Margret Hagerup (H) [11:08:05] (ordfører for saken): En samlet komité er bekymret over at for mange elever presterer under kritisk grense i lesing, skriving og regning når de starter i 8. klasse, og går ut av ungdomsskolen med svake grunnleggende ferdigheter. Det er viktig at elevene lærer seg å lese, skrive og regne, og det legger grunnlaget for videre læring. En samlet komité er bekymret over at fraværet øker, flere melder om mobbing, det er lav trivsel, og det er fallende motivasjon.

Komiteen mener at skolen skal være et sted hvor elevene lærer og opplever mestring, tilhørighet og trygghet og får kunnskap og ferdigheter til å klare seg videre i livet. Da må det tas grep for å sørge for at alle elever trives, mestrer og lærer på skolen, og at skolen i større grad også forbereder elevene på videre utdanning, særlig inn mot yrkesfaglige utdanningsløp.

De nye læreplanene fra 2020 har et betydelig handlingsrom for å nærme seg det faglige innholdet på en mer praktisk, variert og utforskende måte, noe som skolen i større grad må utnytte. Lærerne er nøkkelen til å lykkes i klasserommet, og jeg er glad for at komiteen mener at lærerne i større grad må få rom og tillit til å utføre jobben sin, og at samfunnet må erkjenne at det er lærerne som er lederne i klasserommet. Det er en viktig jobb som gjøres i norske klasserom, og komiteen har tillit til lærernes profesjonsfaglige kompetanse.

Høyre gikk i 2021 til valg på en ungdomsskolereform, fordi vi så at det måtte tas grep i ungdomsskolen. Regjeringen har varslet en ungdomsmelding, og etter at vi har ventet i over tre år, er forventningene skyhøye, for problembeskrivelsen er tydelig. Resultatene går i feil retning, og vi risikerer å utdanne samfunnsborgere som ikke klarer å lese teksten på en Netflix-film, ei heller forstå sin egen selvangivelse.

Høyre fremmet i 2022 over 80 forslag til en skole hvor elevene i større grad opplever mestring og læringsglede. Vi er glade for at mange av disse forslagene er en del av regjeringens ungdomsmelding, men det som mangler nå, er tydelig handling og konkrete aktiviteter som settes i gang.

Kunnskapsministeren har ment mye det siste året, i alle retninger. Nå kommer fasiten på hva regjeringen faktisk prioriterer. Det er stor avstand mellom det kunnskapsministeren mener, og hva som faktisk kommer ut i den andre enden.

Politikk handler om å prioritere, og det savner Høyre i denne meldingen. Regjeringen stemmer imot mer nivådeling som gjør at lærerne i større grad kan tilpasse undervisningen til den enkelte elev, både eleven som sliter med å følge med, og eleven som ikke får nok utfordringer til å synes at læringen er interessant. En stor andel av dem som dropper ut av skolen, gjør det fordi de ikke får nok utfordringer.

Regjeringen stemmer også imot tilpasset opplæring for elever som starter på ungdomsskolen uten å ha lært seg å lese, skrive og regne godt nok. En stor andel av lærerne på 5. trinn har en vente-og-se-holdning til elever som ikke har lært seg å lese, og håper det ordner seg med tiden.

Regjeringen stemmer også imot å gjeninnføre karriereveier i klasserommet, en ordning de skryter av i eget budsjett, og mener utvikler god undervisningspraksis, noe lærerne også bekrefter. Da regjeringen avviklet ordningen i 2021, sa de at de skulle komme tilbake med noe enda bedre. Lærerne venter – på tredje året.

Det er betegnende for regjeringens arbeid. De er bekymret. De kaster ut prøveballonger. De skal utrede videre. En skulle ha trodd at Arbeiderpartiet og Senterpartiet etter åtte år i opposisjon skulle være litt sultne og sprekkeferdige av nye ideer til hvordan de kunne løse disse utfordringene. Den største satsingen etter tre år ved rattet er 5 mrd. krfor å opprettholde skolestruktur. Det er penger som kunne vært brukt på lærere og laget rundt eleven og lærerne. Det gjør vi i vårt alternative budsjett.

Skal vi skape en mer praktisk og motiverende skole, må vi erkjenne at alle elever ikke er like. Da må vi tilpasse undervisningen til den enkelte, vi må gi intensivopplæring, og vi må sørge for at lærerne har et reelt handlingsrom i bruk av læremidler.

Skolen er ikke i et vakuum, og elevene skal senere ut i et samfunn og bidra som gode samfunnsborgere. For Høyre er det viktig at vi kobler på alle de ressursene som finnes utenfor skolen, og sørger for et enda tettere samarbeid.

Vi mener at Ungt entreprenørskap er et utprøvd konsept som må rulles ut til alle elever i skolen. Det kunne regjeringen ha prioritert nå. Da hadde elevene fått en mer praktisk skoledag. Vi mener også at alle elever skal ha et yrkesfag, sånn at de i større grad kan bli kjent med det arbeidslivet som venter dem.

Å lykkes i skolen handler om å se den enkelte elev og erkjenne at ingen er like. Men skal vi virkelig lykkes, trengs det konkrete tiltak. Det synes vi det dessverre er lite av i denne meldingen, og det er nok av tiltak regjeringen kunne ha valgt å være med på. Med det tar jeg opp forslagene vi er en del av. Jeg vil også si at vi stemmer subsidiært for vedtak V. Ved en inkurie har det kommet et forslag to ganger, så vi trekker forslag nr. 9, som er ganske likt forslag nr. 10, som opprettholdes.

Elise Waagen (A) [11:13:21]: I dag behandler vi en ny kurs for skolen vår, en ny kurs som gjør skolen mer praktisk og variert, nettopp for å skape mer læringsglede og sørge for at våre barn lærer bedre. Vi vet at en variert skolehverdag vil øke motivasjonen, og mestringen vil følge med.

Den skolen som regjeringen til den forrige representanten etterlot seg, var det ganske dårlig stilt med. Gjennom PISA-undersøkelsen, som kom kort tid etter at Høyre forlot regjeringskontorene, fikk vi fasiten på hvordan det egentlig står til. Ungene våre lærer for lite. Er da svaret egentlig mer av det samme, eller skal vi gjøre noe nytt? Skal vi nå gjøre ord til handling og gjøre hverdagen til ungene våre mer variert?

Med denne stortingsmeldingen fyrer vi av et startskudd for å styrke laget rundt ungene våre og sørge for mer læring, mer mestring og mer fellesskap. Vi vet at lese-, skrive- og regneferdighetene gikk ned med Høyre i regjering. Vi vet at det står for dårlig til på skolen, og vi vet at det er flere bekymringsfulle trender. Forrige representant sier at hun har tillit til lærernes profesjonsfaglige kompetanse, men det står ikke til troende når den samme representanten også fremmer forslag om å avskilte erfarne lærere og samtidig la bakdøren stå på gløtt for ukvalifiserte. Med Høyres forslag i salen i dag skyver vi flere tusen lærere ut av norske klasserom. Dette er det stikk motsatte av det våre skoler trenger nå.

Vi i Arbeiderpartiet er godt i gang med å rydde opp etter Høyres regjeringsperiode. Vi har staket ut en ny kurs for skolen vår. Vi sørger for mer motivert læring, og vi sørger for at ungene våre faktisk får lov til å lære med både hode og hender, både ved å sitte i ro noen ganger og ved å være ute i det praktiske.

Det har ikke manglet på at lærere har fått løfter om en mer praktisk skoledag fra politikere, men nå gjør vi ord til handling, og vi har allerede startet i våre budsjetter ved å innføre tilskuddsordninger og rentekompensasjon for å gjøre det lettere å investere i tilskudd til skolene der ute i de mange kommuner.

Vi har endret regelverket og gjort det lettere for kommunene å tilpasse seg det som faktisk er arbeidslivet ute i den enkelte kommune, sånn at man nå kan ha en mer variert og praktisk skole. Vi ønsker å innføre et nytt praktisk valgfag på 5. til 7. trinn, sånn at man nå også får mer variasjon i disse årene. Vi vet at våre unger gleder seg når de skal begynne i 1. klasse, men motivasjonen synker allerede fra 5. klasse og utover. Det er det vårt ansvar å ta tak i, og det gjør vi i regjering.

Vi er allerede godt i gang, og det mangler ikke eksempler på hva pengene har gått til. I Gjerstad kommune har de fått penger til uteskole. I Vennesla kommune har de fått penger til laboratorier og ulike verksteder. I Valle kommune har de fått penger til programmering. I Åmli kommune har de fått penger til jekk, verneutstyr, vinylkuttere og driller. De har fått penger til å ruste opp musikkrom. Aurskog-Høland har fått utstyr til å undervise mer praktisk i realfag. Gjerdrum kommune har fått penger til at man kan lære å programmere, de har fått mer penger til Micro Bit. Man har også fått penger til å gjøre naturfag mer praktisk ved å investere i måleapparater.

Disse eksemplene ser vi rundt om i hele landet, i kommune etter kommune og skole etter skole. Jeg anbefaler representantene fra opposisjonen å gå til sin egen kommune og se hva slags nytt utstyr man har fått på plass. Rundt om i hele landet investerer man i utstyr for å gjøre skolen mer praktisk og variert. Det den forrige taleren sa, er ikke riktig. Denne meldingen er smekkfull av konkrete forslag, og vi har fulgt opp med penger.

Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:18:25]: Skolen skal åpne verden for elevene og gjøre dem trygge i seg selv. Dannelse og utdannelse går hånd i hånd. De siste tiårene har skolen blitt for teoritung og OECD-styrt framfor å sikre profesjonsfaglig og pedagogisk rett utvikling.

Læringsresultatene har gått ned, elevene trives mindre, og det er grunn til bekymring. Andelen unge utenfor arbeid og utdanning er altfor høy. Flere må ha tilhørighet. Det må starte i skolen.

Vi vet at noen elever ramler av alt i 1. klasse. Samtidig viser funn at ungdomsskolen er der elevenes motivasjon faller mest. Den er lavest i 10. trinn, der grunnskolen er på sitt topp- og sluttpunkt.

Senterpartiet ønsker sosial og geografisk utjevning, og at skolen skal gi elever like muligheter i hele landet. Nærskoler og gode lærere er nøkkelen for å lykkes. Samtidig må rammene bli bedre. Skolen har for stort konkurransepreg og for lite praktisk og aktiv læring.

29 elever fra hele landet deltok i elevpanelet for å gi råd til meldingen. De peker nettopp på økende stress og press om best mulig karakterer, og at fokus må mer over på å klare seg videre i videregående skole og voksenlivet.

Nettopp dette tar stortingsmeldingen tak i. Bekymringer knyttet til økende timetall, ukritisk digitalisering og at lærerne ikke er sjefen i klasserommet blir lettet. Skolen skal bli mer praktisk og aktiv, og alle skal få rom til mestring og motivasjon. Elever lærer forskjellig, har forskjellig bakgrunn og skal ut i forskjellige yrker.

I tråd med faglige råd, som Prøitz-utvalget, skal Elevundersøkelsen og nasjonale prøver oppdateres. Nasjonale prøver i 9. klasse forsvinner, men PISA består. Samtidig kan obligatoriske kartleggingsprøver reduseres og flere alternative og praktiske eksamensformer heller bli gjennomført.

Når teknologi og kunstig intelligens utfordrer våre eksamensformer, må vi ta tilbake verdien av å gjøre praktisk godt arbeid samt å demonstrere ferdigheter og kunnskap. Uvettug testing og press erstattes nå av nye vurderingsformer. Når alle skal høre til i skolen, må skolen også kunne være til for alle – inkludert ved vurdering.

Det blir også mer praktisk skole ved at spesialrom for praktiske og estetiske fag, som sløyd og matlaging, blir prioritert med rentekompensasjon og tilskudd til praktisk utstyr. Jeg ser Høyre kutter det i sitt alternative statsbudsjett for 2025, som sier sitt om hvilken retning de vil ta skolen i. Med Høyre skal læringen nærmest tvinges fram stillesittende. Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen sikrer praktisk og teoretisk læring sammen.

Et glimrende tegn på det er arbeidslivsfaget, som ble en prøveordning under den forrige rød-grønne regjeringen. Nå sikrer vi at alle ungdomsskoler skal tilby arbeidslivsfaget. Språkfagenes plass skal vurderes. Når over 50 pst. av elevene velger yrkesfag i videregående og arbeidslivet skriker etter fagarbeidere, må elevene få innblikk i hva en praktisk arbeidsdag kan inneholde. Sammen med utdanningsvalg, tverrfaglig arbeid i fagene og fleksibilitet i fag- og timefordeling kan flere elever få mer praktisk erfaring og gjerne oppleve arbeid i en bedrift.

Et gode med arbeidslivsfag er hvordan mange elever kan styrke lese-, skrive- og regneferdigheter gjennom praktiske utfordringer. Å kokkelere, snekre, mekke, montere eller løse andre praktiske utfordringer styrker teorilæringen for alle elever, enten de er høyt eller lavt presterende. Realfag og leselyst får også sitt løft gjennom denne meldingen, sammen med skolens brede oppdrag.

Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen sikrer en framtidsrettet skole. Å oppleve at man er en del av et felleskap der man kan utgjøre en forskjell, med rom for alle og der alle elever kan oppleve mestring og motivasjon, er det som sikrer trygge, sunne nordmenn i framtiden. I en stadig mer urolig verden er det desto viktigere at vi står opp for våre felles demokratiske og medmenneskelige verdier. Å ta i et tak og stå opp for mer praktisk læring er framtidsrettet og bra for Norge, og det er bra for skolen.

Himanshu Gulati (FrP) [11:23:05]: Denne stortingsmeldingen inneholder mye bra og nødvendig, og jeg mener at den har blitt enda bedre etter behandlingen vi har hatt i komiteen. Mange fagmiljøer har kommet med innspill, og det fremmes en rekke gode forslag i innstillingen.

Fremskrittspartiet har lenge tatt opp behovet for at læreren må få tilbake autoriteten i klasserommet. Vi har også over lengre tid tatt opp at nedgangen i ferdigheter knyttet til lesing, realfag og andre kunnskapsområder i skolen gir grunn til bekymring. Vi har også vært opptatt av å få en mer praktisk og variert skole som tar på alvor at ikke alle mestrer det teoritunge. Vi må skape en skole med flere vinnere, hvor flere mestrer den utdanningen de går igjennom. Man må også i større grad bygge på den kompetansen som finnes i lokalt næringsliv, og ikke minst integrere lokalt næringsliv i de praktiske delene av skolen.

Det er også verdt å merke seg de dårlige PISA-resultatene som trekkes fram, og at det anbefales at Norge fortsatt skal delta i de internasjonale programmene for kunnskapsmåling. Det mener Fremskrittspartiet er viktig. Det nevnes bl.a. at norske elevers kunnskaper om personlig økonomi er svake. Norske elever skårer rett og slett under OECD-snittet. Flere enn én av fem elever presterer på de laveste nivåene. Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om bedre undervisning, bl.a. i faget personlig økonomi.

Stortingsmeldingen viser til problemene med vold og uro i skolen. Tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø viser en dobling i den andelen av de ansatte i undervisningsstyrker som svarer at de har vært utsatt for vold de siste tolv månedene. Dette er langt flere enn i de fleste andre yrkesgrupper. Fremskrittspartiet kommer derfor med flere forslag i innstillingen for å bedre læringsmiljøet og sikre en tryggere arbeidshverdag for både elever og lærere. Vi har de siste årene også fremmet en rekke forslag i Stortinget som adresserer nettopp dette, og vi er glad for at også regjeringen nå har våknet og tar problemet på alvor, ved å innføre enkelte tiltak.

Fremskrittspartiet vil også framheve at mange skoler etterlyser mer fleksibilitet til å kunne gi enkelte elever som trenger det, enda mer relevant og praksisnær opplæring på ungdomsskolen, og at ekspertgruppen som skulle se på betydningen av barnehage, skole og SFO for sosial utjevning og sosial mobilitet, foreslår bruk av midlertidig inndeling i små grupper i undervisningen, som et tiltak for elever som presterer faglig svakt i matte og lesing. Fremskrittspartiet fremmer egne forslag også på dette området, slik at lærerne får større styring av klasseromshverdagen og elevene kan få en undervisning som er best mulig tilpasset deres nivå.

Alle elever og alle unge der ute er ulike. De er unike, og Fremskrittspartiet mener at mer nivåtilpasset opplæring er helt nødvendig for at flere skal få en skolegang som er tilpasset dem, og for at flere skal kunne mestre den skolegangen de går igjennom.

Vi har en rekke konkrete og tydelige forslag i innstillingen i denne saken. Jeg vil trekke fram som positivt at det er ganske stor tverrpolitisk enighet om faktagrunnlaget og problembeskrivelsene i meldingen. Det er en god start for å finne gode løsninger, selv om man kan ha politiske uenigheter. Det er også mange felles treffpunkter – en samlet komité – når det gjelder løsninger og tiltak, og det er også positivt. Det gir grunn til optimisme for det videre arbeidet med å bedre skolen.

Med det fremmer jeg forslagene fra Fremskrittspartiet, SV og Rødt i innstillingen. Jeg vil også orientere om at Fremskrittspartiet subsidiært vil støtte V i tilrådingen.

Grete Wold (SV) [11:27:03]: Jeg vil innlede med å takke statsråden for å legge fram en viktig melding. Det er vel ingen som kan si seg uenig i at elevene våre skal ha en skole som er både praktisk, variert og ikke minst motiverende. Det er også veldig viktig fordi det vil gi en bedre arbeidsplass for alle de dyktige folkene som jobber i skolene våre.

Når jeg diskuterer skolepolitikk med de på min alder – kanskje også med de som er hakket eldre – kommer det ofte til uttrykk en liten skepsis til at skolen har endret seg mye: Den er ikke slik den engang var. Personlig er jeg veldig glad for det, for skolen må gjenspeile det samfunnet vi til enhver tid lever i. Og det samfunnet er i stadig endring, og det må også skolen også være. Vi må heller ikke glemme at den skolen vi former i dag, også skal være framtidens skole. Våre barn og barnebarn skal leve og virke lenge etter vi har takket for oss.

For SV er det viktig å framheve at læring av basisferdigheter, som å lese, skrive og regne, er viktig, men det er også sang, musikk, tegning, fysisk aktivitet, naturopplevelser og lek. Læring av basisferdigheter og en praktisk og variert undervisning utelukker på ingen måte hverandre, men vi må ta inn over oss at det krever mer av lærerens tid og mer ressurser å utforske ulike pedagogiske verktøy. Så våre gode politiske intensjoner må følges opp med penger, kompetanseheving og lokalt handlingsrom til å kunne velge det som passer den enkelte skole, lærer og elev. Laget rundt eleven blir om mulig enda viktigere.

Derfor er det veldig mye bra i denne meldingen, men det er også vår oppgave å gjøre den enda bedre. Jeg vil trekke fram noen av de forslagene SV fremmer, og som vi mener er viktige. Da er det selvfølgelig naturlig å begynne med skolemat. Det at Norge ikke har skolemat, et enkelt skolemåltid som en naturlig del av skolehverdagen, har forundret mange i årevis. Det er ingen tvil om at et skolemåltid har hatt positive ringvirkninger for både læring og skolemiljø der det har vært forsøkt. Dette er ikke noe nytt for verken regjeringen eller for statsråden, som har gode erfaringer med det fra sin tidligere jobb. Det står også helt klart i Hurdalsplattformen. Så når det i dag blir et flertall for at regjeringen skal legge fram en opptrappingsplan for innføring av et sunt, enkelt skolemåltid for alle elever i grunnskolen, er det et stort og viktig skritt i riktig retning – og helt i tråd med SVs prioriteringer.

Et av de områdene vi må se på, er hvordan vi vurderer elevenes kompetanse og resultatoppnåelse. Eksamen og karakterer har på mange måter utspilt sin rolle. SV mener det er på tide å avvikle dagens karaktersystem i ungdomsskolen. Det er i dag bedre måter å gi tilbakemeldinger på som er mer læringsfremmende og bedre tilpasset dagens samfunn og arbeidsliv.

Det leder meg over til neste tema, som handler om en stadig mer digital verden. Det å kunne mestre digitale verktøy i både skole, arbeidsliv og fritid er helt nødvendig. Da må vi ha en balansert tilnærming, og det å vurdere å innføre eksamen med penn og papir er ikke veien å gå. Det finnes bedre og mer framtidsrettede vurderingsformer. Vi må ha tillit til lærerne og gi dem valgfrihet, og med kvalifiserte lærere i alle klasserom og tilgang på gode, trykte lærebøker vil det gi en balanse for lærerens metodefrihet, og det må stå sentralt.

Et annet forslag er å be regjeringen om å vurdere å innføre et drama- og teaterfag på noen trinn i skolen. Skal vi faktisk mene noe med en praktisk og variert skole, er nettopp de estetiske fagene helt nødvendige og vil ha en naturlig plass. Dette er også fag som med fordel kan bygges inn i andre fag og undervisningstimer.

Til slutt vil jeg trekke fram skolelekser. SV mener at dagens hjemmeleksesystem med fordel kan erstattes av øving og skolelekser i skoletiden, i stedet for at man skal måtte jobbe med dette etter skoletid. Vi ser at der man har forsøkt dette fullt ut, skaper det en helt annen ro, mer rettferdighet med tanke på hvem som har og ikke har mulighet til å få hjelp med lekser hjemme, og ikke minst en bedre hjemmesituasjon for både barn og foreldre i en veldig hektisk hverdag. Derfor fremmer SV i dag forslag om å erstatte hjemmeleksene med skolelekser.

Oppsummert: Det er veldig mye bra i denne meldingen, men om SV hadde fått flertall for flere av våre forslag, ville den selvfølgelig blitt enda bedre.

Jeg tar med det opp de forslagene SV har alene, og de vi har sammen med Rødt.

Hege Bae Nyholt (R) [11:31:52] (komiteens leder): Når det gjelder noen temaer, er det sånn at alle er enige, men ingenting skjer. Sånn er det med behovet for en mer praktisk skole. Hele det politiske landskapet i salen har i utallige debatter slått fast at det trengs flere praktiske fag og mer praktisk læring inn i de såkalte klassiske akademiske fagene. Det er også en ganske rørende enighet om at vi trenger flere fagarbeidere, flere må få lære gjennom ulike metoder, og at flere elever må oppleve mestring. Derfor har det vært knyttet mange forventninger og spenning til denne meldingen.

Det trengs en mer praktisk skole. Dagens unger går to år lenger på skolen enn det jeg og ganske mange i denne salen har gjort. Mange elever opplever dager og år ved en pult hvor de ikke har utbytte av undervisningen, ikke får brukt sine evner, og – det viktigste, men også det tristeste – ikke opplever mestring. Det er alvorlig.

Derfor er det veldig gledelig at et flertall i komiteen, og regjeringen, er enig i at vi kan ikke fortsette å øke timetallet, og at grunnskolen i større grad må speile at over halve elevgruppa skal gå yrkesfag etter endt grunnskole. Men derfor er det også ekstra skuffende at det samme flertallet ikke kan støtte et forslag om å prøve et utdanningsløp – «juniormesterlære» – inspirert av Arbeiderpartiets søsterparti i Danmark, hvor elever har muligheten til å ta deler av

skoleløpet sitt i bedrift, hvor de har muligheten til å være på en annen arena, med andre oppgaver og oppleve andre dager, og hvor de har muligheten til å blomstre og mestre på en helt annen måte enn ved en pult i et klasserom.

Denne salen deler også en felles bekymring for elevenes leseferdigheter. For Rødt er det opplagt at skolebibliotek er avgjørende for å sikre elevene gode leseferdigheter. Tilgang på bøker – riktige bøker – og kompetent veiledning fra ansatte som er glad i bøker, er viktig for å fenge interessen og åpne den magiske døra til bøkenes verden.

Leseferdigheter er helt avgjørende for å klare seg i samfunnet. Vi vil sikre at alle landets elever har tilgang til gode skolebibliotek med kompetente bibliotekarer og formidlere.

God undervisning krever nok bemanning. Praktisk undervisning krever spesialrom, utstyr, kompetanse, mindre grupper og flere lærere. Læring krever trygghet. Læring krever tilstedeværelse hos eleven. Det er vanskelig hvis du er sulten. Derfor er det også gledelig at det er et stort flertall i komiteen som støtter at det skal jobbes for å innføre skolemat til alle landets elever, og at det er tidfestet at dette skal man komme tilbake med en plan for i statsbudsjettet for 2026.

Det er mye som er bra med denne meldingen. Vi håper at dette er starten på en annen skolepolitikk i Norge. Men vi må sørge for at arbeidet med skolen ikke blir mest teori og lite praksis.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Abid Raja (V) [11:35:53]: Kampen mot frafall starter første skoledag. Derfor er det alvorlig at for mange piler peker feil vei i norsk skole. Det ufrivillige skolefraværet er for høyt. Mobbingen øker. Elevene lærer mindre. Altfor mange har for svake grunnleggende ferdigheter og trenger å løftes fra mestringsnivå 1, som betyr at deres ferdigheter i lesing, skriving eller regning eller deres digitale ferdigheter er så svake at det kan gå utover annen læring.

Dette alvorlige bakteppet krever handling. Det krever penger og tiltak. Det krever en kunnskapsminister som retter oppmerksomheten sin mot de utfordringene som står i veien for at barn og unge skal ha muligheten til å utvikle seg og bli den aller beste versjonen av seg selv, dyrke frem sine talenter og kjenne på motivasjon og mestring i et mangeårig skoleløp.

Da er det synd at vi har en regjering og en kunnskapsminister som er mer opptatt av å jage symbolpolitikk. Vi har ventet lenge på denne Stortingsmeldingen. Den har vært benevnt slengt på bordet hver gang regjeringen har skjøvet et problem foran seg og kunnskapsministeren har blitt konfrontert med utfordringene i skolen. Forventningene var skyhøye.

De som jobber i skolen, elevene og foreldrene opplever at skolen er underfinansiert. Vi må bruke mer penger på skolen. Vi må sørge for at lærerne har tid til å gjøre jobben sin, styrke laget rundt eleven og ha flere fagfolk i klasserommene og i skolegården.

Altfor mange barn opplever mobbing i skolen. For mange lærere slutter i jobben sin. Lærerne opplever stadig økte forventninger til hva de selv og utdanningssystemet skal bidra med for å løse sammensatte samfunnsutfordringer. Mange opplever at man får stadig mer ansvar og flere arbeidsoppgaver utenfor eget kompetanseområde. Politikerne må slutte å detaljstyre hvordan lærerne gjør jobben sin.

Det er dette bakteppet jeg skulle ønske at regjeringen og kunnskapsministeren hadde øverst på agendaen i sin regjeringsperiode, og at tiltakene stod i stil til utfordringsbildet. Når elevene strever med å lære, skal lærerne oppleve at de har den tiden de trenger, og de ressursene som skal til for å løfte elevene.

Kontaktlæreren spiller en viktig rolle for mange elever. Mange lærere opplever at tiden de har til rådighet, ikke strekker til. Det går utover deres mulighet til å se og følge opp elevene som trenger det mest. Det er også vanskelig for lærerne når de opplever at viktige deler av den relasjonelle delen av lærerjobben må nedprioriteres fordi det ikke er nok timer i døgnet til å gjøre jobben. Derfor har Venstre foreslått og prioritert mer tid til kontaktlærerne – nettopp fordi vi vet at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for kvalitet i skolen. Jeg ser ikke den samme viljen til å satse på lærerne og den viktige rollen de spiller, i regjeringens forslag til statsbudsjett eller i denne stortingsmeldingen.

Politikerne kan ikke gjøre lærernes jobb. Det er lærerne som er fagfolk og vet best hva som fremmer læring og mestring hos den enkelte elev. Det er et problem når politikerne tror og mener de er bedre enn fagfolkene. Vi må ha tillit til læreren og slutte å detaljstyre hvordan de planlegger og gjennomfører sin jobb.

I denne stortingsmeldingen sår regjeringen og kunnskapsministeren tvil om en av de grunnleggende ferdighetene det er bred oppslutning om at man trenger i fremtiden. Etter å ha sett en rekke utspill fra kunnskapsministeren og lest omtalen av digitale ferdigheter i denne meldingen, blir jeg alvorlig bekymret for at statsråden har avlyst digitale ferdigheter i skolen. Når politikerne bruker tid og krefter på å detaljstyre lærernes arbeidshverdag, er det i beste fall kontraproduktivt og i verste fall kan det gå på bekostning av lærernes motivasjon og elevenes læring.

Så skal statsråden, eller departementet, ha honnør for å omtale frafallsproblematikken i grunnskolen. Det er viktig at vi anerkjenner utfordringen. Det er første skritt på veien til å forsøke å snu denne trenden.

Å møte disse elvene som har det vanskelig, og snu den utviklingen som skolen står i, krever tid, penger og prioritering. Jeg og Venstre er bekymret for at det i denne stortingsmeldingen strøs for lite og tynt utover, og at regjeringen prøver seg på enkle løsninger på sammensatte utfordringer. Det er fint at regjeringen forsøker å fremsnakke politisk læring i skolen, men det er altså ikke svarene i denne stortingsmeldingen som kommer til å gi elevene et løft i deres grunnleggende ferdigheter og sørge for at vi får flere kvalifiserte lærere i klasserommet, at vi får færre tomme pulter i norske klasserom, eller at vi klarer å snu den negative utviklingen i skolen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:41:10]: Jeg vil starte med å takke for en god debatt så langt og for en melding med mange gode tiltak. Som en tidligere taler også sa, er det kanskje vanskelig å være uenig i målsetningene i meldinga, men det er desto viktigere at man faktisk tar tak i det. Ofte er det sånn i politikken at de tingene en er mest enige om, ofte er dem en sliter med å komme lengst med, for det er ikke nok diskusjon om det, eller det blir andre saker som får oppmerksomheten.

Det å sørge for at det blir mer praktisk rettet skole, spesielt på ungdomsskolen, tror jeg er et veldig viktig grep. Vi vet alle at tilpasset undervisning er krevende, men å ha det som målsetning og jobbe for det hele tida, mener vi også er viktig.

Jeg vil også trekke fram det med nasjonale prøver. Så langt jeg oppfatter det, er det i en retning Kristelig Folkeparti også ønsker: at prøvene kan være viktige for å se hvordan en ligger an, og hvordan klassen gjør det sammenlignet med andre, men at det gjøres nettopp i det henseendet – at det ikke er en rangering mellom skolene, blir et feil verktøy, eller får feil fokus og tar vekk mye av det andre viktige i undervisningen og opplegget.

Jeg liker også begrepet «laget rundt eleven», og jeg er glad for at komiteen slutter seg til det. Vi vet at lærerne er helt avgjørende for at elevene skal både ha det godt og også lære godt, men det at en faktisk er opptatt av å prøve å rekruttere flere ulike yrkesgrupper – miljøarbeidere, sosionomer, hva det enn er for noe – som kan være med og hjelpe med både det som går på undervisning, og at elevene skal ha det bra på skolen, vet vi at vil gi resultater også i neste omgang.

Jeg må spesielt si at jeg er glad for punktet rundt mobbeombod. Vi snakker ganske mye om mobbing, men de tallene som kommer, at det er over 100 000 barn som blir mobbet, er helt forferdelig å sitte og tenke på. Komiteen omtaler også elever som vegrer seg for å gå på skolen, og trivselstallene er dessverre ikke så gode som vi skulle ønske. Jeg tror at mobbeombudene kan være med og gjøre en god jobb for å skape bevissthet rundt det på skolene, men kanskje også være med og løse noen av konfliktene.

Det er helt sikkert mye som burde vært tydeligere og bedre, men jeg vil iallfall understreke at jeg synes det er mye i retningen her som er veldig positivt.

Fra Kristelig Folkepartis side har vi i det siste fremmet en del forslag der mye riktignok retter seg mot tidlig innsats og mye mer mot skolestart, men mye av det vil også være viktig for ungdomsskolen. Jeg mener at vi har en vei å gå. Jeg har lagt merke til utspillene fra kunnskapsministeren knyttet til timetall og synes det er en veldig interessant diskusjon. Jeg er glad for at det kommer mer kunnskap om det.

En ser på sammenlignbare land og antallet timer de har. Som flere har vært inne på, har vi to skoleår lengre skolegang i dag enn for 30 år siden, uten at en har oppnådd de forbedringene en kanskje skulle forvente ut av det. Det mener jeg bør føre til aktive endringer. Derfor mener vi at en for å få mer kvalitet, men også for å bruke ressursene bedre, bør kutte timetallet og heller bruke det på noe av det som er aller viktigst, nemlig å styrke læreren og lærerrollen. Det at det skal være attraktivt å være lærer, bør være en selvfølge. I dag er det dessverre ikke attraktivt nok.

Jeg vil også presisere i disse debattene, når vi først har litt tid, at sammensetningen i klasserommet også er vesentlig endret de siste 20–30 årene. Vi som politikere – meg selv inkludert – må ha det i mente når en omtaler utviklingen i skolen. Det er lettere for en lærer å undervise en heterogen gruppe der alle er mer like, enn det er når det er større utfordringer i klasserommet. Det gjør selvsagt også noe med resultatene.

Med å kutte timetallet kan en frigjøre mye ressurser som kan gjøre det mer attraktivt å være lærer, fordi en f.eks. kan heve lønningene eller frigjøre mer tid, gjennom mindre bunden arbeidstid eller færre timer kontaktlærerne skal undervise. Alt vil gjøre det mulig i større grad å kunne bygge relasjoner med elever, forberede undervisningen bedre, kanskje på den måten også klare å tilpasse undervisningen bedre og gå fra en skole med mer kvantitet – som jeg opplever det i mange sammenhenger i dag – til mer kvalitet i framtida.

Til slutt vil jeg også bare nevne at når Kristelig Folkeparti i stor grad har fokusert på 1. klasse og at vi ønsker en førskoleklasse, handler det nettopp om at skolen i større grad må tilpasse seg ungene enn at ungene må tilpasse seg det å gå på skole. Vi vet at fri lek er så undervurdert og så viktig for ungene, og det er jeg også glad for at det blir fokusert mer på. En vet også at den starten en får i skolen, er avgjørende for trivselen senere i skoleløpet. Derfor kommer vi til å fortsette å jobbe for de tiltakene, som vi mener henger tett sammen med resultatene vi ser senere.

Kristelig Folkeparti kommer til å støtte en del forslag, men det sender vi inn senere.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:46:29]: Med stortingsmeldingen «En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn» legger regjeringen fram planene våre for hvordan vi skal lage skolen mer praktisk, mer variert og mer aktiv for ungene våre. Med mer praktisk undervisning i alle fag skal elevene bli mer motiverte, de skal lære mer, og de skal lære bedre.

Noe av det første jeg gjorde som statsråd, var å legge fram PISA-resultatene, som ble tatt opp i februar 2022. Dette var svært alvorlige tall. Det var tilbake igjen på alle områder – matematikk, lesing og naturfag – og det føyet seg i rekken av flere andre undersøkelser. Aldri før hadde flere norske elever har vært på det laveste mestringsnivået. Samtidig viser andre undersøkelser at trivsel og motivasjon er på vei ned, mens fravær og mobbetall er på vei opp. Med andre ord: For mange piler peker i feil retning i norsk skole. Jeg sa den gang at dette er en utvikling vi må snu, og en utvikling vi skal snu. Siden da har vi hatt en klar retning: mer konsentrasjon, mer respekt for læreren, mer bok, tydeligere krav til elevene og ikke minst bedre rammer for mer praktisk læring.

Tilbakemeldingene fra Skole-Norge har vært helt tydelige: Elevene, skolene og lærerne – alle vil jobbe mer praktisk. Problemet har vært at mange har manglet forutsetningene for å få det til. Noen mangler utstyr, noen mange lokaler, andre er usikre på hvordan de kan få det til på en måte som gir god nok læring. Dette er det vi nå gjør noe med. Vi setter nå i gang et helt eget nasjonalt program for en mer praktisk skole, og vi er fullt i gang allerede. Dette programmet betyr mer penger til utstyr og praktiske læringslokaler, mer penger til å lage støtteressurser til skoler og lærere for praktisk undervisning som lærerne kan bruke i fagene sine. Dette skal lages av landets beste fagmiljøer på utvalgte nasjonale sentre. I tillegg har vi satt i gang utviklingsprosjekter med pilotskoler, som skal gå foran og skape en særlig praktisk og fysisk aktiv skolehverdag. I tillegg til det nasjonale programmet tar vi også andre grep. Vi innfører valgfag på barneskolen 5.–7. trinn, og vi gjør det obligatorisk å tilby arbeidslivsfaget på ungdomsskolen. Dette er de store linjene innenfor praktisk skole i meldingen.

Men dette er ikke alt. Som vi vet, sliter skolen vår med økende fravær og økende mobbetall, og dette må vi jobbe steinhardt med framover for å få redusert. Vi skal bidra til at kommunene kan etablere egne skolemiljøteam som kan bistå skolene i det forebyggende arbeidet, med særlig å ta tak i utfordringer når de oppstår. Skolene må også ha bedre informasjon om skolemiljøet sitt enn elevundersøkelsen gir dem i dag. Vi lager derfor en ny og forbedret skolemiljøundersøkelse. Ikke minst foreslår vi en tiltakspakke for å forebygge høyt fravær. Vi skal innføre et nasjonalt fraværssystem for å få oversikt over fravær på alle trinn. Vi har også tatt en gjennomgang av testregimet i skolen, og vi vil erstatte dagens nasjonale prøver med prøver der det viktigste blir at læreren får informasjon om elevenes læring og faglig utvikling.

Denne meldingen er et viktig skritt for å snu resultatene i norsk skole. Den jobben er vi godt i gang med. Samtidig mener vi også at det er behov for en større gjennomgang av skolens rolle i samfunnet vårt. Derfor foreslår vi å sette ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan skolen skal se ut i møte med framtidens Norge. Vi må finne ut hvordan skolen vår kan fortsette å være det sosiale limet mellom oss og være den fellesnevneren og arenaen vi som samfunn trenger, i en tid med store omstillinger og nye utfordringer.

Lise Selnes (A) [12:01:51]: For Arbeiderpartiet er det viktig å legge fram en stortingsmelding som viser et bredt læringssyn. Hvorfor sier jeg det? Det er viktig fordi for alle elever, for alle lærere og for alle skoleledere er det å oppleve mestring helt avgjørende for om du lykkes. Bare tenk på hvordan vi har det selv når vi ikke får til det vi driver med, hva slags motivasjon vi får da, og hvilke andre ting vi prioriterer å bruke tiden på enn det vi faktisk skal.

Som allerede sagt: Arbeiderpartiet har et bredt læringssyn. Denne stortingsmeldingen tegner et bredt læringssyn, som er helt nødvendig for å snu negative resultater i norsk skole og manglende motivasjon hos mange av våre unge mennesker. Det viser resultatene som presenteres i PISA og andre steder. For å lykkes med en mer praktisk og inkluderende skole, med bedre læring, bedre motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn er det nødvendig å legge til rette for at lærere og skoleledere skal ha tillit og handlingsrom til å kunne gjøre jobben sin. For å lykkes med dette vil vi legge til rette for at lærere og skoleledere har de verktøyene, de fasilitetene og det rammeverket de trenger for å kunne gi en god, tilpasset undervisning til elevene. Det er det lærere og skoleledere skal gjøre også i dag, men vi må bruke rammeverket for å lykkes med det enda, enda bedre.

Ny opplæringslov understreker betydningen av lærerutdanning. Det er nå lovfestet at man må ha lærerutdanning for å bli fast ansatt i lærerstilling. Det er viktig at disse unge menneskene, elevene våre, fra 5. til 10. klasse møter kompetente lærere. Det er også viktig med innføringen av et nytt helhetlig system for kompetanse og karriereutvikling for alle ansatte i skolene våre, som ble nevnt tidligere her. Ved å gi mer kompetanse bidrar vi også til å gjøre læreryrket mer attraktivt.

Igjen: Arbeiderpartiet har et bredt læringssyn, for elever og for lærere. Lærere i praktiske og estetiske fag vil nå også få muligheten til å få etter- og videreutdanning. Det er i motsetning til et litt trangere læringssyn der de store ressursene blir brukt på de grunnleggende ferdighetene, som også er helt vesentlige, men vi ønsker å åpne opp døren og gjøre dette til en mer praktisk og lærende skole. Det vil gagne elever, det vil gagne lærere, det vil gagne norsk skole, og det vil gi mer læring og motivasjon. Helt til slutt vil jeg avslutte med å løfte fram skoleledernes behov for et økt handlingsrom. Skal vi lykkes med utvikling, må det til.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [12:05:16]: Senterpartiet har lenge snakket om viktigheten av en skole som ikke bare formidler teoretisk kunnskap, men også utvikler elevers praktiske, sosiale og emosjonelle ferdigheter.

Høyres fokus på tidlig vektlegging av karakterer og målinger øker presset på elevene – i sterk kontrast til forskning som viser at trivsel og trygghet er det som skaper god læring. Ved å satse på en mer praktisk skole gir vi elever ferdigheter de trenger for livet, ikke bare for eksamen. Høyres smale tilnærming overser derimot viktigheten av å utvikle sosiale, emosjonelle og praktiske ferdigheter som er helt grunnleggende for elevenes utvikling.

Jeg har lyst til særlig å trekke fram viktigheten av sosial og emosjonell kompetanse i skolen. Det handler om å forstå og håndtere følelser, bygge relasjoner og ta ansvarlige valg – ferdigheter som er avgjørende både i skolen og i livet ellers. Forskning viser at elever med sterk sosioemosjonell kompetanse lærer bedre, trives bedre og står sterkere mot psykiske utfordringer. I dagens samfunn, med økte krav til tilpasning og det å lykkes, blir dette stadig viktigere.

Skolen må derfor være en arena som ikke bare gir faglig kunnskap, men også styrker elevenes grunnleggende ferdigheter for livet, i tett samarbeid med hjemmet. Senterpartiet er stolt av innføringen av valgfag på mellomtrinnet og arbeidslivsfag på ungdomstrinnet, noe som gir elever praktiske ferdigheter og økt mestring. Dette styrker både motivasjon og læring. Skolemiljøteamtiltak mot fravær, som sikrer en trygg skole med tilhørighet for alle, er et annet viktig tiltak som er verdt å nevne. I tillegg vektlegger vi, i motsetning til Høyre, en desentralisert skolestruktur som gir elever mulighet til å lære der de bor, og på den måten også reduserer stress og mangel på motivasjon.

Elevers trivsel, trygghet og utvikling må stå i sentrum. Det er avgjørende at vi forbereder våre unge på framtidens utfordringer. Gjennom denne meldingen viser vi at det er mulig å prioritere både faglig styrke og praktiske og sosiale ferdigheter. La oss ikke gå tilbake til en skolemodell som setter tall på et ark foran menneskene i klasserommet.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:08:14]: Det er stor mangel på realfaglig kompetanse. Skal vi løse utfordringene vi står overfor, den grønne og den digitale omstillingen, kreves realfaglig kompetanse på alle nivå og i alle sektorer. Regjeringens ungdomsmelding bidrar ikke til å løse det.

Skal vi lykkes, må flere barn og unge lære å regne skikkelig, og interessen for realfag må vekkes tidlig i skoleløpet. De nye læreplanene, som ble vedtatt med Høyre i regjering, legger til rette for praktisk og variert undervisning i alle fag. Det er særlig viktig med tanke på realfagene. Norske barn og unge har færre timer naturfag enn sine jevnaldrende i de andre nordiske landene, og derfor foreslår Høyre å innføre en naturfagtime til på ungdomsskolen. Matematikk og naturfag egner seg svært godt for praktisk og variert undervisning, tilrettelagt sånn at alle barn og unge kan føle mestring på sitt nivå. Lykkes skolen med det oppdraget, legger det til rette for rekruttering til realfag på videregående skole, noe som igjen er grunnlaget for rekruttering til tekniske, matematiske og naturvitenskapelige fag i høyere utdanning.

Lærernes kompetanse er nøkkelen for å lykkes med økt interesse for og mestring i realfagene. Derfor mener Høyre fortsatt at det er behov for karakterkrav i matematikk for lærerstudenter, og at de som underviser i matematikk, skal ha fordypning i faget. Solid faglig kunnskap og forståelse av bredden i matematikken er nødvendig for å legge til rette for praktisk og variert undervisning i faget.

Regjeringen har i etterkant av framleggelsen av ungdomsmeldingen kastet flere baller opp i luften, bl.a. et eget teknologifag i skolen. Høyre tror ikke på det. Vi tror på en skole der teknologi, naturfag og matematikk kan være en del av alle fag. Det vil speile den virkeligheten og arbeidshverdagen våre barn og unge vil møte etter endt skolegang. Det finnes ikke noe yrke eller noen utdanning der man ikke må ha en viss kunnskap om og forståelse av teknologi, og matematikk er en vesentlig del av teknologi. Det å begrense teknologi i norsk skole til et eget fag vil være et stort feilgrep. Det vil bidra til større forskjeller mellom elever, og det vil frata elevene muligheten til å ha en helhetlig forståelse av hva teknologi er, og i hvor stor grad den er en del av alle fag og yrker og vår alles hverdag. Kjemikeren, hjemmesykepleieren, langtransportsjåføren, byggmesteren, servitøren og kirurgen bruker alle teknologi gjennom hele sin arbeidshverdag. Nettopp derfor mener Høyre at alle skal få tilgang til teknologisk og matematisk kunnskap gjennom hele skoleløpet og i flere fag. Da skaper vi rom for å la hver enkelt elev lykkes på sitt nivå, og vi legger til rette for å løse framtidens store utfordringer og for rekruttering til alle yrker.

Bjørnar Skjæran (A) [12:11:34]: At resultatene i skolen lenge har gått feil vei, er egentlig ikke så overraskende. Under skiftende regjeringer har skolen blitt stadig mer teoritung og stillesittende, på tross av at det har vært rikelig med fine ord om en mer praktisk skole. Til nå – for med Arbeiderpartiet på plass i Kunnskapsdepartementet settes en ny kurs, der praktiske ferdigheter vil bli verdsatt igjen. Det vil være et stort løft for elever med praktiske anlegg og praktiske interesser, og det vil være mer enn nyttig for teoristerke elever som har ti tommeltotter og liten praktisk innsikt.

Vi har ikke råd til at ungdom faller utenfor, og vi trenger massevis av fagarbeidere i årene framover. Med en mer praktisk skole og en storsatsing på ungdom gjennom de konkrete, nye tiltakene i arbeidsmarkedsmeldingen skal vi snu denne utviklingen.

Regjeringen er godt i gang med å rive ned hindringene som har stått i veien for en mer praktisk skole. Allerede i år har mer enn 500 lærere benyttet seg av muligheten til å få etter- og videreutdanning i praktisk-estetiske fag. Rentekompensasjonsordningen på 8 mrd. kr gir kommunene mulighet til å bygge og pusse opp sløydsaler, formingsrom og skolekjøkken, og mange kommuner har allerede søkt om midler fra den nye tilskuddsordningen for utstyr til praktisk undervisning.

Denne stortingsmeldingen markerer en tydelig kursendring. Alle ungdomsskoleelever får tilbud om arbeidslivsfag. Valgfag blir mulig også på mellomtrinnet, og et kompetanseprogram for praktisk undervisning skal heve kvaliteten i hele skolen.

For at lærerne skal kunne gjøre jobben sin best mulig, må vi gi dem tillit. Lærerne må få bruke den faglige kompetansen sin i klasserommet og ikke i møte med byråkrati og tidstyver.

Jeg tror på en skole der alle ungene får mulighet til å lykkes og møte utfordringer som de kan vokse på, og jeg tror på retningen som regjeringen har satt for norsk skole, en skole der unge lærer mer, der alle trives bedre, og der flere fullfører. Vi trenger en skole som gir alle en sjanse til å bidra i arbeidslivet og samfunnet, til å leve ut sine drømmer og klare seg selv. Dette er Arbeiderpartiets visjon for skolen vår, sånn som det har vært gjennom hele vår historie. De konkrete grepene for en mer praktisk skole som ligger i denne meldingen, vil være viktig for uendelig mange av våre unge, og er et godt svar på den visjonen.

Elise Waagen (A) [12:14:44]: Vi har hatt en storstilt digitalisering av skolen. Vi ligger på toppen i OECD i antall enheter per barn, og undersøkelser viser at Norge er blant de landene som har størst andel elever som daglig bruker digitale verktøy i nesten absolutt alle fag.

Man skulle nesten tro at når vi har hatt en så storstilt digitalisering av norsk skole som vi har, skulle det ført til at vi var verdensmestere på bruk av teknologi. Man skulle tro at den teknologiske kompetansen til våre unger skinner, men svaret er nei, og det fikk vi med ISIL-undersøkelsen. Den viser at fire av ti elever er på laveste nivå i digital kompetanse. Med storstilt innføring av digitale enheter i skolen har vi sørget for kvantitet, men ikke kvalitet. Siden forrige undersøkelse ble tatt opp i 2013, vet vi at det har vært en storstilt nedgang.

Det at fire av ti elever scorer på laveste nivå, er kritisk. Det føyer seg inn i det store bildet, hvor vi ser at elevene scorer dårlig også i PISA-undersøkelsen. Forskerne peker på at det er sammenhenger her. Det at våre elever leser dårligere, gjør også at de leser tekster på skjerm dårligere, og det viser at det kan gi resultater i dårligere teknologisk kompetanse. Hva er da egentlig resultatet som vi står igjen med etter innføringen av storstilt digitalisering av skolen? Vi vet at elevene våre leser dårligere, og vi vet nå at vi også har blitt enda dårligere bruk av teknologi. Vi har feilet i begge leirer.

Det er nettopp derfor vi har satset storstilt på lesing i skolen. Gjennom denne regjeringen har vi satset på fysiske lærebøker, vi har sendt penger til Lesesenteret, vi har innført en ny leselyststrategi, vi har satset på skolebibliotek, og vi har sørget for mer kompetanse til lærerne. Dette står i en storstilt kontrast til Høyre, som i går la fram sitt alternative statsbudsjett og vil innføre moms på bøker. Det er i en tid hvor folk og fagfolk sier at vi har en lesekrise.

Vi i Arbeiderpartiet er opptatte av at vi skal være gode på å lese, men også at vi skal også gi ungene våre den nødvendige digitale kompetansen til å kunne være ressurser i et arbeidsliv i framtiden. Derfor fremmer vi i dag et forslag om at vi må ha et eget teknologifag i skolen, nettopp fordi vi nå har snublet i begge ender.

Venstre, som er bekymret for Arbeiderpartiets politikk på det digitale området, er hjertelig velkommen til å stemme for dette forslaget i dag.

Margret Hagerup (H) [12:17:57]: Det er betegnende for regjeringens arbeid at de kaster inn et teknologifag i siste sving. Hvis en ser på den rapporten, sier den at land som har innført teknologifag, skårer lavere enn Norge gjør allerede, så jeg er usikker på om det er løsningen.

Jeg må bare ha en kort kommentar til kunnskapsministeren, som sier at vi ikke gir penger til intensivopplæring. Vi omprioriterer jo grunnskoletillegget og sier at skolene kan bruke det på kvalitet og innhold, som vi mener er et mye mer målrettet tiltak.

Jeg må løfte en viktig ting komiteen er enige om, og det er nettopp undervisning for livsmestring og folkehelse. I dag er det mange elever som føler at de ikke er gode nok. Det kan gjøre læring vanskelig og hindre dem sosialt. Ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger har de utviklet ROBUST, som er et program som skal fremme trivsel, mental helse og motivasjon blant elevene i ungdomsskolen, gjennom å støtte opp om deres sosiale og emosjonelle utvikling. Elever som er gode på tolkninger, blir mer engasjerte, og de lærer strategier for å mestre livet. Det er viktig at elevene lærer hvorfor det er bra å kjenne en indre drive, og hvordan de kan tenke om læring, for læring er en prosess, og holdninger påvirker i stor grad handlingene. Det er gledelig at komiteen er samlet om det.

Regjeringen skal ha ros for at de bruker mer penger på bøker, men de kunne jo ha stemt for Høyres forslag om å se på en ordning hvor skolene har en viss egenandel for å sikre faktiske innkjøp. Sannheten er at innkjøpene har gått ned, samtidig med at regjeringen har gitt mer penger. Det gir ikke flere bøker.

Så er det dette obligatoriske yrkesfaglige valgfaget vi har. Regjeringen snakker om et nytt praktisk valgfag. Vi er enige om at arbeidslivsfaget er viktig. Grunnen til at vi ikke kan bli enige om dette, er at vi ikke vet hvor regjeringen vil ta dette fra. Elise Waagen snakket nettopp om et teknologifag. En har snakket om at en skal ta det fra fremmedspråkene, en skal se på engelsken. Hadde regjeringen vært mer konkret, hadde det kanskje vært lettere å komme til en enighet om det vi alle egentlig er enige om; at vi må ha bedre kvalitet på arbeidslivsfag, og at vi må ha yrkesfag inn i skolen.

Det er bra at kommunene har fått mer penger til utstyr, og at regjeringen sørger for flere bøker. Det er vi helt enige om, men det er mennesker og ikke skolebygg og ting som vil føre til at vi lykkes. Da synes jeg det er betegnende at Elise Waagen i sitt første innlegg sa at en nå fyrer av startskuddet for laget rundt eleven, og at en er godt i gang med å rydde og stake ut en god kurs. I vårt alternative statsbudsjett setter vi av penger til laget rundt eleven og for å gjeninnføre karriereveier for lærerne i klasserommet.

Kunnskapsministeren sa at de nå kommer med et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling. Hvis en slår opp på side 133 i regjeringens ungdomsmelding, står det at en vil «utvikle et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling». «Utvikle» er ikke handling. Der trengs det sterkere lut. Det er Høyre klart for å bidra med.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:21:14]: Språk er det aller viktigste verktøyet vi mennesker har for å kommunisere og forstå hverandre. I en globalisert verden er det grunnleggende å ha språkforståelse og evne til å kommunisere på andre språk enn norsk. I ungdomsmeldingen foreslår regjeringen å gjøre fremmedspråk valgfritt. Høyre mener det er et stort feilgrep. Det er ren gambling å be en femteklassing eller åttendeklassing om å gjøre et valg som i stor grad begrenser framtidig valg av utdanning og tilgang til studieprogrammer i videregående skole og høyere utdanning. Skolens oppdrag er danning og utdanning. Språk er sentralt for begge. Våre barn og unge konkurrerer i et internasjonalt utdannings- og arbeidsmarked, og vår oppgave er å bidra til at de får et best mulig utgangspunkt for å lykkes. Da kan vi ikke stenge noen veier tidlig i skoleløpet. Det gjør vi hvis vi bidrar til at de ikke tilegner seg språkkunnskaper.

Høyre mener fremmedspråk skal være en obligatorisk del av utdanningen. Forslaget i ungdomsmeldingen tyder på at Støre-regjeringen ikke skjønner hvor viktig fremmedspråk er. Det er ingen av dagens barn og unge som kan basere seg utelukkende på norsk i et langt, aktivt arbeids- og samfunnsliv. Den tid er forbi.

Det at regjeringen i meldingen stiller spørsmål ved relevansen av fremmedspråk og vil ha en vurdering av hva omfanget og innretningen bør være, med den begrunnelse at fremmedspråk tar tid og kapasitet fra andre fag, vitner om mangel på forståelse for viktigheten av språkfagene. Det vitner også om mangel på ambisjoner for norske elever og Norge som kunnskapsnasjon.

Det norske velferdssamfunnet er avhengig av utstrakt internasjonalt samarbeid om utdanning, forskning og næringsutvikling. Vi kommer helt feil ut av startblokken om vi velger å frata elevene det viktigste verktøyet de har for å lykkes i det framtidige arbeids- og samfunnslivet. Høyre vil fortsatt holde språkfanen høyt. Det er i elevenes og arbeidslivets interesse, og ikke minst er det viktig for mellommenneskelig forståelse i en verden som preges mer og mer av splid og konflikt enn samarbeid og respekt. Vi må ikke glemme at språk er en viktig del av kunnskapsberedskapen vår. Mange av språkmiljøene våre ved universitetene og høyskolene er små og smale. Men det er viktig at vi sikrer et rekrutteringsgrunnlag for framtiden. Det gjør vi gjennom å prioritere språkfagene i grunnopplæringen og i videregående skole.

Vi mennesker mestrer på ulikt vis. Derfor er praktisk og variert undervisning viktig og nødvendig, og vi vil bidra til at flere elever opplever mestring og læringsglede. Det kan og bør være et mål i alle fag og ikke gå på bekostning av språkfagene.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:24:26]: Eg har lyst til å snakke om eit heilt bestemt element i den stortingsmeldinga som blei lagd fram i dag, som eg brenn ekstra for. Det er skulehagar som alternativ læringsarena. For to år sidan fremja eg ein interpellasjon til den dåverande kunnskapsministeren om kva vi kunne gjere for å få fleire skular til å ta i bruk og utvikle skulehagar og gjere dei til ein større del av ein nasjonal politikk, både for å få ein praktisk skule, som er hovudtemaet her i dag, og for å auke samfunnsberedskapen. Noko som blir berre viktigare og viktigare år for år, er at alle har eit forhold til korleis vi kan dyrke vår eigen mat, og har evna til å gjere det på både små og store plassar over heile landet. Med ein skulehage legg ein òg alt til rette for eit sunnare kosthald, noko som iallfall delar av regjeringa og vi i Venstre er positive til.

Den gongen fekk eg positiv respons frå den dåverande kunnskapsministeren. Ho var einig. Det er føregangsskular som har fått til mykje bra, men det er eit behov for å gjere dette til ein del av ein nasjonal politikk, og statsråden varsla at ho skulle kome tilbake til det i nettopp den stortingsmeldinga vi behandlar her i dag.

Eg har for ein gongs skuld ikkje tenkt å vere kritisk til regjeringa. Tvert imot vil eg seie at eg er veldig glad. Skulehagar er rettnok ikkje løfta fram som sak nummer éin for ein meir praktisk skule, men dei er med i den store kabalen. Det blir mellom anna føreslått ei rentekompensasjonsordning for investeringar i ein læringsarena som kan gje ein meir praktisk og variert kvardag i skulen, og skulehagar blir løfta fram som eit konkret døme på det, mellom anna med Vadmyra skule i Bergen som døme. Det finst mange flotte føregangsskular, som Geitmyra her i Oslo. På min eigen heimplass Nordfjordeid har ein satsa på skulehagar og brukt dei spesielt som eit verktøy for å integrere barn frå andre land som ofte har heilt andre og sterkare tradisjonar enn vi har, for at alle kan lage og dyrke sin eigen mat.

Dette er ei gladsak for meg. Med denne meldinga er skulehagar løfta inn strukturelt som noko vi skal utvikle vidare i norsk skule, og ein del av heilskapen i det vi skal få til. Det er bra for ein meir praktisk skule, men det er òg viktig for beredskapsevna i framtida i Noreg, og det er viktig for at vi skal lære fleire å få eit sunnare kosthald. Det er lettare å dyrke eple og poteter enn å dyrke pølser og karbonadar, og det er bra for framtida.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:27:32]: Jeg må jo starte med å kommentere at det er hyggelig at en representant fra opposisjonen og høyresiden støtter opp om skolehage og de ordningene som regjeringen har lagt inn, for Høyre har jo gått rett i strupen på og foreslått kutt i disse ordningene i sitt alternative statsbudsjett. Det er bra at det er et snev av håp om å ha litt mer tverrpolitisk enighet om at denne typen tiltak trengs. For jeg lurer oppriktig på om Høyre mener at lærere skal trylle, fordi det trengs faktisk rom, utstyr og anledning for å kunne ha en praktisk og aktiv skole. Det har vært sagt her at realfag egner seg godt for praktisk skole, og det har jeg som realfagslærer lyst til å stille meg bak, men det trengs fortsatt utstyr, og det trengs fortsatt rom for å kjøpe inn oppdatert materiell, og når Høyre kutter det i sitt alternative budsjett, kan man jo lure på hvordan det skal bli gjennomført i praksis.

Der Høyre innfører en ny naturfagstime, vil regjeringspartiene heller se på timetall og vurdere hva som er rett bruk av elevenes tid og fellesskapets ressurser. Der Høyre vil ha omkamp, lærerspesialister og videreutdanning i få fag, vil vi sikre kvalifiserte lærere i hele landet, med rom for etter- og videreutdanning i flere fag, inkludert de praktiske og estetiske fagene.

Mandag var jeg på Nesna og fikk høre om det etter- og videreutdanningstilbudet de har for pedagogikk i fådelte skoler, som har møtt stor interesse, og det anerkjenner hvor variert og langstrakt Norge er. Neste år starter de lærerutdanning for trinn 1–10, som også blir et nybrottsarbeid, og viktig for å møte behovet for kvalifiserte lærere. Vardø kommune satser på fiskeri som praktisk læringsarena, der en kobler på læreplanene i fagene norsk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, historie, kroppsøving og mat og helse. Tæruddalen ungdomsskole i Lillestrøm har arbeidslivsfag og bygger drivhus for ny skolehage, sammen med tømrerfaget på Skedsmo videregående skole. Ved Gausdal ungdomsskole har elever bygget og løftet skolens lokaler, sammen med rektor, i flere årtier, og elevene har fått prøvd seg i lokale bedrifter. Ra ungdomsskole i Larvik har jeg også besøkt og blitt imponert over. Og nå skal elever i hele Norge, ved alle ungdomsskoler, få mulighet til å ha denne typen fag. Hurra!

Meningsfulle skoledager gir elevene en grunn til å gå på skolen. Det bekymringsfulle fraværet har ikke blitt løftet i debatten, men med bedre kartlegging og oppfølging tar regjeringen tak i det også.

Og til slutt, digitalisering – det er et stort og sammensatt tema. Høyre vil ikke komme regjeringspartiene i møte når det gjelder teknologifag, men vil heller ha en massiv innføring av yrkesfag. Ønsker Høyre heldagsskole? Jeg er glad vi heller får en utredning om hvordan en kan møte digitale ferdigheter i bredt.