Stortinget - Møte tirsdag den 3. desember 2024 *

Dato: 03.12.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 5 [14:30:39]

Debatt om næringsministerens handelspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 28. november 2024)

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Rune Støstad (A) []: Jeg vil starte med å takke næringsministeren for en god og tydelig redegjørelse.

Dette handler om Norges plass i verden, om våre arbeidsplasser og om vår framtid. Vi lever i krevende tider. Grønn omstilling, proteksjonisme og geopolitisk uro gjør handelen mer usikker. Likevel har Norge et klart svar: Vi skal styrke samarbeidet med våre nærmeste, fremme fri og regelbasert handel og gripe mulighetene som ligger foran oss.

Norsk eksport er en suksesshistorie. Hver femte norske arbeidsplass er knyttet til eksport. Det skjer ikke bare i de store byene, det skjer i små lokalsamfunn i hele landet – også i mitt eget fylke.

Raufoss industripark er en av landets største industriparker, med 50 bedrifter og 3 000 ansatte. Det er en omsetning i parken på 12 mrd. kr, med en eksportandel på hele 95 pst.

Vi har en regjering som forstår verdien av dette. Når vi eksporterer for 2 400 mrd. kr i fjor, var det ikke bare flaks. Det var et resultat av hardt arbeid fra norske bedrifter og en strategisk politikk på området.

Det er inspirerende å se regjeringens satsing på eksportreformen «Hele Norge eksporterer». Ved å støtte bedrifter som deltar på internasjonale messer, og gjennom initiativ som «Made in Norway», gir vi næringslivet de verktøyene de trenger for å lykkes globalt.

Jeg er spesielt glad for regjeringens fokus på bærekraftig handel. Samarbeid med EU om kritiske råvarer og batterier, og avtaler med USA, India og flere, viser at Norge tar en lederrolle i den grønne omstillingen. Det handler om å sikre norske arbeidsplasser samtidig som vi bidrar til globale løsninger.

EØS-avtalen er bærebjelken vår. Uten den hadde norsk næringsliv stått svakere i Europa. Samtidig er det positivt å se at vi ikke hviler på den alene. Regjeringen styrker også bilaterale avtaler med viktige handelspartnere som India og Chile. Det åpner nye dører for norsk eksport.

Jeg vil framheve regjeringens arbeid med å sikre en oppdatert frihandelsavtale med Ukraina. Dette er en historisk milepæl. Avtalen viser at Norge ikke bare støtter Ukraina i deres rettferdige kamp for frihet, men også bidrar til å legge grunnlaget for landets gjenoppbygging og økonomiske vekst.

Gjennom denne avtalen får norsk næringsliv bedre muligheter til å delta i gjenoppbyggingen av et land som nå og i framtiden vil være en viktig partner. Samtidig legger avtalen til rette for økt samarbeid innen handel, bærekraft og teknologisk utvikling. Det er ikke bare solidaritet i praksis, det er strategisk handelspolitikk som gagner begge land.

Denne avtalen gir også et tydelig signal til norsk næringsliv om å satse i Ukraina. Det er slike avtaler som sikrer at vi fortsatt kan være en global aktør som bidrar til både stabilitet og vekst, og jeg vil takke næringsministeren for å prioritere dette arbeidet.

Jeg mener også det er viktig å anerkjenne regjeringens arbeid for å balansere handelspolitikken med nasjonal sikkerhet. Den økte bevisstheten rundt kritiske verdikjeder, kontroll av utenlandske investeringer og eksportkontroll viser at vi tar grep i en verden som endrer seg raskt. Vi beskytter våre interesser uten å stenge oss inne.

Det som skjer ute i verden, påvirker oss direkte. Vi kan ikke ignorere proteksjonismen som vokser i flere land. Den må møtes med tydelighet. Regjeringens fokus på internasjonalt samarbeid og regelbasert handel er helt avgjørende. Norge må stå samlet om den politikken. Det handler om arbeidsplassene våre, om trygghet for næringslivet, om å sikre vår velferd.

Jeg synes det er bra at næringsministeren er så tydelig i sin redegjørelse. Dette er en handelspolitikk som beskytter og utvikler Norge.

Nikolai Astrup (H) []: La meg starte med å gratulere regjeringen – og det er det ikke så ofte jeg gjør, så det bør næringsministeren merke seg – med de nylig inngåtte handelsavtalene med India og Thailand. Arbeidet med avtalen har pågått over mange år, og det er positivt at avtalene nå er landet, og at India-avtalen er sendt til Stortinget for behandling.

I et landskap der stadig flere land velger å beskytte seg mot konkurranse, blir den relative viktigheten av slike avtaler enda større. Fra Høyres side forventer vi at regjeringen har fullt trykk på arbeidet med nye handelsavtaler også fremover.

Det er over 30 år siden Francis Fukuyama postulerte at den liberale økonomiske verdensorden hadde vunnet frem én gang for alle. «The end of history», skrev han. I dag kan vi slå fast at «history is still in the making». Proteksjonisme, handelsbarrierer og økonomisk nasjonalisme er tilbake. Vi står overfor det største tilbakeslaget for globaliseringen på en generasjon. For en liten, åpen økonomi som den norske, tungt basert på eksport, innebærer denne nye geopolitiske virkeligheten at vi er sårbare.

Den nye administrasjonen i USA har varslet mer toll på importerte varer. Det vil også ramme norsk eksport. Hvis EU bestemmer seg for å svare med samme mynt, risikerer Norge å havne mellom barken og veden. På den ene siden er vi fullt ut integrert i det indre markedet i Europa, og på den andre siden står Norge utenfor EUs tollunion. Det innebærer at vi risikerer økt toll på eksport til EU, som per i dag er vårt desidert viktigste eksportmarked. Med andre ord kan vi risikere en dobbelt smell ved at norske varer blir utsatt for økt toll, både fra USA og fra EU.

Går vi nesten 25 år tilbake, vil noen kanskje huske at norsk laks ble gjenstand for amerikansk toll. Vi hadde en eksportandel til USA på vel over 60 pst. Så ble det innført toll, og markedsandelen gikk fra over 60 pst. til 3 pst. Det er hva vi kan kalle en smell, men det viser også hvor viktig rammevilkår i form av toll er for sentrale norske virksomheter. Fra Høyres side ønsker vi å vite hvordan regjeringen jobber for å hindre at Norge blir truffet av toll fra to så sentrale markeder som EU og USA.

Næringsministeren tar opp en rekke viktige tema i sin handelspolitiske redegjørelse, herunder EUs Carbon Border Adjustment Mechanism, CBAM. Det er gledelig at regjeringen nylig har avklart sitt standpunkt til CBAM. I april 2023 utfordret jeg finansminister Vedum på hva Norge ville gjøre, og først halvannet år senere fikk vi svaret.

Ettersom Norge deltar fullt ut i EUs kvotemarked, er det også fornuftig å delta i en mekanisme som speiler dette kvotemarkedet. Innenfor enkelte av områdene som dekkes, er Norge en stormakt i Europa. Det gjelder f.eks. aluminium. På dette området er det behov for å sikre at det ikke er mulig å omgå regelverket ved å importere store mengder jomfruelig aluminium som skrap. Det såkalte skraphullet må tettes. Har regjeringen tro på at vi vil klare å tilpasse EUs regelverk på dette området – når vi ankommer festen så lenge etter at menyen er bestemt?

Næringsministeren tar også opp Draghi-rapporten, som uten tvil er en betimelig rapport. Nylig har også Letta kommet med en rapport om utviklingen av det indre markedet. Disse to rapportene vil følges opp av den nye EU-kommisjonen. Vi må forvente nye direktiver og reguleringer fra EU som skal bidra til mindre byråkrati, høyere produktivitet, mer innovasjon og et dypere integrert indre marked.

Det kunne være svært interessant å høre hvilke innspill den norske regjeringen har tenkt å gi EU på disse områdene. Problembeskrivelsen fra Draghi- og Letta-rapportene er vel kjent, men hvilke løsninger mener Norge at EU bør gå for? Selv om Norge ikke er medlem av EU, er vi fullt ut integrert i det indre markedet i Europa. Vi har derfor stor egeninteresse i å fremme våre synspunkter på fremtidig lovgivning som vil være EØS-relevant. Jeg ser frem til å høre statsrådens refleksjoner rundt dette i debatten.

Ukraina er også nevnt, og det er bra at det er kommet en handelsavtale med Ukraina. Samtidig er jeg opptatt av at norske bedrifter kan og bør spille en stor rolle i Ukraina. Vi har teknologi og kompetanse som Ukraina trenger i den fasen de er i nå, men risikoen ved å gå inn for norske bedrifter er stor. En av de tingene som det kunne vært aktuelt å få på plass for å hjelpe norske bedrifter, er et eget Innovasjon Norge-kontor i Kyiv, og spørsmålet er: Har regjeringen tenkt å prioritere det innenfor rammen til Innovasjon Norge i tiden fremover?

Per Olav Tyldum (Sp) []: La meg også først og fremst få takke statsråden for hennes handelspolitiske redegjørelse for Stortinget forleden dag. Redegjørelsen bygger på det faktum at vi lever i en krevende tid, der krig og uroligheter påvirker norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, og der en grønn omstilling er viktig for vårt klima. Omstillingen er også viktig for norsk næringsliv når det gjelder å være relevant for framtiden. Det sikrer norsk næringsliv, og det trygger våre arbeidsplasser.

Statsråden kom i sin redegjørelse inn på historisk gode tall for norsk eksport. Aldri før er det eksportert varer og tjenester i den størrelsesordenen som nå. Aldri tidligere har nivået på fastlandseksporten vært høyere. Bakgrunnen ligger i både volumvekst, økte priser og svakere valutakurser.

Norsk handlefrihet i handelspolitikken og denne regjeringens arbeid har sikret Norge en handelsavtale med India – et av verdens mest lukkede, men samtidig største økonomier. På fredag i forrige uke landet også regjeringen en handelsavtale med Thailand, noe som sikrer norsk næringsliv bedre adgang til disse markedene enn deres konkurrenter i EU. I likhet med representanten Astrup mener jeg det er på sin plass å gratulere regjeringen med godt arbeid.

Vår handel med utlandet dreier seg ikke bare om eksport. Norge er også avhengig av å importere varer og tjenester fra land utenfra. Handelspolitikken skal være tilpasset norske forhold og norsk økonomi. Derfor ønsker vi i Senterpartiet fortsatt sterkt tollvern for landbruksprodukter av sikkerhetsmessig, beredskapsmessig og distriktsmessig hensyn. Vi har klare ambisjoner om å øke vår egen matproduksjon og med det løfte selvforsyningsgraden, slik også Stortinget har sagt.

På industrivarer har vi derimot ikke et sterkt nok hjemmemarked, der tollvern ikke gir samme mening. Det er et gode for både norsk næringsliv og forbrukere at vi kan kjøpe varer fra utlandet når de synker i pris. Det er ikke i norsk interesse å ha høyere toll på slike varer. Industripolitiske mål kan alternativt oppnås ved andre typer tiltak, slik som omstillingsstøtte via eksempelvis Enova.

I dagens geopolitiske situasjon er det viktig at vi samarbeider godt med våre nærmeste handelspartnere, og at vi har en regjering som arbeider kontinuerlig til beste for vår sikkerhet og beredskap, som bidrar til utvikling, som sikrer norsk næringsliv, og som trygger våre arbeidsplasser.

Presidenten []: Presidenten vil opplyse om at dagens votering blir noe forsinket i forhold til det som er annonsert på den kunngjorte dagsordenen, men det vil bli ringt inn på vanlig måte så snart alt er klart.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: La meg også få begynne med å takke for statsrådens redegjørelse. Det er andre gang det ble holdt en handelspolitisk redegjørelse. I så måte har dette blitt en tradisjon, og jeg tror det er en fornuftig tradisjon. Norsk velstand er tett knyttet til vår handel med resten av verden. Den tiden vi lever i, med en mer utfordrende og uoversiktlig verden, gjør det til et krevende landskap å navigere i. Da tror jeg det er lurt at vi debatterer disse spørsmålene, og kanskje oftere enn vi gjør, selv om det ikke er her den store partipolitiske uenigheten er størst.

Siden fjorårets debatt har det skjedd mye innenfor det handelspolitiske området. Noe av det siste som har skjedd, er at det har vært et valg i USA, hvor man får en ny president fra januar. Jeg tror næringsministeren gjør klokt i å gjøre slik som hun sa, og at vi venter og ser hva som kommer. Men jeg tror også det er lurt at vi forbereder oss så godt som vi kan, med den informasjonen vi har per i dag.

Vårt viktigste handelspolitiske verktøy går via EFTA-samarbeidet, hvor Norge, Island, Liechtenstein og Sveits samarbeider om å inngå handelsavtaler. Der er det en svært god utvikling, og vi er inne i et godt spor.

Vi har nå fått India-avtalen til Stortinget. Det er verdens mest folkerike land, verdens største demokrati, og kanskje snart verdens tredje største økonomi. Da er det selvfølgelig viktig at de fleste varer vi ønsker å eksportere til India, i framtiden skjer uten toll. Jeg tror også India har noe å tilby oss her i Norge som kan bidra til å styrke den norske økonomien.

Vi har fått en oppdatert avtale med Ukraina for kort tid siden, og avtalen med Thailand ble klar rett før helgen. Det er et land vi importerer varer og tjenester fra for over ca. 6 mrd. kr og eksporterer til for 5 mrd. kr. Forhåpentligvis vil det øke i årene som kommer.

Det fine med EFTA er at det tar vare på noe av grunntanken i frihandelsavtaler, nemlig frihandel. I en verden hvor flere og flere av disse avtalene omhandler sikkerhets- og geopolitikk, er EFTAs viktigste mål å inngå frihandelsavtaler. Det tror jeg er lurt, og det er vår plass i det samarbeidet.

Så var statsråden inne på Draghi-rapporten med utfordringer i EU og Europa, at det er stor forskjell i produktivitetsvekst mellom USA og Europa, det er et stort innovasjonsgap. Draghi-rapporten sier at EU er mer opptatt av å regulere enn å innovere. Draghi-rapporten sier også noe om avhengighet av Kina og andre mindre demokratiske land. Det er selvfølgelig problematisk sikkerhetspolitisk og beredskapsmessig.

Næringsministeren var i den forbindelse inne på mineraler og CRMA i Europa. Det er slik i Norge at det går tiår fra man setter i gang en prosess, til man får begynt utvikling av mineralvirksomhet, hvis man i det hele tatt får tillatelse til slutt. Så nevnte statsråden at det skal komme en industrimelding i forbindelse med dette, men ikke noe om ny minerallov. Nå nikker næringsministeren, så det er bra. Nå er det to et halvt år siden NOU-en om ny minerallov kom, og det er en lov som er kjærkommen og velkommen videre, slik at vi får bedre prosesser på det.

Så er det slik at vi hadde et budsjettforlik for kun kort tid siden, mellom regjeringen og SV, hvor man avlyser rundene på havbunnsmineraler. Det er altså et område hvor Norge kunne ha gjort Europa mindre avhengig av kritiske råvarer fra Kina, fra Kongo, fra Den sentralafrikanske republikk og fra andre udemokratiske land, som kunne ha gjort Europa i stand til å håndtere flere av dilemmaene knyttet til det grønne skiftet på egenhånd. Den muligheten har dessverre regjeringspartiene og SV tatt fra oss. Det kunne altså skapt mange interessante og verdifulle arbeidsplasser langs hele den norske kysten.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Global handelspolitikk er i endring. Me går frå ein periode der trua på global frihandel og fri flyt av varer og tenester har dominert, til ein periode med regionalisering og meir vekt på sjølvforsyning og proteksjonisme. Trua på at dei internasjonale forsyningskjedene skal fungera knirkefritt i kvar situasjon, har fått seg ein knekk.

Denne brytningstida gjev nye utfordringar og nye moglegheiter for norsk og internasjonal handelspolitikk.

På den negative sida blir handelspolitikken knytt sterkare opp mot stormaktsrivalisering, auka spenningsnivå og opprusting. Når Trump set «America first» og vil auka tollsatsane endå meir – særleg mot Kina, men òg mot nabolanda og Europa – er det delvis eit svar på dei reelle problema USA har møtt på, med avindustrialisering, utflagging og aukande sosiale og økonomiske forskjellar.

Tilsvarande ser me i andre vestlege land, som i all frihandelsentusiasmen gløymde at det er industriproduksjonen som gjev velstand. Samtidig er det delvis òg ei farleg sikkerheitspolitisk vending i handelspolitikken. Norsk næringsliv, og Noreg som heilskap, har ikkje interesse av å bli involvert i ein handelskrig mellom USA og Kina. Det er difor bra at regjeringa seier nei til toll på kinesiske bilar.

På den positive sida: Når den dominerande handelspolitiske tenkinga er i spel, gjev det handlingsrom for norsk handelspolitikk og moglegheiter for andre sett med internasjonale reglar. Denne moglegheita bør Noreg utnytta, både for å trygga eigen produksjon – anten det er av mat eller industriprodukt – og for å sikra ein høgare grad av sjølvforsyning. Noreg må bli mindre sårbart for forstyrringar i dei internasjonale forsyningskjedene, og me kan ikkje basera oss på at alt kan kjøpast på den internasjonale marknaden til kvar tid.

Samtidig må me bruka denne moglegheita til å erstatta dei avtalane og reglane som gjev stadig større makt til storselskapa, med avtalar og reglar med motsett forteikn: reglar som gjev alle land større politisk handlingsrom og betre vilkår for lokale matprodusentar, offentlege helsetenester og personvern. Det handlar ganske enkelt om at me i fellesskap kan ta makta over framtida vår.

Då er ikkje svaret einsidig å knyta oss opp til EU og EUs handelspolitikk. Det er heller ikkje ukritisk å godta avtalar framforhandla på bakrommet i WTO.

La meg starta med det siste. Statsråden sa i utgreiinga si sist veke at ho er positiv til den sideforhandla avtalen i WTO om «digital økonomi», men den avtalen er ikkje berre forhandla fram på udemokratisk vis, han gjev òg problem for personvern og suverenitet, og gjev stor makt til allereie store digitale selskap. Det er særs viktig å regulera teknologigigantane, ikkje minst når det gjeld lagring og bruk av data. Eg vil utfordra statsråden til å seia noko om innhaldet i denne avtalen, og om ho verkeleg meiner at det er positivt med kommersiell bruk av offentlege data.

Statsråden snakka òg om behovet for å kopla oss på Europa for å sikra grøn konkurranse. SV meiner me først og fremst må satsa knallhardt på å utvikla vår eigen grøne konkurransekraft. Me er glade for at SV fekk store gjennomslag i budsjettforliket med regjeringa for å styrka den grøne omstillinga av industrien, bl.a. gjennom ei ny auksjonsordning for utsleppskutt. Eg vil gjerne høyra korleis næringsministeren vurderer denne nye satsinga på grøn omstilling av norsk fastlandsindustri. Korleis vil ho følgja opp budsjettforliket slik at industrien tør å satsa på omstilling?

Statsråden framheva òg EUs CBAM, eller karbontoll, som eit klimamessig positivt tiltak, og opnar for at Noreg frivillig skal slutta seg til systemet. Likevel, ifølgje FNs organisasjon for handel og utvikling, UNCTAD, vil CBAM berre redusera dei globale karbonutsleppa med 0,1 pst., mens fordelingsverknadene vil vera enorme. Realinntekta i industriland vil stiga med 2,5 mrd. dollar, men realinntekta i utviklingsland vil falla med heile 5,9 mrd. dollar. Eg lurer difor på om regjeringa har dokumentasjon på at EUs tollmurar, som er grunngjevne med klimaargument, faktisk vil gje ein klimagevinst.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er vel få område der Venstres og føregåande talar, frå SV, si analyse er så diametralt motsette som når det gjeld handelspolitikk. SVs representant beskriv det omtrent som ei gladnyheit at vi no går frå ei verd som tradisjonelt har arbeidd i retning av friare handel og meir handel mellom land, til meir proteksjonisme og meir kvart land seg sjølv nok.

I det store globale bildet er mi analyse den stikk motsette. Den dramatiske endringa vi no ser mot meir proteksjonisme og mindre frihandel mellom land, er først og fremst dårleg nytt for verdas fattigaste og dei fattigaste landa. Meir handel har løfta svært mange menneske ut av fattigdom dei siste tiåra. Får vi no ein tiltakande handelskrig mellom stormaktene i verda, har det uheldige sider for Noreg, ja, men det er først og fremst dårleg nytt for dei fattigaste landa som står utanfor desse alliansane. Den internasjonale solidariteten som ligg i å ville ha ei opnare verd, er viktig for Venstre, og heldigvis trur eg òg enno for eit fleirtal i denne sal.

Eg synest det var mange gode analysar i næringsministeren si utgreiing til Stortinget sist veke. Næringsministeren sa at i ei tid der vi treng internasjonalt samarbeid meir enn nokon gong, har det handelspolitiske landskapet blitt meir uoversiktleg, uføreseieleg og krevjande. Næringsministeren sa at sikkerheitspolitikk og handelspolitikk no blir vovne stadig tettare saman, og det gjer at samarbeidet med land som delar våre verdiar og interesser, blir viktigare enn før, men åtvara òg mot at tilgangen til viktige marknader kan bli meir krevjande.

Alt dette er analyser som eg og Venstre deler. Analysen frå regjeringa si side er det ikkje noko problem med. Utfordringa er om alle i regjeringa deler desse analysane. Det kan ein ha sine tvil om når ein høyrer andre statsrådar, som eksempelvis styrer finanspolitikken, fortelje om kor lett dei ser på verda som utviklar seg no, og forholdet til EU. Men det største problemet er at det er vanskeleg å sjå tiltaka frå regjeringa for å møte ei verd i rask endring også på det handelspolitiske.

Det er klart at vi treng meir samarbeid, og vi treng meir samarbeid med vår næraste handelspartnar, som er EU. Og der har vi no utfordringar som vi er nøydde til å snakke høgt om, i ein situasjon med ein komande president Trump i USA, ein mogleg komande, eskalerande tollkrig mellom USA og EU og vår utanfor posisjon der.

Utanriksministeren sa i Stortingets europautval sist veke at dei instrumenta i EUs maskineri som no er viktige, «er ikke de instrumentene vi er med i.» Han sa vidare at det er veldig få i EU, når dei vaknar opp om morgonen, som tenkjer: Korleis skal vi passe på Noreg, Island og Liechtenstein i dag? Dette utanforskapet blir meir krevjande når både handelspolitikk og handelskrig på nytt er på den internasjonale agendaen og sikkerheitspolitikk og handelspolitikk blir tettare vovne saman. Då er det iallfall berre eit viktig og raskt svar på det no, og det er at vi må rydde opp i uteståande, uløyste problem vis-à-vis EU, kome oss tettare på, vere tettast mogleg på resten av Europa i den nye verkelegheita som vil møte oss etter nyttår med ein president Trump på plass i det Kvite hus. Det er vi nøydde til å gjere.

Det er mykje anna som også kunne vore sagt, men eg ser iallfall at mange av oss ikkje var overvettes imponert over budsjettforliket med SV, men det er i alle fall ein god nyheit i det budsjettforliket. I fjorårets budsjettforlik med SV fekk SV gjennomslag for å heve tollsatsar, setje opp fleire tollmurar mot verda rundt oss på landbruksprodukt. I år, så vidt eg har fått med meg, har SV kravd det same, men denne gongen har regjeringa sagt nei til SVs krav om meir toll mot omverda. Det er eg glad for. Eg vil rose regjeringa for å ha stått imot presset om at vi skal heve tollmurane våre mot andre land. Det er det siste vi treng no, og eg håpar næringsministeren kan stadfeste i sitt innlegg at det ikkje blir aktuell politikk meir for denne regjeringa å innføre nye eller å heve tollsatsane for Noreg.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Dette er en veldig god og viktig debatt, men også dialog, politisk dialog, ikke bare debatt, for det er ingen tvil om at vi nå lever i svært krevende tider, som jeg også tok opp i min redegjørelse. Vi har en verden hvor handelsbarrierene bygges opp, det raser en krig på vårt eget kontinent, og vi er inne i en tid da det kreves omstilling på mange områder. Det påvirker selvfølgelig en liten og åpen økonomi som Norges, som er helt avhengig av handel.

Norske bedrifter produserer varer og tjenester som er etterspurt i hele verden: olje og gass, aluminium, kunstgjødsel og sjømat, for å nevne noe. Bare i fjor eksporterte norske bedrifter varer og tjenester for 2 400 mrd. kr. Det er utrolig viktig, for dette igjen skaper arbeidsplasser over hele landet vårt. I fjor la eksporten grunnlag for 630 000 arbeidsplasser, altså 20 000 flere arbeidsplasser enn året før. Det er altså hver femte norske arbeidsplass. Så eksport er helt avgjørende for å kunne både skape og dele. Når vi klarer å skape mer, har vi også mer til fordeling til fellesskapet, som igjen gir folk bedre råd, en jobb å gå til og en raus velferdsstat.

Vi er forberedt på at det handelspolitiske konfliktnivået kan øke ytterligere, og det snakkes det mye om. Det ble fra representanten Astrup spurt om hva vi i Norge har gjort for å forberede oss. Dette har vi jobbet med over tid. Diplomati er utrolig viktig. I tillegg har vi selvfølgelig møter med både næringslivet og partene i arbeidslivet. Det kommer vi til å fortsette med, og vi kommer til å styrke det samarbeidet. Det er selvfølgelig flere møter i regjeringen om dette. Vi har også tett kontakt med både USA og EU. Også i mitt eget departement har det vært gjort analyser av handelsforhold og av amerikansk tolls påvirkning på norsk økonomi, og det arbeidet, med reiser og dialog på flere statsråders hold, er selvfølgelig utrolig viktig.

Så er det viktig at vi nå prioriterer det som skjer i EU, veldig, veldig høyt. Jeg nevnte i min redegjørelse at 3 pst. av eksporten vår går til USA, mens 60–80 pst. av eksporten går til EU, så det er vårt definitivt viktigste marked. Det er viktig med samhandling med EU, men ikke minst med europeiske land, for det er ikke sånn at vi eksporterer til EU, vi eksporterer til europeiske land. Her må vi jobbe langs flere spor. Det er ikke mange dager til jeg skal møte min britiske kollega i London, for det er også viktig for oss å holde fast ved det samarbeidet framover.

Som jeg også sa i min redegjørelse: WTO, EØS-avtalen og våre bilaterale handelsavtaler er grunnpilarene i norsk handelspolitikk. Det er også gledelig at siden jeg sto her og hadde redegjørelse i forrige uke, har vi fått på plass avtalen med Thailand, og i dag kom beskjeden om at vi nå har reforhandlet avtalen med Ukraina. Samarbeidet også på næringsnivå med Ukraina er svært, svært viktig. Jeg har uttalt flere ganger at vi jobber for å få på plass tilstedeværelse i Ukraina med tanke på å styrke handelssamarbeidet, særlig mellom norske og ukrainske bedrifter. Det jobber vi videre med, det er utrolig viktig, og norske bedrifter bidrar veldig positivt inn i det som nå også bidrar til økt kampkraft i Ukraina.

Jeg skal så bruke litt tid på å svare på noe av det som har kommet opp, selv om det sikkert også kommer noen spørsmål eller replikker etterpå. CBAM er utrolig viktig for Norge. Vi har god dialog med EU også om dette skrapsmutthullet. Hydro er en stor og viktig aktør også i EU, og det er en aktør EU lytter til.

Når det gjelder Draghi- og Letta-rapportene, er det viktige rapporter, og vi deler syn på veldig mye der, ikke minst på forslaget om å styrke det indre markedet og EUs autonomi. Det vil også styrke EU. Så er det viktig at Norge får lik tilgang som EUs medlemsland. Her jobbes det med oppfølging; vi har tett dialog.

Da tror jeg vi tar resten i replikkvekslingen.

Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: Takk for betraktninger om handelspolitikken. Jeg stilte også et spørsmål i mitt innlegg om det ville være aktuelt for regjeringen å opprette et Innovasjon Norge-kontor i Kyiv. Vi vet at risikoen for norske bedrifter ved å gå inn i Ukraina er høy, og vi vet samtidig at norske bedrifter har mye å bidra med i Ukraina slik situasjonen er nå, gjennom både teknologi, kompetanse og produkter som Ukraina etterspør. Så mitt spørsmål er: Vil regjeringen ta initiativ til at Innovasjon Norge innenfor sin ramme kan etablere et kontor i Kyiv, og vil regjeringen også se på andre måter å avlaste risikoen på for norske bedrifter som ønsker å spille en rolle i det ukrainske markedet slik situasjonen er nå? Vi har en rekke virkemiddelaktører – Eksfin, Norfund, Norad og Innovasjon Norge – og til sammen burde det være mulig, innenfor de rammene de har, å skru sammen virkemidler som gjør at det er attraktivt for norske bedrifter å være i Ukraina.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Det engasjementet deler jeg, og det har jeg også jobbet med siden dag én etter at jeg ble næringsminister. Som jeg sa i mitt innlegg, deler jeg representantens tanker om at vi har behov for å få på plass tilstedeværelse i Kyiv, på bakken. Det følger vi opp, og forhåpentligvis finner vi et godt spor på det, også i dialog med næringslivet. Her har vi god dialog med næringslivet, enten det er NHO, NUCC eller de enkelte bedriftene som vi vet har stor kompetanse og har vært til stede i Ukraina lenge.

Vi har også fått på plass en egen tilstedeværelse fra Forsvarsdepartementet, som handler om forsvarsindustrien. Det er også nå på plass. Det er flere spor vi jobber med. Vi har endret Eksfin for at det skal bli enklere, og vi har gjort endringer i Nordfund for at det skal bli enklere. I tillegg har vi fått på plass en MOU, «memorandum of understanding», et samarbeid på energi, med Ukraina. Her følges det opp på mange, mange punkter.

Nikolai Astrup (H) []: Det er bra at det følges opp på flere fronter, men jeg oppfattet ikke at jeg fikk svar på spørsmålet mitt om et Innovasjon Norge-kontor i Kyiv, så jeg gjentar spørsmålet, for ordens skyld. Er det aktuelt for statsråden å instruere Innovasjon Norge til å opprette et kontor i Kyiv innenfor den budsjettrammen de allerede har? Dette kan enkelt gjøres via det tildelingsbrevet som statsråden skal sende i januar.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg mener jeg har svart på det, så får representanten bedømme om han er fornøyd med svaret eller ikke. Jeg deler ønsket om å få på plass fysisk tilstedeværelse, og så får vi komme tilbake til hvordan det skjer. Skulle jeg velge å instruere noen av mine underliggende etater, ville jeg i hvert fall ikke gjort det fra Stortingets talerstol.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Noe av det første næringsministeren sa i sin redegjørelse forrige uke, var at regjeringen er for en fri og regelbasert handel. Det synes jeg er en god visjon, men det er en sannhet med visse modifikasjoner – kanskje regelbasert, men kanskje ikke alltid så fri. Vi skal ikke lenger tilbake enn til dette tidspunktet omtrent i fjor, hvor regjeringen og regjeringspartiene foreslo og vedtok økt toll på issalat, knollselleri, rødbet, kålrot, potet, potetflak og potetgranulat. Hvorfor vedtok man det når regjeringen etter sigende er for frihandel?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Vi har både offensive og defensive interesser i Norge. Det er viktig å sikre beredskap, egen matberedskap og sikkerhet. Derfor har vi en balansert politikk som ivaretar begge deler.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er jo også et svar, men da er det vanskelig å si at man er for en regelbasert handel og en frihandel, når det er så stor forskjell mellom det man sier, og det man gjør.

Mitt andre spørsmål omhandler noe som jeg forhåpentligvis ikke oppfattet i redegjørelsen eller har misforstått, nemlig ny minerallov. NOU-en kom for ca. to og et halvt år siden, og det er åpenbart behov for en bedre og mer oppdatert lov for å få raskere prosesser. En annen statsråd i salen la fram en mineralstrategi for en tid tilbake, hvor det var snakk om et hurtigspor. Jeg tror ikke det er så mange av aktørene som har sett den hurtigheten som ble forespeilet. Da er spørsmålet: Når kan Stortinget forvente å få en ny minerallov på sitt bord?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Når det gjelder det første, er vi rett og slett bare uenige. Denne regjeringen prioriterer handelsfeltet veldig høyt. Vi får på plass viktige handelsavtaler, og vi følger opp vårt bilaterale samarbeid, enten det er industrisamarbeid, mineralsamarbeid eller andre avtaler som vi har. Ikke minst følger vi opp våre forpliktelser og samarbeid med tanke på regelbasert handel gjennom WTO. Det er en god og aktiv handelspolitikk som føres av denne regjeringen.

Også når det gjelder mineraler har denne regjeringen gjort mye. Det at vi fikk på plass en viktig strategi, gjør også – som vi har sagt flere ganger – at det kommer en ny minerallov, og den kommer til våren. Jeg ser veldig fram til å få den lagt fram for Stortinget og at vi skal drøfte den, for det er helt riktig at vi er nødt til å få ned barrierene, vi må gjøre det enklere. Også i et beredskapsperspektiv er vi helt avhengige av å få opp mer mineraler i Norge.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg vil over på eit anna tema: matsikkerheit, som er eit sentralt tema i internasjonal handel. Både i Noreg og i resten av verda treng me verkemiddel for å verna lokalt jordbruk og bønder mot konkurransen frå internasjonal agrobusiness. Fleire land slit i dag med at bøndenes varer har for låg pris, og at det er for vanskeleg å få opp inntekta til bøndene utan at det blir sett på som såkalla handelsvridande.

India og 90 andre medlemsland i WTO vil gjerne ha offentlege matvarelager med ein fast pris til bøndene sine, men dei møter sterk motstand i WTO, bl.a. frå Noreg. Det er på tross av at Noreg sjølv vil auka beredskapslager av korn. SV meiner at land må ha lov til å føra ein politikk som sikrar mest mogleg lokal matproduksjon frå eigne ressursar til eigne innbyggjarar. Er statsråden einig?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Det var mange premisser som ble lagt inn i samme spørsmål, så jeg skal være forsiktig med å si meg fullstendig enig med noe som jeg ikke helt overskuer konsekvensene av. Jeg er også opptatt av at vi skal kunne føre vår egen landbrukspolitikk, og det gjør vi også. Som jeg sa tidligere, har vi offensive og defensive interesser, og vi jobber på veldig mange plan for oppfølging av handelspolitikken, også det multilaterale, gjennom WTO. Deler av dette følges opp av meg, men en del av dette følges opp av utenriksministeren.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil gjenta det eg uttrykte i innlegget mitt – glede over at regjeringspartia denne gongen ikkje gav etter for SV sine krav om auka eller nye tollsatsar på landbruksprodukt. Det er det siste vi treng i ei verd der den opne handelen no står under press.

Spørsmålet mitt går på ei anna svært viktig distriktsnæring som har viktige offensive handelsinteresser, nemleg fiskeri- og havbruksnæringa, der vi veit at marknadstilgang er viktig, og vi veit at eit eventuelt nytt USA-regime med innføring av toll vil vere ei utfordring for norsk fiskeri- og havbruksnæring. Kan næringsministeren seie litt om korleis ho tenkjer om vektlegging av fiskeri- og havbruksnæringa sine offensive interesser i ei ny verkelegheit, der vi kan få auka press på toll internasjonalt?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Sjømatnæringen står også meg nært, og den er viktig i alle handelsavtalene som vi nå inngår. Det er veldig gledelig å se at de i USA har fått større og større appetitt på norsk laks, og det håper jeg også skal være tilfellet i tiden som kommer. Så er det viktig å si at vi enda ikke vet hva som blir situasjonen med en ny administrasjon i USA, det må vi følge med på, og så er det viktig å hele tiden framheve alt det Norge har å tilby. Sjømaten er åpenbart noe av det, og jeg er også glad for at det er en såpass viktig del av avtalen vi fikk på plass med Thailand på fredag. Så vi kommer til å ivareta utviklingen og sjømatnæringen sine behov også i det arbeidet vi gjør på handel. Den er tross alt vår nest største eksportnæring, så den er veldig viktig for Norge.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Solveig Vitanza (A) []: Jeg vil starte med å takke næringsministeren for en god og viktig redegjørelse for Stortinget. Norge er et lite land med en åpen økonomi, og vi er helt avhengig av å føre en målrettet og aktiv handelspolitikk. Jeg vil også skryte av norske bedrifter som hver dag produserer varer og tjenester som er etterspurt i hele verden. Tilgang til markeder i utlandet er helt avgjørende for mange norske bedrifter. Det bidrar til internasjonal konkurranse, som igjen gjør norske bedrifter bedre, og ikke minst bidrar det til å skape nye arbeidsplasser.

I 2022 la regjeringen fram reformen Hele Norge eksporterer, med mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030. Her har næringslivet vært en sentral samarbeidsaktør for å effektivisere arbeidet med eksport og for å skape en felles eksportkultur. Det er svært gledelig å se at fastlandseksporten har økt med 30 pst. de to siste årene.

Vi skal selvfølgelig også anerkjenne at Norge er helt avhengig av å importere varer og tjenester fra andre land. Import er viktig. Det bidrar til at folk får bedre utvalg, og til økt konkurranse og lavere priser. Ingen områder av samfunnet ville fungere tilfredsstillende uten tilgang til varer og tjenester fra utlandet. Importen bidrar også til at norske bedrifter kan hevde seg internasjonalt ved å ta i bruk ny teknologi og ny kunnskap. Skal vi fortsette å være konkurransedyktige, skape innovasjon, komme oss gjennom nødvendige globale omstillinger, slik som det grønne skiftet, må vi legge til rette for internasjonalt samarbeid, åpne markeder og forutsigbare regler for handel.

Vi lever dessverre i en tid der det handelspolitiske konfliktnivået er høyt og eskalerende. Sikkerhet og beredskapspolitikk er tett koblet opp mot handelspolitikken. Tilgangen til viktige markeder og kritiske innsatsfaktorer kan bli vanskeligere og mer uforutsigbare. Det er derfor viktigere enn noen gang å ha en stødig og fast handelspolitikk som står høyt oppe på den politiske dagsordenen. Jeg er derfor svært glad for at vi har en regjering som er aktiv på dette feltet, og 2024 ble et rekordår for nye frihandelsavtaler. Nye handelsavtaler er et effektivt tiltak for å øke både norsk næringslivs marked og deres utvalg av underleverandører i utlandet. Når vi har et bredere utvalg av land å handle med, reduserer vi også sårbarheten som mer proteksjonisme og geopolitisk uro fører til for handelen og for norske bedrifter.

Olve Grotle (H) []: I orienteringa til næringsministeren i førre veke blei det sagt at Noreg i fjor eksporterte sjømat tilsvarande 39 millionar måltid kvar dag. I verdiar representerer det årleg sjømat for 172 mrd. kr. Det gjorde fjoråret til tidenes beste eksportår. Rett nok har auken i eksportverdien dei siste åra i hovudsak hatt si årsak i valuta og prisauke, men det er likevel grunn til å glede seg over det.

Sjømat frå Noreg er ei svært etterspurt global handelsvare og har for alvor festa seg som landets nest største eksportprodukt bak olje og gass. Det er likevel slik at Noreg framleis slit med tollbarrierar, og ikkje minst gjeld dette i EU. Trass i at EU er vår største marknad, og trass i at Noreg er den største leverandøren av sjømat til EU, møter norsk sjømat eit meir komplekst tollregime i EU enn hos andre frihandelspartnarar. Protokoll 9 i EØS-avtalen gjev som kjent ikkje tollnedsetjing for reker, makrell, sild, laks, kamskjell og sjøkreps. Her har EU importtoll, ein toll som i praksis aukar med bearbeidingsgraden på produktet. Rett nok er det gjeve nokre tollfrie kvotar, men det endrar ikkje det store bildet.

Under fiskeriindustriseminaret til Sjømat Norge for ei tid tilbake stod dette temaet på dagsordenen. Her blei det opplyst at Noreg i 2022 eksporterte over 850 000 tonn fersk og fryst laks til EU, mens det av røykt laks berre blei eksportert ca. 600 tonn. Ein viktig grunn til dette var at røykt laks har ein toll på 13 pst., mens det er 2 pst. på fersk og fryst.

Tollsatsar som dette er eit stort hinder for bearbeiding av norsk sjømat og fører til redusert verdiskaping, færre arbeidsplassar og mindre aktivitet langs kysten av Noreg. I rapporten «Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien» frå 2022 går det difor fram at styrkt marknadstilgang og reduserte tollsatsar er svært viktig. Dette krev at myndigheitene i arbeidet med handelsavtalar i langt større grad enn i dag er villige til å prioritere marknadstilgang for sjømat. Dessverre gjer ikkje regjeringa det. I staden for å krevje reduserte tollsatsar for norsk sjømat til EU styrkjer regjeringa heller tollvernet på norske landbruksprodukt.

Tollgrepa til regjeringa har blitt møtt med sterk kritikk frå Norges Fiskarlag, Sjømatbedriftene, Sjømat Norge og andre. NUPI-forskar Arne Melchior f.eks. har vore tydeleg på at slike einsidige tollgrep frå norsk side er uheldige. Dessverre ser tollkritikken ikkje ut til å gjere særleg inntrykk på regjeringa, som i realiteten dermed nedprioriterer sjømat og sjømatnæringane våre.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Mandag og tirsdag var jeg i Brussel med Stortingets EFTA-delegasjon. Temaet var internasjonal handel og EUs manglende konkurransekraft i forhold til USA og Kina.

Nå er det slutt på praten om globalisering og den globale landsbyen. Sikkerhetspolitikken blir viktigere for hver dag. Med president Trump blir det innført høye tollsatser på eksport til USA. Kinesiske varer vil måtte finne nye markeder. Det vil påvirke hele verdenshandelen. Verdens handelsorganisasjon, WTO, vil bli satt enda mer på sidelinja, og vi kan gå fra den ene grøfta, med friest mulig handel, til den andre grøfta, med proteksjonistisk handelspolitikk styrt av stormaktene. Samtidig er det er trekk ved internasjonal politikk som minner om starten på 1930-årene. Det er skremmende.

Senterpartiet må derfor holde fanen høyt for folkestyre, miljø og internasjonal solidaritet samt økt nasjonal vareproduksjon. Vi må investere i samhold mellom folk og sterkere beredskap. Verden trenger land med sjølstendige stemmer. Et sjølstendig Norge kan arbeide gjennom WTO for rettferdige internasjonale handelsregler hvor beredskap og bærekraftig bruk av naturen og et anstendig arbeidsliv blir viktig. Regelstyrt handel er viktig. Friest mulig handel er passé, lavest mulig tollsatser er ikke det som er på dagsordenen nå.

Vi må etablere en felles virkelighetsforståelse i denne sal og blant folk om hva vi står oppe i. Vi må etablere en overhøyde, og vi må etablere en kraftsamling. Vi må bruke folk og penger på det som er viktigst å styrke, og vi må utvikle et mer robust Norge.

Jeg er glad for det som i statsrådens redegjørelse heter at en skal kraftsamle for norsk industri. Jeg er meget glad for det, men det er for lite ambisiøst. Vi må kraftsamle for norsk vareproduksjon på bred front. Ikke minst må vi kraftsamle for foredling av våre fornybare naturressurser, enten det er strøm, fisk eller tømmer.

EU er et system som i dag har store problemer, ikke bare økonomisk. En har ikke økonomiske muskler på fellesskapets hånd eller på de sentrale landenes hånd. En har også problemer knyttet til den politiske tilliten og til politisk uro, sosial og politisk, i EU. Det er meget urovekkende hva dette kan føre til.

I denne situasjonen er det Norge som må utnytte sine fortrinn. Vi har to viktige fortrinn. Det ene er tilliten mellom folk, og det andre er evnen til å finansiere fellesskapet. Det må vi satse på nå. Nå må vi finansiere vareproduksjon ved å tilrettelegge for mer lønnsomhet i det private næringslivet og de nødvendige infrastrukturinvesteringene, sånn at beredskapen blir pri nummer én for Norge. Den internasjonale utviklingen er skremmende. Vi må handle nå.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Det ringes til votering.

Forrige kapittel
Neste kapittel