Jonas Andersen Sayed (KrF) [11:11:52] (ordfører for saken): Hva betyr egentlig klimatilpasning i praksis? For en bonde i Malawi kan det bety tilgang til mer robuste frøsorter når regnet svikter. For et lokalsamfunn i Mosambik kan det handle om flomvern eller bedre varslingssystemer når syklonene treffer. Kort sagt: Klimatilpasning handler om menneskers evne til å leve med et klima i endring.

Jeg vil først takke Riksrevisjonen for en grundig og viktig rapport. Klimaendringene rammer ikke rettferdig. De landene som har bidratt minst til problemet, er ofte dem som rammes hardest av konsekvensene. Dette gjelder særlig fattige og sårbare samfunn. Derfor er klimatilpasning så viktig: for matsikkerhet, for å forebygge humanitære kriser og for å styrke samfunnets evne til å håndtere et mer uforutsigbart klima.

Stortinget har sluttet seg til en betydelig opptrapping av denne bistanden. Nettopp derfor er det avgjørende at innsatsen er godt styrt og kunnskapsbasert, og at vi faktisk vet hvilke resultat den gir.

Riksrevisjonen har undersøkt norsk klimatilpasningsbistand i perioden 2015 til 2025, med særlig vekt på Malawi og Mosambik, to viktige partnerland for Norge. Funnene er tydelige: Riksrevisjonen mener at Utenriksdepartementet og Norad ikke har sikret korrekt informasjon om hvor stor klimatilpasningsbistanden faktisk er. Samtidig får klimatilpasning for lite oppmerksomhet i planlegging og oppfølging av bistandsavtaler i landene som er undersøkt.

Det pekes også på at det er vanskelig å dokumentere varige resultater i større skala, og at styringen i for liten grad sikrer en tydelig strategisk innretning. I tillegg gir rapporteringen til Stortinget ikke et helhetlig bilde av hvilke resultater som oppnås. Den overordnede vurderingen fra Riksrevisjonen er derfor at situasjonen ikke er tilfredsstillende. Det slutter komiteen seg til.

Når Norge har økt innsatsen på klimatilpasning, er det enda viktigere med tydelige mål, god styring og bedre kunnskap om hva som virker. Bistand må ikke bare være godt ment, det må også være godt gjennomført.

Komiteen vil også understreke at svak rapportering gjør det vanskeligere for Stortinget å føre kontroll med hvordan midlene blir brukt, og hvilke resultater som faktisk blir oppnådd. Riksrevisjonen kommer derfor med flere klare anbefalinger: bedre oversikt over bistanden, sterkere mål og resultatoppfølging, bedre deling av kunnskap mellom UD, Norad og utenriksstasjonene og en mer balansert rapportering til Stortinget. Komiteen støtter disse anbefalingene og forventer at de blir fulgt opp.

Til slutt: Når Norge bruker betydelige midler på klimatilpasning, gjør vi det fordi vi ønsker å bidra til at mennesker og lokalsamfunn skal stå bedre rustet i møte med klimaendringene. Da må vi også sikre at pengene blir brukt så effektivt som mulig og gir dokumenterbare resultater.

Så vil jeg legge til noen kommentarer om KrFs syn i saken. Klimaendringene merkes først og fremst ikke i rapporter og statistikker. De blir merket i menneskers hverdag – når avlingen slår feil, når flommen kommer, når tørken varer for lenge. Det var nettopp dette som lå til grunn da Norge valgte å trappe opp bistanden til klimatilpasning: en matsikkerhetskrise og en kraftig vekst i antallet mennesker som levde i sult.

Tallene er alvorlige. Beregninger viser at uten tilpasningstiltak vil klimaendringene føre til en nedgang i global jordbruksproduksjon på opp mot 30 pst. fram mot 2050. Samtidig vil den globale etterspørselen etter mat øke med 50 pst. Det sier seg selv: Dette er en farlig utvikling. Derfor er det også svært alvorlig når Riksrevisjonen finner at forvaltningen av bistanden til klimatilpasning ikke er god nok. Effektiviteten er for svak, resultatorienteringen er for svak, og rapporteringen til Stortinget og offentligheten er for dårlig. Det gjelder dessverre ikke bare på dette feltet. I fjor kom det fram at Norad publiserer resultatene for bare 21 av 1 869 bistandsprosjekter på nettportalen bistandsresultater.no. Det er rett og slett ikke godt nok. Jeg håper statsråden kan bekrefte at man er på en bedre plass nå når det gjelder åpenhet og det å rapportere resultater.

KrF mener det bør etableres en helhetlig og transparent ordning for resultatmåling av multilaterale organisasjoner og fond som mottar norsk bistand. Vi bør i større grad sammenligne organisasjonene etter hvilke resultater de faktisk oppnår, og hvor effektivt de bidrar til målene i norsk utviklingspolitikk. Sånne vurderinger bør også få betydning for hvordan framtidige midler blir prioritert. Det vil kunne styrke både åpenheten og effekten av norsk bistand.

Til slutt: Alle land trenger å ha klare planer for klimatilpasning. Det er langt billigere å forebygge, å bygge beredskap, enn hva det koster å møte krisen uforberedt. Dette gjelder også i utviklingspolitikken. Mislykkes vi med klimatilpasning, vil resultatet bli mer nød, flere kriser og et enda større behov for humanitær nødhjelp. Derfor må vi lykkes bedre enn i dag.

Lise Selnes (A) [11:17:37]: Riksrevisjonens rapport om norsk bistand til klimatilpasning i utviklingsland er et viktig varsku og tar opp noe som Arbeiderpartiet tar på største alvor – at hver krone av norsk bistand skal brukes målrettet, effektivt og med et tydelig resultat. Dette er alvorlig, og vi må forvente en ansvarlighet i bruk av offentlige midler. Vi må være opptatt av troverdigheten Norge skal ha som pådriver i internasjonal klimapolitikk.

Rapporten viser at styringen av bistand til klimatilpasning ikke har vært god nok. Det er for svake systemer for å følge opp, for lite og for dårlig samlet oversikt og for uklare resultater. Det er kritikkverdig, og det må tas tak i. Rapporteringen til Stortinget har vært for svak, for fragmentert og ufullstendig, ofte uten en tydelig kobling mellom mål og resultater.

Det endrer ikke hovedbildet. Norge er, og skal fortsatt være, et land som står skulder ved skulder med verdens mest sårbare i møte med klimaendringer. Klimaendringer rammer hardest dem som har gjort minst for å skape dem – småbønder i Sahel, kvinner i tørkeutsatte områder og familier som mister livsgrunnlaget sitt når avlinger svikter og vannet forsvinner. For disse menneskene handler ikke klimatilpasning om rapporteringssystemer, men om liv og framtid. Derfor er det viktig å fortsatt arbeide med klimatilpasningsbistanden.

Riksrevisjonen har rett i at vi må gjøre mer for å vise fram resultatene. Vi må ha bedre kontroll på hvordan midlene brukes, tydeligere kriterier for hva som faktisk er klimatilpasning, og mer åpenhet om virkningen av innsatsen. Det er ikke nok å ha gode intensjoner, vi må også kunne dokumentere effekten.

Regjeringen har allerede igangsatt arbeid for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger. Utenriksdepartementet er i gang med å forbedre systemene for registrering og rapportering. Norad skal styrke sin faglige veiledning og oppfølging av avtaler, og det skal bli en mer helhetlig rapportering til Stortinget, slik at vi får et klarere bilde på hva Norge faktisk oppnår gjennom klimatilpasningsbistanden. Dette arbeidet handler ikke bare om intern kontroll, men om å styrke tilliten, tilliten til at Norge leverer kvalitet i bistand, og tilliten hos mottakerlandene til at vi står ved våre løfter over tid.

Arbeiderpartiet mener at klimatilpasning må ses i en sammenheng med utvikling av fattigdomsbekjempelse. Det handler ikke bare om å bygge demninger og sikre avlinger. Det handler om utdanning, helse, likestilling og å styrke lokalsamfunn, for når mennesker får makt til å håndtere klimaendringene selv, skaper vi en bærekraftig utvikling.

Riksrevisjonens gjennomgang viser oss hvor vi må bli bedre. Vi må fortsette å stille krav til kvalitet, resultat og ansvarlighet, samtidig som vi holder fast på solidariteten som ligger i norsk bistandspolitikk. Norge skal fortsatt være en pålitelig partner i den globale klimakampen. Vi skal levere med åpenhet, med ansvar og med tydelig retning. La denne rapporten være et startpunkt for forbedring – ikke en brems, men en drivkraft for å styrke både styring, effekt og tillit. For vi vet at kampen mot klimaendringene ikke vinnes med ord, den vinnes med handling, og handling må være preget av både solidaritet, kunnskap og resultater. Klimatilpasning er ikke en fotnote i utviklingspolitikken, det er en grunnmur for bærekraftig utvikling i en verden som blir varmere, våtere og mer uforutsigbar.

Aina Stenersen (FrP) [11:22:09]: Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil trekke fram at det er kritikkverdig at Norge har så mye som tredoblet bistanden til klimatilpasninger – fra 1,06 mrd. kr i 2020 til 3,18 mrd. kr i 2026. Bistanden har økt kraftig, og samtidig trekker Riksrevisjonen fram at UD mangler en helhetlig oversikt over hvilke resultater den fører til. Dette mener Fremskrittspartiet er kritikkverdig.

Riksrevisjonen viser i undersøkelsen til at over 340 mill. kr var rapportert feil. 10 av de 20 bistandsavtalene som Riksrevisjonen kontrollerte, var feilkategorisert som klimatilpasning.

Stortinget ønsker rapportering om både gode og dårlige resultater av bistanden, men Riksrevisjonen påpeker at det er lite systematisk rapportering til Stortinget, og de påpeker også at det heller ikke er de samme avtalene som det blir rapportert om fra år til år. Riksrevisjonen konkluderer med at rapporteringen til Stortinget ikke gir et helhetlig bilde av hvilke resultater som oppnås. Riksrevisjonen presiserer at rapporteringen til Stortinget kun inneholder gode resultater. Rapporteringen er ikke balansert. Dette er kritikkverdig.

Disse medlemmer vil også trekke fram at Riksrevisjonen skriver at rapporteringen heller ikke sier noe om måloppnåelse i forhold til det som var planlagt, eller om forholdet mellom hva som er oppnådd, og hvor mye norske midler som gikk til tiltaket. Riksrevisjonen påpeker også at feilkategoriseringen innebærer en overrapportering av Norges bistand til klimatilpasning under Parisavtalen. Fremskrittspartiet synes det er svært kritikkverdig at manglende informasjon gjør det vanskelig for Stortinget å vurdere om bistanden gir resultater. For eksempel er resultater innen Malawi og Mosambik vanskelig å dokumentere, ifølge Riksrevisjonen. Svak kunnskap om resultater er en vedvarende utfordring, ifølge UD, og bistandsavtaler handler også mindre om klimatilpasning enn forventet.

Fremskrittspartiet vil også trekke fram at dette ikke er første gang at Riksrevisjonen slår alarm om norsk bistand. Tidligere rapporter har også påpekt store svakheter i kontroll over midlene, men regjeringen har tydeligvis ennå ikke lært. Disse medlemmer mener det er nødvendig å kutte i budsjettene, og vi kan ikke akseptere at midler brukes på en slik måte, uten god kontroll, uten nøytral rapportering til Stortinget og med et manglende fokus på mål- og resultatorientering.

Disse medlemmer mener at det norske folk, relevante utviklingsland og sårbare befolkningsgrupper har krav på at regjeringen tar ansvar for en fornuftig bruk av bistandsmidler og gir en balansert rapportering til Stortinget – om både gode og dårlige resultater. Og vi må ha fokus på mål og resultater i arbeidet for å oppnå matsikkerhet, bekjempe sult og redusere sårbarhet, og for at vi skal klare å forebygge humanitære kriser.

Fremskrittspartiet mener avslutningsvis at også denne undersøkelsen viser en grunnleggende mangel på kontroll. Disse medlemmer mener at rapporten dessverre viser en fortsatt sterkt kritikkverdig forvaltning av offentlige norske midler.

Statsråd Åsmund Aukrust [11:26:10]: Klimaendringene er den største utfordringen i vår tid, og jeg er veldig glad for at komiteen enstemmig – og helt riktig – skriver at konsekvensene rammer utviklingsland spesielt, og sårbare befolkningsgrupper aller hardest. Derfor har klimatilpasning vært en høy prioritet i norsk utviklingspolitikk gjennom mange år og under skiftende regjeringer, også under denne.

Klimatilpasning handler om å gjøre samfunnet mer robust i møte med ekstremvær, havnivåstigning, tørke, flom, hete og andre konsekvenser av klimaendringene som ikke lenger kan unngås. Klimatilpasning er helt avgjørende i kampen mot ulikhet og for å bidra til jobbskaping. Det er også med på å forebygge humanitære kriser, konflikt og migrasjon. Det er selvsagt helt nødvendig og helt riktig at vi som fellesskap stiller strenge krav til hvordan midlene forvaltes, og til hvilke resultater vi kan oppnå.

Jeg synes det er bra at Riksrevisjonen har gått igjennom bistand til klimatilpasning i utviklingsland, og jeg vil gjenta et viktig poeng i mitt svarbrev til Riksrevisjonen, at vi er glad for de anbefalingene, og vi erkjenner at det er utfordringer knyttet til styring og resultatrapportering i klimatilpasningsbistanden. Vi er i gang med oppfølgingsplanen, som mer detaljert beskriver hvordan vi skal følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen.

Det er, som vi også har kommunisert, noen utfordringer knyttet til dette. Klimatilpasning er ikke et entydig definert begrep internasjonalt, og selv om det er gode retningslinjer fra OECD, finnes det i dag ingen global enhetlig metode for å måle eller klassifisere klimatilpasning på en helt presis måte. Noe av det vi har gjort, er at statistikken er korrigert, og vi har igangsatt tiltak for bedre kategorisering og rapportering. Vi styrker kompetansen blant saksbehandlerne og forbedrer systemene for mål- og resultatstyring. Vi jobber for bedre kunnskapsdeling mellom UD, Norad og ambassadene og er tydelige på forventninger i våre tildelingsbrev.

Det pågår også et internasjonalt arbeid for å utvikle et sett med mål og felles indikatorer for klimatilpasningsfeltet, med utgangspunkt i det overordnede globale målet for klimatilpasning, som er nedfelt i Parisavtalen.

Jeg vil avslutte med å si at vi er veldig opptatt av at rapporteringen til Stortinget selvsagt skal være balansert, korrekt og opplysende. Vi har over tid arbeidet med å forbedre målformuleringer og resultatrapporteringen som vi gir til Stortinget gjennom Prop. 1 S.

Jeg ønsker veldig velkommen en bredere debatt om norsk utviklingspolitikk, og jeg har tatt initiativ til et stort arbeid som vi har kalt Vendepunkt, som skal snu hver stein i måten vi arbeider på. Jeg synes også saksordføreren kom med noen gode anbefalinger fra Kristelig Folkepartis side, og det kommer til å gå inn i det arbeidet, om hva som skal være målsettingene med norsk utviklingsarbeid, og hvordan vi best skal kunne se resultater, og klimabistanden vil selvsagt være noe av det vi ser på.