Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:38:00]: Jeg har bedt om å få redegjøre for regjeringens arbeid for å ivareta fiskerne i Oslofjorden i lys av innføringen av nullfiskeområder fra 1. januar 2026. Dette er et alvorlig og krevende tema som berører både miljøhensyn, næringsinteresser og lokalsamfunn langs fjorden.

Fra 1. januar innførte regjeringen tre store nullfiskeområder. Disse områdene ligger i indre Oslofjord, Færder og ytre Hvaler, og de dekker samlet sett en betydelig del av Oslofjorden. I nullfiskeområdene er alt fiske forbudt, både yrkesfiske og fritidsfiske – med kun noen svært få og strengt avgrensede unntak. Det innebærer bl.a. at det fortsatt er tillatt for barn med krabbefiske med snøre, samt at det vil være mulig å søke dispensasjon fra forbudet for enkelte aktiviteter, som forskning og undervisning.

I tillegg til nullfiskeområdene er det innført en rekke begrensninger for hva slags redskaper man kan bruke i yrkesfisket. Disse begrensningene har som formål å bidra til å forhindre bifangst av sårbare arter som torsk og annen bunnfisk. Det er også innført strengere begrensninger i fritidsfisket.

Bakgrunnen for de nye fiskeritiltakene er godt kjent. Oslofjorden er blant landets mest brukte og verdsatte naturområder og har stor betydning for befolkningen i regionen. Det finnes ikke noe annet marint økosystem i Norge som opplever en sammenlignbar påvirkning fra menneskelig aktivitet.

I fjorden foregår det omfattende fritidsfiske av både saltvanns- og ferskvannsarter, båtliv, bading og ikke minst viktig matproduksjon. Områdene langs fjorden er også leveområdet til store deler av landets befolkning, og Oslofjordens nedbørsfelt dekker det meste av det sentrale Østlandet. Det betyr at påvirkningen fra landbaserte aktiviteter også er betydelig. Den samlede belastningen på fjorden er rett og slett for høy og har over tid gått ut over både økosystemet og det biologiske mangfoldet. Fjorden har over tid vært under betydelig press fra mange hold, og tilstanden i fjorden er alvorlig og sammensatt.

Blant de største kildene til påvirkning er avløp, jordbruk og fiskeri. Ingen av disse er alene ansvarlig for tilstanden i fjorden, men samtidig er det helt avgjørende at alle sektorer som bidrar til belastningen, også tar sin del av ansvaret for løsningen. Skal vi lykkes med å forbedre tilstanden i Oslofjorden og ha en sunn fjord, må det iverksettes målrettede og effektive tiltak på alle områder som har størst påvirkning.

Regjeringen følger opp dette arbeidet gjennom en helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, og det arbeides bredt for å koordinere innsatsen i alle de sentrale sektorene. På fiskeriområdet ble det i 2019 innført en rekke tiltak for å verne om den svekkede kysttorskbestanden i Oslofjorden, herunder stenging av gytefelt, tekniske krav til yrkesfiskere for å redusere bifangst og forbud mot å fiske torsk. Tiltakene hadde etter fem år ikke oppnådd ønsket effekt. Det var bakgrunnen for at regjeringen i 2025 trappet opp innsatsen for å styrke fiskebestandene og hele det økologiske systemet og sendte på høring forslag til nye og strengere fiskeritiltak for både yrkesfiske og fritidsfiske. Det er disse tiltakene vi etter en grundig prosess nå har innført.

Bakteppet er altså en ekstraordinær situasjon, og det er derfor vi har valgt å ta i bruk så drastiske tiltak som vi har gjort. Dette er et stort og ambisiøst restaureringsprosjekt og markerer et viktig bidrag fra fiskerisektoren i arbeidet med å forbedre forholdene i fjorden.

De nye fiskeritiltakene er forankret i faglige råd fra Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet. Før beslutningen ble tatt, har tiltakene vært gjenstand for en omfattende og bred høringsprosess. Det kom inn over 250 høringsinnspill, og det var bred enighet om at det var nødvendig med strenge tiltak. Fagmiljøet pekte spesielt på at tiltak rettet mot enkeltarter alene, ikke er tilstrekkelig for å oppnå god effekt i et sterkt presset fjordsystem.

Oslofjorden er et komplekst økosystem der samspillet mellom arter, leveområder og menneskelig aktivitet er avgjørende for den økologiske balansen, og det er derfor nødvendig med tiltak som retter seg mot hele økosystemet. Når bestandene allerede er lave, må den samlede belastningen og det samlede uttaket av bestandene reduseres kraftig over større geografiske områder og over lengre tid for å gi naturen forutsetninger til å hente seg inn. Nullfiskeområdene legger til rette for at man kan oppnå bredere effekter i økosystemet i de områdene som stenges, enn man ville ha oppnådd med mer tradisjonelle fiskeritiltak alene. Nullfiskeområdene er derfor et nødvendig, men også krevende virkemiddel for å sikre at fjorden kan forvaltes bærekraftig for framtiden.

Den lokale fiskerinæringen i Oslofjorden har stått i mye usikkerhet over lengre tid. Jeg har stor forståelse for at de som lever av å høste av fjorden, opplever at de nå tar en stor del av byrden i arbeidet for Oslofjorden. Vi vet at dette treffer familier, lokalsamfunn og tradisjoner som har gått i arv gjennom generasjoner.

Som fiskeri- og havminister har jeg hatt gleden av å møte mange av fiskerne i Oslofjorden, bl.a. på besøk til Utgårdskilen i Hvaler. Det har gjort sterkt inntrykk å se det engasjementet som finnes, og den innsatsen som allerede er lagt ned for å gjøre fisket så skånsomt og bærekraftig som mulig. Hensynet til fiskerne og deres levebrød har stått sentralt gjennom hele arbeidet med å utforme og innføre de nye fiskeritiltakene.

Det er svært tungt som fiskeriminister å skulle fortelle folk at de ikke lenger kan drive fisket sitt sånn som de har gjort tidligere. Gjennom prosessen har vi gjennomført en rekke møter med fiskeriorganisasjonene og berørte fiskere. Det varierer fra fartøy til fartøy i hvor stor grad de berøres av innføringen av nullfiskeområdene. Noen fiskere vil miste alle eller store deler av sine tradisjonelle fangstområder, samtidig som mulighetene for å flytte fisket til andre områder er svært begrensede. Andre fisker i dag i større grad i de områdene som forblir åpne, og vil kunne fortsette fisket med mindre justeringer.

Vi har vært opptatt av å legge til rette for at fisket skal kunne fortsette i områdene i Oslofjorden som fortsatt holdes åpne. Jeg har forsøkt så langt det lar seg gjøre, å legge til rette for at den kystkulturen og næringsstrukturen vi har rundt Oslofjorden, skal kunne bestå, selv om vi nå må stramme inn betraktelig.

Et viktig eksempel er beslutningen om å holde Hvalerrenna åpen for fiske. Den er et viktig fangstfelt som er mye brukt av mindre fartøyer i Hvaler som hører hjemme i Utgårdskilen, som er Oslofjordens egen fiskerihavn. Et annet eksempel er at regjeringen har valgt å videreføre adgangen til bruk av krepsespalte, som er viktig for å opprettholde lønnsomheten i fisket for reketrålerne. Disse justeringene ble gjort nettopp på bakgrunn av tydelige og konstruktive innspill fra fiskeriorganisasjonene.

Videre har regjeringen valgt å ikke innføre begrensninger i fiske etter brisling og sild som foregår i områdene utenfor nullfiskeområdene, noe som tidligere har blitt foreslått. Dette er på bakgrunn av faglige vurderinger som tilsier at dette er et fiske med lite bifangst av andre arter enn målartene, og at det med dagens bestandssituasjon har svært begrenset effekt på resten av økosystemet.

Det er viktig at de berørte blir hørt, og regjeringen vil fortsette å arbeide tett med fiskeriorganisasjonene for å finne løsninger som ivaretar den unike kunnskapen og tradisjonene fiskeriene har bygget opp. Samtidig må vi tilpasse oss naturens rammer.

Det er bevilget 15 mill. kr over statsbudsjettet for 2026 til en egen tilskuddsordning for de berørte fiskerne i Oslofjorden. Regjeringen arbeider nå i tett dialog med næringsorganisasjonene for å ferdigstille regelverket og forordningen. Målsettingen er at midlene skal fordeles mellom dem som er hardest rammet av nullfiskeområdene, og formålet er å gjøre omstillingsprosessen enklere for dem som har mistet tilgangen til viktige fiskefelt.

Tilskuddsordningen skal administreres av Garantikassen for fiskere, som har lang erfaring med å forvalte tilskuddsordninger for fiskerne. Regelverket for en sånn ordning må være treffsikkert. Vi må nå den gruppen ordningen er ment for, midlene må forvaltes på en praktisk måte, og ordningen må utformes sånn at de berørte opplever den som hensiktsmessig. Derfor er jeg svært opptatt av å lytte. Det er fiskerne som best vet hvordan situasjonen oppleves i praksis, og hva som faktisk kan hjelpe.

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte for om lag to uker siden et dialogmøte med fiskeriorganisasjonene, der vi hadde en svært konstruktiv dialog om utformingen av regelverket. Jeg har mottatt en rekke innspill til akkurat hvordan ordningen bør innrettes. Arbeidet med regelverket ferdigstilles nå i lys av disse innspillene før det vil sendes på høring med kort frist av hensyn til fortgang i prosessen.

Vi holder tett dialog med organisasjonene om prosessen videre og vil arbeide for at midlene skal tildeles og utbetales til mottakerne så raskt som mulig. Jeg opplever at dialogen med organisasjonene er svært konstruktiv.

Det er krevende tider for mange i næringen, men jeg er samtidig imponert over den innsatsen, den viljen til omstilling og det nytenkende arbeidet som nå vises. Yrkesfiskerne er blant dem som kjenner fjorden aller best, og mange legger nå ned en enorm innsats for å finne nye måter å leve av fjorden på – fra opprenskning av tapte redskaper til bruk av tidligere uutnyttede marine ressurser.

I tillegg til tilskuddsordningen for å omstille fiskerinæringen i Oslofjorden er det over statsbudsjettet også bevilget nærmere 100 mill. kr til en tilskuddsordning for restaureringstiltak i Oslofjorden. Ordningen skal legge til rette for at bl.a. fiskere i Oslofjorden kan bidra med sin kompetanse og sitt utstyr i arbeidet med å bedre fjordens tilstand.

Regjeringen har oppfordret berørte fiskere til å søke om tilskudd til gode prosjekter. Prosjektene kan omhandle restaurering og opprydding, men arbeidsinnsats og nødvendig utstyr, som nytt utstyr til båt, kan også få støtte over ordningen. Søknadsfristen er nå ute, og Miljødirektoratet har som mål å behandle søknadene innen 1. mars. Fiskeridirektoratet skal bistå i den prosessen.

Regjeringen har tatt et nødvendig politisk ansvar ved å innføre kraftfulle og inngripende tiltak for å stanse den negative utviklingen i Oslofjorden. Når situasjonen er så alvorlig som den er, kan vi ikke utsette handling. Hensynet til naturen og framtidige generasjoner må veie tungt i våre beslutninger. Dessverre får dette konsekvenser for dem som har levd av å fiske i områdene det gjelder.

Regjeringen jobber for å ivareta de berørte fiskerne på best mulig måte innenfor de rammene situasjon gir. Vi vil fortsette dialogen med organisasjonene og de berørte i tiden framover. Vi ønsker et tett samarbeid med næringen for å finne gode løsninger. Målet er å finne løsninger som både tar vare på den unike kunnskapen, kompetansen og kystkulturen fiskerne representerer, og som samtidig bidrar til at Oslofjorden på lang sikt kan bygges opp igjen og støtte et bærekraftig og livskraftig fiskeri.