Stortinget - Møte tirsdag den 10. februar 2026 (under arbeid)
President: Morten Stordalen
Dokumenter:
Merknader
Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.
Sak nr. 2 [10:43:16]
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Henrik Asheim, Henrik Gottfries Kierulf og Mahmoud Farahmand om regler for innleie av arbeidskraft (Innst. 97 S (2025–2026), jf. Dokument 8:43 S (2025–2026))
Talere
Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) [] (ordfører for saken): Representantforslaget fra Høyre handler om regler for innleie av arbeidskraft. Det er kommet inn elleve skriftlige innspill i høringsperioden. Innspillene peker på at faste heltidsstillinger bør være hovedregelen i norsk arbeidsliv, samtidig som flere fremmer behovet for fleksibilitet i bransjer med sesong- og spesialistbehov.
Forslaget tar for seg endringene i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. april 2023, og som hadde et tydelig mål: å begrense innleie fra bemanningsbyråer som permanent del av arbeidsstyrken og styrke hovedregelen om faste og direkte ansettelser. I tillegg ble det innført et særskilt forbud mot innleie i deler av byggebransjen på Østlandet.
Komiteen slutter seg til at faste stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, og at regelverket må gi klare rammer for når innleie er tillatt. Likevel har saken avdekket at det finnes betydelige uenigheter om hvordan innleiereglene fungerer i praksis, og hvilke konsekvenser de har for både arbeidstakere og arbeidsgivere.
Fremskrittspartiet mener at innleiereglene i dag går for langt. Vi har i komiteen foreslått å reversere de lovendringene som trådte i kraft i 2023. Her står Fremskrittspartiet fast på noen prinsipper. For det første har norsk bemanningsbransje allerede et høyt nivå av faste ansettelser, faktisk står åtte av ti ansatte i fast stilling gjennom et bemanningsbyrå. Dette viser at bemanningsbransjen ikke er useriøse aktører, men tvert imot en godt integrert del av arbeidsstyrken som vi har i norsk arbeidsliv i dag, som bidrar til flere arbeidsplasser og mer verdiskaping.
Innstrammingene i innleiereglene har fått betydelige konsekvenser. Det er dokumentert at innleieforbudet for byggebransjen på Østlandet ikke har gitt færre midlertidige ansetteler, men flere. Det er altså nå mer bruk av deltidsarbeid og midlertidige ansettelser i byggebransjen på Østlandet.
Parallelt står 57 pst. av dem som sto i jobb tidligere gjennom et bemanningsbyrå, nå utenfor arbeidslivet. En direkte konsekvens av lovvedtaket var at disse menneskene ikke lenger har arbeid. Det synes jeg er ganske alvorlig. Dette er ikke bare teoretiske poenger, det har reelle konsekvenser. Flere som før var en del av arbeidslivet, står nå utenfor. Bedrifter har ikke lenger fleksibiliteten til å møte behovene til arbeidsmarkedet og arbeidstakerne, og prosjekter forsinkes og blir dyrere fordi næringslivet ikke lenger kan dekke det behovet som de har. Dette svekker konkurranseevnen og verdiskapingen i samfunnet vårt. Regjeringen må slutte å gjøre folk arbeidsledige og få våre innbyggere tilbake i jobb og tilbake i samfunnet.
Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Presidenten []: Representanten Sebastian Saltrø Ytrevik har tatt opp de forslagene han refererte til.
Per Vidar Kjølmoen (A) []: Av en eller annen grunn har Høyre og FrP bestemt seg for å bli reverseringspartiene framfor noen innen arbeidslivspolitikken. I hele forrige periode måtte Arbeiderpartiet og rød-grønn side stå imot Høyre og FrPs forsøk på omkamper om innleie og bemanningsbyråer – og nå er de sannelig i gang igjen.
Denne saken handler om et helt grunnleggende spørsmål: Hvilket arbeidsliv vil vi ha i Norge? Vil vi ha et trygt arbeidsliv der folk kan leve av lønnen sin og planlegge livet sitt, eller vil vi ha et arbeidsliv der noen må leve et utrygt liv på stadig jakt etter en ny kontrakt, en ny ekstravakt, eller der man vet at hvis det skjer noe på jobben som egentlig ikke burde skje, er det best at man ikke sier fra?
For Arbeiderpartiet er svaret krystallklart: Vi skal ha trygge jobber, faste ansettelser og et seriøst arbeidsliv. Det er fundamentet for den norske modellen. Det er grunnlaget for velferden vår. Det er en verdi som Arbeiderpartiet aldri kommer til å kompromisse bort. Dessverre er ikke Høyre enig med oss. Når Høyre vil modernisere arbeidslivet og ha mer fleksibilitet, betyr det i realiteten å gå tilbake i tid – til en tid med mer innleie, mer midlertidighet og mindre trygghet for den som er tømrer, bussjåfør, betongarbeider eller helsefagarbeider. Høyre vil tilbake til den tiden da innleie florerte, fast ansatte ble byttet ut med løsarbeidere og useriøse aktører fikk blomstre i noen bransjer.
Høyre vil tilbake til 2020, da Eirik Kornmo, kjent som Oslos siste murer, skrev følgende:
«Hvem gidder vel å bruke fire år på en utdannelse og få polsk lønn i Norge, ha jobb via et bemanningsbyrå og se at både kommuner og staten prioriterer ufaglærte fra Øst-Europa fremfor norsk ungdom?»
Arbeiderpartiet vil ikke tilbake dit. Derfor tok vi den helt nødvendige rundvasken etter Høyre i arbeidslivspolitikken. Derfor stoppet vi Høyres løsarbeidersamfunn på byggeplasser i Oslo, Viken og Vestfold. Derfor skaper vi et Norge der hovedregelen skal være trygge jobber, faste ansettelser og et seriøst arbeidsliv.
Harald Braathen i Fellesforbundets avdeling 600 har invitert både Høyre og Arbeiderpartiet til å besøke en byggeplass i Oslo. Han inviterte til å snakke med folk som tidligere jobbet i et bemanningsbyrå, og som nå har fått fast jobb. Høyre har ikke respondert på invitasjonen. Det er synd. Jeg tror Høyre med fordel kan bruke mer tid på å snakke med folk som har kjent Høyres løsarbeidersamfunn på kroppen, og bruke mindre tid bak skrivebordet på Stortinget for å skrive forslag som skal ta Norge tilbake i tid.
Anna Molberg (H) []: Regjeringens og venstresidens innstramninger i innleiereglene rammer næringslivet, og det gjør også terskelen høyere for at mennesker kommer inn i arbeidslivet. Representanten Kjølmoen snakker om løsarbeidersamfunnet som Høyre går i bresjen for, men når 11 000 mennesker har mistet jobben sin, sin faste stilling i bemanningsbransjen, i løpet av de to årene innleieforbudet og innleieinnstramningene har fungert, mener jeg det er ganske alvorlig, og det viser at innleiereglene slår negativt ut.
Alle er enige om at faste og hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, men virkeligheten der ute innebærer også at det er behov for flere typer tilknytningsformer til arbeidslivet, både fordi næringslivet kan være utsatt for sesongvariasjoner, fordi behovet for arbeidskraft svinger i takt med oppdragsmengde, og også fordi mennesker er forskjellige og har behov for fleksibilitet på grunn av helsen sin eller på grunn av livssituasjonen sin, f.eks. hvis man er student.
Etter at de nye innstramningene trådte i kraft, har antallet midlertidige ansettelser økt kraftig. Flere tusen ansatte i bemanningsbransjen har, som nevnt, mistet jobben, og mulighetene for unge og arbeidsledige til å få foten innenfor arbeidslivet er svekket. Det er sånn at når man forbyr eller strammer inn på noe man ikke liker, tyter det ut et annet sted. Det blir mer overtid på fast ansatte, det blir mer midlertidighet, det blir flere utenlandske entrepriser, og det blir mindre innovasjon innen offentlige anskaffelser – alt dette fordi Arbeiderpartiet og ytre venstreside ikke vil forholde seg til en virkelighet der midlertidige behov oppstår helt naturlig.
Nå vil sikkert de rød-grønne partiene, som har innført disse reglene, si: Ja, men det er jo fremdeles mulig å leie inn i dag. For det første er ikke det tilfellet i bygg- og anleggsbransjen på det sentrale Østlandet, for der gikk regjeringen inn for et rent forbud mot innleie. Andre næringer rundt om i landet som har behov for innleid arbeidskraft, opplever dette som mye vanskeligere nå, bl.a. fordi et av vilkårene for å inngå avtale om innleie er at det må godkjennes av en sentral fagforeningsmakt på Youngstorget. Det gir null spillerom for lokale forhandlinger mellom lokale, små fagforeninger og arbeidsgivere. Det andre strenge vilkåret er at minst halvparten av de ansatte må være organisert i en stor fagforening for at man skal kunne inngå avtale om innleie. Denne typen regelverk bidrar jo til at ansatte blir tvangsorganisert, stikk i strid med grunnleggende rettigheter.
Dette har VG avdekket i flere omganger. Høyre er ikke for innstramningene til de rød-grønne partiene.
Marian Hussein (SV) []: Vi er i en tid da partiene Høyre og FrP har mest lyst til å snakke om sånn ting var i fortiden. De ser seg tilbake, til en eller annen ideologisk eller idealistisk fortelling om hvordan livet var før de rød-grønne tok over makten her på Stortinget. Å skru tiden tilbake til arbeidspolitikken i 2019, slik Høyres representanter tar til orde for, uten å reflektere over de ansattes rettigheter eller snakke om hvem som tjener på den tryggheten fast arbeid gir i dag, er uansvarlig. Det vi ser i dag, med innleieforbudet, er at arbeidsfolk har fått trygghet gjennom fast ansettelse – og ikke løsarbeid. Det har gjort det lettere å rekruttere unge mennesker til å ta yrkesfaglig utdanning, at de kan tenke at de også kan få fast jobb med skikkelige arbeidsforhold.
Jeg vet at partiene Høyre og FrP har representanter som ønsker å gjøre livet bedre for arbeidsfolk – noen ganger – men de har noen ideologiske skylapper som står i veien for dem. Mer løsarbeid og flere midlertidige jobber er farlig for det arbeidslivet vi ønsker, for det gir ikke faste ansettelser.
I min gamle jobb, da jeg jobbet i Nav, tok jeg imot en del ansatte som hadde mistet midlertidige stillinger i bemanningsselskapene. Da så jeg veldig fort at det var veldig få som tok ansvar for sine ansatte når helsa ikke holdt. Jeg møtte damer som hadde jobbet åtte måneder i et bemanningsselskap, men når de ble gravide eller hadde andre helseutfordringer, var det ikke flere vakter å få.
Det vi forsøker å gjøre, er å sørge for at unge mennesker, når de kommer inn i arbeidslivet, skal vite at de har en fast, trygg jobb, hvor de kan ta utdanning, hvor de kan lære seg et yrke, men også hvor de kan tenke seg en framtid med både boliglån og trygghet for hverdagen sin. Det får man ikke med løsarbeid.
Jeg håper at partiet Høyre etter landsmøtet sitt begynner å tenke nytt og å tenke ansvarlig, og slutter å se bakover. Jeg er også glad for at vi fortsatt har rød-grønt flertall i denne salen.
Marie Sneve Martinussen (R) []: Til helgen har Høyre landsmøte, der de tydeligvis skal prøve å finne seg selv etter et skuffende valgresultat. Et gammelt triks når det går litt dårlig på hjemmebane, er å skaffe seg en felles fiende, for det er ingenting som samler laget så mye som å ha en ordentlig fiende å kjempe mot. Det virker som planen fra flere i Høyre er at den fienden skal være arbeidsfolk, og i særdeleshet organiserte arbeidsfolk i fagforeninger.
Utspillene i forkant av Høyres landsmøte er å kutte i sykelønnen, det er å fjerne hele fagforeningsfradraget. Det passer også godt at denne debatten kommer i landsmøteuken til Høyre, for er det noe Høyre ønsker seg, er det å fjerne de rettighetene som arbeidsfolk i Norge har kjempet i hundre år for å få.
Det var nærmest symbolsk at et av de første forslagene Høyre leverte på Stortinget etter valget, var noe av det Rødt var mest opptatt av å hindre at Høyre fikk lov til å røre ved. Retten til faste ansettelser handler om mye. Det handler om å kunne ta en utdanning, det handler om kompetanse, det handler om inntekt, men det handler først og fremst om makt. For arbeidslivet er ikke et sånt Ole Brumm-sted der arbeidsgiver og arbeidstaker bestandig har de samme interessene, og at det er ja takk, begge deler. Veldig ofte må man velge, f.eks. når man forhandler om lønn: Én krone til arbeidstakeren er én krone som arbeidsgiveren ikke får. Men også i spørsmål om hvordan arbeidshverdagen organiseres, og hvilke forhold ansatte har, handler det om makt og interesser.
Skal arbeidsgivere og næringslivet ha mer fleksibilitet og kunne hente inn folk, «klikk og hent», når de trenger en betongarbeider her og en elektriker der, er det noen som mister trygghet og forutsigbarhet, og det er arbeidsfolk.
Rødt mener at de innstrammingene vi fikk i 2023, var veldig riktige. Forbudet på byggeplasser her i østlandsområdet er noe av det viktigste norsk fagbevegelse har fått til, fordi det nettopp flytter makten. Jeg har besøkt flere byggeplasser der man ser konkrete utslag av det, f.eks. på Fornebu, der man hadde sju-åtte ulike bemanningsbyråer inne før forbudet. Man hadde en klubb, altså en fagforening, men der var det bare et fåtall som var med, for det var bare de som var fast ansatte i kjernebedriften. Etter forbudet inneholder klubben de organiserte, det er mange folk, det er plutselig sju nasjonaliteter og en mye større bredde, og det er arbeidsfolk som da kan stå sammen i den klubben.
På en byggeplass på Sogn møtte jeg en betongarbeider som hadde gått fra bemanningsbyrå til fast jobb. Jeg spurte ham: Hva er den største forskjellen for deg? Da sa han: For det første vet jeg at jeg skal være her, jeg skal bygge dette bygget til det er ferdig. For det andre blir jeg kjent med de andre som er her. Jeg kan stå sammen med dem når vi jobber for bedre HMS-vilkår, når vi sier ifra. Og for det tredje: Jeg er ikke redd for å miste jobben min.
Den makten det gir, er åpenbart en makt som både Høyre og FrP vil ta fra arbeidsfolk. Men tro meg: Rødt er veldig, veldig fornøyd med disse forbudene, og vi kjemper gjerne videre for å utvide dem.
Statsråd Kjersti Stenseng []: Hovedregelen om fast og direkte ansettelse i topartsforhold spiller en helt sentral rolle i det norske arbeidslivet. Det gir trygge, gode og forutsigbare arbeidsforhold for arbeidstakere, og det legger grunnlag for et organisert arbeidsliv, med tariffavtaler, medvirkning og samarbeid. Det skal vi verne godt om.
Høy bruk av innleie utfordrer helt sentrale elementer i norsk arbeidsliv, og det er ingen god langsiktig løsning, heller ikke for virksomhetene. I praksis er arbeidstakere ofte sårbare og har en utrygg situasjon, selv om de er fast ansatt i et vikarbyrå. Deltidskontrakter er fortsatt utbredt, og mange jobber på kortvarige oppdrag. Etter mitt syn var innstrammingene i 2023 nødvendige. Det var nødvendig å endre kurs for å snu en utvikling som gikk i feil retning.
Regelverket vi har i dag, har også fleksibilitet. Det er fortsatt mulig å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak i Norge. Det gjelder når det er behov for vikar når andre arbeidstakere er fraværende, og på visse vilkår gjennom avtale. Det er også gode muligheter for leie mellom produksjonsbedrifter. Virksomhetene kan dessuten ivareta fleksibilitetsbehov gjennom direkte midlertidige ansettelser. Jeg mener at regelverket vi har i dag, har en god balanse mellom å ivareta både trygghet og nødvendig fleksibilitet.
Regjeringen mener at regelendringene på innleieområdet virker etter hensikten. Vi ser at flere arbeidstakere ansettes fast og direkte i et topartsforhold. Statistikken tyder på at flere arbeidstakere som tidligere var ansatt i bemanningsforetak, har fått jobb i bedrifter i de næringene de var utleid til. Dette gjelder særlig innenfor byggenæringen, hvor bruken av innleie tidligere var veldig høy. Statistikken viser at flesteparten av disse har fått jobb i fulltidsstillinger.
Presidenten []: Det blir replikkordskifte.
Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) []: Statsråden har flere ganger nå begrunnet innleiebegrensningene med behovet for flere faste og trygge jobber, men fakta peker i en annen retning. Det ble nå sagt at flere har kommet inn i faste stillinger, bl.a. i byggebransjen. Det er sant, det har blitt flere, men det er også flere som har mistet jobben. Over 50 pst. av dem som var ansatt i byggebransjen, står nå helt utenfor arbeidslivet. De betaler ikke skatt, de bidrar ikke til verdiskapingen, og de tjener ikke lenger penger, verken for seg selv eller for staten. Vi ser at det har ført til mange, mange problemer. Næringslivet melder også om økt press, lavere fleksibilitet og om kostnader som skyter til værs. Da er jeg nødt til å spørre statsråden: Hvordan kan hun, alvorlig talt, forsvare en politikk som har ført til at flere folk har mistet jobben?
Statsråd Kjersti Stenseng []: Som jeg sa fra talerstolen i stad, mener jeg at regelendringene på innleieområdet virker etter hensikten. Hensikten var at flere arbeidstakere skal ansettes fast og direkte i topartsforhold. Hvis vi går tilbake til 2022, var det 100 bygningsarbeidere i Oslo-området som gikk fra jobb i bemanningsbyrå til midlertidig ansettelse i byggebedrifter. I 2023 økte det til 350 personer. I 2022 var det samtidig 800 bygningsarbeidere som gikk fra jobb i bemanningsbyrå til fast ansettelse. I 2023 økte det til 1 500 personer. SSBs tall viser at det er 7 800 færre ansatte i bemanningsbyråer i tredje kvartal 2025, sammenlignet med tredje kvartal 2022. Vi vet også at den nedgangen som representanten fra Fremskrittspartiet viste til, har stor sammenheng med lavkonjunktur, der en del innleide ikke fikk jobb rett og slett fordi det var lav aktivitet i byggebransjen.
Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden ikke tar ansvar for de menneskene som nå står utenfor arbeidslivet.
VG har nylig avdekket at utenlandske arbeidstakere i Norge nå i praksis tvinges inn i fagforeninger for å få lov til å jobbe. Det er ganske alvorlig. Organisasjonsfriheten handler ikke bare om retten til å organisere seg, men også om retten til å ikke gjøre det. Det er alvorlig når arbeidere får kontingenten trukket fra lønnen sin uten et reelt samtykke og risikerer å miste jobben dersom de sier nei. Dette skjer ikke i et vakuum. Dette er på grunn av de innleiebegrensningene som ble lagt av regjeringen i 2023, med støtte fra tuttifruttiene. Resultatet er at LOs fagforeninger har fått en maktposisjon som gjør dem til portvokterne i arbeidsmarkedet. Mener statsråden virkelig at dette er et sunt og seriøst arbeidsliv?
Statsråd Kjersti Stenseng []: Arbeidstakere og ansatte skal ikke tvinges inn i fagforeninger mot sin vilje. Det er helt uakseptabelt, og det er ikke Arbeiderpartiets politikk. Det som er Arbeiderpartiets politikk, derimot, er at fagbevegelsen spiller en helt sentral rolle i norsk arbeidsliv gjennom å sikre arbeidstakere gode lønns- og arbeidsvilkår, bidra til et trygt og organisert arbeidsliv og gi medlemmer støtte og bistand når de trenger det. Jeg mener det er positivt at mange arbeidstakere velger å være medlemmer i fagforeninger. Men det er også – og der deler vi syn – helt grunnleggende at medlemskap i en fagforening skal være frivillig. Jeg oppfordrer folk til å være medlemmer, men det er ikke slik at ansatte skal tvinges inn i fagforeninger. Det er i strid med norsk lov.
Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) []: I denne salen snakker vi ofte om hvordan vi ønsker et seriøst arbeidsliv og arbeidsmarked, og da refererer vi – eller i hvert fall venstresiden – gjerne til bemanningsbyråene som useriøse aktører i arbeidsmarkedet. Men nå viser det seg jo, ut fra hvordan fagforeningene har opptrådt, at de virkelig er de useriøse aktørene i arbeidsmarkedet, hvordan de presser folk inn i medlemskap i fagforeningene. Det er useriøst, og dette er en direkte konsekvens av de innleiereglene som ble innført i 2023. Det har gitt enkelte fagforeninger uforholdsmessig stor makt, på bekostning av fleksibilitet og valgfrihet for individets rettigheter.
Da må jeg spørre statsråden om hun ønsker å ta avstand fra denne praksisen som fagforeningene har vært med på, og som i tillegg regjeringen har vært med på å pushe igjennom, sånn at de nå har den muligheten som de har i dag til å tvangsinnmelde medlemmer.
Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg synes det er veldig grove beskyldninger som kommer fra talerstolen her, fra representanten til Fremskrittspartiet. Det å være medlem i en fagforening er frivillig. Alt annet er brudd med norsk lov. De påstandene du kommer med, får du stå til ansvar for selv, men det er altså slik at fagforeninger jobber for sine medlemmer, for at de skal ha et trygt og organisert arbeidsliv. I likhet med andre typer lovbrudd i norsk arbeidsliv, bl.a. på innleie, bemanningsforetak og annet som vi har sett, som har vært uholdbare forhold i arbeidslivet, er altså også tvangsinnmelding i fagforening helt uakseptabelt. Og det er altså ikke noe denne regjeringen har oppfordret til, og det er ingenting i de lovendringene vi har gjort, som oppfordrer til lovbrudd.
Presidenten []: Presidenten vil minne om at ved omtale av partier brukes de respektive partinavn, og vi sier heller ikke «du» her i Stortinget.
Anna Molberg (H) []: I perioden som innstrammingene har virket, viser NHO Service og Handel i en kronikk i Nettavisen til at det er 11 500 ansatte i bemanningsbyråer under 34 år som ikke lenger er ansatte i disse bemanningsbyråene. 11 500 ansatte har ikke lenger jobb. Er statsråden kjent med at så mange tusen stillinger er borte fra bemanningsbransjen i perioden som regjeringens innleieregler har fungert?
Statsråd Kjersti Stenseng []: Det er litt ulike tall, men de tallene jeg har fra SSB, viser at det er 7 800 færre ansatte i bemanningsbyråer i tredje kvartal 2025 sammenlignet med tredje kvartal 2022, og som jeg sa i stad, begynte en del av nedgangen før innføringen av de nye innleiereglene i april 2023. Hvor mye som skyldes regelverket, og hvor mye som skyldes konjunkturnedgang, spesielt for byggenæringen, er litt vanskelig å anslå, men det er altså slik at 50 000 fortsatt er sysselsatt i bemanningsbyråer. Det har vært stabilt de siste årene, og det er også en rapport fra NHO Service og Handel som konkluderer med at virksomheter som tidligere brukte mye innleie, i all hovedsak har funnet løsninger for å dekke sine behov. Det er også litt tidlig å si hvor mye som er regelverk, og hvor mye som er konjunkturnedgang, blant en del av dem som da ikke er i jobb nå.
Anna Molberg (H) []: Takk for svaret. Vi ser jo at arbeidsledigheten øker blant unge mennesker. Det blir et større og større problem for mange nyutdannede at de blir avvist i intervjuprosesser på grunn av manglende erfaring. NRK Debatten hadde før jul en sending om dette. Det å jobbe litt ved siden av studiene innebærer jo ikke bare en bedring av studentøkonomien, men det innebærer også at man får en del erfaring å vise til på cv-en. Undertegnede er et eksempel på det, som jobbet ved siden av studiene gjennom et bemanningsbyrå, og fikk arbeidserfaring.
Nå som så mange jobber forsvinner fra bemanningsbransjen: Hvordan vil statsråden legge til rette for at flere unge kan få arbeidserfaring tidligere, og lykkes i jobbmarkedet?
Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg er helt enig med representanten i viktigheten av at unge kommer seg inn i arbeidslivet, at de får sommerjobber, får deltidsjobber, og kan jobbe ved siden av studier. Det vi ser nå, er at det er mange som vil inn, og samtidig med at ledigheten har økt blant de unge, har også sysselsettingsandelen økt. Det er positivt at flere vil inn. Da må vi legge bedre til rette for at flere får muligheten til å jobbe. Det er altså store muligheter for å jobbe i dag – i deltidsstillinger, i vikariater – å ha en jobb ved siden av studier, men jeg er opptatt av at det første møtet med arbeidslivet skal være godt, og det skal være trygt. Det er ikke mindre viktig når man er ansatt i et direkte forhold til en arbeidsgiver, å ha trygge omgivelser rundt seg når en har sitt første møte med arbeidslivet, som det er senere i arbeidslivet.
Jeg mener at det regelverket vi har i dag, er en god balanse mellom den fleksibiliteten en trenger for å få sommerjobber, deltidsjobber og vikariater, og samtidig sørge for tryggheten, ikke minst for unge arbeidstakere.
Marie Sneve Martinussen (R) []: Kampen mot sosial dumping, altså en slags tøying av gråsonene i arbeidslivet, har lenge vært viktig for både Arbeiderpartiet og Rødt. Forbudet mot innleie på byggeplasser i Østlands-området var et tiltak for å få bukt med nettopp dette, og Rødt og regjeringen er enige om at det har fungert veldig godt. Det er jo ikke bare høyresiden her hjemme som vil dette forbudet til livs. ESA-domstolen har gått til sak mot Norge. Der skal regjeringen ha honnør for å ha svart tydelig ut til ESA.
Mitt spørsmål handler om resten av landet. Nå ser vi at fagforeningsledere i store Fellesforbund-avdelinger i både Bergen, Trondheim, Stavanger, Sandnes og Telemark krever at innleieforbudet også kommer til deres regioner, slik at man får nyte godt av den samme opprydningen. Konjunktursituasjonen nå, altså at det er lav aktivitet og dermed lite innleie, mener Rødt vil være et godt tidspunkt for å utvide innleieforbudet. Er det noe regjeringen vurderer?
Statsråd Kjersti Stenseng []: Regjeringen vurderer ikke å gjøre endringer i regelverket nå. Vi er opptatt av å se på hvilke konsekvenser og virkninger endringene i regelverket har hatt. Det har også virket i en tid der det har vært lavkonjunktur og nedbemanning av andre årsaker enn endringer i regelverket. Så fortsetter vi med forskning for å finne ut hvordan regelverket virker. Vi har nå i løpet av 2026 i gang et arbeid med dette. Det er ikke ferdig ennå, men vi følger veldig nøye med på hvordan regelverket virker, og hvordan situasjonen er, ikke minst i bygg- og anleggsbransjen over hele landet. Vi mener at vi har en god balanse, og at det ikke er nødvendig å innføre forbud i andre deler av landet nå.
Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Bjørnar Laabak (FrP) []: Fremskrittspartiet er dypt bekymret for utviklingen i norsk arbeidsliv etter de siste års kraftige innstramminger i innleieregelverket. Analyser viser at innstrammingene har bidratt til flere midlertidige ansettelser, mer overtid og færre muligheter for mennesker som trenger en inngangsport til arbeidslivet.
Det dukker opp uttrykk som løsarbeidersamfunn, osv. Det blir sagt 7 500 færre – det blir sagt 11 500 færre – som jobber via bemanningsbyråene. Samtidig får vi flere fattige, vi får lengre matkøer, og samtidig snakker man om at veien ut av fattigdom er arbeid. Å legge begrensninger på bemanningsbransjen vil nettopp bidra til at færre innbyggere får innpass i arbeidslivet. Det er veldig synd at det skal baseres på ideologi.
Andelen barn i lavinntektshusholdninger har økt de siste årene, og Fredrikstad/Sarpsborg, som jeg kommer fra, viser en vesentlig høyere andel enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder barn uten innvandrerbakgrunn, lever bare 4,7 pst. under fattigdomsgrensen, mens når det gjelder innvandrerbarn, lever tett på halvparten, 46,9 pst., under fattigdomsgrensen. Dette har stor betydning i regionen Nedre Glomma. Vi har veldig høy andel sekundærtilflyttere- Da tenker jeg at vi trenger alle gode krefter. Vi trenger ikke bare frammøte på Nav og hjelp og tiltak for å komme ut i arbeidslivet. Vi trenger de gode kreftene også innenfor bemanningsbransjen til å bidra til at flere kommer ut og får startet arbeidslivet. Det trenger man trening og praksis for. Derfor blir det slik at å begrense innsatsen for arbeid, arbeidslinja og selvhjulpenhet ved å ikke heie på alle de gode kreftene, inklusive bemanningsbransjen, er ikke å ta betydningen av arbeid på alvor.
Morten Sandanger (A) []: Jeg er stolt av å stå her på vegne av de over to millionene som er organisert i det norske arbeidslivet – arbeidsfolk som står opp hver dag for å bygge landet: bygningsarbeidere, industriarbeidere, restaurantarbeidere, butikkansatte, osv. Disse fortjener et trygt og organisert arbeidsliv, med trygge rammer og god medbestemmelsesrett. De fortjener at vi politikere her inne spiller på lag med dem og fagforeningene deres, slik at de får det best mulig på jobb. Såpass mye skylder vi alle dem som går på jobb hver dag for å bygge Norge.
Men ingen er overrasket over at høyresiden løper arbeidsgivernes ærend. Ingen er overrasket over at høyresiden nå igjen går til angrep på det organiserte arbeidslivet, og ingen er overrasket over at det nå igjen er medbestemmelsen til de ansatte høyresiden ønsker å ta bort.
Fullt frislipp innen innleie, som Fremskrittspartiet og Høyre tar til orde for her, ville gjort at vi hadde gått baklengs inn i framtiden. Det hadde tatt oss mange skritt tilbake mot løsarbeidersamfunnet på slutten av 1800-tallet, hvor ansatte hadde få eller ingen rettigheter, og sjefen hadde all makt.
Representanten Molberg hadde helt rett, for jeg skal si dette: Det er fortsatt lov å bruke innleie, utenom byggfag, i Viken-området, men bedriften må ha ordnede forhold, og de ansatte må være enig i det. Dette betyr at hvis det er et reelt behov for å dekke svingningene i oppdrag eller å ta toppene, kan bedriften gjøre dette hvis de tillitsvalgte er enig i at det er et reelt behov. Det er medbestemmelsesrett, og det gjør at de ansatte har mulighet til å påvirke arbeidsplassen sin.
I Viken-området, i byggfag, var bruken av innleie så utbredt at normalen var at en var ansatt i et bemanningsforetak, og unntaket var at en var fast ansatt i bedriften. Det var rett og slett cowboytilstander i bransjen her i området, og innstrammingene var helt nødvendige. Hvis representantene som fremmer dette forslaget ønsker det, er de mer enn velkomne til å bli med meg på byggeplassbesøk her i Oslo for å snakke med de mange ansatte som har fått fast jobb etter innstrammingene. For resultatet av dette er at antall lærlinger i byggfag i Viken har gått opp, flere har fått seg fast jobb, og bransjen har blitt mer seriøs og oversiktlig. Dette er politikk som fungerer, og som gjør livet til folk bedre.
Arbeiderpartiet kommer alltid til å være på lag med arbeidsfolk og støtte opp om det organiserte arbeidslivet. Og vi kommer alltid til å kjempe imot forslag som er regelrette angrep på arbeidsfolks rettigheter.
(Innlegg er under arbeid)
Alf Erik Andersen (FrP) []: Innstramminger i innleiereglene har bidratt til å gjøre det vanskeligere for bedriftene å møte skiftende etterspørsel. Bemanningsbyråene har hatt en viktig funksjon i norsk arbeidsliv, men regjeringen har gjort det vanskeligere for bedriftene å benytte bemanningsbyråenes tjenester. Det bidrar verken til inkludering eller økt produktivitet.
Det er bred enighet om at faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Likevel har både arbeidstakere og arbeidsgivere behov for den fleksibiliteten som bemanningsbyråene tilbyr.
De siste årene har det vært tøffe tider i bemanningsbransjen, og det er det fortsatt. I tiden framover håper vi i hvert fall på økt byggeaktivitet, kanskje fordi rentenivået kan bli lavere. Dette kommer til å bety at de ulike arbeidsgiverne i byggebransjen få økt bemanningsbehov. Når alle trenger flere medarbeidere samtidig, vil det oppstå flaskehalser, og bemanningsbyråene kan bidra med nødvendig kapasitet til å møte utfordringer i perioder med produksjonstopper. For mange bedrifter er faktisk muligheten til å leie inn arbeidskraft ved behov en viktig nøkkel for å kunne drive virksomheten effektivt, trygt og lønnsomt, og det trygger også dem som jobber fast hele året.
Bemanningsbransjen spiller en viktig rolle i å inkludere flere i arbeidslivet. En undersøkelse fra Ipsos viser at hele 48 pst. av dem som blir ansatt i bemanningsbransjen, er unge under 34 år. Videre oppgir 69 pst. av de ansatte i bemanningsbransjen at de vil anbefale venner og bekjente å jobbe som utleid medarbeider. Dette viser at bemanningsbransjen ikke bare tilbyr fleksibilitet for bedriftene, men også gir arbeidstakere en verdifull mulighet til å få relevant erfaring og bygge nettverk.
Det er viktig å understreke at innleide arbeidstakere er fast ansatte i bemanningsselskaper og har samme stillingsvern, sosiale rettigheter og krav på inntekt som fast ansatte i enhver annen bedrift. Det er arbeidsstedet som ikke er fast for den innleide, og det er nettopp den fleksibiliteten bedriftene trenger for å håndtere svingninger i produksjonen.
Fremskrittspartiet arbeider for et seriøst arbeidsliv, men det må være rom for fleksibilitet. Et for strengt regelverk for innleie rammer ikke bare bemanningsbransjen, men det rammer også kundene deres, som er lokale bedrifter og viktige arbeidsplasser, det rammer verdiskaping, og det rammer jobbsøkere som ønsker seg inn i arbeidslivet.
Fremskrittspartiet er derfor veldig tydelig på at loven som trådte i kraft i april 2023, må reverseres. Vi trenger flere av dem som står utenfor, innenfor. Bemanningsbransjen er et viktig verktøy som vi ikke kan stenge ute. Vi har ikke råd til å holde dette verktøyet utenfor verktøykassen.
Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg synes bestandig det er fascinerende når representanter fra høyresiden snakker om ideologi som at det er det styggeste ordet i ordboken. Det å ha prinsipper er bra og viktig, og det er spesielt påfallende når Høyresiden åpenbart er fullstendig blindet av sin egen ideologi i denne debatten.
Hvis man hører på Høyre og FrP, høres det ut som bemanningsbransjen er noen som lager jobber. Det høres ut som bemanningsbransjen lager jobber. Det er jo ikke tilfellet. Det er butikken på hjørnet og entreprenøren som lager jobben; bemanningsbransjen bare formidler arbeidskraft. Det høres ut som bemanningsbransjen utdanner fagfolkene, og at det er de som tryller fram elektrikere og rørleggere. Sånn er det jo ikke. Vi i fellesskap utdanner fagfolkene; bemanningsbransjen bare formidler dem.
Det høres ut som bemanningsbransjen er et veldedig tiltak for unge mennesker. Tro meg: Bemanningsbransjen tjener penger på å formidle arbeidskraft, og det gjelder også i byggebransjen her på østlandsområdet. Det er ikke sånn at det var 18-åringer som ble leid inn for å bygge boliger her. Det var godt voksne – ofte menn, ofte fra Øst-Europa – som var innleid år etter år etter år. Det var fagutdannede folk som ofte var betalt mye lavere enn de burde, fordi de var ansatt via et bemanningsbyrå, der bemanningsbyrået tok fortjenesten på veien.
Dette er en business, og for Rødt er det gode tall når ansettelsen i bemanningsbransjen går ned. Det er hele poenget med denne innstrammingen og denne politikken.
Jeg synes også det er veldig spesielt at representant Ytrevik klarer å knytte sammen innleiereglene og konkurser i byggebransjen. Det har vært 1 500 konkurser i byggebransjen de siste årene. Det som også har skjedd de siste årene, er at vi har hatt en stor priskrise og renter som har økt. Det skal ikke mye tankekraft til for å skjønne at byggeaktiviteten går ned når renten øker. Det er Norges mest konjunkturutsatte næring, og derfor har Rødt jobbet for tiltak, som å øke Husbankens rammer og andre ting som får opp byggeaktiviteten, men det er en helt annen debatt.
Det Rødt er bekymret for nå, er jo de delene av Norge der vi ikke har like stramme regler, og at oppsvingen i byggebransjen nå kommer til å tas nettopp gjennom bemanningsbyråer og ved den samme sosiale dumpingen som vi så før. Vi mener det er et godt tidspunkt nå, mens aktiviteten og innleien er lav, for å utvide forbudet, sånn at vi kan få de samme positive effektene også i andre deler av landet.
Dette handler jo om at Norge trenger fagarbeidere. Vi vet at vi har vært veldig sårbare når veldig mange av fagarbeiderne har kommet fra andre land. Nå er kronekursen dårlig, og det er mer lukrativt for dem å jobbe i det landet de kommer fra. Hvis vi ikke får ytterligere kontroll på innleien i resten av landet, er jeg litt redd for at vi kommer til å slite med å få de fagfolkene vi trenger til å bygge boligene som vi alle er helt avhengige av.
Per Vidar Kjølmoen (A) []: Dette var en litt underlig debatt. Høyre og FrP går på talerstolen og er veldig opptatt av at det er blitt enten 7 800 eller 11 000 færre ansatte i bemanningsbransjen, akkurat som om det skulle være et mål for Arbeiderpartiet og venstresiden at flest mulig skulle være ansatt i bemanningsbransjen. Nei, det er ikke Arbeiderpartiets mål. Det er Høyres og Fremskrittspartiets mål at flest mulig skal være ansatt i bemanningsbransjen. Målet til Arbeiderpartiet og venstresiden er at flest mulig skal ha fast ansettelse direkte hos dem de jobber for, og et trygt arbeidsliv.
Så virker det i debatten nesten som om en må ta et valg, at hvis en vil ha lav arbeidsledighet, må en akseptere sosial dumping, midlertidig ansettelse og massiv innleie, for det er den eneste måten å få til lav arbeidsledighet på. Men det er jo ikke det som har skjedd. I forrige stortingsperiode har vi fått 150 000 flere i jobb i landet, selv med renteøkninger, selv med konjunkturnedgangen i byggebransjen. Så det er opplagt mulig å klare å lage et samfunn der folk har det trygt på jobben, og samtidig ha lav arbeidsledighet. Jeg tror det mer er et spørsmål om ambisjoner og prioriteringer.
Videre, for å følge opp poenget fra forrige taler: Hva med attraktiviteten til yrkene her? Hva var det som var i ferd med å skje med yrkesfagene rundt Oslofjorden for noen år siden? Har høyresiden helt glemt det? Ungdommer ble aktivt frarådet å velge yrkesfag fordi det var så utrygt, det var så mye innleie, det var så mye midlertidighet, og det var så mye press på ansattes lønninger.
Fremskrittsparti-representanten Anne Grethe Hauan kaller det skremselspropaganda at mye innleie og midlertidighet gir sosial dumping. Vel, den debatten har jeg hatt før, i Møre og Romsdal fylkeskommune. Da hadde vi en stor debatt om seriøst arbeidsliv og LO-koordinator for fylkeskommunen. Da gikk partifeller av Hauan opp på talerstolen i fylkeskommunen og sa: Sosial dumping er ikke noe problem i Møre og Romsdal. Så gikk det tre uker, og vi fikk Vard-skandalen, der et av de mest seriøse verftene i Møre og Romsdal hadde massiv lønnsdumping. Og grunnen til at det var mulig å jobbe på det verftsgolvet for 50 kr i timen, var at de var innleid av et firma, som var innleid av et firma, som var innleid av et firma – og på et eller annet tidspunkt der var det en eller annen falsk kontrakt. Det er det Arbeiderpartiet vil bort fra. Det er det Høyre og FrP vil tilbake til, og det er Arbeiderpartiet sterkt imot.
Marian Hussein (SV) []: Jeg hører at det er en selektiv historiefortelling om hva innleieforbudet egentlig betyr for unge eller, som representanten fra Østfold sier, innvandrere, og at det kanskje er innleiebransjen som skal få dem ut av fattigdommen. Sist Høyre styrte, var det så å si regelrett mafiavirksomhet i byggenæringen i Oslo. Som foregående taler var inne på, var det ekstremt vanskelig å rekruttere unge mennesker til å ta yrkesfag.
Jeg deler bekymringen når det gjelder at vi trenger å få flere i fast arbeid, og særlig folk med innvandrerbakgrunn, men da kan man ikke samtidig gjøre seg blind for det som rapport etter rapport som har undersøkt dette med hvordan innleieforbudet har fungert, viser. Det rapportene forteller, er at flere av disse menneskene, og særlig menn med innvandrerbakgrunn, har fått bedre lønn og arbeidsvilkår, risikoen for utnyttelse er blitt mindre, og de har fått faste jobber, som gjør det mulig for dem å starte et familieliv og ha fast tilknytning til Norge.
Det ble sagt tidligere her at vi har regler. Arbeidstilsynet og Fair Play har imidlertid vært veldig tydelig på hvordan disse reglene tidligere ble regelrett unngått og ikke fulgt opp av de useriøse aktørene. Men nå har vi en venstreside som ønsker å satse på Arbeidstilsynet, og som ønsker å lytte. Jeg lyttet veldig nøye da Høyres og Fremskrittspartiets representanter var på talerstolen, og ikke en eneste gang nevnte de det som hele det organiserte arbeidslivet er enige om. De ville heller sørge for fleksibilitet for arbeidsgiver enn trygghet for arbeidstakere.
For oss i SV har det ikke vært snakk om hvilken side vi ønsker å stå på, for vi vet at med trygghet i arbeidslivet, med faste ansettelser, med fagfolk og arbeidsfolk som står sammen, får man det beste. Når arbeidstakere forener seg og organiserer seg, produserer de også bedre, og det er det beste for både oss og kommende generasjoner.
Morten Sandanger (A) []: Jeg fikk en direkte utfordring fra representanten Saltrø Ytrevik, så jeg tenkte jeg skulle komme opp og svare på hva du kan si til vennene dine hjemme som jobber innen byggfag. Det første du bør si til dem, er at de bør melde seg inn i en fagforening, så de kan få trygge og organiserte rammer i arbeidslivet – men det spørs om en FrP-er hadde sagt det til sine kompiser. Så kan du si til dem at nå kan de få seg faste og hele stillinger innen byggfag i Vestfold, for det er sånn at bedriftene fortsatt trenger de ansatte, men de leier ikke nødvendigvis bare inn alle de ansatte i de forskjellige prosjektene. Nå må de faktisk ansette folk eller leie inn fra andre produksjonsbedrifter. Så det er større sannsynlighet for at dine kompiser nå får seg en jobb – og hvis de var lærlinger, er det større sannsynlighet for at de hadde fått seg en læreplass i perioden som har vært. Du kan også si til dem at arbeidslivet de nå går til, når de kommer seg inn i hele og faste stillinger, er et mer trygt, sikkert, seriøst og oversiktlig arbeidsliv, med mange færre aktører blandet inn. Man er ikke ansatt i et firma som leier ut til et annet firma, altså forskjellige parter. Nå er det to parter man forholder seg til, og da er det lettere å sørge for seriøse forhold.
I debatten er det veldig mange som har blandet snørr og barter når det gjelder innleieregelverket. Det er jo to forskjellige regelverk vi snakker om. Det ene er forbudet, det andre gjelder resten av landet. Mange representanter snakker her som om det er helt ulovlig i resten av landet å bruke innleie. Det er det ikke. Det eneste er at de ansatte må være enig i det. Det er kjempebra for medbestemmelsen. Det er kjempebra for fagforeningenes og de ansattes makt at de kan være med og si: Nei, vi trenger ikke innleie, vi har faktisk nok folk til å gjøre dette arbeidet selv.
Høyre snakker som om bemanningsforetak er Guds gave til unge arbeidstakere, og at dette er det eneste som gjør at de kommer seg inn i arbeidslivet. Det er nok helt sant at mange bemanningsforetak er seriøse, gode og bra for unge arbeidstakere, men veldig, veldig mange er ikke det. Det skjer negative hendelser i bemanningsforetak, og da vet man ikke helt hvem man skal gå til. Skal man gå til den man er leid ut til, skal man gå til bemanningsforetaket, eller skal man gå til Arbeidstilsynet? Det er ingen oversikt. Mens jeg studerte, hadde jeg selv en jobb i et bemanningsforetak. Det var mange problemer der. Dem jeg ble leid ut til, hadde litt problemer med å følge arbeidsmiljøloven. Alle pekte på alle. Det var ingen opplysninger å få. Det endte med at ingenting ble løst. Jeg fikk ikke engang lønn den siste måneden fordi alle pekte på alle med tanke på hvem som skulle betale meg.
Jobben er der fortsatt, og behovet er der fortsatt, selv om man ikke nødvendigvis leier ut. Man må bare ansette folk fast istedenfor å ha dem i midlertidig løsarbeid.
Presidenten []: Presidenten vil minna om at innlegga bør rettast til presidenten, ikkje direkte til den enkelte representant ved å seia «du».
Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) []: Nå er det blitt nevnt flere ganger fra representantene fra både Arbeiderpartiet, SV og Rødt at høyresiden er nødt til å ta av seg de ideologiske skylappene sine. Jeg tenkte litt på det. Da gjør jeg det. Jeg tar av skylappene som jeg angivelig har på, og så ser jeg på om dette har fungert. Er det nå flere som står innenfor arbeidslivet enn utenfor arbeidslivet? Er det flere som fullfører utdanningen sin og får seg en jobb, eller er det færre? Av de som før jobbet i bemanningsbransjen, er det flere som står i fast jobb nå enn før? Hvor mange er arbeidsledige? Svaret er dessverre veldig, veldig trist. Svaret er at flere er arbeidsledige nå. Flere står utenfor arbeidslivet. Da kan man også gi opp målet om et mer organisert arbeidsliv, når man ikke engang er en del av det. Sannheten er at vi har fått høyere arbeidsledighet i den regjeringsperioden som har vært – både den tidligere og den som er nå. Det er færre som står i arbeid. Det er realiteten.
Representanten Kjølmoen kom i stad med et poeng om at det er bra at færre jobber i bemanningsbransjen. Men er det virkelig bra når resultatet er at flere står utenfor arbeid? Det mener ikke Fremskrittspartiet. Vi ønsker at flest mulig skal stå i arbeid, at de skal kunne tjene sine egne penger, at de skal kunne være selvstendige og være en del av det velferdssamfunnet som vi har bygd opp over så mange år.
Anna Molberg (H) []: Arbeiderpartiet, SV og Rødt brer om seg med ulike begreper i denne debatten, som jeg mener er nødvendig å ta opp. Det vises til mafiavirksomhet, man snakker om at det har vært lønninger ned i 50 kr for timen, og det snakkes om løsarbeidersamfunn. Jeg vil bare understreke at dette er noe Høyre tar fullstendig avstand fra. Jeg trodde det var unødvendig i det hele tatt å måtte gå opp på denne talerstolen og si det.
Det disse representantene tilsynelatende ikke er klar over, og som jeg mener det er grunn til å minne om, er at vi i dag har et krav om likebehandling i norsk arbeidsliv. Uansett om du er fast ansatt, om du er midlertidig ansatt, eller om du er innleid: Du har krav på lik lønn, og så har du selvfølgelig krav på å ikke bli utsatt for kriminalitet. Representantene fra venstresiden linker jo i denne debatten innleie og bemanningsbyråer opp til kriminalitet. Det er da jeg mener at denne debatten sporer fullstendig av.
Man snakker om fast ansatte – de som er innleid fra et bemanningsbyrå, er jo fast ansatte. Det er jo nettopp disse menneskene som er fast ansatte, i et bemanningsbyrå. Nå er det 11 500 av dem som ikke lenger er fast ansatte gjennom et bemanningsbyrå. Nå er det derimot 35 000 flere midlertidig ansatte på grunn av regjeringens innstramminger i innleiereglene.
Jeg trodde at venstresiden og fagbevegelsen i Norge også var opptatt av midlertidige stillinger, at man skal ha minst mulig av det. Jeg trodde venstresiden og fagbevegelsen også var opptatt av at man skal jobbe minst mulig overtid og oppleve minst mulig arbeidspress på arbeidsplassen. Dette er saker fagbevegelsen og venstresiden tilsynelatende ikke bryr seg om i debatten om innleie, for alt handler om at innleie er så forferdelig, mens det at midlertidige ansettelser bare eksploderer, er ikke noe problem, eller det at fast ansatte på arbeidsplassene må jobbe mer overtid og opplever mer arbeidspress fordi arbeidsgivere ikke kan ta inn midlertidig arbeidskraft eller leie inn midlertidig arbeidskraft, er ikke noe problem. I denne debatten savner jeg litt fra venstresiden hvorfor man ikke ser på det som et problem at det er så mange flere midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv i dag.
Presidenten []: Representanten Marie Sneve Martinussen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg vet at jeg snakker fort noen ganger og også har dialekt, så jeg skal si det én gang til, så representanten fra FrP får det med seg: Det er ikke bemanningsbyråene som skaper arbeidsplassene. Det å knytte arbeidsledighet inn i debatten om hvorvidt folk skal være direkte ansatt eller ikke, er litt som unger som tror at melken dukker opp på butikken. Bemanningsbransjen formidler arbeidskraft. Det er mye politikk vi må ha for å skape flere jobber, og for å få ned arbeidsledigheten, men det kan vi ta i en annen debatt. Det har ikke noe med denne saken å gjøre.
Jeg er null prosent overrasket over at representanten Molberg tar sterk avstand fra begrep som løsarbeid. Det er jo også fordi Høyre velger å tro at disse tingene ikke skjer. Regelverket er det samme, ja, men som jeg sa i mitt første innlegg: Maktforholdene har noe å si. Er det sånn at arbeidstakere føler seg trygge på å si ifra om det som ikke funker, eller er man redd for at man da ikke får telefon om den ekstravakten neste gang? Det er det som er grunnen til at Rødt er så sterk forkjemper for faste ansettelser og mener at bemanningsbransjen egentlig ikke spiller en rolle i norsk samfunns- og arbeidsliv.
Presidenten []: Representanten Per Vidar Kjølmoen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Per Vidar Kjølmoen (A) []: Representanten Ytrevik snakker om at Arbeiderpartiet ikke ønsker at folk skal være i bemanningsbransjen. Det er fint at folk er i bemanningsbransjen, problemet for Arbeiderpartiet oppstår når folk er midlertidig ansatt og det fortrenger faste ansettelser. Det var et utbredt problem da Høyre og FrP styrte.
Ytrevik snakker videre om at han ønsker et arbeidsliv der folk skal kunne være selvstendig og tjene sine egne penger. Arbeiderpartiet er helt enig i det. Problemet er at veldig mange i arbeidslivet ikke hadde den selvstendigheten de trengte, og de tjente ikke nok av sine egne penger, som de burde ha gjort. Det var hele problemet.
Jeg er glad for at representanten Molberg er imot kriminalitet i arbeidslivet. Det forstår jeg at Høyre er imot, og alle partiene på Stortinget er helt sikkert det, men man må jo være villig til å gjennomføre de reguleringene i samfunnet som får vekk kriminaliteten. Problemet tidligere var nettopp at systemet var sånn at det oppsto kriminalitet. Det var et systemproblem. Da må man være villig til å løse det, eventuelt ikke være villig til å løse det.
Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.