Presidenten [13:00:11 ]: Etter ønske
frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå
medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Frode Jacobsen (A) [13:00:39 ] (ordfører for saken): Takk
til Riksrevisjonen for en nyttig rapport og til komiteen for godt
samarbeid om saken. Det er gjennomgående enstemmige merknader i
saken, og jeg tror jeg snakker på vegne av en samlet komité her.
Gjennom mange år er det dokumentert kvalitetsutfordringer
i både statlig og kommunalt barnevern. Stortinget har i behandlingen
av flere forvaltningsrevisjonsrapporter om barnevernet stilt spørsmål
ved hvorfor mangler i barnevernet vedvarer over tid, til tross for
flere iverksatte tiltak og økte bevilgninger på området.
Derfor er det en viktig rapport som peker på
nettopp årsakene til utfordringene vi har sett i barnevernet over
tid. Utfordringene får konsekvenser for sårbare barn – de som aller
mest trenger hjelp fra barnevernet. Derfor er det viktig å følge
opp og sørge for at de får den omsorgen de skal ha.
I mange år er det gjort et viktig arbeid for
å styrke rettssikkerheten til barn og foreldre, øke kvaliteten i barnevernstjenestene
og forbedre samarbeidet mellom barnevernet og andre aktører. Flere
av tiltakene som er iverksatt som følge av bl.a. barnevernsreformen,
har virket i kort tid, og evalueringen av en rekke tiltak som er iverksatt,
er ikke ferdigstilt. Vi håper selvsagt at det gir resultater, men
denne undersøkelsen fanger ikke opp det.
Komiteen er enig med Riksrevisjonens konklusjoner,
vurderinger og anbefalinger. I rapporten framkommer det alvorlige
funn om brudd på bistandsplikten, som det nå bores videre i. Derfor
vil Riksrevisjonen følge opp bruddene i bistandsplikten i en egen
undersøkelse, og det er bra, for tallene her gir grunn til bekymring.
Det statlige barnevernets manglende ivaretakelse av
bistandsplikten synes å ha stor betydning for utøvelsen i det kommunale
barnevernet, og det haster dermed å øke kapasiteten. Komiteen er
enig med Riksrevisjonen, som mener det er kritikkverdig at det fortsatt
gjenstår mye før anbefalingene fra Riksrevisjonen i 2022 er fulgt
opp, men har merket seg at Barne- og familiedepartementet og statsråden
har iverksatt en rekke tiltak for å møte dette, og at det er positivt.
Svein Harberg (H) [13:02:49 ] : Takk til saksordfører for godt
samarbeid og for en god gjennomgang, som gjør at det ikke er behov
for å si veldig mye om det Riksrevisjonen har funnet. Jeg vil bare
understreke at det er veldig bra at Riksrevisjonen har fanget opp
alle spørsmålene vi stiller, når de kommer med sine rapporter om
barnevernet, som det jo har vært en del av gjennom årene. Dermed
laget de denne rapporten, som ser litt bakenfor: Hva kan være grunnen
til at dette fortsetter? Hva kan være grunnen til at det stadig
dukker opp? Det er veldig bra. Da fungerer Riksrevisjonen godt.
Jeg hadde bare et ønske om å peke spesielt
på en merknad som komiteen står samlet bak, som gjelder det statlige
barnevernets manglende ivaretagelse av bistandsplikten. Det synes
som den er en gjennomgående ting som forårsaker mye av det andre
som skjer. Derfor har komiteen pekt enda sterkere enn Riksrevisjonen
på at dette er noe som kan gjøres raskt og konkret for å få økt
kapasiteten, slik at bistandsplikten kan følges opp – muligens både
med interne prioriteringer og også i framtidige bevilgninger. Riksrevisjonen
har også sagt at de vil følge opp det med bistandsplikten. Jeg håper
statsråden tar det med seg og ser hva en raskt kan gjøre med det.
Trine Fagervik (Sp) [13:04:41 ] : Riksrevisjonens undersøkelse
av årsaker til utfordringer i barnevernet bekrefter dessverre utfordringer
vi allerede kjenner til. Til tross for en rekke tiltak over år blir
det dokumentert kvalitetsutfordringer i både kommunalt og statlig
barnevern. Disse utfordringene får alvorlige konsekvenser for sårbare
unger og ungdom som trenger barnevernets hjelp, omsorg og beskyttelse.
Bak beskrivelser av manglende samarbeid, høy turnover, brudd på
bistandsplikt og ressursmangel er det mennesker det handler om –
barn, ungdom og familier som trenger hjelp, støtte og omsorg.
Komiteen er enig i Riksrevisjonens konklusjoner.
Vi ser at ressursknapphet er en utfordring for mange kommunale barnevernstjenester,
uavhengig av størrelsen på kommunen og tjenesten. Det statlige barnevernet
er ikke tilstrekkelig dimensjonert for å ivareta sin bistandsplikt.
Dette er en alvorlig situasjon, og vi har over
tid sett en kraftig økning i brudd på bistandsplikten, til tross
for en rekke iverksatte tiltak. For ungene og familiene dette gjelder,
kan sånne brudd få alvorlige konsekvenser. Det er ikke særlig oppsiktsvekkende
at samarbeidet mellom det statlige og kommunale barnevernet blir
krevende når Bufetat ikke oppfyller sin bistandsplikt. Når andre velferdstjenester
heller ikke stiller opp, eller de avstår fra å hjelpe, fører det
til at unger ikke får det tilbudet de har krav på og behov for.
Når staten må inn og overta omsorgen for et
barn, kan vi ikke risikere å utsette barnet og familiene for ny svikt
fordi de ulike tjenestene, sektorene og departementene ikke klarer
å samarbeide tilstrekkelig. Det er det vi kan lese av Riksrevisjonens
undersøkelse at skjer i dag.
Når en situasjon er akutt, må alle trå til.
Hva om vi hadde sagt nei på akuttmottaket når noen har behov for øyeblikkelig
hjelp?
Senterpartiet er enig i Riksrevisjonens anbefalinger. Samarbeidet
med de andre departementene må styrkes for å sikre et helhetlig
og samordnet tjenestetilbud for ungene og familiene som har behov
for det. Barne- og familieministeren sitter her alene i dag, men
det kunne like gjerne vært flere ministre, for dette er et samarbeid vi
må gjøre i lag. Den svikten som skjer, skjer ofte mellom ansvarsområdene.
Vi må legge til rette for at barnevernstjenestene
i hele landet kan delta på kompetansetiltak, og at små barnevernstjenester
får nødvendig faglig støtte når det kreves. Unger i barnevernet
skal flytte mindre, de skal oppleve stabilitet, og de skal få ro
og bedre helsehjelp. Den kvalitetsmeldingen som ministeren fra Senterpartiet
startet med, og som ble behandlet denne uken, er et viktig bidrag
i det forbedringsarbeidet som ligger foran oss. Som jeg sa, må dette
forbedringsarbeidet skje på tvers av departementene og i enhver
kommune. Det vil være særlig viktig å tydeliggjøre hvordan det forebyggende
arbeidet og tidlig innsats skal ledes.
Jeg er glad for at det er en samlet komité
som nå slutter seg til disse anbefalingene fra Riksrevisjonen. Det fortjener
ungene, ungdommene og familiene, og de fortjener også at vi husker
det når vi skal behandle framtidige bevilgninger.
Statsråd Lene Vågslid [13:08:01 ] : Takk til saksordførar og
til komiteen. Barn og ungdom som treng omsorg og beskyttelse frå
barnevernet, skal få den hjelpa dei treng, og det gjer dei dessverre
ikkje alltid.
Riksrevisjonens påpeiking av kritikkverdige
forhold i både det kommunale og det statlege barnevernet, kombinert
med vurderinga av at iverksette tiltak så langt ikkje har hatt tilstrekkeleg
effekt, viser berre behovet for kontinuerleg innsats for å nå måla.
Regjeringa og eg kjem framleis til å ha stor
merksemd på tiltak som kan skape ein god og felles forvaltingspraksis
i det kommunale barnevernet, slik òg komiteen ber om, og som òg
tek omsyn til at barnevernstenestene har ulike føresetnader for
å lykkast. Me kjem difor framover til å ha stor merksemd på kapasitet,
kvalitet og ivaretaking av bistandsplikta, som bl.a. representanten
Harberg er innom, i det statlege barnevernet. Me prioriterer òg
betydelege midlar til det i inneverande år og i forslaget til revidert
statsbudsjett.
Ei gledeleg utvikling er at me no ser ei betydeleg
forbetring når det gjeld brota på bistandsplikta frå same tid i
fjor til i år.
Anbefalingane frå Riksrevisjonen skal bli tekne
med i det vidare arbeidet. I fyrste omgang skjer det i forbindelse
med proposisjon 83 L, om endringar i barnevernsloven og kvalitetsløftet,
som me vedtok her om dagen, og som min forgjengar Kjersti Toppe
starta arbeidet med. Anbefalingane vil kunne bidra til utvikling
og tilpassing av verkemiddel for å møte dei kvalitetsutfordringane
me framleis veit er i barnevernet.
Når det er sagt, meiner eg, som eg òg oppfattar
komiteen, at sentrale tiltak som no er både vedtekne og sette i
gang – både endringar i lov, kompetansesatsing og ikkje minst samarbeidspliktene,
som kom på plass under førre regjering – òg har eit stort potensial
til å forbetre dei kvalitetane me er heilt avhengige av i barnevernet.
Til slutt har eg lyst til å seie noko eg seier
i alle debattar om barnevern: Det blir òg gjort veldig mykje godt
arbeid i det kommunale og det statlege barnevernet, som gjer ein
stor forskjell for barn og foreldre. Kvaliteten på arbeidet og treffsikkerheita
i tiltaka veit me blir betre når relasjonen mellom barnevernet,
ungar og foreldre er prega av openheit, tillit og ikkje minst medverknad.
Dette understrekar viktigheita av å kombinere strukturelle
og lovmessige verkemiddel med fagleg kompetanse, tverrfagleg samarbeid
og ei brukarorientert tilnærming.
Presidenten [13:10:46 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.
Votering, se voteringskapittel