Åse Kristin Ask Bakke (A) [10:50:01]: På vegner av saksordførar Julia Eikeland vil eg takke komiteen for samarbeidet i saka og vil òg takke forslagsstillarane for å løfte debatten om korleis vi skal styrkje ferdigheitene til elevane. Lat meg ta Arbeidarpartiet sitt syn i saka og starte med at grunnleggjande ferdigheiter er heilt avgjerande for læring, utvikling og deltaking, både i skulen og seinare i samfunnet. Difor må skulen støtte utviklinga av desse ferdigheitene i alle fag gjennom heile opplæringsløpet. For Arbeidarpartiet er dette eit spørsmål om kva fellesskapsskulen skal vere, og kva for like moglegheiter dei skal få. Alle barn skal få eit godt grunnlag for å meistre skule, arbeid og livet vidare. Difor må eg understreke at det allereie er sett i gang omfattande og langsiktig arbeid for å styrkje dei grunnleggjande ferdigheitene til elevane. Regjeringa har lansert leselyststrategien Sammen om lesing for perioden 2024 til 2030. Dette er eitt døme på store og målretta satsingar med betydelege middel for å styrkje leseferdigheita og skape meir leselyst blant barn og unge. I tillegg er det sett i gang arbeid med nye og betre verktøy for å kartleggje, for å styrkje innkjøpskompetansen hos skuleeigarane og betre balansen mellom digitale og trykte læremiddel. Vi må vere ærlege om at det tidlegare har vore ei massiv, ukritisk digitalisering i skulen som har gått føre seg for lenge. Difor tar vi dei fysiske lærebøkene tilbake igjen i klasseromma, noko eg meiner er heilt riktig å gjere.

Samla sett viser dette at regjeringa allereie jobbar systematisk for å styrkje kvaliteten i skulen og dei grunnleggjande ferdigheitene. Og når så mykje arbeid allereie er i gang, meiner eg at forslaga som fremjast i dag, i liten grad eigentleg tilfører noko nytt. For ein god skule handlar først og fremst om menneska som er der, ikkje om fleire testar for testane si skuld. Det handlar om å ha nok lærarar i klasserommet, om å styrkje laget rundt elevane slik at fleire blir sett tidlegare og får den hjelpa dei treng. Vi må ha ein skule som gir tryggleik, meistring og framtidstru, ein skule der lærarane har tillit og handlingsrom, og der fellesskapet stiller opp når elevane treng ekstra støtte. Målet deler vi nok alle, usemja handlar om vegen dit. I Arbeidarpartiet meiner vi løysinga ligg i å byggje vidare på tiltak som allereie fungerer, i staden for å finne på nye pålegg.

Simen Velle (FrP) [10:53:21]: Det er ikke ofte jeg sier dette, men for en gangs skyld deler jeg en god del av det synet som representanten fra Arbeiderpartiet ga uttrykk for på talerstolen. Jeg synes en rekke av tiltakene i denne saken egentlig er ganske unødvendig – det er mye prat og lite handling. Jeg vil imidlertid understreke at Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslagene nr. 5 og 9 i denne saken.

Det jeg er redd for, er at det å vedta dette forslaget vil føre til at skolene bruker verdifull tid og verdifulle ressurser på ting som enten allerede er gjort, eller som er helt unødvendige å gjennomføre. Jeg skal ikke bruke veldig mye tid på å redegjøre for det, men Fremskrittspartiet kommer altså til å stemme for to av forslagene.

Jeg tar opp forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.

Monica Molvær (H) [10:54:26]: Mye av det som avgjør hvordan et barn får det på skolen, skjer tidligere enn vi kanskje tror, før karakterer, før fravær, og før utfordringene har blitt så store at systemene reagerer. Det er i starten grunnlaget blir lagt, enten for mestring og læring eller for en skolehverdag som blir tyngre år for år. Alarmklokka burde ha ringt for lenge siden. Og på skolen vet vi hva det betyr når klokka ringer. Det er et signal om at noe må skje nå.

Når stadig flere elever sliter med lesing, skriving og regning, må vi tørre å si det som det er: Skolen svikter altfor mange barn. Grunnleggende ferdigheter er starten på alt, og det må komme først.

For mange barn er det dessverre slik at når systemet først reagerer, har det allerede gått for langt. Da har følelsen av ikke å mestre, blitt en del av hverdagen – dag etter dag uten å oppleve mestring, og det er nesten umulig å reparere en ødelagt barndom senere i livet.

Derfor betyr det noe hvordan vi følger med på hvordan det faktisk går i skolen, og hvilke verktøy lærerne og skolene har for å fange opp elever som strever, tidlig. Når problemene oppdages for sent, er det ofte barna som betaler prisen. For grunnleggende ferdigheter handler ikke bare om ferdigheter isolert sett. Det handler om leselyst, nysgjerrighet, om gleden ved å forstå, lære og mestre. Når et barn leser godt, åpner verden seg. Da begynner man å stille spørsmål, søke kunnskap selv og utvikle evnen til å lære videre – hele livet.

Derfor vil Høyre styrke lesing tydeligere og tidligere i skoleløpet. Vi vil gi kommunene reelle muskler til å satse på skolebibliotek og fysiske bøker, vi vil løfte skriving tydeligere som en grunnleggende ferdighet, og vi vil ha en reell handlingsplan for å styrke lesing og regning, ikke utsette nødvendige grep med enda en kommisjon.

Dette handler også om lærerne – om å satse på etter- og videreutdanning, ikke kutte i kompetanse, slik som Arbeiderpartiet med sine budsjettpartier gjør. Og det handler om å gi lærerne de riktige verktøyene i klasserommet – verktøy som faktisk fungerer.

Høyre prioriterer styrket kommuneøkonomi, et krafttak mot fravær, et realfagsløft, styrking av laget rundt eleven og satsing på videreutdanning av lærere. Dette er konkrete og målrettede grep for å løfte de grunnleggende ferdighetene og for å gi flere barn både mestring, leseglede og vekke nysgjerrigheten til en verden av muligheter.

Skolen kan ikke reparere alt i etterkant. Derfor må vi ta ansvar tidlig. Hvis vi mener alvor med at alle elever skal lykkes, må skolen tilbake til røttene og prioritere det aller viktigste først.

Jeg tar opp forslag nr. 2, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og forslagene nr. 3–6, fra Høyre og Venstre.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) [10:57:26]: Grunnleggende ferdigheter – lesing, skriving og regning – og også digitale ferdigheter er veldig viktig. Det er mitt inntrykk at alle egentlig er enige om det, men så kappes vi noen ganger i skolepolitikken om å være mest for å styrke de grunnleggende ferdighetene og å foreslå flest mulig tiltak. Jeg vil gi ros til Venstre for å løfte en viktig debatt, men jeg synes også forslaget kanskje bærer litt preg av det å skulle fremme flest mulig forslag, for representantforslaget har intet mindre enn ti forslag. Det innebærer handlingsplan, strategi, kartleggingsprøver, ytterligere nasjonal prøve og opprettelse av et nytt senter i tillegg til konkrete forslag som kanskje også egentlig hører mer hjemme i statsbudsjettet.

Grunnleggende ferdigheter er som sagt viktig, og det at Venstre løfter en debatt om det, er veldig bra, men en gjennomgang av alle punktene i forslaget viser at det stort sett er snakk om forslag som har intensjoner som enten allerede er i gang, følges opp eller er vurdert tidligere og forkastet av gode grunner. Forslaget om bibliotekstrategi hører også i stor grad innunder familie- og kulturkomiteens ansvarsområde. SV kommer derfor ikke til å stemme for noen av forslagene til Venstre i dag.

Jeg må bare legge til følgende: Jeg har allerede understreket at det er veldig viktig med de grunnleggende ferdighetene, men mitt inntrykk er allikevel at det legges veldig mye vekt på det i skolen i dag. Lesing, skriving og regning måles ved eksamen og standpunkt i ungdomsskolen og i videregående, i tillegg til nasjonale prøver i grunnskolen. Det er målbart, det kan tallfestes, vi kan følge utviklingen over tid. Så er det en rekke ting som er veldig viktig i skolen, som ikke kan eller skal måles på prøve eller settes karakter på, f.eks. respekt for kulturelt mangfold, demokrati og likestilling, skaperglede, engasjement og utforskertrang, kritisk tenkning og etisk og miljøbevisst handling. Det er noen eksempler på viktig kunnskap elevene skal ta del i på skolen.

Forrige fredag hørte jeg på NRK Nyhetsmorgen at elever i barnehage og skole i Finland nå lærer seg å gjenkjenne falske nyheter, fordi det etter Russlands invasjon av Ukraina og Finlands innmelding i NATO har blitt mye mer falske nyheter og påvirkningskampanjer med ukjent avsender. Demokrati som styreform og fri presse er i tilbakegang i verden, og kunstig intelligens er på frammarsj. Det er et tankekors når vi diskuterer hva som er viktig i skolen, for den hverdagen, det arbeidslivet og den verdenssituasjonen skolen skal ruste barna våre til, er en helt annen enn den vi har i dag, og den vi hadde for ti år siden. Grunnleggende ferdigheter er uansett viktige, og det vil de være i framtiden også, men hva ferdighetene skal brukes til, er i stor utvikling. Framover bør vi også diskutere hva det skal ha å si for innholdet i skolen, og hvordan vi vurderer om skolen faktisk lykkes med sitt oppdrag.

Aleksander Øren Heen (Sp) [11:00:21]: Senterpartiet vil ha ein meir praktisk skule der me alle kan lukkast. Det betyr mindre skjerm, mindre stillesitjing og mindre teori, men forhåpentlegvis gjev det meir praktisk læring, meistring og trivsel. Som handverkar og arbeidsgjevar har ein vel erfart at det er få som har klart å lesa seg til å bli ein god snikkar, men eg trur veldig mange snikkarar har klart å bli gode i både matte og naturfag fordi ein anvender kunnskapen til praktisk arbeid. Det er mange vegar fram til målet, til å tileigna seg kunnskap og det å kunna bruka kunnskap på ein fornuftig måte som kan sikra både inntekt og framtid for den enkelte.

Forslagsstillarane har som mål å få meir læring, men me veit kva konsekvensane av ein teoritung skuledag er. Det blir ein skule der nokon lukkast, men altfor mange mistar både motivasjon og lærelyst. Ein ønskjer ei rekkje tiltak retta mot elevar i norsk skule, men ein viser òg til at ein skal ha fleire kartleggingsprøvar og meir teori tidleg i skuleløpet. Dette meiner me er feil medisin for elevane våre.

Evalueringa av seksårsreforma viser òg tydeleg at dei yngste elevane treng meir frileik og mindre stillesitjing. Me vil ikkje ha eit testregime som møter seksåringar kort tid etter overgangen frå barnehage til skule. Kartleggingsprøvane på 1. trinn har vore kritiserte for å kartleggja ferdigheiter elevar fyrst skal ha etter 2. trinn. Me meiner at ressursane heller bør brukast til å styrkja laget rundt elevane, og til å gje lærarane betre tid til å følgja opp den enkelte.

Forslaget som blir fremja, vil binda opp ressursar og auka styringstrykket, utan at det nødvendigvis gjev meir læring for eleven. Me ønskjer ein skule der elevane får bruka hendene, samarbeida og læra gjennom praktiske aktivitetar. Eg er sikker på at det gjev meir motivasjon og meistring for fleire.

Senterpartiet deler engasjementet for læring, men me meiner vegen til betre resultat går gjennom meir praktisk og variert skule, ikkje meir testing og teori for dei yngste. Me kjem difor ikkje til å støtta nokon av forslaga som ligg i denne saka.

Hege Bae Nyholt (R) [11:02:54]: Det kan virke som om læring har vært på alles lepper denne vinteren. Det er skrevet spalte opp og ned og fram og tilbake – og vi er bekymret. Vi er bekymret for uro, for utenforskap, for vold og trusler, for matteferdigheter og leseferdigheter og for konsentrasjonen, og vi er bekymret med god grunn. Derfor vil jeg takke Venstre for å løfte diskusjonen om nettopp læring, og hvordan styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Det er en viktig debatt å ta i denne salen.

La det ikke være noen tvil: Jeg er også bekymret – og det bør man, som sagt, være. Altfor lenge har den norske skolen vært preget av pugging og testing. Vi har fått en teoretisk skole. Barna våre går to år lenger på skolen enn det jeg gjorde – og jeg skal ikke uttale meg om presidentens skolelengde.

Evaluering av seksårsreformen peker på at seksåringene har fått mindre frilek og mer bokstavlæring. Det som var ment som et mykt overgangsår da reformen ble innført, har blitt et ekstra skoleår. Særlig de yngste guttene, dvs. de som er født sent på året, taper på at leken har forsvunnet og blitt erstattet med mer stillesittende, såkalt skolske, aktiviteter. Den nødvendige frileken, der barn lærer og utvikler seg i samspill med jevnaldrende, gjerne med deltakelse og veiledning fra voksne ansatte, er vanskelig å legge til rette for innenfor skolens rammer. Vi vet også at både lærere og elever savner leken.

Rødt ønsker å reversere seksårsreformen. Det er en pedagogisk saying som sier at det noen må ha, har de fleste godt av. Det synes jeg egentlig godt oppsummerer barns behov for mer fritid og lek. Tidlig skolestart, mye stillesitting og teoretisk undervisning er ekstra vanskelig for de unge guttene, men alle barn har godt av mer lek, mer fritid og mer tid til å være barn. Derfor mener vi også det er riktig å avvikle kartleggingsprøvene på 1. trinn i sin nåværende form og erstatte dem med mer treffsikre verktøy, sånn som lærere alltid har gjort. Dette er i tråd med de anbefalingene som kom fra kvalitetsutviklingsutvalget og evalueringen av seksårsreformen. Jeg viser også til statsrådens uttalelse, der det kom fram at prøvene på 1. trinn kartlegger det de egentlig skal kunne på 2. trinn.

Skolens primæroppgave er å drive undervisning og bidra til dannelse. Vi må sikre at elevene våre opplever støtte i alle ferdigheter og alle fag gjennom hele opplæringsløpet. Det sikrer vi gjennom god bemanning. Det trengs kvalifiserte lærere i alle landets klasserom, lærere som har tid og rom til å utføre jobben sin, og så trenger vi de andre yrkesgruppene inn i skolen, de som ofte omtales som laget rundt eleven. Dette er et arbeid som også må gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Å styrke kommuneøkonomien er å styrke skolen. Det er å sikre at laget rundt eleven faktisk finnes. En god skole koster – å ikke satse på skole koster enda mer.

Guri Melby (V) [11:06:07]: Hovedgrunnen til at vi har fremmet dette forslaget, er de resultatene vi har sett i norsk skole over lengre tid, nemlig at elevene presterer stadig dårligere, både på nasjonale prøver og på internasjonale undersøkelser. Dette gjelder særlig i lesing og regning, som jo er ferdigheter vi måler. Vi har også en del ferdigheter vi ikke måler, og som vi egentlig ikke vet noe ting om, som skriving. I tillegg er vi i en situasjon der vi har økende uro og mer bruk av vold i klasserommet. Jeg tror vi gjør både oss selv og elevene en bjørnetjeneste hvis vi ikke ser disse to tingene i sammenheng.

Veldig mye frustrasjon og uro er også knyttet til elever som ikke opplever mestring i skolehverdagen. Så ved å bedre elevenes læring øker vi også trivselen, og vi får mindre uro – og vi får elever som rett og slett har det bedre.

Jeg skal innrømme at en annen grunn til at vi leverer dette forslaget, er at jeg mener norsk skoledebatt i for stor grad er preget av lettvinte forslag og symbolske tiltak som egentlig ikke funker. For vi vet ganske mye om hva som faktisk funker for å styrke skolen; vi har ganske mye forskning som forteller oss det. Det som er aller, aller viktigst, er lærernes kompetanse. Det er noe vi gjør noe med i dette forslaget, når vi satser på f.eks. lærerspesialister. Jeg ønsker meg lærere som er spesialister på lesing, skriving, regning og gjerne også andre ting i skolen, som kan være med på å videreutvikle læringsfellesskapet på en skole og sikre at elevene får god læring.

En annen grunn til at vi fremmer dette forslaget, er at vi synes f.eks. regjeringens leseløft, som har mange gode intensjoner, ikke egentlig kommer med reelle virkemidler som vil gjøre skolehverdagen bedre. Når man står på en pressekonferanse og sier at nå skal alle sammen ha lesekvart, et tiltak som de aller fleste benytter allerede, bortsett fra der det ikke funker, er det det motsatte av tillit til norske lærere, det er det motsatte av å satse på lærernes kompetanse. Det er detaljstyring av skolehverdagen.

Jeg må si at jeg også undrer meg litt over denne debatten. FrP går imot forslagene fordi det var for ullent. Vel, hva er ullent med å si at penger til fysiske lærebøker faktisk skal gå til fysiske lærebøker, at vi skal ha flere kompetente lærere, eller at vi skal kartlegge om elevene kan lese og skrive, eller ikke? Jeg forstår egentlig ikke helt den argumentasjonen og vil gjerne utfordre representanten Velle til å begrunne det litt bedre.

Senterpartiet begrunner det å gå imot dette med at det er for mye teori. Det er ingenting her som pålegger mer teori. Dette handler om grunnleggende ferdigheter, og det kan være akkurat like praktisk og lekbasert som all annen læring i skolen.

Jeg forstår heller ikke motstanden mot å behandle skriving på samme måte som vi behandler lesing, som en helt nødvendig grunnleggende ferdighet. For det første vet vi at skriving og lesing og utvikling av disse ferdighetene henger veldig tett sammen. Du blir ikke en bedre leser av å ikke kunne skrive, og motsatt. Da vi avskaffet de nasjonale skriveprøvene i 2016, sa vi egentlig ifra oss muligheten til å kunne følge med på hvordan norske elever skriver. Og med ChatGPT dundrende inn i norske klasserom trenger vi dette verktøyet mer enn noensinne.

Jeg vil med det løfte Venstres forslag i saken – og jeg håper vi kan ha en litt bedre og kunnskapsbasert debatt om hvordan vi styrker grunnleggende ferdigheter i norsk skole.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:09:35]: PISA-resultatene fra 2022, som kom kort tid etter at jeg overtok som kunnskapsminister, viste at de grunnleggende ferdighetene til elever i norsk skole ikke var gode nok. Siden da har regjeringen jobbet utrettelig med å snu utviklingen. Utfordringene kan ikke møtes med enkelttiltak og planer alene. Det krever et langsiktig og helhetlig arbeid. Det er et ansvar Arbeiderparti-regjeringen har fått og et ansvar vi tar.

• Vi har lansert en leselyststrategi og gjennomfører et leseløft for at barn og unge skal bli bedre til å lese. Det gjør vi ved å prioritere over 1 mrd. kr ekstra de fire neste årene til dette arbeidet. Da skal vi bl.a. sikre flere fysiske bøker i klasserommet og en forsterket leseopplæring.

• Vi styrker de nasjonale sentrene som på ulike måter hever kvaliteten på opplæringen på sine fagområder.

• Gjennom et nasjonalt program for praktisk læring skaper vi bedre sammenheng mellom teori og praksis.

• Vi utvikler nye læringsstøttende prøver og fleksible kartleggingsverktøy, i tråd med det vi varslet til Stortinget i forbindelse med Meld. St. 34 for 2023–2024, om mer praktisk læring, som skal gi lærerne bedre forutsetninger i arbeidet med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter.

• Vi har innført et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling, som skal bidra til å gi lærere og andre ansatte nødvendig kompetanseutvikling – for å nevne noe.

Grunnleggende ferdigheter står sentralt i læreplanverket. Det er et arbeid som gjøres gjennom hele opplæringsløpet og i alle fag. Å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter handler derfor også om å styrke forutsetningene for lærernes arbeid i klasserommet og i profesjonsfellesskapene på skolene. Vi må prioritere tiltak som virker, og bruke ressursene der læring og utvikling skjer: i klasserommet.

Jeg er glad for engasjementet for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Samtidig registrerer jeg at flere av komiteens medlemmer mener forslagene som fremmes i representantforslaget, i liten grad vil tilføre noe nytt.

I 2026 er det avsatt 120 mill. kr i tilskudd til fysiske læremidler. Jeg vil, som nevnt i mitt skriftlige svar på representantenes forslag, vurdere å gjøre endringer i retningslinjene for tilskuddet til trykte lærebøker.

Arbeidet med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter fortsetter. Jeg forsikrer Stortinget om at regjeringen har store ambisjoner. Vi må våge å tenke nytt om hvordan vi skal utvikle norsk skole i framtiden. Utviklingen av gode grunnleggende ferdigheter er viktig for å lykkes med skolens doble samfunnsoppdrag om både danning og utdanning.

Vebjørn Gorseth (A) [11:21:15]: Bakgrunnen for denne saken er for så vidt alvorlig. PISA-resultatene fra 2022, etter åtte år med høyreskolen, viste at for mange elever ikke fikk de grunnleggende ferdighetene de trenger i lesing, skriving og regning. Det var et tydelig varsku om at det man hadde gjort, ikke hadde fungert. Flere timer og mer rapportering hadde ikke løst problemene.

Det er også viktig å si at denne regjeringen har tatt det varskuet på alvor, og vi har fulgt opp med handling. Jeg opplever også at det er andre partier i denne salen som har gått bort fra deler av den politikken som har ført oss hit. Til dem vil jeg si velkommen etter. Til de partiene som fortsatt mangler den utviklingen, gleder jeg meg til på et senere tidspunkt å si velkommen etter.

Regjeringen og statsråden har gjennom de siste fire årene tatt betydelige grep for å løfte de grunnleggende ferdighetene hos norske elever. Vi er ikke i mål. Det tar tid å snu en stillesittende skole med altfor mye skjerm, og arbeidet fortsetter. Vi har lansert en nasjonal leselyststrategi og følger nå opp med et omfattende leseløft der det skal settes av over 1 mrd. kr de neste fire årene. Det betyr flere fysiske lærebøker i klasserommene, bedre leseopplæring og bedre støtte til skolene. Vi har etablert et nasjonalt program for mer praktisk læring, for vi vet at motivasjon, læring og mestring henger tett sammen. Elever lærer bedre når teori og praksis kobles sammen, og når skolen oppleves som relevant.

Et gjennomgående trekk i regjeringens politikk er også tillit til profesjonen. Det er lærerne som hver dag står i klasserommene og gjør jobben. Vår oppgave som nasjonale myndigheter er å gi dem gode rammer, relevant kompetanseutvikling og verktøyene de trenger.

Jeg vil også si at engasjementet for elevenes grunnleggende ferdigheter er både nødvendig og riktig. Samtidig deler jeg oppfatningen til flere representanter her om at det som etterlyses i representantforslaget, allerede er godt i gang, eller det er allerede gjennomført av regjeringen. Arbeidet med å styrke norsk skole er ikke ferdig, men regjeringens retning er tydelig, og ambisjonene er åpenbart høye. Det å investere i grunnleggende ferdigheter er å investere i framtiden, det er å investere i fellesskapet, i demokratiet og i mulighetene til hver enkelt elev, og det er et ansvar regjeringen tar.

Simen Velle (FrP) [11:24:03]: Jeg ble av representanten Melby fra denne talerstolen utfordret til å svare på bl.a. hvorfor vi ikke ønsker å sørge for at tilskuddene som skal gå til innkjøp av fysiske læremidler, faktisk går til innkjøp av fysiske læremidler, og også når det gjelder forslaget om at kartleggingsprøver fra 1. trinn skal gjennomføres og være tilgjengelige. Jeg gjorde Stortinget oppmerksom på at vi kommer til å stemme for begge de to forslagene. Så jeg mener ikke at de to forslagene er spesielt ulne, men jeg mener at f.eks. forslaget om enda en ny handlingsplan er ganske ullent. Fremskrittspartiet mener at enda et nasjonalt senter kan være ganske ullent. Jeg mener derfor at jeg har mine ord i behold. La meg likevel være klinkende klar på at både kartleggingsprøver fra 1. trinn og å sørge for at kommunene ikke stikker unna penger på andre måter i budsjettet for å utnytte innkjøpsordningen til fysiske læremidler, det ønsker selvfølgelig Fremskrittspartiet å legge til rette for.

Guri Melby (V) [11:25:18]: Jeg måtte be om ordet da representanten Gorseth holdt innlegget sitt og prøvde å tegne opp et slags bilde av at det gjennom åtte år var skapt en stillesittende høyreskole der resultatene gikk ned, men at nå var det liksom endring – nå hadde Arbeiderpartiet gjort vei i vellinga. Vel, de siste nasjonale prøvene fra høsten 2025, som tar for seg elever som kun har gått i Arbeiderparti-skolen, viste også fallende ferdigheter. Jeg tenker at jeg ikke skal legge skylden for det på verken Kari Nessa Nordtun eller Arbeiderpartiet som helhet; det er nok en del større samfunnstendenser som gjør seg gjeldende, og som er grunnen til de resultatene.

Jeg tror det er best at vi i denne sal heller ser framover og ser på hva vi kan gjøre. Da må jeg si at jeg stusser litt når litt av hovedbegrunnelsen fra Arbeiderpartiet for ikke å gå inn for en del av forslagene våre, er å si at alt dette er i gang, og alt dette gjør vi allerede. Vel, hvorfor går da ferdighetene ned? Hvorfor blir elevene dårligere til å lese, og hvorfor vet vi egentlig ingenting om skriveferdighetene deres? Da må det være sånn at en del av det vi gjør, ikke funker. Kanskje det er på tide å gjøre litt andre ting?

Jeg kan gå med på at det er noen av disse forslagene som toucher borti prosesser som allerede er i gang, og jeg er veldig glad for at man nå ser på hvordan man kan sikre både kvalitet på digitale læremidler og innkjøpskompetansen. Det tror jeg er prosesser som er ganske godt i gang, så de forslagene er heller ikke like viktige for oss akkurat nå. Samtidig, det som er helt reelle forslag her, er det som handler om lærernes kompetanse gjennom lærerspesialistordningen, det som handler om å ta skriving med inn i de ferdighetene som vi faktisk sikrer oss kunnskap om, og det som handler om å beholde kartleggingsprøver på 1. trinn – noe bl.a. Landslaget for norskundervisning er veldig opptatt av at er viktig.

Hvordan skal lærere som ser at de har elever som sliter med lesing, kunne gå til rektoren sin og si at de trenger ekstra ressurser, for de har mange elever som sliter med dette? Hvordan skal foreldre som har en mistanke om at elevene ikke kan det de egentlig burde kunne når de står på 1. eller 2. trinn, kunne gå til skolen sin og si at ungen deres trenger intensivopplæring i lesing – slik loven faktisk gir dem rett til? Vi er jo nødt til å ha kunnskap om hva det er elevene kan, og hva det er de ikke kan, for å kunne sette inn de rette tiltakene.

Jeg kan forstå at det kanskje høres mer konkret og handlekraftig ut å si at nå skal elevene ha et kvarters lesing hver dag, enn å si at nå skal vi faktisk styrke lærernes kompetanse. Likevel: Det vi vet funker, er å styrke lærernes kompetanse, ikke å detaljstyre at alle skal bruke akkurat den samme metoden for leseundervisning – noe mange allerede gjør, og de lærerne som ikke gjør det, har mest sannsynlig en veldig god begrunnelse for det.

Vi fremmer i dag en lang rekke kunnskapsbaserte forslag som er basert på innspill fra både forskere og folk i sektoren, og jeg synes det er synd at denne salen ikke vil stemme for flere av dem.