 61 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.38.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

«Stortinget ber regjeringa, i samband med arbeidet med kulturarenastrategien, innanfor desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg, greia ut ein særskild andel for frivillige lag, eller på annan måte sørgja for at fleire midlar kjem fram til dei frivillige laga.»

Senterpartiet, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble vedtatt med 54 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.39.02)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen vurdere en egen momskompensasjonsordning for organisasjonseide kulturbygg for kostnader knyttet til oppgradering, modernisering, energieffektivisering og universell utforming for deretter å komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Presidenten [18:39:28]: Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Votering:

Innstillingen ble enstemmig vedtatt

Votering i sak nr. 8, debattert 24. mars 2026

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjerstin Lianes Kjøndal og Joel Ystebø om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte (Innst. 167 S (2025–2026), jf. Dokument 8:77 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 24. mars

Presidenten: Under debatten har Silje Hjemdal satt fram ett forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen skrinlegge Bufdirs ‘Råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte’.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:77 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjerstin Lianes Kjøndal og Joel Ystebø om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 65 mot 35 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.40.26)

Presidenten: Stortinget går da over til votering på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 26. mars 2026

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Marian Hussein og Anne Lise Gjerstad Fredlund om et bedre tilbud innen psykisk helsevern (Innst. 171 S (2025–2026), jf. Dokument 8:74 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Rune Krutå på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 2 og 3, fra Anne Grete Hauan på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 4, fra Audun Hammer Hovda på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 5, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet og Rødt
forslagene nr. 6 og 7, fra Ida Lindtveit Røse på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over fobrslag nr. 7, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i kommende budsjettprosesser sette av ekstra nasjonale forskningsmidler til forskning på bruk av tvungen psykisk helsevern/bruk av tvangsmidler, og at man oppretter et nasjonalt kompetansesenter for forskning og ideutvikling for riktig bruk av tvang i psykiatrien.»

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.41.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti.

«Stortinget ber regjeringen prioritere det ambulante behandlingstilbudet i psykisk helsevern.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 68 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.41.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet og Rødt.

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer samhandling og samarbeid fra kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten til pasienter med behov for psykisk helsehjelp.»

Fremskrittspartiet og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Rødt ble med 60 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.41.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti.

«Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen mot unødig medikamentbruk hos personer som søker psykisk helsehjelp, med vekt på hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring.»

Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble vedtatt med 55 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.42.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet.

«Stortinget ber regjeringen styrke samhandlingen mellom kommunale tjenester, rusbehandling og psykisk helsevern, øke kompetansen i tjenestene og styrke kommunale lavterskeltilbud.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.42.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet.

«Stortinget ber regjeringen ta i bruk all tilgjengelig kapasitet og kompetanse innen psykisk helse og rus – offentlig, privat og ideell – og legge til rette for bedre samhandling mellom tjenestene. Dette inkluderer å vurdere gjenåpning eller videreføring av døgnbaserte tilbud og fagmiljøer som er lagt ned til tross for dokumentert erfaring og behandlingskompetanse.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 69 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.42.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

«Stortinget ber regjeringen, som et forsøksprosjekt, utrede og etablere en modell der psykisk helse organiseres i en mer sammenhengende behandlingskjede mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.»

Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 49 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.43.20)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen evaluere pakkeforløp innen psykisk helse fortløpende.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.

Arbeiderpartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 53 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.43.48)

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kraftig styrking av behandlingskapasiteten innen psykisk helse og rus, med særlig vekt på flere døgn- og langtidsplasser.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.

Arbeiderpartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.44.14)

Videre var innstilt:

III

Stortinget ber regjeringen styrke døgnbasert behandling for personer med ruslidelser og sammensatte rus- og psykiske lidelser, og legge til rette for reelle behandlingssentre med tverrfaglige team.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.

Arbeiderpartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 55 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.44.37)

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen gjennomgå mål, virkemidler og ressursbruk i opptrappingsplanen for psykisk helse og legge fram en midtveisevaluering for Stortinget senest innen utgangen av 2027.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.

Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 96 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.45.05)

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen legge fram en oppdatert og forsterket opptrappingsplan for psykisk helse, basert på en midtveisevaluering, som blant annet skal inneholde:

en konkret plan for økt ressursinnsats
styringsgrep som sikrer at psykisk helse ikke taper i konkurransen om ressurser i helseforetakene
særskilte tiltak for å redusere ventetidene for barn og unge
tiltak for å styrke kommunale lavterskeltilbud og den kommunale oppfølgingen etter behandling
sikring av økning i døgnplasser innen psykisk helsevern
sikring av utvikling av desentraliserte tilbud innen DPS
videre utbygging og styrking av ACT- og FACT-team
tiltak for å styrke psykisk helsetilbud i skolen og senke terskelen for å oppsøke hjelp.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.

Høyre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 85 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.45.29)

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen sikre at opptrappingsplan for psykisk helse legger stor vekt på sammenhengen mellom psykisk uhelse og sosial og økonomisk ulikhet, og styrker samordningen mellom sosialfaglige tjenester og psykisk helsehjelp, og informere Stortinget på egnet vis.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.

Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.45.54)

Videre var innstilt:

VII

Stortinget ber regjeringen sikre et styrket og helhetlig tilbud til pasienter med spiseforstyrrelser, som inkluderer både politiklinikk og døgntilbud, og et kompetanseløft for hele behandlingskjeden, med særlig vekt på kompetansebygging i kommunene.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 2, debattert 26. mars 2026

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Sunniva Holmås Eidsvoll og Ingrid Fiskaa om mer forutsigbare og langsiktige tilskuddsordninger for frivillige og ideelle organisasjoner i helsefeltet (Innst. 166 S (2025–2026), jf. Dokument 8:75 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Rune Krutå på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Rune Krutå på vegne av Arbeiderpartiet
forslag nr. 3, fra Audun Hammer Hovda på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 4, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 5 og 6, fra Audun Hammer Hovda på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2027 foreslå en overgangsordning for organisasjoner som har gått fra særskilt tiltak på statsbudsjettet, men som ikke har anledning til å søke på noen av tilskuddsordningene som administreres av Helsedirektoratet.»

Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble vedtatt med 69 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.46.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i revidert budsjett komme tilbake med en løsning som sikrer at Ønsketransporten sikres et nødvendig tilskudd for 2026, og videre drift i 2027.»

Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 60 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.47.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et innovasjonsfond for finansiering av nye tjenestetilbud hos ideelle aktører, for å sikre sosial innovasjon i regi av ideelle aktører som har begrensede muligheter til å bygge investeringskapital som kan skytes inn i ny virksomhet.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble med 91 mot 9 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.47.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti.

«Stortinget ber regjeringen sikre at myndighetene tar i bruk hele handlingsrommet for å gi ideelle aktører positiv særbehandling ved offentlige anskaffelser, og en større kontinuitet for ideell sektor i anskaffelser som eksempelvis lengre kontrakter og tidsavgrensede driftsavtaler.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 77 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.47.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen framleggingen av forslag til statsbudsjett for 2028 foreta en gjennomgang av tilskuddsordningene som forvaltes av Helsedirektoratet, og legge fram konkrete forslag til forbedringer før utlysning av de søkbare ordningene for 2028, der man særlig ser på faglig kvalitet, relevans, økt forutsigbarhet og rom for innovasjon og utvikling. Regjeringen bes sørge for at dette arbeidet gjøres i samråd med organisasjonene.»

Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble vedtatt med 52 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.48.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Høyesteretts dom (HR-2025-2425-A) og sikre at helseforetakene ved kjøp av private tjenester reserverer disse til ideelle aktører der det er hensiktsmessig.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble vedtatt med 55 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.48.43)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med framleggingen av forslag til statsbudsjett for 2027 foreta en gjennomgang av tilskuddsordningene som forvaltes av Helsedirektoratet, og legge fram konkrete forslag til forbedringer før utlysning av de søkbare ordningene for 2027, der man særlig ser på faglig kvalitet, relevans, økt forutsigbarhet og løsninger for organisasjoner som tidligere fikk støtte over statsbudsjettet, men som nå faller utenfor dagens kriterier. Regjeringen bes sørge for at dette arbeidet gjøres i samråd med organisasjonene.

Presidenten: Venstre har varslet støtte til tilrådingen.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 52 mot 49 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.49.11)

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen sørge for raskere saksbehandling av tilskudd gitt gjennom Helsedirektoratets ordninger og etablere regler for overføring av tilskudd til neste budsjettår når tildelingen kommer sent på året.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.

Arbeiderpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 69 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.49.38)

Videre var innstilt:

III

Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at tilskudd gitt gjennom Helsedirektoratets ordninger i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og forenkle krav til rapportering, dokumentasjon og søknadsprosedyrer i Helsedirektoratets tilskuddsordninger, med mål om å redusere tidsbruk og administrativt arbeid for frivillige og ideelle organisasjoner.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.

Arbeiderpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 69 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.50.09)

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen styrke samordningen av tilskuddsordninger mellom Helsedirektoratet og andre relevante direktorater, slik at organisasjoner som arbeider tverrsektorielt, får mer helhetlige og forutsigbare rammer.

Presidenten: Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.

Arbeiderpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 69 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.50.33)

Presidenten: Sakene nr. 3–5 var interpellasjoner.

Votering i sak nr. 6, debattert 26. mars 2026

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Jonas Andersen Sayed, Bjørn Arild Gram, Silje Hjemdal, Tage Pettersen og Morgan Langfeldt om å gi Roseslottet en varig løsning (Innst. 170 S (2025–2026), jf. Dokument 8:69 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Bente Estil på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 2, fra Siren Julianne Jensen på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 2, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke beskyttelsen av naturverdiene i Oslomarka og sørge for at statsforvalteren har lav terskel for å gripe inn mot bygge- og anleggstiltak i strid med markalovens formål.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 84 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.51.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en vurdering av alternativer for å finne en varig løsning for Roseslottet når Oslo kommune har tatt stilling til forlenget dispensasjon, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 52 mot 49 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.51.35)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en statlig arealplan for å hjemle et unntak fra byggeforbudet i markaloven, jf. markaloven § 6 fjerde ledd, for å sikre en varig løsning for Roseslottet.

Presidenten: Senterpartiet har varslet støtte til tilrådingen.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 52 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.52.17)

Votering i sak nr. 7, debattert 26. mars 2026

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) (Innst. 164 L (2025–2026), jf. Prop. 141 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak

A.Lov

om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven)

§ 1 Lovens formål

Lovens formål er å bidra til å identifisere systemsvikt og lærings- og forbedringspunkter i offentlige virksomheters arbeid for å forebygge drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn.

§ 2 Saklig virkeområde

Loven gjelder Statens helsetilsyns undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker der barn har blitt utsatt for drap, vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt.

Private rettssubjekter som yter tjenester på vegne av det offentlige, skal likestilles med offentlige virksomheter etter denne loven.

§ 3 Geografisk virkeområde

Loven gjelder i Norge, medregnet Svalbard og Jan Mayen.

§ 4 Hvilke saker Statens helsetilsyn kan undersøke

Statens helsetilsyn kan undersøke offentlige virksomheters arbeid i saker der barn har blitt

a. drept eller forsøkt drept
b. utsatt for andre lovbrudd med dødsfølge
c. utsatt for lovbrudd som nevnt i straffeloven kapittel 24 til 26, når saken har hatt alvorlige konsekvenser for barns liv og helse
d. utsatt for alvorlig omsorgssvikt.

Undersøkelse av saker som etterforskes av politiet, kan først skje når påtalespørsmålet er avgjort, med mindre påtalemyndigheten samtykker til at undersøkelse av en sak kan starte tidligere. Påtalemyndigheten kan beslutte at undersøkelsen likevel må utsettes dersom hensynet til etterforskningen eller andre særlige grunner gjør det nødvendig.

Saker som har vært gjenstand for tilsyn hos statsforvalteren, kan først undersøkes når de er ferdigbehandlet av statsforvalteren.

Statens helsetilsyn kan også undersøke saker som er rettskraftig avgjort, endelig henlagt eller ferdigbehandlet av statsforvalteren før lovens ikrafttredelse.

§ 5 Gjennomføring av undersøkelsene

Statens helsetilsyn skal undersøke saker som nevnt i § 4 med sikte på å avdekke årsaksfaktorer, bakenforliggende forhold og hendelsesforløp av betydning for offentlige virksomheters arbeid for å forebygge drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn.

Undersøkelsene skal særlig avklare om det foreligger svikt eller andre kritikkverdige forhold på systemnivå i en eller flere offentlige virksomheter og i samhandlingen mellom offentlige virksomheter.

Statens helsetilsyn skal i sine undersøkelser av saker etter denne loven ikke ta stilling til eller uttale seg om sivilrettslig ansvar eller strafferettslig skyld.

Statens helsetilsyn skal innenfor rammene av § 4 selv avgjøre hvilke saker som skal undersøkes, tidspunktet for og omfanget av undersøkelsen samt hvordan den skal gjennomføres. Statens helsetilsyn kan innenfor rammene av § 4 undersøke saker av eget tiltak. Statens helsetilsyn kan ikke instrueres i faglige spørsmål i sitt arbeid etter denne loven.

Departementet kan gi forskrift om Statens helsetilsyns undersøkelser etter paragrafen her.

§ 6 Formidling og rapportering

Statens helsetilsyn skal innenfor rammen av taushetsplikt etter § 12 formidle sine analyser og funn til offentlige virksomheter som har vært gjenstand for undersøkelse.

Statens helsetilsyn skal offentliggjøre anonymiserte rapporter på bakgrunn av sine undersøkelser etter denne loven. Rapportene skal beskrive eventuell systemsvikt og inneholde anbefalinger om tiltak som kan gjøre offentlige virksomheter bedre i stand til å forebygge drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn.

§ 7 Melding til Statens helsetilsyn

Politiet skal gi melding til Statens helsetilsyn om alle saker som nevnt i § 4 første ledd bokstav a og b. I tillegg kan politiet melde om saker som nevnt i § 4 første ledd bokstav c. Meldingen skal inneholde en kort omtale av hva saken gjelder, hvilke straffebud saken gjelder, og hvordan påtalespørsmålet er avgjort.

Statsforvalteren skal gi melding til Statens helsetilsyn om saker som nevnt i § 4 første ledd bokstav c og d. Meldingen skal inneholde en kort omtale av hva saken gjelder.

Melding etter første ledd gis når påtalespørsmålet er avgjort. Påtalemyndigheten kan beslutte at melding skal gis på et tidligere tidspunkt. Henlagte saker kan bare meldes inn dersom påtalemyndigheten anser at det er klar sannsynlighetsovervekt for at et barn er utsatt for lovbrudd som nevnt i § 4 første ledd bokstav a til c.

Meldingen etter andre ledd skal gis når en tilsynssak er ferdigbehandlet av statsforvalteren.

Departementet kan gi forskrift om meldeplikt etter denne paragrafen.

§ 8 Underretning og mulighet til å uttale seg

Når Statens helsetilsyn har iverksatt undersøkelse av en sak etter denne loven, skal Statens helsetilsyn så vidt mulig underrette berørte personer og offentlige virksomheter samt andre som kan tenkes å kunne opplyse saken. Slik underretning skal gis så snart som mulig. Påtalemyndigheten kan beslutte at underretning skal utsettes eller unnlates dersom hensynet til etterforskningen eller andre særlige grunner gjør det nødvendig.

Innen undersøkelsen avsluttes, skal personer og virksomheter som nevnt i første ledd gis adgang til å uttale seg om saken.

§ 9 Tiltak for å fremskaffe opplysninger

Statens helsetilsyn skal etter anmodning og uten hinder av taushetsplikt gis tilgang til opplysninger fra offentlige virksomheter i en sak som undersøkes etter denne loven. Det kan ikke utleveres opplysninger som er underlagt plikt til hemmelighold i medhold av domstolloven § 128. Plikten til å gi tilgang til opplysninger gjelder ikke opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 23 andre ledd første punktum.

Statens helsetilsyn skal etter anmodning og uten hinder av taushetsplikt gis tilgang til opplysninger i Folkeregisteret i en sak som undersøkes.

Dersom saken er rettskraftig avgjort eller endelig henlagt, skal politiet etter anmodning låne ut straffesakens dokumenter til Statens helsetilsyn. Påtalemyndigheten kan beslutte at Statens helsetilsyn likevel kan få innsyn på et tidligere tidspunkt med mindre hensynet til etterforskningen eller andre særlige grunner gjør det utilrådelig.

Tredje ledd gjelder ikke materiale som er underlagt formålsbegrensninger etter straffeprosessloven § 216 i, jf. § 215 a fjerde ledd tredje punktum, § 216 m sjette ledd, § 216 o femte ledd første punktum og § 222 d femte ledd andre punktum. Statens helsetilsyn skal ikke motta saksopplysninger som er unntatt fra innsyn etter straffeprosessloven § 242 a, eller som er gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen. Statens helsetilsyn skal ikke motta dokumenter som inneholder opplysninger som kan føre til at identiteten til vitner som har forklart seg anonymt, jf. straffeprosessloven § 130 a eller § 234 a, blir kjent for Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn kan anmode om bistand fra andre offentlige virksomheter og benytte nødvendig sakkyndig bistand for å opplyse saken.

Tiltak etter denne paragrafen kan bare utføres i den utstrekning det er nødvendig for at Statens helsetilsyn skal kunne gjennomføre sine undersøkelser etter denne loven og tiltaket står i rimelig forhold til det som søkes oppnådd.

§ 10 Adgang til å avgi forklaring

Enhver kan uten hinder av taushetsplikt avgi forklaring til Statens helsetilsyn om opplysninger som er nødvendige for undersøkelser etter denne loven. Dette gjelder også opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 119 første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd. Opplysninger som noen har fått tilgang til i forbindelse med oppdrag som forsvarer i straffesak, kan likevel bare utleveres dersom den som har krav på hemmelighold, samtykker. Det kan ikke utleveres opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter ekomloven § 3-10 eller plikt til hemmelighold i medhold av domstolloven § 128.

Enhver som forklarer seg for Statens helsetilsyn, har rett til å la seg bistå under forklaringen, med mindre dette vesentlig forsinker saken.

§ 11 Barns rett til å uttale seg

Barn som er berørt av en undersøkelse etter denne loven, har rett til å uttale seg.

Statens helsetilsyn skal legge til rette for at barnet får tilstrekkelig og tilpasset informasjon og fritt kan gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

§ 12 Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Statens helsetilsyn etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven om det vedkommende får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid. Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 gjelder likevel ikke. Forvaltningsloven § 13 a nr. 1 og § 13 d gjelder ikke for opplysninger som er utlevert fra politiet etter §§ 9 eller 10.

Når personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge taushetsplikt gjelde, med mindre tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre, eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken til hendelsen.

Personer som nevnt i første ledd har i tillegg taushetsplikt om alle opplysninger som er fremkommet under forklaring for Statens helsetilsyn, med mindre tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre, eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken til hendelsen.

Unntakene fra taushetsplikten etter andre og tredje ledd gjelder ikke for opplysninger som er utlevert fra politiet.

Taushetsplikt som nevnt i andre og tredje ledd er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre i den grad den som har krav på taushet, samtykker, opplysningene har statistisk form eller opplysningene er alminnelig tilgjengelig andre steder.

§ 13 Behandling av personopplysninger

Statens helsetilsyn kan behandle personopplysninger som er nødvendige for å utføre oppgaver etter denne loven. Dette gjelder også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10.

Statens helsetilsyn er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger etter denne loven.

Personopplysninger om avdøde personer skal lagres slik at det ikke er mulig å identifisere de registrerte lenger enn det som er nødvendig for arbeidet til Statens helsetilsyn etter denne loven.

§ 14 Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i straffesak

Opplysninger Statens helsetilsyn mottar etter §§ 9 og 10, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak.

§ 15 Forbud mot sanksjoner fra arbeidsgiver

En arbeidstaker som avgir forklaring etter § 10, skal ikke som følge av dette utsettes for noen form for sanksjoner fra arbeidsgiverens side.

Første ledd gjelder ikke

a. tiltak som arbeidsgiveren iverksetter med hovedformål å forbedre arbeidstakerens kvalifikasjoner og kompetanse
b. tiltak som følge av at de mottatte opplysningene viser at arbeidstakeren ikke oppfyller helsemessige krav til å inneha sin stilling
c. sanksjoner som følge av at de mottatte opplysningene viser at arbeidstakeren selv har opptrådt grovt uaktsomt i forbindelse med den alvorlige hendelsen eller det alvorlige forholdet
d. dersom omstendigheter knyttet til arbeidstakeren eller dennes handlinger eller unnlatelser er blitt kjent på annen måte enn gjennom arbeidstakerens forklaring etter § 10.

§ 16 Informasjon til relevant offentlig myndighet

Statens helsetilsyn skal innenfor rammen av taushetsplikt etter § 12 holde relevante offentlige myndigheter underrettet om alvorlige forhold som avdekkes i løpet av undersøkelsen, og sine egne foreløpige vurderinger av disse, i den grad dette anses nødvendig for sikkerhet og kvalitet i tjenestene eller barns rettssikkerhet.

§ 17 Begrensninger i innsynsretten

Retten til innsyn etter personvernforordningen artikkel 15 omfatter ikke opplysninger Statens helsetilsyn får utlevert fra politiet etter § 9.

§ 18 Ikraftsetting

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

§ 19 Endringer i andre lover

Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd:

§ 2 fjerde ledd fjerde punktum skal lyde:

Lova gjeld ikkje for dokument som blir behandla av Etterretningstenesta etter etterretningstjenesteloven, eller for straffesaksdokument som blir lånte ut frå politiet til Statens kommisjon for partnardrap eller til Statens helsetilsyn etter barnevoldsundersøkelsesloven § 9.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen sikre at barnevoldsundersøkelsesloven og dens formål evalueres. Evalueringen skal gjennomføres når det foreligger et tilstrekkelig grunnlag for å høste erfaringer av lovens virkning, fortrinnsvis tre år etter ikrafttredelse av loven. Det bør blant annet vurderes om tolkningen av § 4, som omhandler omsorgssvikt, er for snever. Stortinget ber regjeringen orientere Stortinget om resultatene av evalueringen på egnet måte.

Votering:

Innstillingen ble enstemmig vedtatt

Votering i sak nr. 8, debattert 26. mars 2026

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Trond Helleland om midlertidig suspensjon av veibruksavgift på drivstoff (Dokument 8:222 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 23 forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, det opprinnelige representantforslaget fra Høyre
forslagene nr. 3–5, fra Grunde Almeland på vegne av Venstre
forslagene nr. 6 og 7, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 8, fra Tuva Moflag på vegne av Arbeiderpartiet
forslag nr. 9, fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne
forslag 10, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Rødt
forslagene nr. 11–13, fra Trygve Slagsvold Vedum, på vegne av Senterpartiet
forslag nr. 14, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 15–22, fra Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Senterpartiet
forslag nr. 23, fra Ine Eriksen Søreide på vegne av Høyre

Presidenten gjør oppmerksom på at flere av forslagene er innlevert etter fristen kl. 08.30 i dag tidlig. Presidenten har grunn til å tro at det er flertall for noen av forslagene, og i tråd med vanlig praksis vil presidenten derfor ta alle forslagene opp til votering.

Forslag nr. 23 kommer til erstatning for forslagene nr. 1 og 2 i det opprinnelige representantforslaget. Forslag nr. 23 er også under debatten blitt endret ved at det innledningsvis etter ordet «endringer» legges til «Fra 1. april eller dersom strengt nødvendig fra den tid regjeringen bestemmer, men ikke senere enn 1. mai, til 1. september 2026».

Forslagene nr. 15–21 er det opprinnelige forslag nr. 11 delt opp i ulike forslag.

Forslagene nr. 11 og 12 er under debatten trukket.

Det voteres over forslag nr. 3, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremme forslag om en støtte- eller kompensasjonsordning for bedrifter, bransjer og næringer som er spesielt rammet av høye drivstoffpriser.»

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 99 mot 2 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.58.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere mva. på matvarer med minst 5. prosentpoeng fra og med 1. mai 2026 og samtidig sette ned en matpriskommisjon etter svensk modell for å sikre at mva-kuttet går fullt og helt til kundene.»

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 78 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.58.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med RNB 2026 fremme forslag om å mva-fritak for elbiler knyttet til bildeling, leasing og kortidsleie.»

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 98 mot 3 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.58.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i Revidert nasjonalbudsjett 2026, legge frem forslag om at statens inntekter fra CO2-avgiften på autodiesel og bensin i 2026 betales ut til befolkningen. Grunnbeløpet skal være likt for alle innbyggere, inkludert barn, men det skal gis tillegg til personer bosatt i sentralitetssone 6.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 96 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.59.13)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til midlertidige kutt i drivstoffavgiftene.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 96 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 18.59.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Fra 1. april eller dersom strengt nødvendig fra den tid regjeringen bestemmer, men ikke senere enn 1. mai, til 1. september gjøres i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026 følgende endringer: § 1 første ledd bokstav a andre strekpunkt skal lyde: - fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter.»