Stortinget - Møte tirsdag den 12. november 2024 *

Dato: 12.11.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 24 S (2024–2025), jf. Dokument 8:169 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 6 heldt fram [15:10:04]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg og Himanshu Gulati om at juks aldri skal lønne seg i asyl- og innvandringssaker (Innst. 24 S (2024–2025), jf. Dokument 8:169 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Me held då fram med debatten i sak nr. 6. Neste talar er representanten Ola Elvestuen.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil snakke om det løse forslaget Venstre har lagt fram i denne saken. Det handler om den problemstillingen vi har med transnasjonal undertrykkelse, også i Norge. Det er omtalt i merknadene fra komiteen, særskilt med eksempler fra Eritrea og personer i Norge som fortsatt jobber for Afewerki-regimet i Eritrea, både for deres ungdomsorganisasjon YPFDJ og selvfølgelig for regimet som sådan.

Dette skjer på flere områder. Det skjer med store pengeoverføringer. Det er innkalling med bruttoskatt og krav om bruttoskatt fra eritreere i Norge. Det er folk med eritreisk bakgrunn og lovlig opphold i Norge som driver denne pengeinnkrevingen. Det viktigste kontoret ligger i bunnen av Karl Johan og har ligget der i 20 år. Samtidig kontrollerer eritreiske myndigheter og deres støttespillere 36–38, jeg vet ikke det nøyaktige antallet, av de eritreiske kirkene i Norge. Også der både samles det inn penger – vi vet ikke om det er overføringer fra staten – som så sendes til regimet i Eritrea, og det gjennomføres kulturarrangementer av ulike kulturforeninger gjennom hele året til støtte for regimet i Eritrea.

Dette er en situasjon vi trenger å jobbe imot og bekjempe. Vårt forslag går på at disse personene som er her og har bakgrunn fra Eritrea, må få sanksjoner for at vi skal få en avslutning på den undertrykkelsen som er i Norge. Det skal ikke være sånn at folk som lovlig oppholder seg i Norge, fortsatt opplever at regimet i Eritrea går etter dem, jobber mot dem og fortsetter undertrykkingen her. Det er til og med så åpenlyst at det i vår ble gjennomført en større demonstrasjon foran Stortinget til støtte for regimet i Eritrea. Dette er noe vi må bekjempe, og det er snakk om store summer. Den eritreiske diasporaen og pengeoverføringen og utpressingen over hele verden utgjør over 30 pst. av statsbudsjettet i Eritrea.

Ja, vi har vedtatt en handlingsplan tidligere, men den er ikke igangsatt – derfor dette forslaget. Det må legges press på handlingsplanen framover.

Presidenten []: Då antek presidenten at forslaget frå Venstre er teke opp.

Statsråd Emilie Mehl []: Det er viktig at asylinstituttet ikke misbrukes. Dersom juks blir avdekket, bør det reageres med tilbakekall av oppholdstillatelsen. Det er helt nødvendig hvis vi skal bevare tilliten til asylsystemet og utlendingsforvaltningen og sørge for at de som faktisk har et reelt behov for beskyttelse, får det.

Bevisbyrden for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, ligger hos utlendingsmyndighetene. Den klare hovedregelen i saker etter utlendingsloven og ellers i norsk sivilprosess er at det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn. Beviskravet alminnelig sannsynlighetsovervekt har forankring i langvarig forvaltningspraksis og i domstolene. Det betyr at det må være mer sannsynlig at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, enn at de ikke er det.

Jeg mener det ikke bør innføres et senket beviskrav i tilbakekallssaker. Tilbakekall av oppholdstillatelse er et inngripende tiltak både for den det gjelder, og eventuelt for familiemedlemmer og spesielt barn. Hvis et gjeldende beviskrav senkes i disse sakene, kan det innebære at noen får tillatelsen tilbakekalt selv om det er mest sannsynlig at de har forklart seg riktig. Det mener jeg vil stride mot helt grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper i Norge.

UDI har over flere år hatt store restanser i tilbakekallsporteføljen, og saksbehandlingstiden har i enkelte saker dessverre vært altfor lang. Når saksmengden er stor og ressursene ikke strekker til, bør vi rette innsatsen dit hvor behovet er størst. Derfor skal UDI prioritere de mest alvorlige tilbakekallssakene. Det er saker som gjelder alvorlig kriminalitet, grovt uriktige opplysninger, f.eks. om nasjonalitet, hvor det er holdepunkt for misbruk av mer enn én identitet, saker med pågående og systematisk misbruk samt saker hvor det er oppgitt uriktig asylgrunnlag, og hvor det ikke er grunnlag for ny tillatelse.

Jeg har tillit til at UDI gjør gode prioriteringer for å få bedre kontroll med tilbakekallelsesporteføljen og med det sørger for at ressursene rettes mot de mest alvorlige sakene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil gjerne stille et spørsmål. Vi går ikke inn på forslagene fra Fremskrittspartiet om å endre reglene for tilbakekallelse. Samtidig er det en kjensgjerning at vi har personer i Norge som har kommet hit som flyktninger, men som jobber for det regimet de opprinnelig flyktet fra, ifra Norge. Blant eritreere er det flere av disse. Selv om det er flere grupper som opplever transnasjonal undertrykkelse i Norge – det er uigurer og iranere, og det kan være andre – ser vi likevel at andelen av eritreerne som støtter regimet fra Norge, er stor.

Vi har tidligere vedtatt en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse, og det ble det også litt spørsmål og diskusjon om i denne saken, så mitt spørsmål blir: Hvor ligger vi an i det arbeidet vi trenger å drive fram for å få en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse i Norge?

Statsråd Emilie Mehl []: Transnasjonal undertrykkelse er en kjent problemstilling som vi også har diskutert flere ganger her, bl.a. ved egne representantforslag. Samtidig er det beslektet med dette på den måten at det kan ha sider til uriktige opplysninger til utlendingsmyndighetene, f.eks. om hva som er asylgrunnen, så jeg setter pris på at representanten løfter det fram på nytt.

Når det gjelder det generelle arbeidet mot denne typen undertrykkelse eller flyktningspionasje, er det et delt ansvar mellom bl.a. Utenriksdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og justissektoren. Det har vært gjort et viktig arbeid der med ansvarsdeling mellom sektorene. Det er også en prioritert og viktig oppgave for politiet og PST å følge opp saker som gjelder mulige lovbrudd eller rettsforfølging av ting som er straffbart og ulovlig i Norge. Jeg har også tillit til at utlendingsmyndighetene gjør vurderinger i de sakene som eventuelt berører dem.

Ola Elvestuen (V) []: Takk for svaret og for at det er initiativer flere steder, men vil dette også gi seg utslag i en konkret samlet handlingsplan, som det også har vært flertall for i Stortinget – og når kan vi forvente den?

Statsråd Emilie Mehl []: Da må jeg gjenta mitt tidligere svar på det spørsmålet: Vi må komme tilbake til om det eventuelt blir aktuelt med å legge fram en ny handlingsplan.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg skal bare komme med en kort stemmeforklaring. Rødt kommer til å støtte det løse forslaget fra Venstre, forslag nr. 3, nettopp fordi vi mener man må se nærmere på hvilke sanksjoner man kan gjøre mot de borgerne som kommer hit på grunnlag av å si de har beskyttelsesbehov, men likevel driver og undertrykker borgere av sitt eget land på vegne av autoritære regimer hjemme. Eritrea er bl.a. et av de landene hvor dette er mest aktuelt. Dette forslaget støtter vi, og vi mener det er viktig at man får opp tempoet i det å bekjempe transnasjonal undertrykkelse, som er et stort problem.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg òg tek ordet for å gje ei stemmeforklaring til det lause forslaget. Vi har kome til at vi ikkje støttar det. Det arbeidet som går føre seg no, at ein jobbar systematisk med å få til tiltaksplanar for sånn type undertrykking, er viktig. Eg meiner dette er såpass kompliserte ting at det ikkje vil forandre noko om vi vedtek dette forslaget no. Det arbeidet føregår, og eg har tillit til at ein kjem fram med ein handlingsplan som vil vere konstruktiv med omsyn til å møte desse utfordringane – som ikkje gjeld berre eitt land, men kanskje fleire.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg har bare en litt tydeligere presisering, kanskje, enn det jeg fikk tid til i saksordførerinnlegget da vi startet opp saken. Det gjelder begrunnelsen for hvorfor Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke kommer til å støtte Ola Elvestuens løse forslag her i dag. Forslaget lyder altså: «Stortinget ber regjeringen vurdere sanksjoner overfor enkeltpersoner som åpenbart utøver transnasjonal undertrykkelse overfor andre innbyggere på vegne av autoritære regimer i Norge.» Det er kanskje noe med ordstillingen her, vi har ikke så mange autoritære regimer i Norge – kanskje noen vi ikke vet om!

Vi hadde altså en sak i Stortinget i mars i år om transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge, en sak reist av Venstre. Der ble det vedtatt – med Arbeiderpartiets og Senterpartiets stemmer – å be regjeringen «iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge, for eksempel gjennom en handlingsplan». Regjeringen skulle altså vurdere hva som er de mest effektive tiltakene for å forhindre transnasjonal undertrykkelse.

Den saken har vært på høring mellom departementene, den har vært på høring i PST, i Politidirektoratet, i UDI – som hadde frist på seg til 30. oktober. Elvestuen sier at handlingsplanen ikke er iverksatt. Nei, det er den ikke, men saken og vedtaket fra Stortinget i mars er nå til oppfølging i departementet. Jeg tipper også – sånn med tanke på Rødts stemmeforklaring – at det går raskere å fortsette med den saken som allerede er i gang, enn å sende over enda et nytt vedtak om det samme.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se torsdag 14. november