Per-Willy Amundsen (FrP) [12:37:56] (ordfører for saken): Dette er en viktig oppfølging fra Stortinget for å ha kontroll med og oversikt over at de vedtak som fattes i denne sal, reelt blir fulgt opp av regjeringen. Det er ikke valgfag for regjeringen hvorvidt de skal gjennomføre Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak; det kan altså ha konsekvenser for regjeringen dersom man ikke følger opp Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak.

Derfor er det grunn til bekymring når vi ser en utvikling som er vanskelig å forstå på annen måte enn at regjeringen ligger etter i å gjennomføre de vedtak Stortinget har gjort. Det begynner å bli mange, og det begynner også å bli sånn at en del av dem strekker seg svært langt tilbake i tid. Det er på ingen måte en heldig utvikling.

Man kan legge til at Stortinget er ganske flinke til å gjøre vedtak, så det er ganske omfattende, og det kan det jo være veldig mange gode grunner til. Det er også sånn, i hvert fall i denne perioden, at Stortinget forholder seg til en mindretallsregjering, og da vil det nødvendigvis bli flere vedtak som går mot regjeringens vilje. Ikke desto mindre må regjeringen følge opp også disse flertallsvedtakene.

Fra komiteens side tror jeg det er viktig å understreke alvoret med å følge opp disse vedtakene, og at presisjonen kanskje bør være bedre. Jeg har derfor et ønske om å ta initiativ til at vi for fremtiden bør ha bedre oppfølging av de anmodnings- og utredningsvedtakene som Stortinget fatter, gjerne et system som formelt inkluderer fagkomiteene i langt større grad. Det er en diskusjon som jeg tenker vi bør ta med presidentskapet – for å sørge for at man får den formelle behandlingen av disse vedtakene som de fortjener. Det stiller også krav til Stortinget selv at når man fatter vedtak, må man være tydelig, og det må være målbart. Man må også kunne sette et tidspunkt eller en sluttstrek for når man kan anse det fulgt opp, og når det ikke er det. Vi skal komme tilbake til det, men med det antallet det er snakk om i dag, er det i hvert fall grunn til å stille spørsmål ved om vi i tilstrekkelig grad har god nok oppfølging av vedtakene.

Jeg vil også informere om at i Prop. 1 S foreslo regjeringen å oppheve flere anmodningsvedtak. Likevel ble altså fire av disse vedtakene ikke opphevet av Stortinget. Det gjelder vedtakene 619 for 2024–2025, 807 for 2024–2025, 147 for 2023–2024 og endelig 1 200 for 2020–2021. Disse er altså ikke omtalt i innstillingen. I og med at Stortinget gikk imot regjeringens forslag, forutsettes det at regjeringen fortsetter sin rapportering også på disse vedtakene.

Geir Pollestad (Sp) [12:42:17]: Eg har nokre gongar opp gjennom livet prøvd å lesa Prosessen av Kafka. Det har kvar einaste gong gått gale og fått meg til å føla meg litt forvirra, dum, litt enkel og usikker. Det er litt den same følelsen eg får når eg prøver å forstå måten Stortinget følgjer opp oppmodingsvedtak på. For korleis var det no med dette forholdet mellom oppmodingsvedtaka i statsbudsjettet og i Meld. St. 4? Korleis var det no med innstillinga til regjeringa, innstillinga til fagkomiteane og innstillinga til kontrollkomiteen i dette? Det er mogleg å verta litt forvirra, dum, litt enkel og usikker òg av å prøva å forstå det.

Eg meiner at innstillinga her viser at regjeringa har hatt for lite respekt for oppmodingsvedtaka, for det er ei rekkje vedtak ein har føreslått å avslutta rapporteringa på, der Stortinget no seier nei, rapporteringa kan ikkje avsluttast. Det som er viktig å seia, er at viss regjeringa er ueinig i eit vedtak, kan regjeringa føreslå å oppheva vedtaket. Eg meiner det er betydeleg ryddigare enn å seia at vedtaket er gjennomført og difor kan leggjast vekk.

Det er òg nokre forslag i innstillinga og i komiteen som ikkje har eit fleirtal bak seg, men der det mindretalet som har gjeve uttrykk for ei meining i innstillinga, har eit fleirtal i stortingssalen. Eg forventar at regjeringa òg tek omsyn til det når ein ser på om rapporteringa kan avsluttast eller ikkje. Det må jo vera stortingsfleirtalet som er det avgjerande. Det er vel sånn at Høgre, FrP, Senterpartiet og KrF – nokre vil seia ein draumeallianse, det meiner ikkje eg – er ein allianse som har fleirtal i Stortinget, men ikkje i kontrollkomiteen. Det må ein ta omsyn til.

Det kan nok òg vera – og eg veit ikkje om det er upassande – at Stortinget skal snu oss litt rundt og sjå litt på oss sjølve òg. Me fattar mange vedtak. Det er vedtak som minner meir om julekort enn politiske vedtak, så eg tenkjer at det er viktig at òg Stortinget og me i denne salen er opptekne av at vedtaka me fattar, er klare og tydelege. Det kan vera at mengda òg kunne vore noko mindre, utan at det gjekk utover den politiske viljen som ligg bak oss.

Det er eit problem at engasjementet for å gjera vedtak er større enn engasjementet for at vedtaka faktisk vert følgde opp. Hensikta med å gjera vedtak er jo at me ønskjer å påverka samfunnet, og då krev me at regjeringa følgjer opp det, men me som storting må òg følgja opp kontrollen med om vedtaka vert følgde opp vidare. Dermed vil eg gje full støtte til komitéleiarens ønske om å finna ein betre måte å gjera dette på i framtida, sånn at me ikkje får ein Kafka-følelse når me sit og behandlar desse vedtaka.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:46:21]: Antallet anmodningsvedtak de senere årene har vært på et høyt nivå. Regjeringen følger opp de vedtakene Stortinget fatter, og så registrerer vi også at det er en diskusjon om bruken av anmodningsvedtakene. Jeg vil presisere at et stort antall vedtak i seg selv kan begrense mulighetene for en grundig oppfølging av den enkelte saken.

Det bør absolutt være et felles mål for Stortinget og regjeringen at mengden utestående vedtak over tid reduseres. I tilbakemeldingen i Prop. 1 S for 2025–2026 anser departementene at det samlet sett er 424 utestående vedtak der rapporteringen ikke kan avsluttes. Det er på om lag samme nivå som i fjor.

Jeg registrerer også at kontroll- og konstitusjonskomiteen i all hovedsak er enig i regjeringens vurdering av hvilke tiltak rapporteringen kan avsluttes på, men at komiteen ønsker at det skal rapporteres videre på om lag 65 punkter. Regjeringen vil naturligvis følge opp disse og rapportere videre.