Bente Estil (A) [13:48:05] (komiteens leder og ordfører for saken): Takk til komiteen for samarbeidet i representantforslaget fra bl.a. Senterpartiet om å finne en varig løsning for Roseslottet. Komiteen har gjennomført skriftlig høring og mottatt elleve høringsinnspill, alle til støtte for videre drift av Roseslottet. Forslaget er vurdert av Klima- og miljødepartementet, ved statsråd Andreas Bjelland Eriksen.

Roseslottet ble etablert i 2020 med tidsbegrenset dispensasjon fra markaloven, gitt av Oslo kommune. Dispensasjonen går ut 31. desember i år. Markaloven åpner for midlertidige dispensasjoner, og tidligere vedtak har lagt til grunn at tiltaket er midlertidig. Statsråden understreker at ytterligere forlengelser må vurderes konkret av kommunen, og at det er risiko for uheldige presedensvirkninger dersom midlertidige dispensasjoner brukes for å omgå markalovens byggeforbud.

Statsråden skisserer fire mulige løsninger dersom Stortinget ber regjeringen finne en varig løsning:

1. endring av markagrensen

2. endringer i markaloven

3. et generelt unntak for Roseslottet

4. unntak gjennom statlig plan

De tre første krever lovendring og en høringsrunde, mens statlig plan krever en vurdering av vilkår for bruk. Statsrådens vurdering er at dette kan gjøre det krevende å levere en løsning innen første halvår 2026.

Komiteens flertall, bestående av FrP, Høyre og KrF, mener Roseslottet har stor nasjonal verdi som læringsarena for krigshistorie og demokrati, særlig i en tid preget av økt geopolitisk uro. Komiteens tilråding, som fremmes av disse tre partiene, er at statlig plan etter markaloven § 6 fjerde ledd er den mest hensiktsmessige løsningen for å sikre permanent plassering, og de fremmer da forslag om at regjeringen gjennomfører en statlig arealplan for å hjemle unntak fra byggeforbudet.

Jeg vil så ta opp forslaget som Arbeiderpartiet er med på sammen med komiteens medlemmer fra SV og MDG. Vi anerkjenner også Roseslottets historiske betydning, men understreker samtidig markalovens formål om å beskytte natur, friluftsliv og allmenn tilgang. Vi ser betydningen og deler forslagsstillernes vurdering av at Roseslottet formidler en viktig historie og er en god arena for demokratiutvikling. Vi ser av statsrådens vurdering at alle de skisserte løsningene for en varig løsning vil ta tid. Vi er opptatt av at Oslo kommune har ansvar for å vurdere en eventuell forlengelse av dispensasjonen inntil en eventuell varig løsning kommer på plass. Vårt forslag er at regjeringen vurderer alternativer for varig løsning etter at kommunen har behandlet eventuell forlengelse, for så å komme tilbake til Stortinget.

Morgan Langfeldt (FrP) [13:51:29]: I dag diskuterer vi ikke bare et kunstprosjekt. Vi diskuterer et symbol på frihet, demokrati og selve grunnmuren i vårt samfunn. Roseslottet ble reist for å fortelle historien om hva som skjer når demokratiske verdier settes til side, og hva det koster å vinne dem tilbake. Dagens samfunn og tiden vi er inne i, viser at dette på ingen måte er en selvfølge, heller snarere det motsatte.

Dette må sies å være en gladsak selv om noen partier ønsker å problematisere løsningen til det ugjenkjennelige. Det er ikke en gladsak at enkelte ønsker å bruke unødvendig mye tid og ressurser på en sak som for de aller fleste er åpenlys.

Siden åpningen i 2020 har Roseslottet blitt en læringsarena for tusenvis av skoleelever, ungdommer og voksne. Der møter man historien om menneskene som sto opp mot diktatur og undertrykkelse. I dag, når Europa igjen preges av krig og totalitære krefter, er budskapet fra Roseslottet mer aktuelt enn noen gang.

Posisjonen er redd for presedens. Alle saker er ulike, og det er vår jobb som politikere å skille dem fra hverandre. I denne saken, som på mange måter er helt unik og vanskelig å vise til presedens på, blir egentlig det en merkelig påstand som bare forkludrer inntrykket, når dette egentlig er en gladsak.

Vi står likevel i fare for å miste dette stedet. Dispensasjonen utløper i desember 2026. Uten en rask løsning må nedbyggingen starte. Da hjelper det lite å utrede videre og sende saken tilbake mellom departementet, kommunen og kanskje Stortinget, i håp om at det kanskje skal løse seg nærmest av seg selv.

Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i komiteen mener vi må handle raskt. Derfor fremmer vi forslaget om at regjeringen skal gjennomføre en statlig arealplan jf. markaloven § 6 fjerde ledd, for å sikre Roseslottet en varig løsning. Det synes å være den sikreste og raskeste måten man kan løse denne saken på.

Roseslottet er et tiltak som allerede er eksisterende. Det griper ikke inn i ny natur, og det kan gjennomføres raskt. Vi snakker om et anlegg som allerede står der, godt integrert i landskapet med minimalt av arealbeslag, åpen for publikum og som en bro mellom kultur, historie og natur. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet sier de vil støtte Roseslottet som idé, men samtidig foreslår de å vente til Oslo kommune har behandlet saken, og at man deretter vurderer alternativer. Det betyr i praksis en utsettelse og en usikkerhet. Når Stortinget uttrykker vilje, bør regjeringen handle, ikke lete etter grunner til å trenere.

I en tid der verden står i uro og demokratiets verdier daglig må forsvares, er det vår plikt å bevare de stedene som minner oss om hva friheten kostet.

Tage Pettersen (H) [13:54:39]: Både som selvoppnevnt ambassadør for Roseslottet, som initiativtaker til representantforslaget vi behandler, og som en forsvarer av demokratiet, er dette en stor dag.

Med fortellingen om de fem krigsårene som bakteppe, klarer Roseslottet å løfte fram grunnpilarene i samfunnet vårt: rettsstaten, demokratiet og humanismen – og formidle disse på en måte som fanger både de yngste og eldste blant oss. Dette er avgjørende viktige verdier som må forsvares hver dag, og som utgjør motstandskraften i enkeltmennesket og i samfunnet.

Da Roseslottet åpnet i 2020, visste man ikke at en storkrig i Europa skulle bryte ut om bare to år. Man visste ikke at demokratiske prinsipper igjen skulle komme under press fra flere statsledere. Da Roseslottet ble etablert, var det ingen som forutså hvilken aktualitet det senere skulle få. På porten inn til Roseslottet står det: «Den som sover i et demokrati, våkner opp i et diktatur». Med økende uro i verden og angrep på demokratiske verdier også i vår egen tid, er behovet for å formidle disse historiene og verdiene større enn noen gang.

Med dette bakteppet skulle man tro at det var en enkel kamp å kjempe for Roseslottets eksistens på toppen av Oslo. Det har det ikke vært. Dette er en sak som ble løftet i Stortinget flere ganger i forrige periode, og det er stilt utallige spørsmål – fra flere – til ulike statsråder. Men i dag lykkes vi. Takk til flertallet som i dag bidrar til at regjeringen får beskjed om å gjennomføre en statlig arealplan for å hjemle et unntak fra byggeforbudet i markaloven for å sikre en varig løsning for Roseslottet. Det må også bety at nødvendige dispensasjoner må gis fram til arbeidet er ferdigstilt.

Jeg vil også takke statsråden. Svarbrevet hans til komiteen er det mest konstruktive jeg har sett fra en statsråd. Ja, han er uenig i representantforslaget – og uttrykker det – men samtidig anerkjenner han at det kan være flertall for noe annet, og han lister opp ulike alternativ for å sikre en varig løsning for Roseslottet. Dette er noe flere av hans kollegaer burde ta lærdom av.

Jeg synes det er synd at Arbeiderpartiet skyver Oslo kommune foran seg i denne saken. Byrådet har vært aktivt i møter med flere statsråder, med statsforvalter og ikke minst i media. Oslo kommunes nåværende ledelse ønsker å sikre Roseslottets framtid nettopp på Frognerseteren og har vært veldig tydelig på det. Men la oss nå først og fremst glede oss over at Roseslottet i dag sikres sin framtid på toppen av Oslo.

Siv Sætran (Sp) [13:57:37]: Midt i hovedstaden vår Oslo, med utsikt over byen, står Roseslottet som er sterkt og levende symbol på noe vi aldri må ta for gitt, nemlig friheten vår.

Roseslottet er ikke bare en kunstinstallasjon eller en utstilling; det er et minnesmerke. Det er et sted som forteller historien om mot, om menneskeverd og om valgene som ble tatt under noen av de mørkeste årene i historien vår. Her møter vi fortellingene om enkeltmennesker som sto opp mot urett, ofte med livet som innsats. Disse historiene er ikke bare fortid; de er en del av hvem vi er i dag, og hvor vi er.

I en tid der verden igjen preges av uro, polarisering og angrep på demokratiske verdier, er steder som Roseslottet viktigere enn noen gang. Det gir oss rom for refleksjon, og er et sted vi kan stoppe opp og lære og ikke minst kjenne på takknemlighet. Roseslottet er også noe mer. Det er en bro mellom generasjoner. Barn og unge som besøker stedet, får ikke bare høre historien – de opplever den. Gjennom kunsten, symbolene og fortellingene blir verdiene om frihet, rettferdighet og ansvar gjort levende. Dette er læring som aldri kan erstattes av bøker alene.

Å bevare Roseslottet som en permanent lokasjon handler derfor ikke bare om å ta vare på et kunstverk. Det handler om å ta vare på vår kollektive hukommelse. Det handler om at kommende generasjoner får et konkret sted å gå til for å forstå hva som står på spill når friheten trues.

Å ta vare på Roseslottet har over mange år vært viktig for oss i Senterpartiet. Som tidligere forsvarsminister bidro vår nåværende stortingsrepresentant Bjørn Arild Gram med nødvendige midler slik at Roseslottet kunne turnere rundt i landet for å markere 80 årsjubileet for frigjøringen. I dag bidrar vi i Senterpartiet til at det blir et flertall i denne salen for at vi skal ta vare på Roseslottet på en permanent lokasjon i årene framover. Det er ikke bare for å minnes det som var, men som en påminnelse om det ansvaret vi alle sammen bærer hver eneste dag.

Siren Julianne Jensen (MDG) [14:00:12]: I denne saka vil eg fyrst understreke det gode samarbeidet i komiteen. Vi er einige om hovudlinjene: at markalova er eit verktøy for å beskytte naturverdiane i Oslomarka, og at dispensasjonar må behandlast med stor varsemd. Komiteens merknader viser tydeleg at vi deler ei felles forståing av at marka skal bevarast som eit samanhengande og tilgjengeleg naturområde.

Samtidig vil eg som komiteens medlem frå MDG peike på våre eigne merknader. Vi meiner terskelen for å opne for nedbygging eller privatisering innanfor markagrensa må vere svært høg. Dei siste åra har vi sett ei rekkje dispensasjonar, bl.a. for skogsbilvegar, som samla sett bidreg til å svekkje føremålet til markalova. Dette er ei utvikling vi meiner Stortinget må ta på største alvor.

Når det gjeld Roseslottet, anerkjenner vi den kunstnariske og historiske betydinga prosjektet har hatt. Spørsmålet i denne saka er ikkje innhaldet, men plasseringa. Å gjere Roseslottet permanent i marka vil skape ein uheldig presedens og risikere å opne dører for nye søknader om bygg og installasjonar som ikkje høyrer heime i eit naturområde vi har vedteke å verne. Difor fremjar eg – på vegner av MDG – følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke beskyttelsen av naturverdiene i Oslomarka og sørge for at statsforvalteren har lav terskel for å gripe inn mot bygge- og anleggstiltak i strid med markalovens formål.»

Marka er ikkje berre eit rekreasjonsområde, det er ein del av fellesskapets naturarv. Vi meiner Stortinget må vere tydeleg på at markalova skal stå sterkt, og at unntak ikkje skal bli normalen.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [14:02:16]: Roseslottet viser de tause heltene våre – læreren som sa nei, ungdommen som bar meldinger i skjul, de som skjulte jødiske barn, kongen som sa nei, og folket som nektet å bøye seg for en totalitær makt.

Roseslottet har på få år blitt et sted som gjør noe med oss. Brødrene Sand løfter på en stillferdig og vakker måte fram historien om mennesker som valgte å stå opp for friheten vår da det virkelig gjaldt. Jeg har selv hatt gleden av å få en gripende omvisning på Roseslottet av Vebjørn Sand. Mange av oss som har besøkt Roseslottet, har kjent på nettopp dette, at de med kunstens språk har klart å formidle noe av det mest grunnleggende i den norske erfaringen: verdien av demokrati, menneskeverd og integritet.

På porten inn til Roseslottet står det: «Den som sover i et demokrati, våkner opp i et diktatur». Det skal vi ikke kimse av, for motstandskraft i en befolkning kommer ikke ved kuler eller krutt. Det krever at noen opplever at de faktisk har noe å forsvare. Det krever en motstandskraft i folket og et vern om våre felles verdier.

Beredskap handler også om trygghet og frihet i hverdagen, at det skal være trygt å gå i gatene våre. Det skal være trygt for barn og unge, trygt for våre jødiske medborgere og for andre minoriteter, trygt for familier, for økonomien, for livet i nærmiljøet, at vi i fellesskap opplever at rettsstaten, felles verdier og frihet er verdt å verne om. I dette større bildet spiller Roseslottet en viktig rolle. Det styrker ikke bare vår bevissthet om vår felles historie, som jo er helt nødvendig for at vi ikke skal gjøre samme feil som generasjoner før, jeg tror Roseslottet også bidrar til å styrke den mentale og verdimessige beredskapen.

Roseslottet er innlemmet i naturen på en god måte, øverst oppe over Oslo, på Frognerseteren. Derfor omgår vi markaloven, uten at dette setter presedens for senere saker.

Det er et fantastisk sted, og i en tid hvor mange ser mørke skyer over Europa og verden, trenger vi slike steder, som styrker den felles bevisstheten. Norge trenger å motvirke økende polarisering. Vi trenger steder som minner oss om hvem vi er, og hvilke verdier vi bærer videre, som nordmenn i ytterste tilfelle har forsvart med livet. Hver generasjon som kommer til, er et ledd lenger vekk fra krigen og bevisstheten rundt de autoritære kreftene som en gang myrdet våre medmennesker og okkuperte vårt land.

Roseslottet står allerede der, og i en tid der mye endrer seg raskt, er det viktig at vi klarer å bevare noen faste punkter. For oss i Kristelig Folkeparti er Roseslottet et slikt punkt.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:05:33]: Regjeringen anerkjenner at kunsten på Roseslottet formidler viktig historie om demokrati, fred og frihet. Derfor foreslo også regjeringen i 2024 et tilskudd på 3 mill. kr til Roseslottets norgesturné. Samtidig minner jeg om at markaloven ble vedtatt for å ivareta friluftsliv, naturopplevelser, idrett og natur i Marka. Jeg er glad for at de fleste i komitéinnstillingen ser ut til å være enig i at ivaretakelsen av disse forbeholdene ikke bør svekkes.

To virkemidler i loven er avgjørende for å nå målene: forbud mot bygge- og anleggstiltak og regler om tiltak som kommunale planer kan åpne for. Stortinget behandlet i fjor en større revisjon av loven, og ulovfestet rett om hvilke tiltak kommunale planer kan åpne for, ble skrevet inn i loven. I forarbeidene er det presisert at kommunale planer ikke kan åpne for nye tiltak som primært har kulturformål. Markaloven åpner for å fravike byggeforbudet gjennom statlig arealplan. Statlig plan bør likevel brukes med forsiktighet og ikke som en enkel utvei for å bygge tiltak i Marka som ikke er i tråd med lovens formål.

Marka er den viktigste arenaen for naturopplevelser og friluftsliv i vår mest folketette landsdel. Markalovens byggeforbud gir forutsigbarhet for utbyggere og kommuner og sikrer 1,2 millioner mennesker tilgang til natur. Skal framtidige generasjoner ha tilgang til den samme naturen, bør nye bygge- og anleggstiltak i regionen lokaliseres andre steder enn i Marka.

Varig etablering av Roseslottet i Marka kan gi noen uheldige presedensvirkninger og føre til mer bit-for-bit-nedbygging av natur i Marka, som vi ser ellers i landet. Jeg er i tvil om det er klokt å gjøre unntak fra byggeforbudet i Marka for private utbyggingstiltak gjennom statlig plan. Samtidig registrerer jeg at det er flertall for det, og vedtaket vil derfor naturligvis bli fulgt opp på egnet måte.

Departementet har i svar på henvendelsen fra stiftelsen Roseslottet minnet stiftelsen på at det er mulig å søke til kommunen om midlertidig forlengelse av dispensasjon i påvente av resultatet av Stortingets vedtak.

Avslutningsvis merker jeg meg at et flertall i komiteen skriver i innstillingen at jeg har pekt på statlig plan som den best egnede løsningen. Jeg vil understreke at jeg i mitt svarbrev til komiteen ikke har vurdert om noen av løsningene det er redegjort for, er bedre egnet enn andre, men vært opptatt av å synliggjøre ulike handlingsalternativer for komiteen.

Haagen Poppe (H) [14:14:25]: Som det har blitt sagt tidligere i debatten: Roselottet er langt mer enn bare en kunstinstallasjon. Det er en tydelig og visuell, kraftfull påminnelse om hva som skjer når mørket senker seg over samfunnet, og hva det kreves av oss for å holde lyset brennende. Det er en klisjé, og jeg tror jeg har brukt akkurat denne setningen både to og tre ganger siden i høst, men vi lever altså i en tid da det liberale demokratiet er under press, og ikke bare langt borte, men også her i Europa. Vi ser autoritære krefter på frammarsj og hvordan falsk informasjon brukes som våpen for å splitte oss. I en slik tid er det ikke bare nok å ta friheten for gitt. Det er ikke en gave som vi har fått én gang for alle; det er en fellesoppgave vi må løse hver eneste dag: å holde fast ved friheten og de gode verdier som vårt samfunn er tuftet på. Vi kan heller ikke ta for gitt at den oppvoksende generasjonen bare har det i seg. Demokrati og humanisme må læres.

Jeg må også få lov til å si at det er litt symptomatisk for venstresiden at når vi da står overfor et privat initiativ som fungerer godt, og som engasjerer hundretusener, og som leverer på alle mulige samfunnsoppdrag uten å vente på statlige utvalg og penger, blir venstresiden usikker. Istedenfor å finne faktiske løsninger, det blir jo pekt på noen løsninger i svarbrevet, gjemmer man seg til syvende og sist bak paragrafer her i dag. Det synes jeg er fryktelig synd, men heldigvis er det et flertall som vil noe annet.

Så må jeg, som flere også har vært inne på, nok en gang være veldig tydelig på, også fra denne talerstolen, at stortingsflertallet nå forventer at det leveres fra regjeringen, og at dersom planen ikke er endelig vedtatt innen 31. desember 2026, og det er det mye som tyder på at den ikke er, skal det ikke komme en overivrig statsforvalter og be Roseslottet pakke sammen. Det ville i så fall være klart i strid med stortingsflertallets klare intensjon og vedtak.

Vi kan ikke la byråkratisk nøling stå i veien for et så viktig prosjekt som Roseslottet. Det er på tide at Arbeiderpartiet og deres kamerater også legger vekk teknikaliteter, og heller ser den enorme verdien Roselottet har for vår felles dannelse og forståelse av frihet. Dette prosjektet er unikt, og dermed kan det ikke danne presedens.

Silje Hjemdal (FrP) [14:17:25]: Veldig mye godt har vært sagt i denne saken. Jeg synes likevel det er et par poeng som kanskje ikke er kommet så godt fram som det bør. Det handler selvfølgelig om at dette er en viktig påminner om at frihet og demokrati aldri må tas for gitt. Likevel: Når man i debatten i salen hører argumentasjonen fra både statsråden og bl.a. Arbeiderpartiet om at det enkleste som oftest er å si nei, er det en påminner nettopp om hvorfor demokratiet er viktig. Det er en av de største grunnene til at jeg valgte å bli politiker: at jeg skulle være en ombudskvinne. Jeg er ikke her først og fremst for staten. Jeg er her for å representere folket, og ikke minst også enkeltmennesker.

Jeg husker veldig godt da familiekomiteen sist besøkte Roseslottet. Vi var også veldig privilegerte og fikk en omvisning av Vebjørn Sand, og kort oppsummert kan det sies at det var en meget sterk dannelsesreise som jeg hadde unnet alle mine kollegaer å delta på, men ikke minst alle landets barn og unge. Dette er et demokratiprosjekt ikke bare for Oslo. Sånn jeg ser det, og sånn Fremskrittspartiet ser det, er dette et demokratiprosjekt for hele nasjonen Norge. Nettopp derfor, i den tiden vi står i nå, må man av og til tørre å ta noen tøffe debatter og avgjørelser og signalisere: Jo, dette betyr noe.

Det har vært vist til at man her skal minnes frihetskampen fra 1940 til 1945 og mange av våre demokratiske friheter, men kanskje vel så viktig er det Vebjørn Sand understrekte på omvisningen, at dette også handler om håp og om enkeltmenneskers evne og ikke minst vilje og kraft til å stå imot. Det bør inspirere alle politikere og partier, for det er kanskje det man må betale den høyeste prisen for.

Denne saken handler også om den lille manns kamp mot staten, og selv om mange partier nå ønsker å ta æren for å få på dette på plass, selvsagt også Fremskrittspartiet, tenker jeg at det først og fremst er de aktørene som har turt å presse oss når dette ikke har gått tidligere, som har æren for dette, og de sitter på galleriet og følger saken. Hadde ikke de stått på i denne saken, hadde heller ingen politikere kunnet ta æren for at vi nå redder Roseslottet.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:20:39]: Jeg følte behov for å kommentere en ting den siste representanten var inne på, og det var dette med å ivareta folk. Jeg har bare lyst til å understreke at jeg er veldig opptatt av at vi skal ivareta folk på en god måte, men jeg sliter med å se at det å gjøre en skikkelig og grundig vurdering av hva som er den beste løsningen for å sikre at Roseslottet og den historien det formidler, kan være der over tid og for framtiden, er i motstrid med å være opptatt av folk. Det handler selvfølgelig om at marka og det å ivareta helheten i marka på en god måte, er hovedhensynet med markaloven, og at vi da må være helt trygge og sikre på at vi ikke gjør ting som setter presedensvirkninger for f.eks. andre prosjekter. Det mener jeg faktisk at det er grunnlag for å ta seg tid til å gjøre, særlig når man vet at kommunen kan jobbe for å forlenge sin dispensasjon.

Avslutningsvis: Vi diskuterte litt billettpriser her i stad, og jeg vil gjenta at Roseslottet selvfølgelig må få inntekter til å kunne drive den viktige formidlingen de driver med, men jeg opplever ikke nødvendigvis Fremskrittspartiet som det partiet som er mest opptatt av å sikre kulturbudsjetter eller andre overføringer som gjør at folk faktisk kan delta og være med. Det koster i dag 500 kr for en familie å besøke Roseslottet, altså mer enn økningen i drivstoffpriser for en gjennomsnittsbilist med de tingene man har sett i det siste. Fremskrittspartiet engasjerer seg mye i drivstoffpriser, og det er flott, det, men de engasjerer seg lite i å sørge for å at familier skal kunne bruke denne type kultur- og demokratitilbud. Det engasjementet gleder jeg meg til å se framover, etter denne viktige saken!

Silje Hjemdal (FrP) [14:22:39]: I en høflig og dannet debatt er det fantastisk at man også klarer å hente fram drivstoffpriser. Det er selvfølgelig FrP glad for, for vi snakker så mye om vår politikk som vi kan.

Statsråden har frekkhetens nådegave, siden han kommer fra et parti som fjernet gaveforsterkningsordningen, som var nettopp for kulturfeltet, med et pennestrøk. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger forsøkt å gjeninnføre den. Den var et meget godt eksempel på hvordan det kunne vært gjort når f.eks. private aktører gir gaver til Roseslottet, noe som hadde gjort at de kunne fått flere midler til å kunne gi et gratis tilbud til de barnefamiliene som statsråden er så bekymret for.

Dersom man hadde lest både Fremskrittspartiets partiprogram og vårt alternative statsbudsjett, ville man sett at er det noe vi prioriterer innenfor kultur, så er det nettopp barn og unge, også når det gjelder undervisning. Jeg vil minne statsråden om at Fremskrittspartiet for ikke så lenge siden hadde et forslag som handlet om hvordan man kunne lære barn og unge om antisemittisme og ikke minst holocaust, som skjedde også i dette landet. Så her har selvfølgelig Fremskrittspartiet mye å tilføre.

Sist, men ikke minst: Jeg synes det er litt rart nærmest å framstille det som om dette forslaget fra FrP og andre er noe som har blitt fremmet over natten. Denne debatten har vært ført i media av Vebjørn Sand og mange andre gjennom lang tid. Hvis det var så viktig for regjeringen å lande dette på en god og ansvarlig måte, hvorfor i alle dager har man da sittet på hendene? Regjeringen kunne ha satt i gang et arbeid selv.

Dette er et resultat av at FrP og Høyre, som var veldig opptatt av dette sist, på bakgrunn av en del samtaler så ut til ikke å få med seg et flertall til å kunne gjøre noe med det. Nå var flere partier blitt leie av å vente på regjeringen, og vi tok et initiativ på bakgrunn av den kampen initiativtakerne har stått for. Og nå har vi klart å lande det. Det er helt fair å være uenige om hvor markagrensa skal gå, og hvor villige man skal være til å gi dispensasjon for helt unike og særegne prosjekter, men da må man stå i det og ikke si at på grunn av dårlig tid så anbefaler man ikke å gå inn for dette.

Bente Estil (A) [14:25:37]: Denne debatten tok plutselig en litt annen retning enn jeg kanskje hadde sett for meg i starten. At gaveforsterkning skulle bli et tema her, hadde jeg ikke akkurat sett for meg. Da må jeg få lov til å påpeke at gaveforsterkningsordningen medførte veldig stor geografisk skjevhet. Det var en viktig grunn til at den ble avviklet. Samtidig har vi noe i kulturpolitikken som kalles «armlengdes avstand», og det at de med store pengebøker skal styre hva slags kultur vi skal ha, er ikke vår politikk.

Så til Roseslottet: Jeg må få presisere at Arbeiderpartiets problematisering, som noen her kaller det, ikke betyr at vi ikke ønsker å ha Roseslottet. Jeg har selv vært der og fått en fantastisk omvisning. Det var iskaldt, og jeg skal dit igjen når det blir sommer, for å få en enda varmere opplevelse.

Vi har tatt utgangspunkt i svaret fra statsråd Andreas Bjelland Eriksen, hvor det står at alle alternativene tar tid. At vi ønsker at det skal gjøres en skikkelig jobb for å være sikker på at det vi gjør, skal stå seg, synes jeg er helt rett måte å gå fram på.

Dette med midlertidig dispensasjon blir også problematisert, men når ting tar tid, må det til. Det blir fra talerstolen også sagt at Oslo kommune er veldig for å gi Roseslottet en varig løsning. Det synes vi er veldig flott, men det hadde vært veldig greit om Oslo kommune hadde sendt oss en høringsuttalelse hvor det hadde kommet tydelig fram. Det har ikke blitt gjort.