Presidenten [12:41:54 ]: Etter ønske
fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer
av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil syv replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte
tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Ingrid Fiskaa (SV) [12:42:30 ] (ordførar for saka): Takk til
komiteen for samarbeidet i denne viktige saka.
Sidan 1990-talet har Noreg bidrege internasjonalt til
atomsikkerheit og miljø med mål om å redusera risiko for alvorlege
ulukker og radioaktiv forureining og å hindra at radioaktivt avfall
kjem på avvege. Innsatsen utgjer 2,5 mrd. kr over desse åra. Norsk
innsats har hatt hovudvekt på Nordvest-Russland, der sivil og militær atomverksemd
over lengre tid har skapt store utfordringar. Gjeve den geografiske
nærleiken er denne innsatsen òg i norsk interesse. Gjennom bilateralt
samarbeid har atomubåtar blitt hogde opp, radioaktive kjelder i
fyrlykter er fjerna, kjernekraftverk er sikra og radioaktivt avfall handtert.
Riksrevisjonane i Noreg og Russland konkluderte
i 2010 med at samarbeidet gav gode resultat. Den totale mengda radioaktivt
avfall og brukt kjernebrensel i Nordvest-Russland blei halvert i
perioden 2004–2022. Suksessen skuldast langsiktig arbeid, stabile
kontaktar og samarbeid mellom styresmakter, fagmiljø og sivilsamfunn.
Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina
i 2022 fraus Noreg finansieringa av det aller meste av dette. Regjeringa
meldar no at hovudinnsatsen framover vil vera i og med Ukraina.
Det er ei rett prioritering. Ukraina baserer halvparten av straumen
sin på kjernekraftverk. Krig i eit land med operative kjernekraftverk
er alvorleg i seg sjølv, og det gjer arbeidet med atomsikkerheit
svært utfordrande.
Zaporizjzja kjernekraftverk har vore okkupert
av Russland sidan mars 2022, har blitt treft i skotvekslingar og
er no avhengig av ekstern straumforsyning for å kjøla ned kjernebrenselet.
Med ustabil straumforsyning og eit personell som arbeider under
svært vanskelege forhold, er risikoen stor for radioaktive utslepp.
Då er det godt at Det internasjonale atomenergibyrået – med støtte
frå Noreg – er til stades i Zaporizjzja for å formidla oppdatert
og uavhengig informasjon om status.
Krigen i Ukraina stiller òg store krav til
det ukrainske sivilsamfunnet. I krisetider er det spesielt viktig
at sivilsamfunnet kan fortsetja arbeidet sitt for å bidra konstruktivt
til å løysa utfordringar og kriser, men òg for å sikra at makt ikkje
blir misbrukt i ein pressa situasjon. Norske styresmakter bør difor
støtta eit tettare samarbeid mellom norske og ukrainske organisasjonar.
Nansen-programmet har samarbeid som dette som eit
delmål, men dagens innretting på tilskota frå Nansen-programmet
favoriserer i stor grad dei større organisasjonane, mens mindre
organisasjonar ikkje blir like godt tilgodesett. Den lågaste ramma
for søknadar til sivilsamfunnsorganisasjonar er f.eks. på 10 mill. kr, noko
som hindrar organisasjonar i å ta del i støtteordninga. SV meiner
difor rammene bør setjast ned, sånn at òg mindre organisasjonar
kan delta.
Det er òg viktig ikkje å mista miljøutfordringane
i Nordvest-Russland av syne. At samarbeid mellom styresmakter er
lagt på is, er det fleire gode grunnar til, men samarbeid mellom
norske og russiske miljøorganisasjonar og sivilsamfunn er framleis
mogleg, og det er viktig av fleire grunnar. Det russiske sivilsamfunnet
er sterkt pressa og har stadig vanskelegare arbeidsforhold. Samarbeid
med norske sivilsamfunnsorganisasjonar er med på å halda dei i live
– i alle fall i overført tyding. Anten dei i dag arbeider i Russland
eller i eksil, er kontakt med miljøengasjerte i land som Noreg,
avgjerande for at dei kan følgja med på potensielle miljøkriser,
samla informasjon og spreia denne vidare. På lengre sikt er eit
russisk sivilsamfunn nødvendig for bygging av eit framtidig ikkje-autoritært
Russland. Òg på den måten er støtte til arbeidet deira i norsk interesse.
Informasjons- og analysearbeid som blir utført
i samarbeid mellom russiske og norske miljøaktivistar må difor oppretthaldast.
Dette vil vera viktig både viss informasjonstilgangen blir ytterlegare
avgrensa og dersom utviklinga skulle gå mot auka openheit og påverknadsmoglegheit
i Russland.
Med det tek eg opp forslaget frå SV.
Presidenten [12:47:29 ]: Representanten
Ingrid Fiskaa har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Trine Lise Sundnes (A) [12:47:49 ] : Internasjonalt samarbeid
om atomsikkerhet og miljø er en kritisk faktor i dagens Europa,
spesielt etter de betydelige endringene som har skjedd som følge
av Russlands invasjon av Ukraina. Regjeringens melding gir en grundig oversikt
over Norges tilnærming til atomsikkerhet i et endret geopolitisk
landskap. Som en direkte konsekvens av den pågående krigen er Ukraina
nå blitt tyngdepunktet for Norges internasjonale samarbeid om atomsikkerhet.
Ukraina vil trenge omfattende støtte for å styrke sin atomsikkerhet,
både under og etter konflikten.
Tidligere har Norges atomsikkerhet vært rettet
mot Russland, men det er nå nødvendig å skifte fokus: mot Ukraina
og Svartehavsregionen. Dette innebærer et behov for økt norsk engasjement
for å håndtere de nye sikkerhetsutfordringene som har oppstått.
Norge må jobbe gjennom både bilaterale og multilaterale kanaler
for å fremme sikkerheten. Det tverrsektorielle samarbeidet mellom
myndigheter, fagmiljøer og sivilsamfunn er avgjørende for å sikre
at beslutninger tas på et solid faglig grunnlag. Bellonas og Natur
og Ungdoms bekymring om samarbeid med sivilsamfunnsaktører som jobber for
miljøforbedringer i Russland, er berettiget.
I lys av denne meldingen er det viktig å uttrykke
bekymring over Russlands angrep på Ukrainas energisikkerhet, spesielt
angrepene mot atomkraftverk som Zaporizjzja. Disse anleggene er
ikke bare essensielle for Ukrainas energiforsyning, men også en
potensiell kilde til katastrofale hendelser dersom de blir truffet
av militære aksjoner. Angrepene på slike kritiske infrastrukturer
understreker behovet for et robust internasjonalt samarbeid for
å beskytte atomkraftverk mot militære trusler. Selv om denne meldingen
ikke handler om norske forhold, kjenner ikke vinder med kjernekraftnedfall noen
grenser.
Arbeiderpartiet støtter helhjertet opp om retningen
som regjeringen foreslår. Vi mener det er avgjørende å fortsette
arbeidet med å styrke atomsikkerheten i Europa, særlig i lys av
de nye utfordringene som følger av krigen i Ukraina. Vi ønsker å
bidra til økt innsats i internasjonale fora for å fremme sikkerhet
og miljøhensyn. Norges arbeid med atomsikkerhet er mer relevant
enn noen gang. I et endret Europa hvor usikkerhet preger energisektoren,
og trusler mot atomkraftverk er reelle, er det vesentlig å styrke
internasjonalt samarbeid om atomsikkerhet. Stortingsmeldingen gir
et klart rammeverk for hvordan Norge kan bidra til dette framover.
Arbeiderpartiets politikk fokuserer på beskyttelse av kritisk infrastruktur
og overgang til bærekraftige energikilder. Det er avgjørende at
vi lærer av de nåværende utfordringene og jobber sammen mot en tryggere
framtid for alle europeiske nasjoner.
Hårek Elvenes (H) [12:52:00 ] : Russlands brutale angrepskrig
mot Ukraina gjør at vi står overfor en ny og svært krevende sikkerhetspolitisk
virkelighet. Arbeidet for atomsikkerhet og miljø er avgjørende for
Norges sikkerhet og var lenge et eksempel på et vellykket samarbeid
med Russland. Nå er et slikt samarbeid med Russland i all hovedsak
ikke lenger mulig. Det har dramatiske konsekvenser, ikke bare for
Europas stabilitet, men også for den globale atomsikkerheten.
Norge har oppnådd mye gjennom tiårene med internasjonalt
samarbeid om atomsikkerhet. Vi har sikret atomubåter, fjernet radioaktive
kilder fra fyrlykter og redusert risikoen for atomulykker i Nordvest-Russland. Dette
arbeidet har ikke bare redusert risikoen for miljøkatastrofer, men
også beskyttet liv og helse i Norge og våre naboland.
Nå er tyngdepunktet i vårt arbeid flyttet til
Ukraina. Det er både nødvendig og riktig. Ukraina står overfor en historisk
krevende situasjon med fire operative kjernekraftverk og Europas
største anlegg, Zaporizjzja, under russisk okkupasjon. Norges støtte
til Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, har vært avgjørende
for å overvåke og rapportere situasjonen ved dette anlegget, og jeg
vil benytte anledningen til å gi honnør fra Stortingets talerstol
til IAEA-ansatte som fortsetter å jobbe under svært krevende forhold
i Zaporizjzja.
Høyre støtter hovedlinjene i regjeringens melding, men
vi mener at innsatsen må intensiveres på visse områder. Spesielt
vil jeg trekke fram stiftelsen NORSARs arbeid. Som vi påpekte da
vi behandlet stortingsmeldingen om Nansen-programmet for Ukraina,
har denne virksomheten teknologi for å overvåke atomkraftverk og
spore opphavet til store jordrystelser. Slik kunne NORSAR bidra
til å avdekke hvem som sto bak sprengingen av den store demningen
i Ukraina i fjor. Dette arbeidet betyr mye både for atomsikkerheten
i Ukraina og for å ansvarliggjøre Russland for deres forbrytelser.
Vi var glade for å høre statsministeren informere
de parlamentariske lederne på Stortinget 20. september i år om at
NORSAR ville bli tilført midler gjennom Nansen-programmet, men jeg
hører gjerne utenriksministeren si mer om når og hvordan denne støtten
vil bli operasjonalisert. Jeg kan ikke se at dette er nevnt i budsjettforslaget
som ligger til behandling i Stortinget.
Mens det praktiske og umiddelbare arbeidet
med atomsikkerhet nå i stor grad dreier seg mot Ukraina, må vi holde
fast ved det langsiktige arbeidet for kjernefysisk nedrustning.
Her har Norge et fotavtrykk. Her er vi kjent som en pålitelig, tålmodig
og kompetent aktør. Vår ledelse av ekspertgruppen for verifikasjon
av kjernefysisk nedrustning er et godt eksempel. Nå er et slikt
samarbeid som inkluderer Russland, selvfølgelig helt umulig.
Det beste bidraget vi kan gi til atomsikkerhet,
er en verden uten kjernefysiske våpen. Det må være målet på lang
sikt, men så lenge kjernefysiske våpen finnes, skal NATO være en
allianse med atomvåpen. Arbeidet med atomsikkerhet er et eksempel
på hvordan utenrikspolitikk kan gjøre en konkret forskjell i menneskers
liv. Norges innsats har reddet liv, redusert risikoen for katastrofer
og bidratt til et tryggere Europa.
Vi må fortsette denne innsatsen og samtidig
møte nye utfordringer med ambisjoner, handlekraft og samarbeid.
Utenriksminister Espen Barth Eide [12:56:39 ] : Jeg vil først
takke for mange gode innlegg fra både saksordføreren og mange som
har kommet senere. Det er bred enighet, oppfatter jeg, om at dette
har vært en veldig viktig satsing.
Da jeg forberedte meg til denne saken, fikk
jeg minner fra tiden da jeg som statssekretær i Stoltenbergs første
regjering fra norsk side ledet den norsk-russiske atomkommisjonen.
Jeg var på besøk på Kolahalvøya og på de aller fleste stedene hvor
Sovjetunionen hadde lagret både militært og sivilt radioaktivt avfall
på en måte som ikke helt holdt vestlig standard, for å si det sånn,
i den tro at framskrittene i sosialistisk vitenskap ville gjøre
at man kunne løse disse problemene. Så inntil videre trakk man litt
plastikk over og tenkte at dette ville alltids gå godt. Det gjorde
det ikke, og derfor gikk vi tungt inn i det. Blant annet hadde jeg
anledning til å lede det første vestlige besøket til Andrejevabukta,
hvor det var omfattende lagring av brukt radioaktivt materiale til
russiske, eller daværende sovjetiske, atomubåter. Heldigvis ble veldig
mye av dette ryddet opp i, som flere har vært inne på. Mye av dette
materialet er enten destruert eller brakt videre til lagre mye lenger
vekk fra oss, eller det er sikret på en langt bedre måte – takket
være det samarbeidet. Det betyr at det problemet som det var all
grunn til å ta tak i i sin tid, i hovedsak er løst. Man har i hvert
fall kommet veldig mye lenger i å løse det.
Jeg tror de fleste forstår at det å videreføre
et slikt stat-til-stat-samarbeid med Russland i dag, ble svært vanskelig
etter annekteringen av Krim – og umulig etter fullskalainvasjonen.
Desto bedre er det at vi kjente vår besøkelsestid og brukte ressursene
smart og strategisk da tøværet var der, og da situasjonen var bedre.
Derfor er det også bra – det er viktig, og
jeg er glad for at det ble nevnt – at det fortsatt er sivilsamfunnsorganisasjoner
som er aktive i Russland. Fra norsk side støtter vi både Bellonas,
Naturvernforbundets og Natur og ungdoms partnere og har ingen planer
om å slutte med det, for det er viktig å ha noen innganger der.
Jeg må også få lov å anerkjenne den svært vanskelige situasjonen
de har når det gjelder å jobbe i Russland.
Fokuset har da flyttet til Ukraina, et land
i krig og et land med operative atomkraftverk. Jeg besøkte for få uker
siden det største nå operative atomkraftverket, i Rivne, sammen
med ledelsen i DSA, altså Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet,
og vi så på konkrete tiltak som Norge har finansiert gjennom Nansen-programmet
for å sikre det atomkraftverket – som ett av flere vi er engasjert
i. En side ved det som slo meg som ekstra viktig, er at der man
tidligere måtte stenge ned deler av produksjonen for å gjøre integritetstester,
kvalitetstester, sikre sikker drift, har altså avansert utstyr donert
av Norge gjort det mulig å opprettholde produksjonen i mye mer av
tiden og samtidig gjøre de testene. Dette har blitt veldig viktig
for atomsikkerheten, selvsagt, men også for Ukrainas evne til å
opprettholde strømforsyningen i en situasjon hvor mange andre typer
kilder til strømproduksjon, f.eks. tradisjonelle varmekraftverk, blir
systematisk bombet, som vi så senest i helgen.
Dette har også å gjøre med å sikre strømforsyningen til
atomkraftverket. Det kan høres underlig ut, siden de produserer
strøm, men det er altså slik at man må ha inngående strøm for å
drifte sikkerhetssystemene. Dette gjøres i substasjoner, og det
er spesielt viktig å sikre dem mot russiske angrep, for det kunne
være en indirekte måte å slå dem ut av drift på, i stedet for å
angripe atomkraftverk direkte, som for det første er en grov forbrytelse
mot folkeretten og også svært risikabelt for alle i det utvidede
nærområdet. Så dette er et viktig arbeid, som jeg er glad for at
Norge kan gjøre. Det er høyt verdsatt i Ukraina, og vi vil definitivt
videreutvikle det i tråd med Ukrainas behov.
Så ble det fra Elvenes nevnt NORSAR-søknad.
Først må jeg få si at NORSAR gjør et svært viktig arbeid og er en utrolig
viktig ressurs når det gjelder å følge med på hva som skjer globalt,
i geologiske fenomener, men også lokalt. Når det gjelder en bestemt
søknad som NORSAR hadde stilet, så ble den avslått av DSA, som har
ansvaret for akkurat dette, fordi det var vanskelig å dokumentere akkurat
hva det skulle gjøre for Ukraina. Nå er en ny søknad til behandling,
og den blir behandlet på helt vanlig måte.
Presidenten [13:01:46 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.