Stortinget - Møte torsdag den 14. november 2024 *

Dato: 14.11.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 32 S (2024–2025), jf. Dokument 8:158 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [10:40:41]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Svein Harberg, Ingjerd Schie Schou, Mahmoud Farahmand og Erlend Larsen om ivaretagelse av minnesmerker over personer og begivenheter knyttet til krigshendelser, forsvarsrelatert aktivitet og nordmenn i utenlandstjeneste (Innst. 32 S (2024–2025), jf. Dokument 8:158 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til saksordføreren, 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [] (ordfører for saken): Forslaget vi behandler nå, er fremmet av representanter fra Høyre. Det er for så vidt egentlig å slå inn åpne dører. Alle representantene i komiteen er enige om ambisjonene til Høyre, om at vi skal verne om minnesmerker over dem som har blitt drept under krig på vegne av Norge, og at vi skal bevare vår kulturarv gjennom å verne dette. Det baseres på et vedtak som ble fattet i 2008–2009 i denne salen, og man har ennå ikke kommet i mål. Man har hørt om sendrektighet, men dette er vel rekord – 15 år uten å ha klart å få det til. Slik sett er det jo greit at man vekker oppmerksomheten rundt dette, men alle er enige om at dette skal gjøres. For øvrig er partiet «Uavhengig», i den grad det er et parti, enig i merknadene på side 2.

Det som vel er helt vesentlig her, er at dette nå i henhold til merknadene fra regjeringen skal overføres til Forsvarshistorisk museum, som nå skal bli en egen etat. Når det skal overføres dit, kan det jo hende at det tar enda litt lengre tid, for den etaten skal først opprettes, og så skal man begynne å se på ulike oppgaver. Det er jo ikke et godt tegn for dette, men så lenge man er enige om ambisjonene og enige om målet, tror man at man skal løse dette. Så det er egentlig å slå inn åpne dører – alle støtter forslagene.

Ingjerd Schie Schou (H) []: Jeg skal først si litt om kampene ved Fossum bro, i Spydeberg i Østfold.

Den tyske fortroppen kom fram til Fossum like etter kl. 07.00 den 12. april, og ble tatt under kraftig ild fra de norske styrkene. De to forreste bussene ble fullstendig gjennomskutt, og det sies at den eneste som kom uskadd fra den forreste bussen, var den norske sjåføren. Omtrent kl. 04.00 den 13. april den norske styrken nedkjempet og revet opp etter harde kamper. Av de 129 i brogruppe 3 var 15 falt og enda flere såret, noe som betegnes som et meget stort og alvorlig tap. I dag markeres dette ved en minnestein ved Fossum bro.

Når representantene fra Høyre har fremmet dette forslaget, handler det om ivaretakelse av minnesmerker og personer og begivenheter knyttet til krigshendelser, forsvarsrelatert aktivitet og nordmenn i utenlandstjeneste. Vi som forslagsstillere deler en ambisjon – og komiteen deler også vår ambisjon, det er vi glad for – om at slike minnesmerker må sikres for framtiden.

Jeg skal omtale spesielt det som kanskje er viktigst sett fra Høyres side. Det er at kartleggingen av disse minnesmerkene – både i inn- og utland – reist av norske initiativtakere over enkeltpersoner, men også over begivenheter, knyttet til det som jeg nettopp har sagt, bør være en prioritert oppgave når etaten Forsvarshistorisk museum blir etablert.

Vi er enig med statsråden i at sivilsamfunnsaktører som reiser minnesmerker, også må bære vedlikeholdsansvaret, men samtidig er det viktig å understreke at over tid kan det oppstå tyngre vedlikeholdsoppgaver som er mer krevende å finansiere, og disse minnesmerkene er det viktig å ta vare på. Derfor ønsker vi også at regjeringen utreder muligheten for å etablere en nasjonal støtteordning, gjerne med forutsetning om en egenandel fra søker, som vil sikre at nettopp den type minnesmerke som er reist ved Fossum bro, kan holdes verdige og ved like. Og slike støtteordninger kan også finansieres over andre budsjett enn det som går over forsvarsbudsjettet.

Det at vi har vist sendrektighet over så mange år, er jo ingen grunn til å fortsette med det. Det er viktig at vi kartlegger og får tydeliggjort hvem som har ansvaret for de ulike minnesmerkene, men også får opp en ordning som gjør at vi prioriterer hvilke minnesmerker som skal tas hånd om, og hvilke som ikke nødvendigvis skal det for framtiden.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Krigsminnesmerkene synliggjør en viktig del av norsk historie, og jeg deler derfor forslagsstillernes engasjement for å ta vare på dem.

Det reises fortsatt nye for å minne oss om dem som i fredstid eller krig ga noe ekstra for fellesskapet, for våre felles verdier. Ofte dreier det seg jo om alvorlige hendelser. Minnesmerkene knytter forsvarshistorien til landskap, og de fleste har lokal forankring. Det er samfunnets ansvar samlet sett å ta vare på og videreføre denne kultur- og historiske arven

Mange av minnesmerkene er knyttet til hendelser under andre verdenskrig og tidligere ufredstider, og det har etter hvert kommet til minnesmerker over den kalde krigen og norske kvinner og menns innsats i internasjonale operasjoner.

Som forslagsstillerne også refererer til, initierte Stoltenberg II-regjeringen i St. meld. nr. 33 for 2008–2009, «Kultur å forsvare», et arbeid med å registrere forsvarsrelaterte minnesmerker. Dette prosjektet ble ikke fullført. Forsvaret har et stykke på vei kartlagt og registrert krigsminnesmerker i hele landet, men mye arbeid vil eventuelt gjenstå før man overordnet har samlet og ordnet informasjonen og den kan gjøres tilgjengelig for allmennheten.

I de senere år er en rekke krigshistoriske personregistre opprettet, som Krigsseilerregisteret, Norsk digitalt fangeregister og Soldatregisteret, med forskjellige grader av statlig finansiering. En liknende løsning kan tenkes for krigsminnesmerker, men dette må vurderes nærmere, bl.a. med tanke på ressursbruken.

Det vil i tilfelle være naturlig å involvere Forsvarets museer i et slikt arbeid. Imidlertid er etaten Forsvarshistorisk museum under etablering, og det er behov for å bruke tid og ressurser på å få til dette på en god måte. Jeg mener derfor, som jeg skrev i svaret til Stortinget, at et eventuelt registrerings- og kartleggingsarbeid må tas opp på et noe senere tidspunkt.

Det står den enkelte fritt å reise minnesmerker i Norge så lenge man har grunneierens godkjenning og forholder seg til nødvendige bestemmelser i plan- og bygningsloven. De fleste minnesmerkene er private eller kommunale, og etablering av krigsminnesmerker er et anliggende for det kommunale selvstyret. Det finnes ingen statlig godkjenningsinstans for nye minnesmerker, og det er i Norge tradisjon for et lokalt eierskap til historien og til hva og hvem som minnes.

Ved oppføring av nye minnesmerker følger vedlikeholdsansvaret normalt den som reiser minnesmerket. Statlige myndigheter forestår vedlikeholdet av krigsminnesmerker på statens eiendom. Det er min oppfatning at dagens ordning for etablering og vedlikehold av krigsminnesmerker er hensiktsmessig og med noen unntak fungerer godt. Jeg anser det derfor ikke naturlig å endre det grunnleggende finansieringsansvaret som følger av dagens praksis.

Jeg registrerer at komiteens innstilling legger samme vurdering til grunn.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ingjerd Schie Schou (H) []: Takk til statsråden for svaret. Jeg har en utfordring til statsråden som jeg gjerne ønsker svar på. Jeg hører statsråden si at det meste tar tid, både å etablere museet og å registrere noen som har holdt på i veldig mange år. Som statsråden sier: Dette vil ta noe tid. Da spør jeg igjen: Har statsråden en oversikt over hvor lang tid det vil ta?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Dette arbeidet har ikke pågått kontinuerlig fram til nå. Det stoppet nok for en god del år siden. Det ble gjort et arbeid med Forsvarets museer der Heimevernet deltok, og så har det, egentlig av litt ukjente årsaker, stoppet opp. En nærliggende forklaring er at Forsvarets museer, som tok tak i saken – som har vært kraftig nedprioritert gjennom mange år – egentlig ikke har hatt ressurser til å utvikle seg på en måte som man burde ha gjort. Nå tar vi grep. Det ene er å tydeliggjøre ansvaret gjennom å opprette det som en egen etat og dessuten en kraftig styrking av museenes budsjetter i år og videre inn i neste år. Forhåpentligvis kan det legge et godt grunnlag for at arbeidet kan tas opp igjen innen rimelig tid.

Ingjerd Schie Schou (H) []: Jeg følger opp med et spørsmål til, og det handler om finansiering. En del av disse, særlig krigsminnesmerkene, som veldig mange har rundt omkring i fylker og kommuner, er samlingssteder for markeringer av både veterandager, frigjøringsdager osv. Noen av dem er betydelig mer sentrale enn andre – det er jeg den første til å se – men samtidig er særlig en del av krigsminnesmerkene veldig sentrale, både for folk og for de enkelte i by og bygd. Ser statsråden noen mulighet for en finansieringsordning der man ser på en samordning og deling av utgifter og ansvar mellom kommuner, frivillige osv. og staten?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Vi deler engasjementet for at dette er viktige minnesmerker som bør tas vare på på en god måte. Heldigvis skjer det stort sett også. De er som regel reist med lokalt engasjement, og det er engasjement for å ta vare på minnesmerkene også mange år etter at de er reist, bl.a. fordi de brukes som samlingsplasser for å markere hendelser. Så blir jo spørsmålet: Skal vi åpne for en statlig finansieringsordning knyttet til dette eller ikke? Det er det representanten tar opp. Jeg har stilt meg skeptisk til det. Jeg skjønner at det noen ganger kan være krevende å finne økonomi til å ta vare på minnesmerkene, men jeg er i hvert fall veldig usikker på om det er rett at vi i tillegg skal ha et statlig ansvar for dette, og på hvilken måte man eventuelt skulle innramme en slik ordning.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Larsen (H) []: Jeg synes at begrepet «å slå inn åpne dører» er upassende i en sak som dette. Representantforslaget er åpenbart nødvendig.

Det er mange som har falt for Norge gjennom to verdenskriger og mer enn 40 operasjoner i utlandet. Minnehallen i Stavern ble bygd etter britisk initiativ for å minnes de falne på havet under første verdenskrig, selv om Norge var nøytralt.

Etter den andre verdenskrigen ble det mange store og små minnesmerker, spredt utover hele vårt langstrakte land. Enkelte av dem er etablert på privat initiativ og er vanskeligst å ta vare på. Også i utlandet ble det mange minnesmerker, slik som monumentet Orlogsgasten i Normandie, som står til minne om de falne fra jageren KNM «Svenner», som ble senket på D-dagen, den 6. juni 1944.

De siste 80 årene har mer enn 100 nordmenn falt for Norge i FN- og NATO-operasjoner i omkring 40 land. Vi har minnesmerker etter falne i Korea, Kongo, Somalia og noen andre operasjoner hvor få nordmenn deltok, og vi har et stort antall minnesmerker i Sør-Libanon, i Afghanistan og på Balkan, hvor langt flere nordmenn deltok.

Jeg kjenner best minnesmerkene i Sør-Libanon, siden det var der jeg fikk min utenlandstjeneste, og det var også da det ble satt opp minnesmerke etter Gorm Bjørnar Hagen, som ble skutt og drept natt til tredje juledag 1993. Minnesmerkene i Libanon blir ivaretatt av norske veteraner i samarbeid med noen av våre libanesiske venner. Slik kommer det til å fortsette i mange år – til min generasjon blir borte. Hvem skal da ivareta minnesmerkene på en verdig måte?

Mange av minnesmerkene etter annen verdenskrig blir ivaretatt av familie, venner og lokale foreninger – noen ganger i samarbeid med kommunen. Dette er en naturlig måte å ivareta minnesmerkene på. Samtidig gror enkelte minnesmerker igjen og blir borte fordi ingen lenger opplever et eierskap til dem.

Som nasjon har vi et ansvar for alle som slåss for landet vårt, om det er i Norge eller for Norge i utlandet. Å ivareta minnesmerker etter de falne er en del av vårt nasjonale ansvar. Minnesmerkene er viktige for å ta vare på vårt kollektive minne. Uten minnesmerkene kan viktige begivenheter og ofre som var avgjørende for vår frihet, bli borte. De er en påminnelse om at fred og frihet er noe vi ikke får gratis.

Forsvaret tar i dag vare på mange av minnesmerkene, men Norge har ikke en samlet oversikt over minnesmerkene i inn- og utland. Man mangler også en helhetlig ordning som sørger for at minnesmerkene blir ivaretatt på en verdig måte. Det ønsker vi som står bak dette representantforslaget, å endre på. Det er heller ikke nødvendig å sette av et stort beløp for å gjøre dette.

Høyre er, og har alltid vært, opptatt av norsk forsvarsevne. Som en del av det mener jeg også at vi må ta nødvendige grep for å hegne om vår forsvarshistorie.

Jeg håper et samlet storting kan støtte representantforslaget.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel