Stortinget - Møte tirsdag den 26. november 2024 (under arbeid)

Dato: 26.11.2024
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 26 S (2024–2025), jf. Dokument 8:165 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 5 [10:59:52]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Morten Wold og Bård Hoksrud om å innføre offentlig finansierte vaksiner mot vannkopper og helvetesild (Innst. 26 S (2024–2025), jf. Dokument 8:165 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til eit replikkordskifte på inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Even A. Røed (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken og forslagsstillerne for å understreke viktigheten av vaksiner.

Folkehelseinstituttet utreder nå spørsmålet om å tilby vaksine mot vannkopper til barn og vaksine mot helvetesild til voksne gjennom vaksinasjonsprogram. Det er den riktige veien å gå. Det er viktig at vi i møte med vaksinasjon og legemidler legger solide helsefaglige og samfunnsøkonomiske vurderinger til grunn for prioritering av vaksiner. Det vil ikke være riktig vei å gå at vi i denne salen, uten helsefaglig kompetanse eller med det nødvendige kunnskapsgrunnlaget, tar beslutninger om hvilke vaksiner som skal benyttes, og ikke.

Det er både høy tillit til og oppslutning om vaksinasjonsprogram i Norge. Å politisere hvilke vaksiner vi skal bruke, og ikke, vil kunne svekke det. Resultatet vil være det motsatte av det som ønskes: Færre vil kunne vaksinere seg.

Vi bør sette i gang et vaksinasjonsprogram, og det er vi i gang med. Denne salen har vedtatt det, og det følges opp i statsbudsjettet for 2025. Vi starter med aldersgruppen 65 år og eldre. Vi etablerer også en påminnelsesordning for vaksinasjon. Både dette og barnevaksinasjonsprogrammet er viktig for at vi skal forebygge sykdom, sykefravær og dødsfall – en forebygging som også vil ha effekt på helsetjenestene våre fordi det vil bidra til at færre trenger behandling.

Vi er alle enige om at vaksiner er bra, og at vi trenger dem i møte med nye utfordringer i helsetjenestene. Vaksiner mot vannkopper til barn og mot helvetesild til voksne er under utredning, og vi ser fram til resultatet av dette.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Høyre mener vaksine er et viktig tiltak for å beskytte befolkningen mot spredning av smittsomme sykdommer, og Høyre er opptatt av at flere skal gjennomføre vaksinering for å sikre bedre helse i befolkningen, men også ta ned belastningen på arbeidslivet. Derfor har Høyre ved flere anledninger løftet opp behovet for å få på plass et voksenvaksinasjonsprogram med en automatisk påminnelsesordning for vaksiner. Høyre fikk flertall for dette i Stortinget i 2021.

Vannkopper er ikke en del av barnevaksinasjonsprogrammet og regnes i de aller fleste tilfeller som ufarlig for barn, men i noen tilfeller kan barn bli svært syke, og det kan bli alvorlig. Helvetesild forårsakes av det samme viruset som vannkopper og kan reaktiveres i voksen alder. Helvetesild er en smertefull sykdom, og én av tre rammes av sykdommen i løpet av livet. Begge, både vannkopper og helvetesild, må vi ta på alvor. Vi vet at særlig grupper som er sårbare eller i risiko, kan bli ekstra utsatt for vannkopper og helvetesild.

Folkehelseinstituttet er allerede i gang med å utrede spørsmålet om å tilby vaksine mot vannkopper til barn og vaksine mot helvetesild til voksne gjennom vaksinasjonsprogram. Høyre mener det er riktig å få dette kunnskapsgrunnlaget på bordet før vi tar en eventuell beslutning, bl.a. for å kunne vurdere effekten som kan oppnås ved vaksinasjon, sykdomsbyrden av vannkopper og helvetesild, den samfunnsøkonomiske effekten – Oslo Economics har allerede gjort noen utredninger – og ulemper tiltaket eventuelt kan ha.

Høyre erkjenner også at ting tar for lang tid når det gjelder å tilgjengeliggjøre vaksiner. Allerede i 2020 ble Folkehelseinstituttet bedt om å vurdere om vaksine mot vannkopper skulle tilbys, men utredningen er fortsatt ikke ferdig, selv om vi selvsagt også skal ta høyde for unntakssituasjonen som har vært i forbindelse med koronapandemien. Derfor mener Høyre det er viktig at regjeringen får fart på dette arbeidet, sånn at det kan gjøres eventuelle endringer og utvidelser i vaksinasjonsprogrammet.

Høyre vil avvente et kunnskapsgrunnlag, men vi er også opptatt av at det i det kunnskapsgrunnlaget legges politiske føringer for hvilke vaksiner vi skal ha i landet vårt. Forslaget innebærer at dette skal innføres fra 1. januar 2025, og det vil ha en del budsjettmessige konsekvenser som det ikke er gjort rede for.

Presidenten []: Før Siv Mossleth frå Senterpartiet får ordet som neste talar, skal me ha ei helsing.

Talmannen i den finske riksdagen, Jussi Halla-aho, er på offisielt besøk til Noreg. Han har program i Oslo i dag og i Kongsberg i morgon. Talmannen og delegasjonen hans er til stades på galleriet. Me ønskjer han velkomen til Stortinget og vonar det blir eit godt opphald i Noreg.

Då går me vidare på talarlista.

Siv Mossleth (Sp) []: Vaksiner beskytter befolkningen mot spredning av smittsomme sykdommer. Senterpartiet mener at riktig vaksinering er et godt tiltak for bedre helse i befolkningen. Folkehelseinstituttet utreder nå spørsmålet om å tilby vaksine mot vannkopper til barn og vaksine mot helvetesild til voksne gjennom vaksinasjonsprogram.

Det er klokt å legge solide helsefaglige og samfunnsøkonomiske vurderinger til grunn for prioritering av vaksiner i vaksineprogram. Et voksenvaksinasjonsprogram vil bidra til bedre forebygging og forhindring av sykdom hos eldre, lavere belastning på kommunal helsetjeneste, lavere belastning på spesialisthelsetjenesten og færre sykehusinnleggelser.

Et offentlig vaksinasjonsprogram må videreutvikles i takt med ny kunnskap. Dette vil gi tillit til vaksineprogrammet og bidra til økt bruk. Å ta vaksiner er frivillig i Norge, og tillit til de faglige vurderingene som gjøres, er viktig for folks motivasjon til å ta vaksiner. Regjeringa vil innføre et sånt voksenvaksinasjonsprogram, og det er satt av penger til det i statsbudsjettet for 2025. Det er et kjærkomment tiltak for bedre folkehelse.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er litt av et navn på denne vaksinen. Jeg tror vel denne salen aldri før har sagt et sånt ord så mange ganger i Stortinget.

Jeg skulle veldig gjerne sett at vi hadde et litt mer framoverlent flertall som faktisk var villig til å ta noen grep for å sikre at vi kunne kommet i gang med vaksineringen mot vannkopper og helvetesild. Debatt om HPV-vaksine har vi hatt for ikke lenge siden. Det har vært debatter ute i det offentlige rommet; da er plutselig partiene veldig villige til å se på det og ta diskusjonen om vi skal velge det ene eller det andre. Men her må man vente og se istedenfor å handle.

Jeg mener at vi ikke behøver å vente så veldig mye lenger. Det er gjort vurderinger. Det er anbefalt, bl.a. når det gjelder helvetesild, at man skal gi muligheten til å vaksinere deler av befolkningen som er i risikogruppen. Her handler det bare om å være villig til å sette i gang og sørge for at man kommer i gang så raskt som mulig, til beste for innbyggerne våre, som slipper å få vannkopper og ikke minst helvetesild.

Konsekvensen av ikke å ville handle er at vi legitimerer en større todeling av helsevesenet, for dette er vaksiner som en kan få kjøpt og få i det private helsevesenet. De koster penger, og det er en del personer som faktisk ikke har råd til dem, og som derfor vil ha langt større sjanse for å bli syke, mens folk som har penger og kan kjøpe disse vaksinene, vil slippe å bli syke. For meg er det ganske utrolig, men det er kanskje ikke viktig nok til at man vil prioritere det – spesielt fra partier som ofte er opptatt av forskjellsbehandling, som Rødt og SV.

Til dem av dere i denne salen som er opptatt av å vente på en utredning, så pågår den, og den har holdt på ganske lenge, hvert fall siden 2022. Vi behøver ikke å bruke så veldig mye lenger tid, og jeg forventer at man faktisk får dette fram nå.

Rapporten fra Oslo Economics har slått fast at samfunnskostnadene for tapt livskvalitet er på 1,5 mrd. kr, og at samfunnets produksjonstap er på ca. 460 mill. kr. Det viser at det er fornuftig å sørge for å komme i gang med disse vaksinene. Mange andre land har gjort det og har hatt det i flere år, og flere er på trappene, mens i Norge skal vi bruke lang, lang tid, istedenfor faktisk å komme i gang med viktig vaksinering, som er viktig for befolkningen. Jeg ønsker å ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har teke opp dei forslaga han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: For oss i SV har kampen for å få et voksenvaksinasjonsprogram og det å kunne debattere vaksinetilgangen vært en viktig sak. Det har vært en viktig sak som vi fikk gjennomslag for, og det er veldig gledelig å se at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025 går inn for å innføre et slikt vaksinasjonsprogram for voksne.

Samtidig vet vi at det ikke kan være slik at fordi enkelte representanter fra Stortinget har vært på reise i andre land, skal Norge plutselig begynne å innføre vaksiner i de ulike programmene. Dette forslaget kom jo som følge av at et enkeltmedlem fra Fremskrittspartiet har vært på reise til et annet land og oppdaget at vaksineprogrammene er forskjellige fra land til land. I Norge er det Folkehelseinstituttet som anbefaler vaksineprogrammer, og der vet vi at det skjer ulike endringer. Det er samtidig viktig at vi øker ulike tiltak som er viktige både for å beskytte befolkningen mot spredning av smittsomme sykdommer og for å unngå unødvendig uhelse.

Det er viktig for oss at vaksineprogrammene skal være gratis, og i hvert fall at egenandelen skal være lav. I det siste har jeg snakket med veldig mange ulike mennesker som opplever at det er ganske dyrt å ta ulike vaksiner som er helsefremmende. For å holde helseforskjellene nede må vi ha en helhetlig gjennomgang av vaksineprogrammene for både voksne og barn, men det kan heller ikke være sånn at vi som er folkevalgte, skal løpe fremst for de dyreste vaksineprogrammene, eller at vi skal gå på akkord med de faglige anbefalingene som vi er nødt til å ha.

Vi ser både fram til at voksenvaksinasjonsprogrammet innføres i sin helhet, og at det kommer veldig tydelig, og til at vi i tiden som kommer, med økende forskjeller, også holder prisene for helseutgifter nede.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Vaksiner har vært diskutert i denne salen før, til og med navn på vaksiner. Det gjelder HPV-vaksinen, og det gjelder andre typer vaksine. Det gjør befolkningen og representanter fordi vi tror at det er utrolig viktig å vaksinere. Vi vil forebygge, vi vil utrydde, og vi vil behandle. Vaksiner har vært bra for unger, og det er bra for voksne. Det har utryddet, det har ført til mindre skadevirkninger, og det har skapt bedre helse. Det har redusert kostnader, det har redusert pengebruk, og ikke minst har det redusert lidelser hos enkeltpersoner.

I dag diskuterer vi vaksine mot vannkopper. I utgangspunktet er ikke vannkopper farlig for unger. Men det som er utfordrende, er at det er store kostnader med det. Ikke bare må foreldre være hjemme fra jobb. Det er også store kostnader i helsevesenet, for barn som kommer på sykehus og har hatt vannkopper de siste ukene, må isoleres over lang tid. Kreftpasienter og andre pasienter med dårlig immunforsvar kan ikke være på samme avdeling som disse pasientene. Og mange eldre pasienter får da helvetesild, som kan komme og gå med store smerter, stort fravær og isolasjon.

Kristelig Folkeparti har – faktisk sammen med Fremskrittspartiet – gått inn for disse to forslagene, og det er fordi vi mener at andre land har gjort gode undersøkelser, har hatt god effekt og har vist at dette har gitt både unger og voksne et bedre liv.

Jeg synes det er spesielt når SVs representant sitter her og sier at det er fordi én har vært på reise. Hadde det vært så lett! Dette handler faktisk om at vi ønsker å skape et engasjement for denne type vaksine, på samme måte som det ble gjort for HPV-vaksinen i sin tid. Og vi fikk resultater.

Til slutt vil jeg gi ros til regjeringen for det de gjør nå med voksenvaksinasjonsprogrammet, og jeg håper at en også legger vekt på påminnelser til de eldre når vaksinen begynner å miste virkningen. Veldig mange har tatt vaksine en gang, og så glemmer de å fylle på, og det er ganske viktig for mange å få det på en lett måte, sånn at vaksinasjonsprogrammet har effekt over tid.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vaksiner er rett fram geniale oppfinnelser. Takket være vaksinene lever vi lenger, vi blir friske fra og overlever sykdommer forfedrene våre døde av, og vi får bedre liv, rett og slett. At det kontinuerlig forskes, utvikles, prøves ut, utvides og stadig skjer framskritt, er faktisk et tegn på sivilisasjonens framskritt vi skal være utrolig takknemlige for. Det at det er så høy tillit i den norske befolkningen til vaksinene våre, til vaksineprogrammene, det at det er så høy oppslutning også om de tilbudene som gis i vår felles helsetjeneste, er utelukkende veldig positivt.

Så til denne konkrete saken. De fleste barn gjennomgår som kjent vannkopper, og for de aller fleste er sykdommen helt ufarlig. Etter smitte forblir vannkoppeviruset i kroppen, og det kan altså reaktiveres og gi utbrudd av såkalt helvetesild, særlig hos eldre og for personer med svekket immunforsvar. Til tross for at vannkopper er ufarlig for de fleste, gir sykdommen en belastning for samfunnet, bl.a. ved at foreldre må være borte fra jobb. Vi vet også at helvetesild hos voksne og eldre er en smertefull sykdom. Noen får alvorlige komplikasjoner. Samlet fører altså smitte med vannkoppeviruset til betydelig sykdom og til byrde for samfunnet.

Regjeringen har nå foreslått å etablere et nasjonalt voksenvaksinasjonsprogram også for de risikogruppene. Et av målene med å etablere nettopp et sånt program, er at det kan utvides. Nå går vi i gang med vaksine mot korona, influensa og pneumokokksykdom for dem over 65 og risikogruppene. Jeg er helt enig med representanten Bollestad i at det er særdeles viktig at vi også nå har fått på plass og får på plass denne påminnelsesordningen, slik at man kan friske opp vaksiner en både skulle ha tatt og har tatt, men også får påminnelse om nye vaksiner.

Vaksine mot helvetesild, som vi diskuterer i dag, er også en type vaksine det kan bli aktuelt å innlemme i dette offentlige voksenvaksinasjonsprogrammet. For å gjøre det må vi ha mer kunnskap om vaksinen, dens fordeler og ulemper og de samfunnsøkonomiske effektene av dette. I Norge har vi etablert et system for å utrede offentlig finansiering av vaksiner, og det er Direktoratet for medisinske produkter som har ansvaret for dette systemet, i samarbeid med Folkehelseinstituttet. De to etatene har allerede startet en utredning av vaksinasjon mot vannkopper for barn og helvetesild for voksne.

Vi trenger altså den kunnskapen for å kunne bestemme prioriteringene videre. Så snart vi har et godt kunnskapsgrunnlag, en samlet faglig vurdering og en anbefaling fra etatene, vil vi ta stilling til dette. Det vil også gi Stortinget et best mulig grunnlag for å kunne ta stilling til om vi skal prioritere å finansiere vaksinasjonstilbud mot vannkopper og helvetesild, opp mot andre viktige vaksiner og formål i helsetjenesten.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Kunnskapsgrunnlaget for både vannkopper og helvetesild blir etterlyst fra flere, så spørsmålet mitt til statsråden er: Når kan vi forvente å få dette kunnskapsgrunnlaget, all den tid det har tatt veldig lang tid?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er for så vidt enig i at det tar litt tid, og det er blitt meg fortalt at dette er en ganske komplisert utredning, som også har blitt noe forsinket allerede, så jeg kan ikke i dag si når vi har de faglige vurderingene og anbefalingene klare. Men det jeg kan si, er at vi har en helt tydelig ambisjon om å utvikle voksenvaksinasjonsprogrammet framover. Det er også derfor vi har foreslått det og finansiert det og er glad for at Stortinget sannsynligvis også slutter seg til det, og at det er bred politisk enighet om dette. Så det ville vært veldig rart hvis regjeringen skulle sagt hit, men ikke lenger – å ha fått på plass et grunnleggende vaksinasjonsprogram, og så ikke hatt som mål å utvide det. Men det er mange viktige formål, og det er mange viktige vaksiner. Vi hadde en god diskusjon her for noen dager siden om en annen viktig vaksine også, og medisinske framskritt gjør at det stadig vil komme nye vaksiner, så det er en viktig helsemessig og samfunnsmedisinsk vurdering som hele tiden må gjøres – av kost–nytte, hvilke fordeler og ulemper det er, og hvordan man samlet sett bør innrette dette vaksinasjonsprogrammet for at flest mulig skal få et best mulig tilbud.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Statsråden sier at det er regjeringen som foreslår et voksenvaksinasjonsprogram. Det er det ikke, det var det Stortinget som vedtok i juni 2021. Det var mange partier som var med på det vedtaket, og det er det regjeringen følger opp nå.

Jeg har et spørsmål til statsråden som gjelder den automatiske påminnelsesordningen, for i forslaget til statsbudsjett er det foreslått at ordningen skal avgrenses til sesonginfluensa og covid-19. Men vi vet jo at FHI har en rekke andre anbefalte vaksiner, f.eks. påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste og pneumokokkvaksine. Hva er grunnen til at regjeringen har valgt å avgrense påminnelsesordningen til å gjelde kun sesonginfluensa og covid-19, og ikke de andre FHI-anbefalte vaksinene?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Dette vil jo være helt naturlige utvidelser. Man må komme i gang, og når vi etablerer et sånt voksenvaksinasjonsprogram, er vi avhengige av at det blir vellykket, og det skal på plass både riktige rutiner og riktig kunnskap. Dette skal fungere, så det er vel gjort noen faglige vurderinger av at man bør begynne der, og så, når man henter erfaringer underveis, vil det være helt naturlig både at man har en veldig omfattende løsning for påminnelser og varsling, og, som jeg sa, at vi framover kan utvide dette programmet til flere vaksiner. Og da er det viktig at vi velger de vaksinene som har de største positive gevinstene for samfunnets del.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Spørsmålet mitt var hva som var den faglige begrunnelsen for at en avgrenset det. Statsråden viser til en faglig begrunnelse, men spørsmålet mitt er: Hva er den faglige begrunnelsen for at en har valgt å begynne med sesonginfluensa og covid-19, og ikke andre FHI-anbefalte vaksiner? Så spørsmålet mitt er igjen: Hva er den faglige begrunnelsen for at en ikke har valgt å gå i gang med det nå, når anbefalingen fra Folkehelseinstituttet om hva en bør påminnes om, allerede ligger klar. For f.eks. kikhoste, altså hundredagershoste, som har gått veldig lenge nå, er det en klar anbefaling om at det skal være påfylling hvert tiende år. Så anbefalingene ligger der, og da blir spørsmålet mitt igjen: Hva er den faglige grunnen til at en ikke har tatt det inn i påminnelsesordningen når anbefalingene ligger der? Det var det som var spørsmålet mitt.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det svarte jeg også på: Vi er opptatt av at dette skal fungere godt, at løsningen skal være robust, at den skal fungere etter intensjonen, og at den skal oppleves som meningsfull også for brukerne. Da er det ganske naturlig, når man ruller ut sånne store endringer, at man begynner et sted. En begynner kanskje med de mest kjente, der en har best oversikt. Og så, når en henter erfaringer med systemet, utvikler man det videre og utvider det. Det kan godt være at vi henter noen erfaringer som gjør at vi kan forbedre varslingssystemet underveis, og det vil være helt naturlig at en også legger inn flere vaksiner i programmet senere. Det er ikke en uvanlig måte å utvikle sånne velferdsordninger på i Norge, heller ikke i andre land.

Bård Hoksrud (FrP) []: Statsråden sier at han er opptatt av kunnskapsgrunnlaget. Etter det jeg har funnet ut, har Direktoratet for medisinske produkter, DMP, sendt over en anbefaling om vaksine mot helvetesild for pasienter med nedsatt immunforsvar. Direktoratet har imidlertid ikke mulighet til å innvilge refusjon for vaksiner, kun legemidler. Denne anbefalingen ble sendt til Helse- og omsorgsdepartementet i mai 2023, i forbindelse med behandlingen av sak 2023/2294 og Statens legemiddelverks rapport 22/15122. Stemmer dette, eller stemmer det ikke at departementet har fått en anbefaling om å anbefale dette for risikogrupper?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er riktig at Direktoratet for medisinske produkter har vurdert dette spørsmålet, og de anbefaler at vaksinen finansieres på blå resept for personer med svekket immunforsvar og høy sykdomsrisiko. Dette spørsmålet er nå til behandling i departementet. Det skal det gjøres en grundig faglig vurdering av, og vi ser også det i sammenheng med de øvrige spørsmålene knyttet til disse vaksinene, og da en mulig innlemmelse i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden i sitt innlegg sa at man trengte kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget har man fått fra den faglige myndigheten. Dette kom over i mai 2023, jeg oppfatter at statsråden bekrefter det, og vi er altså nå i november 2024. Er det økonomi som gjør at man ikke vil få på plass en ordning for denne gruppen, eller hva er begrunnelsen, når anbefalingen åpenbart er gitt til departementet og statsråden? Da må statsråden svare på hvorfor han ikke vil innføre dette for de menneskene.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er litt forskjellige spørsmål her. Det ene er spørsmålet om en skal tilby befolkningen, bredt, en vaksinasjon mot disse sykdommene, og da i de aldersgruppene vi snakker om. Et annet spørsmål er om dette skal være et tilbud innenfor blå resept-ordningen for andre grupper. Jeg mener det er naturlig at man vurderer de spørsmålene i sammenheng. Så snart vi har fått de faglige vurderingene fra direktorat og Folkehelseinstituttet på de nevnte vaksinene, vil man også kunne gjøre en helhetlig vurdering av om dette skal gå inngå i vaksinasjonsprogrammene eller ikke. Da er det veldig viktig at vi ser helhetlig på dette, for alle vaksiner har en kostnad, og hvis vi prioriterer denne over bordet nå, vil det kunne ha konsekvenser for andre vaksiner som kanskje har større nytte for enkeltmennesker og samfunnet som sådan. Derfor er det veldig viktig at vi lar fagmyndighetene få gjøre sine faglige vurderinger, og så kan vi gjøre en beslutning etterpå om hva som skal inngå i vaksinasjonsprogrammene og ikke. Det kommer vi til å gjøre når det faglige grunnlaget er på plass.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er en faglig begrunnelse som har kommet til departementet for lenge siden, i 2023, om de gruppene som er spesielt utsatt her. Det jeg oppfatter da, er at statsråden mener at han ikke vil sørge for at grupper som er i en situasjon som gjør at det anbefales at en skal få det, da skal få det. Det er sånn jeg må tolke statsrådens svar nå, at han egentlig ikke bryr seg om dem som DMP har anbefalt at skal få vaksiner.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Nå har vi gått til Stortinget med et forslag til et voksenvaksinasjonsprogram og også med finansiering av et slikt program, så det ville vært litt rart hvis vi ikke var opptatt av at effektive vaksiner tas i bruk.

Jeg tror representanten innerst inne er enig i at når det er satt i gang et utredningsarbeid – som nå direktoratet og Folkehelseinstituttet holder på med, som riktignok er noe forsinket, det har vist seg å være et komplisert arbeid – da er det en fordel at vi ikke går inn og «shortcut-er» den prosessen og begynner å ta stilling til enkeltdeler av dette opplegget, istedenfor å få et helhetlig, saklig vurderingsgrunnlag som nøkternt vurderer fordeler opp mot ulemper, ser på kostnader, ser på effektene for den enkelte, ser på den samfunnsmedisinske effekten av dette og ut fra en større sammenheng vurderer om det er riktig å ta det inn eller ikke. Ellers kommer vi i en situasjon hvor vi nærmest på måfå tar vaksiner inn og ut av vaksinasjonsprogrammene våre, og det er en utvikling jeg vil advare imot.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg ønsker å følge opp representanten Svardal Bøes replikker til statsråden.

Vi har et barnevaksinasjonsprogram med påminnelse for at vi skal ha effekt av det livet ut og være vaksinert av det vi får som barn. Når vi blir voksne, legges det nå inn tre vaksiner i vaksinasjonsprogrammet for voksne. Skal vi ha effekt av alt det vi har vaksinert barna våre for, må vi følge opp at de voksne får påfyll. Da spør jeg: Hvorfor legger en ikke da inn – for det ligger som en mulighet i barnevaksinasjonsprogrammet – at man kan følge opp vaksinering også når man blir voksen, og få påminnelse om at: Bollestad, nå må du faktisk få påfyll av stivkrampevaksine – neste gang du faller, må du faktisk få det?

Det er utrolig viktig for at vi skal ha effekt av de pengene vi har satset på dette, og for at folk skal få helseeffekt av det. Tenker ikke statsråden slik?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg har sagt flere ganger, mener jeg det er veldig viktig at vi har fått på plass et voksenvaksinasjonsprogram, og jeg mener det er et gjennombrudd at vi nå får på plass en ordentlig varslingsordning og påminnelsesordning. Det er bra at det er mange som er engasjert i det. Vi er opptatt av at dette skal fungere godt. Derfor er det naturlig at man begynner med noen vaksiner og noen påminnelser, men vi har en helt klar ambisjon om at vi skal utvide dette. Og da, basert på de erfaringene en gjør seg, og basert på bruken av disse tjenestene, vil det være naturlig å se på både hvordan vi kan innlemme flere nyttige vaksiner i selve programmet, og også se på hvordan disse påminnelsesordningene kan utvides. Målet må være at vi har et heldekkende voksenvaksinasjonsprogram som gir god kunnskap og informasjon om alle relevante vaksiner, som etter hvert vil gi påminnelse om alle gode og relevante vaksiner, kanskje til og med etter hvert også persontilpasset, slik at man får en ekstra obs hvis man er i en risikogruppe, og at vi har gode vaksiner i vaksinasjonsprogrammet.

Dette har bare så vidt startet, og vi skal utvikle det videre framover.

Liv Kari Eskeland hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det ble i starten sagt fra representanten fra Arbeiderpartiet at en skal være forsiktig med hvordan en diskuterer vaksiner. Det mener jeg man ikke skal være, for det er Stortinget og politikerne som legger de politiske rammene for hvordan vi gjør det. Det er DMP, altså Direktoratet for medisinske produkter, og Folkehelseinstituttet som gjør metodevurderinger og framskaffer kunnskapsgrunnlaget, men beslutningen om hva som skal være offentlig finansiert, blir tatt i Helse- og omsorgsdepartementet.

Vi diskuterer vaksine ofte. Det gjorde vi med HPV-vaksinen og hvilke føringer vi skulle legge for den. Regjeringen gjorde etter hvert endringer i det, etter at Høyre tok det opp. Det gjorde vi under koronaen, da vi diskuterte koronavaksinen, og vi gjør det også i dag, når vi diskuterer vannkopper og helvetesild. Så det er helt vanlig at vi diskuterer de politiske rammene for hvordan dette skal være.

Jeg ble veldig skuffet over svaret fra statsråden, for det var ikke et svar på de spørsmålene jeg hadde om den automatiske påminnelsesordningen. Da bør statsråden lese det som var vedtaket fra Stortinget i juni 2021. Der står det helt klart og tydelig at det var for difteri, stivkrampe og kikhoste en skulle lage en slik påminnelsesordning, og her står en og snakker om sesonginfluensa og covid-19 i forbindelse med den ordningen. Det er selvfølgelig viktig også, men en må sette seg inn i det som var Stortingets vedtak fra juni 2021, og det vedtaket følger ikke regjeringen opp.

En velger også å avgrense ordningen til dem som er over 65 år, selv om vi samtidig, i det samme stortingsvedtaket fra 2021, påpekte bl.a. belastningen for arbeidsliv, sykefravær og en bedre helse i befolkningen. Så jeg synes ikke det var et godt nok svar på spørsmålet om hva som var den faglige begrunnelsen for hvorfor en har valgt å holde utenfor det som var Stortingets intensjon og vilje i juni 2021, da en fattet det vedtaket – det registrerer jeg.

Til representanten Hoksrud vil jeg si: Jo, det er forskjell på det vi diskuterer i dag, vannkopper og helvetesild, hvor en ikke har et bredt nok kunnskapsgrunnlag, og f.eks. diskusjonene om HPV-vaksine. Der har vi et annet kunnskapsgrunnlag, bl.a. fra Folkehelseinstituttet, Kreftregisteret og UiO fra 2022, som var veldig tydelige på at en burde se på mandatet for å utvide mandatet for HPV-vaksine til å gjelde f.eks. andre HPV-relaterte sykdommer. Men vi var ikke uenig i noe av forslaget fra Fremskrittspartiet, som handler nettopp om å få et kunnskapsgrunnlag for å kunne treffe en slik beslutning. Så jeg tror det er viktig at man lytter til det Høyre sier i sine innlegg, og at en tar på alvor de konsekvensene vannkopper og helvetesild kan ha. Vi ønsker å få det kunnskapsgrunnlaget, og det er også grunnen til at vi har vært veldig tydelig på at en må få fortgang i den utredningen og det kunnskapsgrunnlaget som Folkehelseinstituttet jobber med nå.

Bård Hoksrud (FrP) []: Dette er en interessant debatt. Representanten Even A. Røed sa at uten kunnskapsgrunnlag kan vi ikke fatte beslutning. Det er jo kommet et kunnskapsgrunnlag, og det ble lagt fram i 2023. Der er anbefalingen riktignok ikke vaksine for alle, men for dem som har nedsatt immunforsvar, er dette anbefalt. Anbefalingen er kommet til Helse- og omsorgsdepartementet, men statsråden vil ikke fatte beslutning for den gruppen. Man må være litt mer ærlig på at det finnes et ganske godt kunnskapsgrunnlag for dette. Og så må man være ærlig på at man ikke er villig til å bruke pengene.

Til dem som sier at noen har vært ute og reist: Dette handler ikke om at noen har vært ute og reist. Dette handler om at når man møter mennesker som har opplevd å ha helvetesild, og hører hvor heftig det er, og hvilken belastning det er for helsevesenet, er det grunnen til at man er opptatt av å løfte det fram.

Hvis jeg ikke tar veldig feil: Hadde det ikke vært for engasjementet i denne salen, tror jeg ikke vi hadde fått på plass screeningprogrammer heller. Det har ofte vært engasjement fra enkeltrepresentanter og grupper av representanter – selvfølgelig med faglig begrunnelse, men det har også vært diskusjoner om det faglige – som har sørget for at dette har kommet på plass. Det kan nok hende at det også har vært slik når det gjelder vaksiner – det skal jeg være litt mer forsiktig med å si.

Det viser at det er viktig at det er engasjement for dette, og at det er viktig at man lytter til innbyggerne. Man bør heller være ærlige – fra statsrådens side og regjeringspartienes side – og si at man ikke er villig til å bruke pengene på dette. Man kunne i hvert fall ha sørget for at den gruppen som dette er anbefalt for, hadde fått mulighet til det. Men det vil altså ikke flertallet i denne salen. Jeg synes det er trist.

Til representanten fra Høyre: Jeg er enig i at det er viktig å ha debatt om HPV-vaksinen, men jeg synes de er litt for mye bakpå når det allerede finnes et kunnskapsgrunnlag for dette, som man fint kunne ha støttet seg på og da sørget for å være offensive, når man sier at man er for et voksenvaksinasjonsprogram. Man kunne da ha startet med en gruppe som det ville ha betydd mye for. Senest i går pratet jeg med en arbeidskollega som måtte være hjemme fra jobben fordi mannen hadde fått helvetesild og var veldig dårlig.

Når det gjelder informasjon ute i befolkningen, er det altfor få som vet om dette. Jeg tror mange ville ha brukt penger på dette også, hvis de hadde hatt mulighet til det, men det er en del som ikke har den muligheten. Derfor er Fremskrittspartiet opptatt av å få dette inn i vaksinasjonsprogrammet, og vi utfordrer stortingsflertallet til å støtte forslagene fra oss og Kristelig Folkeparti i denne saken.

Truls Vasvik (A) []: Jeg har behov for å kommentere et par av innleggene. Representanten Svardal Bøe sa at det er viktig å diskutere politisk eller ikke, og det har han helt rett i. Det er riktig at det er en politisk beslutning, men det er også viktig at vi er vårt ansvar bevisst i måten vi diskuterer det på. Grunnen til at jeg sier det, er at UNICEF kom med en rapport i fjor – den var omtalt i Dagens Medisin den 20. april 2023 – som viser at det er en økt skepsis til vaksiner til barn etter pandemien i 52 av 55 land. Det er ganske skummelt. En av hovedgrunnene de legger til grunn for det, og som har blitt spurt om, er at det er en økt politisk polarisering knyttet til vaksiner. Det ansvaret må vi være oss bevisst. Det kan også komme hit, og derfor er det viktig å ta tak i det. Jeg skal ikke nevne andre lands forslag til helseministre, men det er jo interessant å se at man i et forholdsvis stort land «over dammen» kan få en vaksinemotstander som helseminister. Det må vi kanskje ta med oss.

Representanten Hoksrud har funnet en eller annen rapport knyttet til en vurdering fra 2023. Han hadde ikke behøvd å gå lenger enn til statsrådens svarbrev. Der står det:

«Etatetene har vurdert og anbefalt offentlig finansiering av vaksine mot helvetesild for definerte risikogrupper ved å legge vaksinen til i blåreseptforskriften. Denne saken er til behandling i departementet.»

Men det er ikke det som ligger i dette representantforslaget. Forslaget er ikke at dette skal gjelde spesielle grupper. Da hadde jo statsråden svart på det. Men det er altså ikke det som er forslaget i denne saken. Det er viktig – når vi prater om ærlighet – at vi forholder oss til det som står i forslaget.

Hvorfor er det viktig med mer kunnskap? Da kan vi jo gå til innstillingen i saken og merknadene fra Fremskrittspartiet selv. Der står det:

«Flere europeiske land har inkludert vannkoppevaksinen i sine vaksinasjonsprogrammer, men det er uvisst om dette har påvirket forekomsten av helvetesild.»

Nettopp! Derfor er kunnskap så viktig – slik at vi vet hva vi gjør.

Presidenten []: Representanten Erlend Svardal Bøe har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg vil bare si det som siste taler var inne på, at en prøver å skape usikkerhet om vaksiner. Det er ingen som prøver på det – det er viktig å si. Vi har en høy oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, med 90 pst. dekning. Men når en ser en utvikling, f.eks. når det gjelder HPV, der vi ser at folk har kunnskap og tar ungene sine ut for å gi en annen vaksine, er spørsmålet om vi skal diskutere den utfordringen eller ikke. Jeg mener helt opplagt at vi selvfølgelig skal diskutere når vi ser en sånn utvikling i samfunnet. Det er nå en gang sånn at vi legger de politiske rammene i Stortinget og i regjering for hvordan vi velger å gjøre disse prioriteringene.

Jeg vil være helt tydelig på at Høyre er opptatt av at vi skal ha vaksinering, for det bidrar til å beskytte befolkningen. Det å gi grobunn for den typen vaksinemotstand vi så under pandemien, er alvorlig. Det bidro til mye desinformasjon i befolkningen, noe som ikke var bra. Så vi også tar sterkt avstand fra den typen vaksinekritikk som kommer; vaksiner er viktige for å beskytte samfunnet.

Truls Vasvik (A) []: Jeg skal ikke bruke så lang tid. Jeg har bare behov for å si noe, for dette såpass alvorlig: Jeg påstår ikke at noen i denne salen gjør det – bare for å ha sagt det. Vi må bare være obs på det. Det er derfor jeg mener at det grunnlaget med faglighet er så ekstremt viktig – slik at ingen kan stille spørsmål om hva vi faktisk gjør på dette området. Det var bare det som var poenget mitt. Jeg mente ikke å lage et bilde av at noen mener det ene eller det andre.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.