Statsråd Karianne O. Tung [16:34:15]: Jeg vil innledningsvis takke for at jeg raskt fikk anledning til å komme til Stortinget for å gi min redegjørelse om hendelsen i Telenors nett i går. Hendelsen førte til problemer med å ringe nødnumrene over hele landet. For mange av oss var det også vanskelig å ringe til folk med Telenor-abonnement.

Jeg skal gå gjennom hendelsen og redegjøre for hva jeg vet så langt. Men la meg først si noen ord om Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets sikkerhetsarbeid i telesektoren.

Som digitaliserings- og forvaltningsminister har jeg ansvar for datasenter, mobil kommunikasjon, bredbånd, tilgang til internett og satellittkommunikasjon. Dette kaller vi den digitale grunnmuren, eller den digitale infrastrukturen.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets etat, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, fører tilsyn med bransjen og håndterer den operative oppfølgingen av hendelser og kriser.

Det er nært samarbeid mellom departementet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og de største aktørene i telemarkedet, som er Telenor, Telia og Lyse/ice, om utviklingen av vår digitale infrastruktur. Dette tjener oss godt. Vi har mobil- og bredbåndsdekning i verdensklasse. Vi har gått fra ett nett til bruk for allmennheten, da Telenor var monopolist, til at vi nå har et velfungerende marked med tre nært landsdekkende mobilnett og mange bredbåndsnett.

Alle netteierne samlet investerer årlig store beløp i den digitale grunnmuren. Statistikk fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viser at i 2023 investerte de i overkant av 12,6 mrd. kr i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. Dette bidrar til å gi Norge en moderne digital infrastruktur, til å redusere sårbarhet og til å gi oss sikrere nett og tjenester. Staten på sin side bidrar hvert år med midler til dekning der det ikke er kommersielt lønnsomt for markedsaktørene å bygge ut. Dette utgjør årlig rundt 400 mill. kr.

Jeg vil forsikre Stortinget om at vi arbeider kontinuerlig med sikkerheten og robustheten i de elektroniske kommunikasjonsnettene. Regjeringen bidrar med i underkant av 200 mill. kr årlig, øremerket sikkerhet. Disse pengene bruker bl.a. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet til regionale risiko- og sårbarhetsanalyser og til tiltak for å utbedre nettene. Til nå er slike analyser gjennomført i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag. Analysen for Innlandet og Buskerud er under arbeid og ferdigstilles på nyåret. Siden 2014 har vi også hatt et eget program for å forsterke mobilnettene i sårbare kommuner. Dette er kommuner som kan være ekstra utsatt for ekstremvær, flom o.l. Dette programmet bidrar til å hindre og håndtere bortfall av mobilkommunikasjon ved f.eks. ekstremvær og strømbrudd. Midlene brukes bl.a. til å etablere tre døgns reservestrøm og doble forbindelser på basestasjonene, slik at mobilnettet fungerer selv om hendelser inntreffer. Dette gjør det altså mulig å kommunisere ved bortfall av strøm over lengre tid. Regjeringens mål er at det ved utgangen av 2024 skal være 100 kommuner som har fått eller er i ferd med å få på plass disse sikrere løsningene.

Ettersom samfunnet blir stadig mer avhengig av mobil- og bredbåndsnettene, må vi kontinuerlig forbedre den digitale grunnmuren. Bredbånd- og mobilnettene landet rundt er en viktig del av vår digitale grunnmur. Stadig flere kritiske tjenester for det norske samfunnet er avhengig av disse nettene. Denne infrastrukturen er i dag avgjørende for at det norske samfunnet skal fungere godt og er derfor definert som en kritisk samfunnsfunksjon.

Den digitale grunnmuren er utsatt av flere grunner. Ekstremvær og den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen i verden gjør arbeidet med digital sikkerhet og beredskap stadig viktigere. Vi opplever også en rekke utfall, f.eks. fordi fiberkabler graves over i forbindelse med vedlikeholdsarbeid eller annet normalt gravearbeid.

Regjeringen har som mål å styrke nasjonal digital sikkerhet og beredskap, slik at kritiske samfunnsfunksjoner og grunnleggende nasjonale funksjoner ivaretas. Dette er framhevet i regjeringens nye digitaliseringsstrategi. Vi arbeider kontinuerlig med sikkerheten og robustheten i de elektroniske kommunikasjonsnettene.

Så langt om sikkerhetsarbeidet i telesektoren generelt. La meg nå redegjøre for det jeg vet om gårsdagens hendelse. Telenor opplevde feil på flere systemer. Nødnumrene 110, 112 og 113 og politiets nummer 02800 fungerte ikke som normalt fra kl. 10.25 til ca. kl. 16.40 i går. I tillegg var det i samme periode lang oppkoblingstid for vanlige samtaler. Dette er helt uakseptabelt.

Nødnettet var ikke rammet av hendelsen, dvs. at nødetatene seg imellom kunne bruke sitt kommunikasjonsnett som vanlig.

Etter det jeg har fått opplyst, var feilen uventet og skjedde i forbindelse med normalt, planlagt vedlikehold i en av Telenors sentraler. Telenor rapporterer at rotårsaken trolig er arbeid med strømforsyningen i sentralen. I utgangspunktet skal strømutfall i en slik sentral ikke få de konsekvensene vi så i går. Sentralen hadde reservestrømløsninger, men av grunner vi så langt ikke kjenner, ble også disse satt ut av det planlagte vedlikeholdsarbeidet.

Nødnumrene må fungere. Det skal ikke skje utfall i disse tjenestene. Det er avgjørende at folk kan nå fram til politi, brann og helse når de trenger det. De foreløpige rapportene jeg har fått fra fagmyndighetene og nødetatene, tyder på at hendelsen ikke har medført tap av liv.

Regjeringen tar denne situasjonen svært alvorlig. Mens hendelsen pågikk i går, fulgte jeg situasjonen tett og forsikret meg om at alle tilgjengelige ressurser hos Telenor og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet jobbet med å få løst problemet. Telenor meldte til myndighetene i løpet av gårsdagen at alt planlagt vedlikeholdsarbeid hos Telenor ble stanset inntil situasjonen var avklart. Som alltid ved slike hendelser var departementet i løpende kontakt med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, som økte beredskapen og satte i gang kriseoppfølging.

Jeg har denne høsten fått etablert et nytt system for krisehåndtering i telesektoren for å håndtere kriser på tvers som involverer de viktigste tilbyderne av nett. Ordningen består av et strategisk sikkerhetsråd som departementet leder, hvor topplederne for de viktigste aktørene som vi har underlagt sikkerhetsloven, møter. I tillegg har vi et operativt beredskapsråd bestående av representanter fra de samme aktørene under ledelse av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Dette kaller vi Ekomberedskapsrådet.

Ekomberedskapsrådets oppgaver er bl.a. å

• sikre samordning av krisehåndteringen

• etablere felles omforent situasjonsforståelse i sektoren

• bidra til et felles risiko- og sårbarhetsbilde i ekomsektoren

• bistå i myndighetenes samordning av krisehåndtering

• effektivisere samhandling mellom ekomtilbydere og -myndighetene

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet innkalte i går ettermiddag til møte i dette operative Ekomberedskapsrådet. I møtet deltok Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, departementet, Telenor, Telia og Lyse/ice for å danne en felles situasjonsforståelse og gjøre opp status. Telenor opplyste i dette møtet at feilen var rettet.

Jeg har også kalt inn direktøren i Telenor Norge til et særskilt møte som skal avholdes så snart situasjonen er avklart og hendelsesforløpet kartlagt.

Det er uakseptabelt at det som skulle være et helt ordinært vedlikeholdsarbeid, utløser alvorlige feil som setter liv og helse i fare. Jeg forventer at Telenor har systemer som hindrer at slike feil kan skje. Telenor har i dag ansvar for å frambringe alle nødsamtaler til helse, brann og politi, uansett om man har mobilabonnement hos Telenor, Telia eller ice. Dette er fjerde gang siden ferien vi opplever utfall på nødnumrene. De forrige utfallene skjedde 29. august, 16. september og 17. oktober. Dette var også Telenors ansvar.

Ved den første hendelsen, 29. august 2024, varte utfallet av nødnummeret 112 i nesten to og en halv time. Innbyggere som prøvde å ringe 112, fikk ikke kontakt med nødsentralene. Det skal ved denne hendelsen ikke ha vært problemer med samtaler fra fastnett og 2G. Jeg har fått opplyst at årsaken til feilen var planlagt arbeid hos Telenor, og at grunnen til at 110 og 113 ikke ble påvirket, var at det ikke ble utført arbeid som berørte disse numrene.

Ved den andre hendelsen, 16. september 2024, varte utfallet i ca. en time. Samtaler til nødnumrene ble oppfattet som stumme anrop for nødetatene. Anropene fra Telenors kunder til 113 viste tidvis feil telefonnummer fra innringeren. Den oppgitte årsaken til dette skal bl.a. ha vært en oppdatering av databaser hos Telenor.

Den tredje hendelsen inntraff natten mellom 17. og 18. oktober og varte i over tre timer. Hendelsen hadde betydning for nødnumrene 110 og 112, men dette ble avhjulpet gjennom reserveløsningen. For anropene til 113 førte feilen til at samtalene ikke ble rutet til korrekt nødmeldesentral. Jeg har fått opplyst at årsaken til denne hendelsen var knyttet til feil i planlagt arbeid eller endringer i nettet.

Alle hendelsene skyldes så langt jeg er kjent med, feil i Telenors nett, ikke i nettene til Telia og Lyse/ice. Det synes å være ulik rotårsak for de ulike hendelsene, selv om konsekvensene til en viss grad er like, nemlig feil når vi ringer et nødnummer.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet startet allerede 29. august, samme dag som den første hendelsen fant sted, et tilsyn mot Telenor. Tilsynet har blitt utvidet ved hver hendelse. Allerede i går formiddag besluttet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet å innlemme oppfølgingen av gårsdagens hendelse i deres pågående tilsyn med Telenor.

Jeg understreker at det ikke foreligger endelig tilsynsrapport for de tre første hendelsene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil nå se de fire hendelsene i sammenheng. Når det gjelder gårsdagens hendelse, vil jeg understreke at det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner om årsaken.

Jeg forventer at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet nå arbeider raskt, effektivt og grundig med tilsynsrapporten. Når tilsynsrapporten fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er klar, skal vi vurdere behovet for hvilke nye tiltak som må iverksettes.

Jeg setter stor pris på at mediene bidrar til at nødvendig og god informasjon når ut til befolkningen når slike hendelser skjer. Når nødnumrene ikke fungerer, er det avgjørende viktig at beskjeder om hvordan man skal forholde seg, når fram til befolkningen.

Jeg vil også berømme beredskapsaktørene for å ha bidratt raskt til å få ut informasjon til publikum og politiet for å vise til alternative numre publikum kan henvende seg til.

Som jeg sa innledningsvis, arbeider regjeringen systematisk og planmessig med å styrke sikkerheten og robustheten i telenettene. Jeg viser også til at Stortinget nylig vedtok en ny lov om elektronisk kommunikasjon som setter krav til at aktørene i markedet skal ha forsvarlig sikkerhet i sine systemer. Jeg legger opp til at denne loven og et tilhørende, omfattende forskriftsverk skal tre i kraft fra 1. januar 2025, nettopp for å styrke sikkerheten og klargjøre ansvaret og pliktene for alle som har en rolle i den digitale infrastrukturen.

Jeg vil avslutte med å understreke at gårsdagens hendelse viser hvor avhengige vi er av at mobilnettet fungerer, og hvor sårbare vi er når det ikke gjør det. Arbeidet med sikkerhet og robusthet i den digitale infrastrukturen må fortsatt styrkes. Jeg vil derfor på egnet måte komme tilbake til Stortinget om den videre oppfølgingen av dette arbeidet.

Jeg vil gjerne få takke for muligheten til å redegjøre, og så ønsker jeg selvfølgelig å gjøre det jeg kan for at Stortinget skal få svar på de spørsmålene som man måtte ha.

Tom Einar Karlsen (A) [16:49:33]: Å gi folk trygghet i hverdagen er en sentral del av Arbeiderpartiets politiske prosjekt. Sånn har det alltid vært, og sånn kommer det nok alltid til å være. Og temaet for neste års statsbudsjett fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen, trygghet for folk og trygghet for landet, er illustrerende i så måte.

Det er derfor svært alvorlig for oss når folk i nød ikke når fram på telefon til de som skal hjelpe, som følge av at Telenor har hatt trøbbel med mobilnettet og sine tekniske løsninger. Når det skjer for fjerde gang på kort tid, er det ikke bare alvorlig – da er det også helt uakseptabelt. Når uhellet er ute, eller det står om liv, må folk få kontakt med nødetatene med en gang, uavhengig av hvor de befinner seg, eller hva klokken er på døgnet.

Jeg er derfor glad for at Nkom allerede har startet tilsyn hos Telenor, og for at statsråden er så tydelig på at dette er uakseptabelt. Folk skal kunne stole på at nødnummer og mobilnett fungerer når de trenger det. Både Telenor og Nkom må legge seg i selen for å løse denne saken raskt slik at vi får klarlagt hvordan det kunne skje, og hvordan vi skal unngå det i framtiden.

Denne saken viser også hvor viktig det er at vi jobber godt med å videreutvikle landets digitale grunnmur. I den forbindelse er jeg også glad for at Stortinget er i ferd med å lande regjeringens forslag til ny lov om elektronisk kommunikasjon, der et av hovedformålene er å sikre mer robuste og sikrere elektroniske kommunikasjonsnett.

Arbeiderpartiet har klare forventninger til at Telenor nå rydder opp og sørger for nok redundans i de systemene som bærer mobilnett og nødnummer, slik at vi unngår lignende feil framover, og at Nkom får klarhet i hva som har utløst de feilene vi har sett nå i høst. På kort sikt er det det aller viktigste, og jeg er glad for at statsråden har god dialog med både Telenor og Nkom. På litt lengre sikt blir det viktig at vi følger opp regjeringens digitaliseringsstrategi på en god måte og satser videre på å oppgradere og forsterke den digitale grunnmuren. Jeg vil legge til helt til slutt at vi må også gripe de mulighetene som ny teknologi gir, sånn at folk med funksjonsnedsettelser får tilgang på bedre og likeverdige nødtjenester, slik ny ekomlov legger opp til.

Trond Helleland (H) [16:52:27]: Takk til statsråd Tung for en veldig god gjennomgang av situasjonen, og for at regjeringen tar dette på dypeste alvor.

Det var egentlig veldig nyttig og egentlig litt forskrekkelig å høre at alle de fire hendelsene som nå har funnet sted, har skjedd på grunn av vedlikehold. Jeg holdt på å si at det minner meg litt om Nationaltheatret stasjon, som ble stengt i to dager på grunn av skinnesliping-vedlikehold. Det kan ikke være sånn at en risikerer at ting stopper opp hver gang en driver vedlikehold her i landet. Det er jo nettopp for å gjøre ting bedre. Så det er et tankekors, og det tyder på for dårlige rutiner. Det tyder på for mye slurv og for lite alvor i hva det faktisk innebærer at nødnummeret detter ut. Vi er i en ganske kritisk sikkerhetspolitisk situasjon også, der det er et forhøyet trusselnivå i Norge, og der det er aktører som har all mulig interesse av å kunne drive virksomhet som kan sette ting ut av spill. Men når det da er egne rutiner som setter ting ut av spill, gjør ikke det det noe bedre. Tvert imot, det viser en sårbarhet som ikke er bra.

I 2015 – det er snart ti år siden – kom Lysne-utvalget, og de skrev at summen av samfunnsverdier som bæres av Telenors nett, er uakseptabelt høy. Hva har skjedd som endrer denne situasjonen siden da? Det største statlige teleinvesteringen som skal skje det neste året, er et nytt nødnett. Jeg er klar over at nødnettet ikke var involvert her. Nødnettet er utenfor. Mange tror at nødnettet har noe med nødnummer å gjøre, men det har det ikke. Men vi har bygd ny infrastruktur i Norge, og det bygges ut hvert år. Vi har tre mobilnett nå som fungerer veldig bra, med – stort sett – Telia og Telenor og Lyse/ice, som statsråden nevnte. Er denne infrastrukturen tatt i bruk på en god nok måte? Er det sånn at når Telenor skal gjennomføre vedlikehold på sine systemer, kunne da Telia overta funksjonen? Kunne ice overta funksjonen? Det var snakk om redundans her, og det er ekstremt viktig. Det prosjektet som ble satt i gang i 2018–2019 med å se på et ekstra kjernenett, er det noe som har gått videre? Det ble satt av ganske mange millioner til det fram til 2021, men jeg har ikke hørt noe om det etter det.

Med tanke på den type sårbarhet som er beskrevet her, og når beskrivelsen i tillegg er at her er det gjort feil i forbindelse med vedlikehold, vil jeg gjerne at statsråden kommenterer litt på: Hvilke vurderinger gjøres av om en kan ta i bruk de andre eksisterende kjernenettene, altså ice/Telia, og at en har en automatikk som ruter noe over fra det ene nettet til det andre når denne type vedlikehold skal utføres, dersom det ikke er mulig å gjøre det vedlikeholdet uten at noe skjer? Statsråden sa jo det motsatte, at hvis du har Telia-abonnement, eller ice/Lyse-abonnement, vil du uansett nå igjennom til nødnumrene. Går det an å snu på dette og si at vi bruker de andre nettene i denne samfunnskritiske funksjonen når det skal foretas planlagt vedlikehold?

Telenor har et kjempestort ansvar her. Telenor har fått et samfunnsansvar som de også får betalt for, og da må de utføre den oppgaven. Det må vi faktisk ta på alvor. Ut fra det som er avdekket nå, virker det som det er altfor dårlige rutiner og altfor svak overordnet styring av hvordan dette foregår.

Så det er bra med et tilsyn, men det må også settes inn tiltak som gir en større stabilitet, og som forhindrer at den type livstruende situasjoner som vi hadde i går, og som vi har hatt fire ganger nå i løpet av kort tid, ikke blir gjentatt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [16:57:25]: Tryggleik for land og for folk er utruleg viktig, og som del av det: tryggleik for at når det er kritiske situasjonar og ein har behov for å kome i kontakt med naudetatane, så skal systema fungere. Det som vert beskrive frå statsråden i denne utgreiinga, er det eit stort alvor knytt til. Eg vil seie det var ei grundig og god utgreiing. Statsråden har kome til Stortinget kort tid etter at hendinga har skjedd og beskriv ein nøye gjennomgang av det ein veit så langt om den siste hendinga, som er den fjerde hendinga i løpet av kort tid sidan august, og beskriv med tydelege ord, som eg òg vil seie meg heilt einig i, nemleg at det som vi opplever her, er heilt uakseptabelt.

Det er godt å høyre at ein på ulike nivå tek det på største alvor no. Det vert det gjort frå regjeringa og ansvarleg statsråd, det vert det gjort frå Nkom, og det viser òg det faktum at ein kjem her i salen og gjer greie for saka.

Eg merka meg òg i utgreiinga at alle dei fire hendingane som har vore, vert kopla mot vedlikehald, og det er sjølvsagt viktig å gå ordentleg i djupna på dei rutinane som ein har. Eg trur ein skal vere forsiktig i dag med å konkludere på kva som er årsaka, òg når eg oppfatta statsråden slik at det har vore fire ulike hendingar knytte til vedlikehald, men at rotårsaka er ulik. Det er ikkje identiske hendingar eller identiske hendingsforløp. Sjølv om mykje av konsekvensen ut i enden er lik, så er det utruleg viktig å gå ordentleg i djupna på dei ulike hendingane. Når det vert beskrive at det ved siste hending var problem knytt til å kome i kontakt med både politi, brann og AMK i ein periode på over 4 timar, slik eg skjøna statsråden, er det klart at det er knytt eit stort alvor til det.

Det er òg, vil eg seie, godt å høyre at det verkar som dei ressursane som trer inn i ein sånn situasjon, når det oppstår ei slik hending, har vorte handterte gjennom eit godt system. Ein har gjeve god informasjon ut, òg om alternative måtar å kome i kontakt med naudetatane på. Men det er veldig viktig å sjå på korleis ein både på kort sikt og på lengre sikt kan jobbe med temaet.

Eg merkar meg òg at det frå Nkom si side i dag er kunngjort offentleg at ein vurderer fleire enn ein teleoperatør for naudnummer. Eg går ut frå at det er av dei tiltaka ein jobbar med i fortsetjinga for å sjå på korleis ein betre kan sikre både redundans og løysingar framover.

Eg vil understreke det som statsråden seier, at det eine er det konkrete ansvaret som ligg på Telenor, og den oppfølginga og det tilsynet som no skjer frå Nkom si side. Det er klart at dei løysingane som vi totalt sett har for å tryggje eit sikkert og robust nett, er utruleg viktig, for både mobilnett, intranett og breibandsdekning. Det er utruleg viktig det arbeidet som har gått føre seg over tid med regionale sikkerheits- og sårbarheitsanalysar og oppfølging av tiltak som der vert identifiserte og tilrådd. Det arbeidet starta i si tid i Finnmark, og som statsråden viste til no, har ein kome til og med Trøndelag, og ein er i gang med arbeidet knytt til Innlandet og Buskerud. Og det arbeidet som ein har hatt over tid med å forsterke ekom i ca. 100 kommunar, er det viktig vert vidareført. Eg vil òg seie at det statsråden viser til av nye grep knytt til tettare samarbeid med aktørane som sit med stort ansvar, i eit strategisk tryggingsråd, trur eg er veldig klokt i den situasjonen som ein står i.

Eg takkar nok ein gong for ei god og grundig utgreiing.

Sylvi Listhaug (FrP) [17:02:43]: Jeg ønsker å starte med å takke statsråden for en god redegjørelse. Jeg synes det er gjort en nyttig gjennomgang av de hendelsene som har skjedd.

Hver eneste måned i de fire siste har vi hatt alvorlige feil på nødnumrene. Hvis man ringer et nødnummer, enten det er brann, politi eller helse, er det som regel fordi det haster. Når dette har ligget nede i over 5 timer, må vi jo bare takke – jeg holdt på å si øvre makter – for at det tilsynelatende har gått bra, og at det ikke har fått noen store konsekvenser, i hvert fall ikke som vi vet per nå.

I disse dager jobber vi med å forberede landet på at vi kan komme i situasjoner som vi ikke overskuer i dag. Da er det en tankevekker at når vi skal vedlikeholde telenettet, får vi sammenbrudd på sammenbrudd for viktige nødnummer. Dette er ganske skremmende synes jeg, og når det er flere underliggende feil i et så samfunnskritisk nett, må det kunne kalles for en alvorlig beredskapssvikt.

Beredskap og samfunnskritiske funksjoner er et myndighetsansvar, og derfor vil jeg si at det ikke holder for ansvarlig statsråd og kontrollorgan bare å kalle beredskapsavbruddene for uholdbare, og si at man holder tilsyn. Det er viktig at det tas grep, og at statsråden følger opp Telenor. Det skulle bare mangle. Man må også se på hva man kan gjøre framover for å sikre at dette systemet ikke detter ut så lett, om man kan si det slik, som det har gjort nå. Derfor forventes det at det lages reserveløsninger når dagens leveranser beviselig ikke er sikre nok. Jeg har registrert at det pekes på at det f.eks. kan være aktuelt å bruke flere leverandører for å styrke beredskapen, og det forventer jeg at statsråden vurderer raskt, sånn at det kan komme på plass hvis det er en løsning som kan bedre på situasjonen.

Det er ingen tid å miste, og dette med beredskap er et tema som det snakkes mye om. Regjeringen snakker mye om det. Alle snakker mye om det. Og det er fordi vi lever i en sikkerhetspolitisk tid der beredskap er utrolig viktig. Vi må også stille oss spørsmål om det vi holder på med på en del områder, styrker beredskapen eller om vi de facto svekker beredskapen, om de målene vi setter oss, er innenfor rekkevidde med de tiltakene som vi bruker. Her tenker jeg på det som har med at vi nå flytter mer og mer over på elektrisitetsnettet. Transportsektoren, buss, bil, ferje drosje og det meste skal gå på strøm. Dette bidrar rett og slett til å gjøre oss mer sårbar i stedet for mer robust. Nå er det for så vidt noe som ikke akkurat tilligger dette, men jeg ønsker å nevne det fordi dette med beredskap er så viktig.

Fremskrittspartiet forventer at regjeringen nå gjør mer enn å vurdere og kontrollere. Om svaret er å få på plass flere avtaler med andre enn Telenor, så forventer vi at det ordnes raskt, for nå handler det om å ta tryggheten tilbake og sørge for at innbyggerne vet at om de ringer nødnumrene, ja, så kommer de fram. Da trenger vi handlekraft, sånn at vi er trygg på at vi har disse numrene på plass. Jeg er glad for å høre at det kommer en ny lov, men nå må vi ta grep og sørge for å få alt dette på stell raskt, sånn at vi, når desember og en ny måned kommer, slipper å få flere slike situasjoner.

Tobias Drevland Lund (R) [17:07:23]: La meg først starte med å takke statsråden for en god redegjørelse.

Vi er helt avhengige av at nødnummer og mobilnett fungerer, men i går opplevde folk det stikk motsatte. Når folk prøvde å ringe 110, 112 eller 113, opplevde de at de ikke kom gjennom, og at det tok lang tid før de fikk svar. Det er jo i de situasjonene man mest trenger at det er et svar i andre enden, at man ringer nødnummeret; det er når ulykken er ute eller skaden har skjedd. Det kan i disse tilfellene være et spørsmål om liv eller død. Den nybakte faren Lars Erik Skraastad fortalte i VG i går at han må ringe sykehuset jevnlig for å få vite resultatene av gulsottprøver for den seks dager gamle sønnen sin, men fikk nå ikke tilgang til prøvesvar.

Det er særlig kritikkverdig at det ikke engang er første gangen dette skjer i år. Vi snakker om at det er fjerde gangen vi har hendelser som dette i løpet av fire måneder, ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Det er derfor viktig at Telenor snur alle steiner og gransker denne hendelsen nøye, og ser på hva man kan gjøre annerledes for å forhindre at noe lignende skal skje i framtiden.

Vi kan aldri være helt sikre på at feil aldri på noe tidspunkt skal kunne oppstå, men jeg mener vi verken kan finne oss i hyppigheten av eller varigheten på hendelsene som nå har skjedd. Som representanten Helleland også var inne på: Hvis de fire hendelsene som nå har skjedd, er knyttet til vedlikehold, er det ekstra kritikkverdig, mener jeg. For hva hvis feil oppstår i forbindelse med et utenlandsk eller fiendtlig angrep, f.eks.? Hvor godt rustet, og hvor godt forberedt er vi i et slikt tilfelle? Det er derfor bra at statsråden, etter hva jeg skjønner, har kalt inn direktøren i Telenor til et møte. Det er også bra at statsråden på eget initiativ kommer hit til Stortinget i dag for å redegjøre for saken. Jeg opplever at regjeringen tar dette på største alvor, og det er fint at Stortinget blir forsikret om det.

Norge er et langstrakt land. Det skal være trygt å bo i hele landet vårt, i distriktene og i byene, uansett hvilket postnummer man har. Fokuset framover må nå være på å sette inn tiltak som gjør oss mindre sårbare for slike hendelser i framtiden, at man sørger for at man har reserveløsninger som er oppe og går hvis ulykken skulle inntreffe. Vi var veldig heldige nå, men det kan i verste fall være et spørsmål om liv eller død, om vår beredskap og trygghet, og vi har ingen liv å miste.

Ola Elvestuen (V) [17:10:39]: Jeg vil også begynne med å takke for redegjørelsen. Det går ikke an å overvurdere alvoret i det som er skjedd med at alt faller ut: nødnummeret, politiets fellesnummer, legevaktnummeret. Det utgjør jo selvfølgelig en direkte fare for liv og helse, og det skal ikke skje.

Så er det også, som flere har påpekt, spesielt at det har skjedd i sammenheng med vedlikehold. Da er det både å finne ut hva som har skjedd, for at dette aldri skal skje igjen, men vi må også ha en gjennomgang av hvordan vi reagerer når det er utfall og det skjer feil, siden dette er fjerde gang det skjer. Det er altså fire ganger det har vært utfall. Så har vi en redegjørelse i Stortinget, for da er det jo opplagt noen som ikke har tatt lærdom av de tidligere utfallene for å unngå at det kommer igjen.

Dette er alvorlig i den normalsituasjonen som vi er i, og så er det slik, som flere andre har vært inne på, at vi også er i en sikkerhetssituasjon der en har andre trusler som ligger til grunn, noe som gjør at dette ble enda alvorligere der vi er nå.

Så må vi se på hva vi gjør framover. Jeg vil peke på at én ting er altså å finne ut hva som har skjedd, så dette ikke skjer igjen, og hvorfor vi heller ikke har reagert raskt nok, slik at en altså har fire hendelser etter hverandre. Så er det: Hva gjør vi for å møte dette? Én ting er den gjennomgangen som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet må gjøre, men så er det også dette spørsmålet: Må vi ha flere leverandører? Det mener jeg er den grunnleggende tilnærmingen til dette, for å få den robustheten som vi trenger i dette systemet – som er så avgjørende at virker, og som skal virke, og som folk skal ha en trygghet for at de alltid kan få kontakt gjennom.

Statsråd Karianne O. Tung [17:13:15]: Først vil jeg igjen benytte anledningen til å takke for muligheten til å få komme hit og redegjøre, og for konstruktive og gode innlegg som har vært i runden etterpå. Det er helt uakseptabelt at Telenor for fjerde gang på fire måneder har feil som rammer mobiltjenestene og nødnettene våre. Det er Telenor sitt ansvar, og det er helt uakseptabelt. Den digitale infrastrukturen er livsnerven i samfunnet vårt. Når nødnumrene ikke fungerer, er det en fare for liv og helse, og det er svært alvorlig.

Det er også grunnen til, som flere representanter har vært inne på i runden etterpå, at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet allerede etter den første hendelsen 29. august iverksatte et tilsyn for å undersøke hva som har skjedd, hvorfor det kunne skje, og hva konsekvensene har vært. Med hendelsen i går har det blitt et utvidet tilsyn, og jeg forventer at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet jobber raskt og effektivt med å undersøke saken.

Det er igjen viktig å understreke at tilsynet ennå ikke er ferdig, og man har ikke konkludert. Som jeg sa i redegjørelsen min i sted, er det etter den informasjonen vi har fått, vedlikehold som går igjen i hendelsene, men rotårsakene er ulike. Vi må vente på rapporten som kommer fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Når den kommer, skal statsråden selvfølgelig følge opp med alle relevante tiltak som den rapporten peker på.

Det er helt riktig: Vi lever i en ny sikkerhetspolitisk verden og situasjon, og det er regjeringens fremste oppgave å sikre tryggheten og sikkerheten i landet vårt. Det tar vi på største alvor. Derfor investerer vi tungt i infrastruktur som er samfunnskritisk, for å holde den trygg. Jeg har også lyst til å minne om at dette er en bransje med aktører som er veldig strengt regulert, som er underlagt loven om elektronisk kommunikasjon, og som er underlagt sikkerhetsloven. Det betyr at nettene våre skal tåle press, de skal tåle naturhendelser, de skal tåle uønskede hendelser, og de skal beskytte dataene våre. Derfor er det særlig uakseptabelt at det skjer – etter det jeg har blitt fortalt – når det er planlagt vedlikehold, og det er et ansvar Telenor har.

Vi har, som jeg har nevnt, allerede tatt grep og iverksatt tiltak. Som sagt ble det allerede etter den første hendelsen iverksatt et tilsyn fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Vi har opprettet et sikkerhetsråd og et ekomberedskapsråd. Vi investerer tungt i den digitale infrastrukturen for å sørge for forsvarlig sikkerhet, robusthet og redundans i nettene våre. Vi gjennomfører regionale sårbarhetsanalyser, som nevnt tidligere. Et av tiltakene og en oppfølging av de regionale sårbarhetene – for å imøtekomme det representanten Helleland også var inne på – er nemlig at vi skal sørge for flere redundante føringsveier for å sikre at dette ikke skal skje. Regjeringen registrerer også at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vurderer å anbefale flere enn én teleoperatør for nødnumrene. Det må vi komme tilbake til når rapporten fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet foreligger.

Igjen takker jeg for muligheten til å redegjøre og ser fram til å følge opp Stortinget på egnet måte i saken.