Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Sunniva Holmås Eidsvoll og Ingrid Fiskaa om mer forutsigbare og langsiktige tilskuddsordninger for frivillige og ideelle organisasjoner i helsefeltet (Innst. 166 S (2025–2026), jf. Dokument 8:75 S (2025–2026))
Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten ut over den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Julia Brännström Nordtug (FrP) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for konstruktivt arbeid med en sak som angår tusenvis av frivillige, deres organisasjoner og ideelle organisasjoner.
Det er bred enighet i komiteen om at disse organisasjonene er viktige for helsetjenestene våre, fordi de utfyller de offentlige tjenestene på en måte som både styrker tilbudet, organiserer mennesker og klarer å møte behovene til folk, oftere tettere på, raskere og ofte bedre enn det offentlige klarer.
Det er også en samstemt komité som mener at disse organisasjonene fortjener og egentlig bør forvente mer forutsigbare og langsiktige tilskuddsordninger enn det de møter i dag. De gjør en uvurderlig innsats på helsefeltet ofte for langt mindre ressurser, med færre folk og mindre penger, men klarer å flytte den ene kronen de får, flere ganger.
Frivillige og ideelle organisasjoner bruker i dag fremdeles store ressurser på søknadsprosesser. Det er for mange av organisasjonene i dag som venter for lenge og som bruker altfor mye tid og ressurser på å søke penger, rapportere, skrive og påvirke oss politikere og andre for å sikre sitt eksistensgrunnlag.
Vi skal bruke skattebetalernes penger med kløkt og respekt. Når Stortinget ønsker at frivillige og ideelle skal løse oppgaver vi ser vi trenger i samfunnet vårt, bør de bruke mindre tid og ressurser på å få videreført tilskudd og mer på det faktiske oppdraget.
Saken har, ikke overraskende, engasjert mange, og det har kommet mange høringssvar. Det har vært nyttig – en stor takk til dem som har sendt oss innspill. Svarene som har kommet, viser med all tydelighet at frivillige og ideelle organisasjoner har et sterkt ønske om klare, robuste og forutsigbare ordninger. Det er også veldig positivt at organisasjonene selv er tydelige på hvordan ordningene kan forbedres.
Flertallet i salen i dag støtter ønsket om en bedre samordning og en mer effektiv forvaltning på tvers av departementer og sektorer. Det skal skje i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for neste år allerede. Stortinget har tidligere fattet vedtak om dette. Det mener Fremskrittspartiet ikke er blitt fulgt godt nok opp. Det har vi påpekt også tidligere, og nå kommer det i vedtaks form, og det er en marsjordre om at her må det tas grep og det raskt.
Saken er grundig belyst, engasjementet er stort og behovet for forutsigbarhet i tilskuddsordningene er tydelig. Frivilligheten er en helt sentral partner i det norske helsevesenet, og da må også rammebetingelsene være tydelige, stabile og forutsigbare. Jeg håper og tror vi kommer et godt skritt på veien nærmere det med vedtaket som kommer til å få et bredt flertall i dag.
Rune Krutå (A) []: Vi har en solid og god helsetjeneste i dette landet. Den utfylles av frivillige og ideelle organisasjoner, som leverer tilbud som supplerer, er i mellomrommene og ofte går foran med viktig innovasjon. Særlig det frivillige tilbudet vet vi er viktig som en del av lavterskeltilbudet for mange.
Vi har et felles ønske om å bedre rammene rundt dem som bidrar inn mot vår felles helsetjeneste. I den anledning er det viktig å minne om at regjeringen allerede har gjort et viktig arbeid med å redusere søknadstider, forenkle systemer og sørge for en mer effektiv forvaltning av tilskuddsordninger til helsefrivilligheten.
Arbeiderpartiet er i utgangspunktet skeptisk til at vi på nytt skal sette helseforvaltningen til å ha store gjennomganger av tilskuddsordningene. Det er et arbeid som allerede pågår, og som følges opp fra budsjett til budsjett. Skal vi samordne systemer, må vi sikre at de henger sammen med hverandre, og vi bør sørge for at eventuelle endringer henger sammen med hvordan vår felles helsetjeneste skal se ut framover. Det er et pågående arbeid.
Arbeiderpartiet mener det er viktig at en forbedringsprosess også samkjøres med et realistisk tidspunkt for samkjøring med statsbudsjett. Derfor har vi et forslag om at det skal framlegges et forslag til statsbudsjettet for 2028. Da vil man ha tilstrekkelig med tid til å ivareta den helheten jeg har pekt på. En gjennomgang som skal være klar til budsjettet for 2027, er jeg bekymret for at vil ha motsatt effekt. Det vil forsinke utbetalinger, sette flere ordninger i spill og gi mer usikkerhet til en del av sektoren vår som jeg opplever vi alle ønsker å gi mer forutsigbarhet. Vi ønsker en gjennomgang, men mener det må være realistiske rammer for det, slik at det bli en skikkelig god gjennomgang.
En viktig del av vår oppgave er å sikre at fellesskapets midler blir brukt best mulig og til de formålene de er ment for. Endringer i tilskuddsordninger og rapporteringer må fortsatt være slik at vi har god innsikt i at midlene brukes i tråd med søknaden og hensikten. Åpenhet og transparens er viktige verdier, både for dem som får penger, og for dem som ikke får penger.
Det er et mål for Arbeiderpartiet å støtte opp om og styrke ideell og frivillig sektor. Høyesterett har nylig klargjort at det er et handlingsrom når det gjelder retten til å benytte frivillige og ideelle aktører til å yte helse- og sosialtjenester. Det er en god måte å sikre at midlene går direkte til tjenester og til nytte for pasientene. Jeg er glad for at det ser ut til å bli flertall for et slikt signal fra Stortinget i dag.
Med det tar jeg opp forslagene Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten []: Representanten Rune Krutå har tatt opp de forslagene han refererte til.
Margret Hagerup (H) []: Høyre støtter initiativet fra SV og flertallsinnstillingen i denne saken. Frivillige og ideelle organisasjoner er ikke et supplement vi kan ta for gitt, de er en helt avgjørende bærebjelke i den norske helsetjenesten. De bidrar med kompetanse, nærhet til brukerne og et engasjement det offentlige ikke kan stå for alene.
Tallene taler for seg: I 2025 søkte organisasjonene om til sammen 2,4 mrd. kr – 850 mill. kr mer enn det som faktisk ble tildelt. Dette viser ikke bare et stort behov, men også et tydelig engasjement og en vilje til å bidra. Da er det avgjørende å ha et system som møter disse organisasjonene, og er godt, forutsigbart og effektivt. Problemet er at det ikke er det i dag.
Stortinget fattet allerede i 2023 et enstemmig vedtak om å harmonisere og forenkle tilskuddsordningene, innføre raskere saksbehandling og legge til rette for flerårige tilskudd. Høyre må dessverre konstatere at dette ikke er fulgt opp godt nok.
Høyre var også tidligere kritisk til regjeringens omlegging av tilskuddsordningene, som ble gjennomført uten tilstrekkelig dialog med de berørte aktørene. Når frivillig sektor selv ikke blir godt nok involvert i endringer som direkte påvirker deres arbeid, svekker det både kvaliteten og tilliten til ordningene. Dette var også en endring som kom brått, uten tanke for verken overgangsperiode eller konsekvenser.
Høyre støtter alle tilrådingene fra komiteens flertall, også V i innstillingen. Den første gjelder en gjennomgang av Helsedirektoratets tilskuddsordninger innen statsbudsjettet for 2027, med særlig fokus på faglig kvalitet, relevans og forutsigbarhet. Ikke minst må det finnes løsninger for organisasjoner som har falt utenfor etter omleggingen i 2023. Vi støtter derfor de løse forslagene fra SV, for de nye tilskuddsordningene har så stramme avgrensninger at viktige aktører ikke engang får anledning til å søke. Det er ikke akseptabelt. Vi har ved flere anledninger tidligere tatt opp situasjonen Ønsketransporten står i, og vi mener at regjeringen må se på hvordan de kan sikre dem videre drift.
Vi støtter også raskere saksbehandling og bedre regler for overføring av tilskudd. Når det går flere måneder fra søknadsfrist til svar, skaper det unødvendig usikkerhet. Organisasjoner kan ikke planlegge aktiviteter, ansettelser og tilbud i et sånt vakuum. Høyre mener også at flerårige tilskudd og økt bruk av driftstilskudd er riktig vei å gå. Det gir stabilitet og bedre ressursbruk.
Til slutt er det viktig at byråkratibyrden må ned. I dag brukes det for mye tid og ressurser på søknader som ender i avslag. Disse ressursene burde i stedet komme pasientene og det frivillige arbeidet til gode.
Dette er noe regjeringen kunne unngått for flere år siden, og de kunne tatt tak i det. Vi håper vedtakene i dag gjør at regjeringen tar frivilligheten og ideell sektor på alvor.
Audun Hammer Hovda (SV) []: Frivillige og ideell sektor spiller en viktig rolle i helsevesenet og er helt avgjørende for å skape helhetlige og gode helse- og omsorgstjenester. Det bør derfor være av stor interesse for Stortinget å sikre at disse ordningene er så gode som mulig, og at endringer vurderes og evalueres nøye.
Hvert år legges det ned et enormt antall årsverk i frivillige organisasjoner bare for å skrive søknader. Dette er tid som skulle vært brukt på det man egentlig er der for, uansett om det er forskning, formidling eller pasientbehandling. I 2025 alene søkte organisasjonene om 850 mill. kr mer enn det som fantes i potten. Det betyr at enormt mange timer ender i ingenting. Jeg er glad for at en samlet komité nå går inn for å be regjeringen tilrettelegge for at tilskudd gitt gjennom ordningene i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd, for å sikre forutsigbarhet for organisasjonene og for dem som trenger det.
Jeg ønsker likevel å understreke at Stortinget har vedtatt et lignende forslag tidligere, uten at dette har vært tilstrekkelig fulgt opp, og at det derfor foreligger en sterk forventning om at dette vedtaket faktisk følges opp. Konsekvensene av ikke å gjøre dette er store for enkeltmennesker, organisasjoner og for helsevesenet samlet sett.
Det er også bekymringsverdig at flere organisasjoner som tidligere har vært gitt tilskudd over statsbudsjettet, ikke lenger får støtte, da de ikke passer kriteriene som er satt av Helsedirektoratet. Dette gjelder spesielt organisasjoner som jobber med kvinnehelse, men også eksempelvis Ønsketransporten, som gir alvorlig syke verdige tilbud.
Tilskuddsordningens viktigste oppdrag er å treffe organisasjoner som løser samfunnsproblemer. Derfor er det synd at organisasjonene som nettopp gjør dette, ikke passer inn i direktoratets krav. Derfor er jeg glad for at et flertall i dag går inn for en full gjennomgang av disse ordningene. Vårt mål er enkelt: mindre tid på skjemaer og mer tid på mennesker.
Jeg tar opp de forslag SV er en del av, og varsler også at vi går ut av I i innstillingen og stemmer for Arbeiderpartiets mindretallsforslag, nr. 2.
Presidenten []: Representanten Audun Hammer Hovda har tatt opp de forslagene han refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [] (leiar i komiteen): Frivillige og ideelle organisasjonar er veldig viktige i samfunnet vårt, og særleg viktige på helsefeltet. Vi har ei tilskotsordning som er omfattande, og som ein treng forbetringar av. I innstillinga kjem det fram korleis Senterpartiet stemmer. Vi støttar at det vert gjort ein gjennomgang av tilskotsordninga. Vi støttar forslaget om forbetringar på ulike felt, f.eks. raskare saksbehandling, at vi kan få meir bruk av fleirårige tilskot, at ein klarer å samordna tilskotsordningar på tvers av direktorat og fagfelt, og at ein kan redusera tidsbruken og rapporteringskravet, iallfall slik at det ikkje vert meir enn nødvendig.
Ein del av forslaga i innstillinga gjeld ideelle organisasjonar. Der ligg det òg ein del representantforslag – litt tilsvarande. Eg håpar vi kan få fleirtal for nokre. Dette er jo politikk. Domen frå Høgsterett har no vist at ein har lov å særbehandla og å ha eigne anbodsrundar. Forslaget frå Arbeidarpartiet, som òg Senterpartiet er med på, seier at ein skal følgja opp denne domen og sikra at «helseforetakene ved kjøp av private tjenester reserverer disse til ideelle aktører der det er hensiktsmessig», men det ligg jo litt i korleis ein tolkar kva tid det er hensiktsmessig. Vi meiner at ein skal bruka skjerma anbod, og at det ikkje skal vera opp til føretaka å bestemma det ut frå litt ulike omsyn dei tar. Eg tenkjer det kan vera eit politisk styringssignal at det er ein slik praksis vi ønskjer, for det betyr enormt mykje om vi skal ha ein ideell sektor i fortsetjinga.
Det er òg to andre forslag – eitt om eit innovasjonsfond, frå KrF, og eitt frå SV, Raudt og KrF, om å bruka heile handlingsrommet. Eg tenkjer dette er veldig viktige forslag i saka.
Så til dei lause forslaga frå SV, om Ønsketransporten og om ei overgangsordning for dei som har hatt fast plass på statsbudsjettet, men no ikkje kjem inn i ei tilskotsordning. Vi meiner at dette må ein ta opp i revidert. Forslagsteksten meiner vi er ivaretatt i forslag nr. 1. Eg vart no litt usikker på korleis stemmegivinga eigentleg går. Vi er opptatt av ein gjennomgang. Vi får sjå kva årstal det vert fleirtal for.
Eg tar opp forslaget frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti.
Presidenten []: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp det forslaget hun refererte til.
Seher Aydar (R) []: Det er ingen tvil om at frivillige og ideelle organisasjoner i helsefeltet gjør en utrolig viktig jobb og er et verdifullt supplement til det offentlige. Derfor må tilskuddsordningene være tilpasset denne rollen, og vi støtter en gjennomgang av ordningene. Det er positivt at vi nå peker i retning av at organisasjonene kan bruke mer tid på det de faktisk er gode på, og mindre tid på administrasjon.
For noen vil flerårige tilskudd være en veldig god løsning fordi det gir bedre forutsigbarhet og mer effektiv bruk av ressursene. Det tar tid å bygge fagmiljøer, og nettopp derfor er det viktig at tilskuddsordningene er mer stabile og forutsigbare. Det er også bra at utlysningene nå kommer tidligere, og at saksbehandlingen går raskere enn før. Det er positivt.
I tillegg må samordningen mellom Helsedirektoratet og andre styrkes, sånn at de organisasjonene som jobber på tvers, får mer helhetlige rammer. Det er jo ønsket at også organisasjoner som jobber på tvers, skal ha stabilitet. Det må sikres, for det trengs.
Det gjelder å bruke både penger og tid på en god måte, for det er fellesskapets midler til frivillige og ideelle organisasjoner som bidrar til samfunnet på ulike måter. Både den tiden og de pengene er verdifulle og må ikke brukes på unødvendig administrasjon. Rødt er med i forslaget om å ta i bruk hele handlingsrommet for å gi ideelle aktører positiv særbehandling i offentlige anskaffelser. Det handler også om å sikre mer kontinuitet for den sektoren.
Vi stemmer subsidiært for forslaget om å sikre at helseforetakene ved kjøp av private tjenester reserverer disse til ideelle aktører. Vi skulle ønske det var punktum etter «aktører», men det blir subsidiær støtte siden det står «der det er hensiktsmessig». Vi mener det alltid er hensiktsmessig å prioritere ideelle framfor kommersielle aktører.
Rødt har levert et eget representantforslag, som nå behandles i komiteen, om å reservere anbud for ideelle aktører der anbud er anskaffelsesformen som brukes i dag. Vi mener også at det ikke er en god måte å løse viktige oppgaver på, altså at anbud egentlig bør avskaffes som anskaffelsesform. Vi foreslår både å styrke tilbudet og et langsiktig samarbeid med ideelle aktører som faktisk løsning. Vi ser fram til den behandlingen i komiteen.
Vi kommer selvfølgelig, når det er budsjettforhandlinger, til å se på hvilke organisasjoner som skal få penger. Når det gjelder forslag nr. 6, tenkte også vi at det var ivaretatt, men siden det nå er litt usikkerhet om hvordan det blir, kommer vi til å melde det i etterkant.
Marius Langballe Dalin (MDG) []: MDG vil i hovudsak støtte fleirtalstilrådinga, med unntak av I. Det er snart påske, så eg skal ikkje bruke for lang tid. Her er det mest ei stemmeforklaring frå ein stakkar som står utanfor komiteen.
Vi meiner sjølvsagt, i likskap med dei andre her, at frivillige og ideelle har stor betydning, men det er også viktig at det er økonomisk føreseieleg, ikkje minst for dei som no står utan moglegheit til å søkje fordi kriteria ikkje stemmer. Dette er det viktig at vi får på plass innan 2027, og vi vil difor stemme for det lause forslaget frå SV. Vi stemmer for forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet, for vi meiner det er for kjapt å få gått gjennom alle ordningane til budsjettet i 2027.
Vi prøvde å finne fram til ei felles tilråding på raud-grøn side. Det var dessverre vanskeleg, men eg trur vi likevel kjem til ei løysing som skal vere handterbar. Riktig god påske!
Ida Lindtveit Røse (KrF) []: Gjennom historien har ideelle og frivillige aktører tatt ansvar. Man har sett behov, og så har man stilt opp der andre ikke har gjort det. Så viktig har tilbudene vært at etter hvert har oppgavene blitt tatt over av staten, sånn som sykehjem, skoler, barnehage, helsehjelp, osv. Hele velferdssamfunnet vårt er i grunnen bygd på skuldrene av ideell og frivillig omsorg.
Selv om en rekke oppgaver nå ligger til det offentlige, er ikke de ideelle aktørene mindre viktige, snarere tvert imot. De finner fortsatt hull i det offentlige, og de fyller det. For noen uker siden var jeg på Gatehospitalet i Bergen. Der mottas ruspasienter i forkant og etterkant av sykehusbehandling, men på grunn av kutt i støtten går Gatehospitalet nå med tomme rom, og finansieringen er uforutsigbar. Fra et år til et annet kuttes støtten, man må bemanne opp eller ned ut fra det, og man vet ikke hva man får heller før ut i året. Det går selvsagt ut over tilbudet, det går ut over muligheten til å tenke langsiktig, og det går ikke minst også ut over rekrutteringsmuligheten. Er det en trygg jobb da, hvis man skal jobbe ved en ideell organisasjon som får penger over uforutsigbare tilskudd?
Når organisasjoner som har fått øremerkede tilskudd i statsbudsjettet kuttes og aktørene henvises til søknadsbaserte ordninger, skaper det også uforutsigbarhet, fordi de søknadsbaserte ordningene ikke nødvendigvis er ordninger som organisasjonene passer inn i. I verste fall medfører det nedleggelser. Hvert år har vi hatt sånne eksempler, og man har heldigvis klart å redde noen av disse i siste liten. Det siste eksemplet var tilskuddsordningen for aktivitetstiltak for eldre. Rett etter at den ble lansert, fikk vi tilbakemeldinger om at den var så krevende at mindre organisasjoner både mistet motet og vurderte å ikke søke, nettopp fordi man opplevde kriteriene – måten å søke på, kravene – som så krevende at man stoppet i døra før man begynte på prosessen med å søke.
Da er spørsmålet: Hva vil vi at frivillige og ideelle skal bruke tiden sin på? Hva vil vi at de skal bruke ressursene sine på? Det er jo helt åpenbart tilbudet, og det skal være forutsigbarhet rundt tilbudet, og man skal kunne søke på en god måte. Derfor er jeg glad for at et bredt flertall slår dette fast i dag, og at det følges opp på en god måte.
Jeg vil avslutte med å si at vi også vil støtte SVs to løse forslag i salen.
Statsråd Jan Christian Vestre []: Ideell og frivillig sektor utgjør en viktig del av det norske velferdssamfunnet. De bidrar til aktivitet, innovasjon og deltakelse. Derfor har regjeringen de siste årene lagt til rette for mer forutsigbare og fornuftige rammer for organisasjonene. Blant annet lyses etablerte tilskudd til ideell og frivillig sektor nå som en hovedregel ut like etter at statsbudsjettet legges fram, altså før det er vedtatt, med en felles søknadsfrist 1. desember. Det gir mer forutsigbarhet for det året som kommer etterpå.
Tidligere ble tilskudd ofte utbetalt sent i andre kvartal, mens de største og viktigste driftstilskuddsordningene nå har utbetaling midt i februar. Videre er søknads-, dialog- og rapporteringsprosessene blitt forenklet, og de er samlet i direktoratets tilskuddsportal. Og, ikke minst, 14 av de totalt om lag 35 ordningene vi har hvor frivillige og ideelle kan søke om tilskudd, har nå mulighet for flerårige tildelinger.
Vi støtter forslagene om å fortsette arbeidet for mer forutsigbarhet og langsiktighet. Det er gledelig at flertallet ser ut til å være enig om å sikre mer forutsigbarhet gjennom å reservere anbud for ideelle der det er hensiktsmessig. Dette er også i tråd med regjeringens politikk.
Flertallet i komitéinnstillingen ber regjeringen komme tilbake med en gjennomgang og forslag til forbedringer av tilskuddsordningene til ideelle og frivillige. Det er et godt forslag, den jobben bør vi absolutt gjøre. Men jeg er opptatt av at vi skal gjøre den jobben skikkelig, og flertallet i komitéinnstillingen ønsker at vi skal komme tilbake allerede i statsbudsjettet for 2027. Det vil jeg advare mot. Denne gjennomgangen skal vi gjøre sammen med organisasjonene, og den framdriftsplanen som foreslås, har svært høy risiko. Jeg er redd for at det i verste fall kan føre til at vi får forsinkede utbetalinger i 2027, ikke bare med uker, men i verste fall med måneder. Gjennomgangen er selvfølgelig velkommen, men jeg vil advare mot at den framdriften man peker på, ikke blir det vi alle ønsker.
Som vi vet, er det budsjettkonferanse i august. Det å gjennomgå 35 tilskuddsordninger med medvirkning fra over 400 organisasjoner skal derfor skje på fire måneder. Det mener jeg – med all respekt for Stortinget – ikke vil kunne gå. Helsedirektoratet forvalter over 160 tilskuddsordninger. Det er en samlet bevilgning på mer enn 22 milliarder av skattebetalernes penger. Det jobbes fortsatt med søknadsbehandling, og i løpet av de neste månedene skal om lag 2 000 rapporteringer og 100 klager også behandles. Så jeg håper vi kan ta oss litt bedre tid.
Presidenten []: Det blir replikkordskifte.
Julia Brännström Nordtug (FrP) []: Fremskrittspartiet er bekymret for økte krav til rapportering og søknadsprosesser for frivillige og ideelle organisasjoner. Det legges årlig ned et ganske stort antall årsverk i forbindelse med bare å søke, opprettholde og rapportere tilbake på tilskudd, også for dem som ender med avslag. Min opplevelse er at i ord er alle egentlig enig i dette. Den innstillingen vi har på bordet i dag, viser også at det er en samstemt komité som er bekymret for dette på vegne av frivillige og ideelle organisasjoner. Det stopper ofte der, med tanke på f.eks. det vedtaket vi tidligere har fattet i Stortinget. Hvorfor mener statsråden at det ofte har stoppet der, og hva vil statsråden gjøre for at det ikke blir slik nå, med det vedtaket vi har?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg takker for spørsmålet, men jeg er ikke enig i at det har stoppet, for som jeg sa i innlegget jeg nettopp holdt, har vi forenklet både søknads-, dialog- og rapporteringsprosessene. Vi har nå samlet alt dette i direktoratets tilskuddsportal. Jeg har også møtt organisasjoner som er veldig glad for denne utviklingen, og som sier at det har blitt bedre. La oss absolutt gjerne diskutere om vi kan gjøre det enda bedre. Det kan det godt være at vi kan, og det er derfor det er viktig at vi får gjort denne gjennomgangen, og at vi også lytter til organisasjonene.
Vi må også huske at dette er skattebetalernes penger, og her er reglementet for økonomistyring klart og tydelig. Stortinget har gjort en rekke vedtak og gitt en rekke forutsetninger, bl.a. om at når man gir tilskudd, må man innhente informasjon fra tilskuddsmottakerne for å se om man oppnår målet eller ikke. Riksrevisjonen lagde i 2018 en rapport hvor de kom med ganske kraftig kritikk på grunn av manglende kontroll med og oppfølging av tilskuddsrapporteringen. Det har direktoratet fulgt opp på en ordentlig måte gjennom å sikre at det skal være god kontroll på bruken av offentlige midler.
Julia Brännström Nordtug (FrP) []: Takk for svaret. Det har vært noen justeringer som vi også stiller oss bak, og som er bra, men det er fortsatt for mye rapportering, og det er noe med innretningen som ikke holder mål. I Stiftelsen Dams forskningsprogram er det innført en totrinns søknadsprosess. Den ene delen handler vel om at man skal sile ut dem som har lav sannsynlighet for å få innvilget tilskudd, og man skal også se på hvilken søknadssum det faktisk er snakk om. Når summene er lave, bør kanskje ikke kravene være like som når summene er store. Det er en merknad fra komiteen hvor vi ønsker å se nærmere på å gjøre en sånn todeling, for de viser til at de klarte å redusere tidsbruken for søkere med 38 pst., og med 28 pst. for dem som vurderte søknadene. Det er betydelig og ville spart årsverk. Hva tenker statsråden om det?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Det hørtes overbevisende ut. Jeg er for alle gode forslag som kan forenkle og gjøre at organisasjonene, men også de som skal behandle disse søknadene og rapportere på den andre siden, offentlig ansatte, får brukt tiden sin mest mulig effektivt. Jeg tror ikke vi trenger mer byråkrati i dette landet; vi trenger vel egentlig mindre. Så alt vi kan gjøre av digitalisering, enklere søknadsskjemaer og enklere rapporteringskrav er veldig velkomment.
Når dette nå blir vedtatt i Stortinget, kommer regjeringen selvfølgelig til å gjøre det på en ordentlig måte. Det er jeg helt sikker på at direktoratet også er innstilt på. Her gjelder det å lytte til organisasjonene og høre på deres tilbakemeldinger, både om det de synes fungerer bra, og der de synes det er forbedringspotensial. Hvis en da kommer til at det er mulig å gjøre ytterligere forenklinger, som samtidig sikrer at vi har tilstrekkelig og riktig kontroll med bruken av fellesskapets midler, skal jeg være den første til å applaudere det.
Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Julia Brännström Nordtug (FrP) []: Fremskrittspartiet er med i flere omtaler, også i innstillingen vi har til behandling i dag, om de stramme retningslinjene som er i de nye tilskuddsordningene. Da viser jeg også til de løse forslagene som SV har fremmet, og Fremskrittspartiet kommer til å støtte dem. Vi mener, i likhet med Toppe, at noe av dette også er ivaretatt i de andre forslagene, men å understreke betydningen av dette er helt greit for Fremskrittspartiet. Vi mener bl.a. at Ønsketransporten, som brukes som et eksempel, er veldig viktig, og at det er veldig beklagelig at det har falt ut av tilskuddsordningene. Det mener vi må rettes opp i. Dette gjelder jo også mange andre organisasjoner som ikke finner sin plass i de nye tilskuddsordningene, bl.a. innenfor kvinnehelse. Er det ett område som vi i denne sal er samstemte om at vi trenger mer kunnskap om, og som vi som innbyggere trenger mer informasjon om, er det jo det området. At de ikke finner sin plass i de tilskuddsordningene, er ikke bra, og det må rettes opp i.
Kai Steffen Østensen (A) []: Stortinget tar i dag stilling til et forslag om at kjøp av private tjenester i regi av helseforetakene skal reserveres til ideelle aktører der det er hensiktsmessig. Sånn det ser ut nå, blir det flertall for dette forslaget. Det er meget bra. Med bakgrunn i forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ber Stortinget regjeringen følge opp Høyesteretts dom i saken, som tar for seg lovligheten i å reservere anbudskonkurranser for ideelle organisasjoner og aktører.
Ideelle organisasjoner er en viktig del av vår felles helsetjeneste fordi de bidrar til å utfylle den og levere på oppgaver i samarbeid med det offentlige, både der det offentlige har behov for utvidet kapasitet, og der det offentlige ikke fullt ut strekker til. Det er et mål for Arbeiderpartiet å støtte opp om og å styrke ideell sektor. Ideelle organisasjoner og aktører har lange tradisjoner for å bidra med velferdstjenester, bygd på humanistiske formål.
Blå Kors er en av organisasjonene som har vært tydelig på hvor viktig denne dommen er, fordi den er prinsipiell. Ideelle organisasjoner og aktører utfører sine oppdrag uten kommersielle interesser, og i partnerskap med vår felles offentlige helsetjeneste bidrar de til at pasienter, brukere og pårørende møter en tilgjengelig og god helsetjeneste over hele landet. Fra Loland i Vennesla hvor Blå Kors tilbyr døgnbehandling for voksne med samtidige rus- og psykiske lidelser, til Betanien Hospital i Skien – som komiteen har møtt – som leverer spesialisthelsetjenestetilbud.
Arbeiderpartiet vil ha og jobber for et styrket samarbeid med ideelle aktører og vår livsviktige helsefrivillighet. Dagens vedtak kan gjøre dette til en merkedag for ideell sektor i Norge, og jeg håper at det blir det.
Kjersti Toppe (Sp) []: Ei stemmeforklaring: Etter den diskusjonen som har vore her, og det dei andre partia har signalisert, kjem Senterpartiet til å gå ut av II i tilrådinga og inn i forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet. Vi kjem likevel til å stemma for forslag nr. 6, det eine lause forslaget frå SV. Sjølv om eg sa noko anna i mitt førre innlegg, er det dette som gjeld.
Kort til representanten Østensen om ideelle: Det er fint å høyra, eg er einig i alt som vert sagt. Vi ventar òg på at regjeringa skal kome til Stortinget med eit register for ideelle, og med ein juridisk definisjon, som ei oppfølging av avkommersialiseringsutvalet. Det er òg eit veldig stort engasjement i ideell sektor for at vi skal få desse viktige grepa på plass.
Seher Aydar (R) []: En stemmeforklaring fra meg også: Rødt går også ut av II i tilrådingen og stemmer for forslag nr. 2. Vi stemmer i tillegg for det ene løse forslaget, forslag nr. 6, men mot forslag nr. 5.
Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.