Stortinget - Møte tirsdag den 3. desember 2024 *

Dato: 03.12.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 69 S (2024–2025), jf. Dokument 8:153 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 8 [16:46:28]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om å fremme innkjøp, bruk og reparasjon av elbiler med lav miljøbelastning i hele livsløpet (Innst. 69 S (2024–2025), jf. Dokument 8:153 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Linda Monsen Merkesdal (A) [] (ordførar for saka): På vegner av energi- og miljøkomiteen har eg den gleda å presentera denne saka. Ho handlar om å styrkja overgangen til ein meir sirkulær økonomi ved å fremja bruk og reparasjon av elbilar. Først og fremst vil eg takka Miljøpartiet Dei Grøne for at dei har løfta denne viktige problemstillinga inn for Stortinget. Det er heilt klart at me treng å fremja ein meir sirkulær økonomi der me ser på varer og produkt gjennom eit lengre livsløp for å sikra ein meir berekraftig bruk av ressursane våre. Eg vil òg takka for den gode dialogen me har hatt med organisasjonar utanfor Stortinget.

I Dokument 8-forslaget ligg det føre seks konkrete forslag. Komiteen har gjennomført ei skriftleg høyring, og me fekk fire innspel frå ulike organisasjonar og privatpersonar. Desse innspela har vore nyttige, og dei har vore med på å belysa dei ulike moglegheitene i saka og utfordringar innan sirkulærøkonomi.

Fleirtalet i komiteen peiker på at me i dag bruker naturressursane raskare enn naturen sjølve klarer å erstatta dei. Dette er ei utfordring som krev at me endrar korleis me produserer og konsumerer varer. I ein sirkulærøkonomi må produkt bli designa sånn at dei varer lenger, kan bli reparerte og oppgraderte og i større grad blir brukte igjen.

Komiteen viser vidare til at Stortinget i Meld. St. 33 for 2016–2017 allereie har slutta seg til at alle nye personbilar, lette varebilar og bybussar skal vera utsleppsfrie innan 2025. Dette er eit viktig steg som samtidig understrekar behovet for å utnytta ressursar knytte til sirkulære teknologiar.

I tilrådinga frå ein einstemmig komité fremjar me for Stortinget forslag der me ber regjeringa greia ut potensialet i Noreg for gjenbruk av kasserte elbilbatteri samt vurdera økonomiske insentiv som kan stimulera både bedrifter og hushald til å ta i bruk denne typen batteri.

Med dette vil eg takka komiteen for eit godt samarbeid, og eg ser fram til debatten.

Jan Tore Sanner (H) []: Da jeg kjøpte min første elbil i 2011, husker jeg at det var én bekymring som selgeren veldig tydelig adresserte. Det var at man ikke visste hvor lenge batteriet varte. Det kunne hende at det varte i fem år, men om det varte lenger eller kortere, visste man ikke da. Dette var en ganske tidlig epoke i innfasingen av elbiler i Norge. Batteriet varte og rakk, og det har skjedd en revolusjon på bilfronten i Norge siden den gang. Nå er de aller fleste bilene som kjøpes, elbiler. For mange bilmerkers vedkommende er det ikke lenger mulig å få tak i bensinbiler.

Dette forslaget, fremmet av Miljøpartiet De Grønne-representanter, er interessant fordi det adresserer en veldig sentral problemstilling, nemlig: Hvordan kan vi sikre lav miljøbelastning gjennom hele livsløpet? Det er en helt nødvendig tenkning, både for å få ned ressursbruken – altså vri det mer i retning av en sirkulær økonomi – og for å redusere klimagassutslippene. Dette er en problemstilling som vil bli drøftet i bredere monn i den neste saken Stortinget skal behandle i dag, hvor Høyre har lagt fram et forslag om en mer forpliktende handlingsplan for en overgang til en mer sirkulær økonomi. Samtidig vet vi at det er mange ulike problemstillinger her som må utredes nærmere, som det heter.

Da jeg satte ned skatteutvalget før valget i 2021, var et av elementene at vi ba dem om å se nærmere på sirkulærøkonomi og bruk av økonomiske virkemidler, nettopp for å se det i en større sammenheng. Det konkluderte de i liten grad med, men anbefalte at det ble satt ned en ny ekspertgruppe, og det vet jeg at regjeringen har tatt tak i.

Når Høyre har bestemt seg for å støtte bare ett av forslagene, er det ikke nødvendigvis fordi vi er imot de andre forslagene som er fremmet, men fordi vi mener at de er litt vel detaljerte. Det blir litt mye stortingsregjereri, og de bør ses i en bredere sammenheng. Men vi har valgt å støtte forslag nr. 3, som nettopp tar tak i utfordringen med elbilbatteriene, for å se hvordan vi kan få større grad av gjenbruk. Her er det allerede aktører som er godt i gang, men det er behov for at regjeringen ser det i en større sammenheng.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg har også lyst til å starte med å si at dette er et veldig interessant forslag. Da vi begynte å satse på elbiler i dette landet, var jeg veldig skeptisk. Det var nesten farlig når vi så hvordan de bilene så ut, og man var usikker på hvem som var på tur med hvem. Min problemstilling den gang var at vi ønsket en mye mer teknologinøytral tilnærming. Da gjaldt det for oss å se på hele livsløpet, for den konvensjonelle bilen som vi var vant med, hadde sine negative sider, men den positive siden var at vi gjenbrukte nesten alt som vi fikk ut av denne bilen.

Hadde vi hatt en teknologinøytral tilnærming til de forskjellige støtteordningene eller avgiftsfritakene knyttet til bilkjøp, tror jeg at denne saken i dag, om å gjenbruke elbilene på en bedre måte, hadde vært løst. Men nå er vi nå der vi er, og vi har utfordringer med batteriet spesielt. Derfor støtter Fremskrittspartiet forslaget om å se på muligheten for å bruke det om igjen og til andre formål. Vi tror at det kan være noe for husholdningene. I dag snakker vi om å gjenbruke bilbatterier, men jeg tror at et batteri i en husholdning vil være mer normalt framover. Det vil selvfølgelig være for å avlaste økonomien med strømbruk. Vi kan velge selv når vi ønsker å bruke strømmen, når strømprisene varierer. Og man kan selvfølgelig redusere behovet for nettutbygginger, og man kan ta toppene på andre måter enn man kan gjøre i dag. Man kan rett og slett tenke og være litt smartere enn før. Derfor håper vi at dette er et forslag som statsråden tar med seg til sin regjering og vil jobbe videre med å få implementert i samfunnet.

Ola Elvestuen (V) []: I likhet med representant Halleland har jeg holdt på med elbiler i lang tid. Jeg har nok vært grunnleggende positiv helt siden kampen for elbiler handlet om at man måtte kunne parkere på tvers, for det var det plass til med de Buddyene som var den gangen. Jeg var også med på å få på plass de første ladestasjonene på gateplan i Oslo i 2008. Og i energimeldingen i 2015 fikk vi forhandlet fram med Høyre og Fremskrittspartiet, som da satt i regjering, at vi skulle sette et mål om at alle nye biler i 2025 skal være utslippsfrie. Dette fikk vi også enighet om på Stortinget. Det er jo det vedtaket som har gjort at vi nå har den suverent høyeste elbilandelen i verden, med godt over 90 pst. salg så langt i år. I 2015 lå vi vel på 12,5 pst., nå er det altså godt over 90. Denne satsingen må vi fortsette. Vi må fortsette med å lage bedre regler også for varebiler. Elvarebiler ligger fortsatt bare på noen og tretti prosent, selv om vi den gangen også vedtok at det skulle opp i 100 pst. i 2025. Vi må også styrke tiltakene for å få på plass tyngre kjøretøy. Dette er helt avgjørende for at vi skal følge opp og nå de forpliktelsene vi har gjennom klimaavtalen med EU for 2030. Innenfor transport må vi gjøre det Stortinget har vedtatt: redusere utslippene med 50 pst.

Det er bra at vi nå får dette forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om at vi også skal se på utslippene i hele elbilens verdikjede, inkludert utslipp under produksjon. Nå må det ikke bare gjelde elbiler. Det må gjelde alle varer. Det er viktig at vi nå får ned utslippene i hele verdikjeden. Vi i Venstre støtter flere av forslagene. Vi støtter at vi trenger å styrke kompetansen til å lyse ut anbud i fylker og kommuner, sånn at de også kan se på det nye regelverket som EU kom med, for å se om de kan legge det inn i sine anbud. Vi støtter også forslaget om at man må sikre trygg bruk av brukte bildeler, også fra elbiler, og vi er også for at man skal vurdere momsfritak eller fordeler ved reparasjon, også på elbiler.

Jeg er glad for at det i denne saken blir et flertall for forslaget om gjenbruk av batterier. Det tror jeg er bra. Vi har store forventninger til det som regjeringen kommer tilbake til med det vedtaket. Vi tar vi opp de forslagene som Venstre er en del av.

Presidenten []: Da har representanten Ola Elvestuen tatt opp de forslagene han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Vitsen med elbiler er jo ikke bare at de skal slippe ut lite når de kjører. Vitsen er at biltransport og biløkonomi som helhet skal slippe ut lite og forbruke lite. Da må produksjon og gjenbruk med i regnskapet. Derfor har Miljøpartiet De Grønne lagt fram seks forslag til tiltak som til sammen vil gjøre ressursregnskapet og klimaregnskapet for elbiler i Norge langt bedre. Som så ofte før ligger vi litt foran røkla, så bare ett av disse forslagene får flertall denne gangen. Men hvis alle partier mener alvor med salmene sine om sirkularitet, kommer også de øvrige forslagene til å bli iverksatt forholdsvis raskt.

I innstillingen går en samlet komité inn for forslaget om å utrede potensialet for gjenbruk av kasserte elbilbatterier og skape økonomiske insentiver til at bedrifter og husholdninger kan ta i bruk sånne batterier. Det er jo sånn at når et elbilbatteri er for slitt til å brukes i biler, er kanskje 80 prosent av kapasiteten fortsatt til stede i batteriet, og det er mer enn nok til å gjøre stor nytte som energilager i bygg og andre oppgaver. Sånne løsninger reduserer – som mange har påpekt allerede – behovet for ressurser. Det fremmer sirkulærøkonomi, det gjør oss mindre avhengige av mineraler fra land som vi ikke har lyst til å importere så mange mineraler fra. Det gjør at solstrømmen kan brukes når strømprisen er høy, og det skaper arbeidsplasser og grønne næringer. Dette praktiseres allerede flere steder, f.eks. på Bislett stadion og Tiller videregående skole, og fungerer fint. Men skal energilagring med elbilbatterier bli lønnsomt nok til at flere tar det i bruk fort, trengs det oppmuntring, stimulans, initiativ og insentiver, og heldigvis gir Stortinget nå regjeringen beskjed om å utrede raskt hvordan man kan få dette på plass.

Norge har vært verdensledende på elbiler lenge, og nå må vi være verdensledende på å inkludere livsløpet til elbilene. Da er det altså flere ting som må til. Det må bli enklere og billigere å reparere elbiler. Det må gjøres mulig å reparere elbiler med sertifiserte brukte deler. Engangsavgiften må baseres på bilens samlede miljøbelastning i livsløpet, og ikke bare på bruken. Bilavgiftene må fortsatt brukes til å drive fram de mest miljøvennlige valgene i persontransport, og ikke minst må det offentlige i mye større grad bli flinke til å prioritere miljø i sine bilkjøp. Dette krever kompetanse. Her vil EUs standard for livssyklusanalyse for biler, som blir innført i 2025, være et godt verktøy. Disse tiltakene er gode. De krever litt mer politisk vilje enn det Stortinget viser nå, og jeg legger da fram i Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Jeg må først få takke for et representantforslag som tar opp en viktig problemstilling, og for en god debatt.

Norsk elbilpolitikk er en suksesshistorie. Med kraftige virkemidler har vi oppnådd imponerende resultat. Elbiler utgjør nå rundt en fjerdedel av personbilparken og over 90 pst. av nybilsalget denne høsten, som nevnt av representanten Elvestuen.

Utskiftningen har bidratt til at utslippene fra veitransporten har gått ned mer enn 20 pst. siden 2015, og forventes å være halvert i 2030, til 5,3 millioner tonn, men produksjonen av elbiler har en miljøpåvirkning. Produksjonen av batterier krever betydelige mengder energi og ressurser, noe som fører til utslipp av klimagasser og andre miljøpåvirkninger. Vi må derfor se på hele livssyklusen til kjøretøyene.

Innfasingen av elbiler gjør at vi vil være et av de første markedene med god tilgang på brukte batterier. Det gir gode muligheter for innovasjon og verdiskapning i Norge. Regjeringen kom i 2022 med Norges første batteristrategi, hvor vi peker på at ombruk er en viktig satsing, sammen med materialgjenvinning og forskning og utvikling av nye og mer miljøvennlige batteriteknologier, som kan framstilles med lavere energiforbruk.

I EU pågår det omfattende arbeid på området som også vil øke ombruk. EUs nye batteriforordning legger stor vekt på å øke batteriers levetid så mye som mulig, inkludert mulighetene for ombruk og refabrikkering til nye bruksområder. I EUs forslag til kjøretøyforordning foreslår kommisjonen at landene skal komme med virkemidler som skal fremme ombruk, istandsetting og refabrikkering av brukte deler og komponenter.

Jeg er kjent med flere initiativer som satser på ombruk, i regi av enkeltvirksomheter, klynger og regionale samarbeid. Etter min oppfatning er det ikke tvil om at potensialet i dette markedet er stort, og at det vil bidra til grønn verdiskapning. For å sikre at dette skjer forsvarlig, trenger vi mer kunnskap. Jeg takker derfor komiteen for forslaget om å utrede potensialet for gjenbruk av kasserte elbilbatterier.

Jeg må helt avslutningsvis få legge til: Representantforslaget fremmer flere andre gode innspill til hvordan en kan stimulere til utslippskutt og sirkulærøkonomi. Det takker jeg for, og jeg kan love at vi skal gjøre det vi kan fra regjeringens side.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk til statsråden for en positiv oppfølging av forslaget som har flertall, og forslagene som ikke har det, men som må komme. Det er forslag som gjelder at offentlige innkjøp må bli mye mer fokusert på bl.a. den samlede miljøbelastningen fra kjøretøy som kjøpes, og andre forhold.

Statsråden viser til EU og til at han for så vidt er positiv til forslagene, men kunne vi få noe mer konkret fra regjeringen enn at man er positiv og venter på EU?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Årsaken til at vi venter på EU, er at dette er regelverk som uansett vil slå inn, og det er viktig at vi følger de samme standardene. Nå kommer det et nytt regelverk for sirkularitet for kjøretøy som utvikles i EU, EU-kommisjonen har foreslått krav som skal fremme ombruk, og myndighetene skal gi insentiver for ombruk, istandsetting og refabrikkering av f.eks. brukte deler og komponenter. Denne forordningen kommer til å erstatte regelverk som i dag er innlemmet i EØS-avtalen, derfor følger vi også regelverksutviklingen i EU for det.

Samtidig har regjeringen satt ned en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig utredning av hvilke virkemidler som kan fremme en mer sirkulær økonomi. Ekspertgruppen skal foreslå eventuelle endringer i dagens virkemiddelbruk – både regulatoriske, økonomiske og informative – som fremmer sirkulære aktiviteter, som mer ombruk og reparasjon.

Det kommer veldig mye regelverk fra EU nå som kommer til å bidra til en mer sirkulær økonomi. Det er krevende og komplisert, og det vil vi følge opp også gjennom ekspertgruppen.

Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg takker for svaret. Ja visst kommer det mye fra EU, og ja visst er bunken av ting som allerede er kommet fra EU, men ikke effektuert fra regjeringen, imponerende diger. Da blir spørsmålet igjen om statsråden kan vise til noe konkret enkelttiltak hvor regjeringen vil prioritere eller forsere tiltak som vil styrke hele gjenbruksperspektivet for elbiler, f.eks. muligheten til å reparere med brukte deler, som hele Elbil-Norge sitter og venter på å få muligheten til.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Denne statsråden har ikke annet svar enn det som nettopp er gitt; at vi venter på det som kommer, og at vi kommer til å innlemme regelverk som fremmer nettopp ombruk, istandsetting og det å bruke brukte bildeler. Vi følger opp det som kommer fra EU.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se torsdag 5. desember
Forrige kapittel
Neste kapittel