Presidenten [15:10:02 ]: Me held då
fram med debatten i sak nr. 6. Neste talar er representanten Ola
Elvestuen.
Ola Elvestuen (V) [15:10:42 ] : Jeg vil snakke om det løse
forslaget Venstre har lagt fram i denne saken. Det handler om den
problemstillingen vi har med transnasjonal undertrykkelse, også
i Norge. Det er omtalt i merknadene fra komiteen, særskilt med eksempler
fra Eritrea og personer i Norge som fortsatt jobber for Afewerki-regimet
i Eritrea, både for deres ungdomsorganisasjon YPFDJ og selvfølgelig
for regimet som sådan.
Dette skjer på flere områder. Det skjer med
store pengeoverføringer. Det er innkalling med bruttoskatt og krav
om bruttoskatt fra eritreere i Norge. Det er folk med eritreisk
bakgrunn og lovlig opphold i Norge som driver denne pengeinnkrevingen.
Det viktigste kontoret ligger i bunnen av Karl Johan og har ligget
der i 20 år. Samtidig kontrollerer eritreiske myndigheter og deres støttespillere
36–38, jeg vet ikke det nøyaktige antallet, av de eritreiske kirkene
i Norge. Også der både samles det inn penger – vi vet ikke om det
er overføringer fra staten – som så sendes til regimet i Eritrea,
og det gjennomføres kulturarrangementer av ulike kulturforeninger
gjennom hele året til støtte for regimet i Eritrea.
Dette er en situasjon vi trenger å jobbe imot
og bekjempe. Vårt forslag går på at disse personene som er her og
har bakgrunn fra Eritrea, må få sanksjoner for at vi skal få en
avslutning på den undertrykkelsen som er i Norge. Det skal ikke
være sånn at folk som lovlig oppholder seg i Norge, fortsatt opplever
at regimet i Eritrea går etter dem, jobber mot dem og fortsetter
undertrykkingen her. Det er til og med så åpenlyst at det i vår
ble gjennomført en større demonstrasjon foran Stortinget til støtte
for regimet i Eritrea. Dette er noe vi må bekjempe, og det er snakk
om store summer. Den eritreiske diasporaen og pengeoverføringen
og utpressingen over hele verden utgjør over 30 pst. av statsbudsjettet
i Eritrea.
Ja, vi har vedtatt en handlingsplan tidligere,
men den er ikke igangsatt – derfor dette forslaget. Det må legges
press på handlingsplanen framover.
Presidenten [15:13:48 ]: Då antek presidenten
at forslaget frå Venstre er teke opp.
Statsråd Emilie Mehl [15:14:15 ] : Det er viktig at asylinstituttet
ikke misbrukes. Dersom juks blir avdekket, bør det reageres med
tilbakekall av oppholdstillatelsen. Det er helt nødvendig hvis vi
skal bevare tilliten til asylsystemet og utlendingsforvaltningen
og sørge for at de som faktisk har et reelt behov for beskyttelse,
får det.
Bevisbyrden for at vilkårene for tilbakekall
er oppfylt, ligger hos utlendingsmyndighetene. Den klare hovedregelen
i saker etter utlendingsloven og ellers i norsk sivilprosess er
at det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn. Beviskravet
alminnelig sannsynlighetsovervekt har forankring i langvarig forvaltningspraksis og
i domstolene. Det betyr at det må være mer sannsynlig at vilkårene
for tilbakekall er oppfylt, enn at de ikke er det.
Jeg mener det ikke bør innføres et senket beviskrav i
tilbakekallssaker. Tilbakekall av oppholdstillatelse er et inngripende
tiltak både for den det gjelder, og eventuelt for familiemedlemmer
og spesielt barn. Hvis et gjeldende beviskrav senkes i disse sakene,
kan det innebære at noen får tillatelsen tilbakekalt selv om det
er mest sannsynlig at de har forklart seg riktig. Det mener jeg
vil stride mot helt grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper i Norge.
UDI har over flere år hatt store restanser
i tilbakekallsporteføljen, og saksbehandlingstiden har i enkelte saker
dessverre vært altfor lang. Når saksmengden er stor og ressursene
ikke strekker til, bør vi rette innsatsen dit hvor behovet er størst.
Derfor skal UDI prioritere de mest alvorlige tilbakekallssakene.
Det er saker som gjelder alvorlig kriminalitet, grovt uriktige opplysninger, f.eks.
om nasjonalitet, hvor det er holdepunkt for misbruk av mer enn én
identitet, saker med pågående og systematisk misbruk samt saker
hvor det er oppgitt uriktig asylgrunnlag, og hvor det ikke er grunnlag
for ny tillatelse.
Jeg har tillit til at UDI gjør gode prioriteringer
for å få bedre kontroll med tilbakekallelsesporteføljen og med det
sørger for at ressursene rettes mot de mest alvorlige sakene.
Presidenten [15:16:19 ]: Det blir replikkordskifte.
Ola Elvestuen (V) [15:16:34 ] : Jeg vil gjerne stille et spørsmål.
Vi går ikke inn på forslagene fra Fremskrittspartiet om å endre
reglene for tilbakekallelse. Samtidig er det en kjensgjerning at
vi har personer i Norge som har kommet hit som flyktninger, men
som jobber for det regimet de opprinnelig flyktet fra, ifra Norge.
Blant eritreere er det flere av disse. Selv om det er flere grupper
som opplever transnasjonal undertrykkelse i Norge – det er uigurer
og iranere, og det kan være andre – ser vi likevel at andelen av
eritreerne som støtter regimet fra Norge, er stor.
Vi har tidligere vedtatt en handlingsplan mot
transnasjonal undertrykkelse, og det ble det også litt spørsmål
og diskusjon om i denne saken, så mitt spørsmål blir: Hvor ligger
vi an i det arbeidet vi trenger å drive fram for å få en handlingsplan
mot transnasjonal undertrykkelse i Norge?
Statsråd Emilie Mehl [15:17:42 ] : Transnasjonal undertrykkelse
er en kjent problemstilling som vi også har diskutert flere ganger
her, bl.a. ved egne representantforslag. Samtidig er det beslektet
med dette på den måten at det kan ha sider til uriktige opplysninger
til utlendingsmyndighetene, f.eks. om hva som er asylgrunnen, så
jeg setter pris på at representanten løfter det fram på nytt.
Når det gjelder det generelle arbeidet mot
denne typen undertrykkelse eller flyktningspionasje, er det et delt
ansvar mellom bl.a. Utenriksdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet
og justissektoren. Det har vært gjort et viktig arbeid der med ansvarsdeling mellom
sektorene. Det er også en prioritert og viktig oppgave for politiet
og PST å følge opp saker som gjelder mulige lovbrudd eller rettsforfølging
av ting som er straffbart og ulovlig i Norge. Jeg har også tillit
til at utlendingsmyndighetene gjør vurderinger i de sakene som eventuelt
berører dem.
Ola Elvestuen (V) [15:18:42 ] : Takk for svaret og for at det
er initiativer flere steder, men vil dette også gi seg utslag i
en konkret samlet handlingsplan, som det også har vært flertall
for i Stortinget – og når kan vi forvente den?
Statsråd Emilie Mehl [15:18:59 ] : Da må jeg gjenta mitt tidligere
svar på det spørsmålet: Vi må komme tilbake til om det eventuelt
blir aktuelt med å legge fram en ny handlingsplan.
Presidenten [15:19:08 ]: Replikkordskiftet
er avslutta.
Tobias Drevland Lund (R) [15:19:25 ] : Jeg skal bare komme
med en kort stemmeforklaring. Rødt kommer til å støtte det løse
forslaget fra Venstre, forslag nr. 3, nettopp fordi vi mener man
må se nærmere på hvilke sanksjoner man kan gjøre mot de borgerne
som kommer hit på grunnlag av å si de har beskyttelsesbehov, men
likevel driver og undertrykker borgere av sitt eget land på vegne
av autoritære regimer hjemme. Eritrea er bl.a. et av de landene
hvor dette er mest aktuelt. Dette forslaget støtter vi, og vi mener
det er viktig at man får opp tempoet i det å bekjempe transnasjonal
undertrykkelse, som er et stort problem.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [15:20:25 ] : Eg òg tek ordet for
å gje ei stemmeforklaring til det lause forslaget. Vi har kome til
at vi ikkje støttar det. Det arbeidet som går føre seg no, at ein
jobbar systematisk med å få til tiltaksplanar for sånn type undertrykking,
er viktig. Eg meiner dette er såpass kompliserte ting at det ikkje vil
forandre noko om vi vedtek dette forslaget no. Det arbeidet føregår,
og eg har tillit til at ein kjem fram med ein handlingsplan som
vil vere konstruktiv med omsyn til å møte desse utfordringane –
som ikkje gjeld berre eitt land, men kanskje fleire.
Lise Christoffersen (A) [15:21:28 ] : Jeg har bare en litt
tydeligere presisering, kanskje, enn det jeg fikk tid til i saksordførerinnlegget
da vi startet opp saken. Det gjelder begrunnelsen for hvorfor Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ikke kommer til å støtte Ola Elvestuens løse forslag
her i dag. Forslaget lyder altså: «Stortinget ber regjeringen vurdere
sanksjoner overfor enkeltpersoner som åpenbart utøver transnasjonal
undertrykkelse overfor andre innbyggere på vegne av autoritære regimer
i Norge.» Det er kanskje noe med ordstillingen her, vi har ikke
så mange autoritære regimer i Norge – kanskje noen vi ikke vet om!
Vi hadde altså en sak i Stortinget i mars i
år om transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge, en sak
reist av Venstre. Der ble det vedtatt – med Arbeiderpartiets og
Senterpartiets stemmer – å be regjeringen «iverksette tiltak for
å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge, for
eksempel gjennom en handlingsplan». Regjeringen skulle altså vurdere
hva som er de mest effektive tiltakene for å forhindre transnasjonal
undertrykkelse.
Den saken har vært på høring mellom departementene,
den har vært på høring i PST, i Politidirektoratet, i UDI – som
hadde frist på seg til 30. oktober. Elvestuen sier at handlingsplanen
ikke er iverksatt. Nei, det er den ikke, men saken og vedtaket fra
Stortinget i mars er nå til oppfølging i departementet. Jeg tipper
også – sånn med tanke på Rødts stemmeforklaring – at det går raskere
å fortsette med den saken som allerede er i gang, enn å sende over
enda et nytt vedtak om det samme.
Presidenten [15:23:24 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se torsdag 14. november