Presidenten [15:42:40 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [15:43:07 ] (ordfører for saken):
Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak som skal gjøre det enklere,
billigere og raskere å realisere gode boligprosjekter. Direktoratet
for byggkvalitet jobber nå med ekstra ressurser for å gjøre plan-
og byggesaksprosessene mer digitale, sånn at det blir billigere, enklere
og raskere å få sakene sine behandlet.
Regjeringen har sendt på høring forslag til
lov- og forskriftsendringer som skal bidra til færre byggesøknader
med mangler og til mer forutsigbar tidsfristberegning.
I går leverte en arbeidsgruppe en rapport som
byggenæringen, kommunene og Kommunaldepartementet har laget sammen,
med 72 forslag til ytterligere tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser
som kan få fart på boligbyggingen. Regjeringen er allerede i gang
med å følge opp forslagene.
Vi i komiteen har en lovproposisjon til behandling om
grunneierfinansiert infrastrukturbidrag, der loven vil gi nye virkemidler
ved fortetting og transformasjon. Flere kommuner og byggenæringen
har gitt uttrykk for at de trenger bedre verktøy for gjennomføringen
av planer. Med en ny ordning for grunneierfinansiering av infrastruktur
ønsker vi å gi utbyggerne mer forutsigbare rammer, sånn at de vet
hva et byggeprosjekt vil koste fra starten av. Den nye ordningen
med grunneierfinansiering legger også til rette for at kommunene
kan forskuttere for infrastruktur og senere få kostnadene tilbakebetalt
fra utbyggerne når de søker om å få bygge.
Tallene fra SSB viser at BSU er en god ordning
for dem som har god økonomi og penger til overs, men BSU fungerer
ikke for å løse boligbehovet for alle unge. Den fjerdedelen som
tjener minst, får mindre skattefradrag for BSU-sparingen enn den
fjerdedelen som tjener mest. Det er blant de unge med høyest inntekt
samt unge fra familier med høy formue at man finner flest som sparer det
maksimale beløpet i ordningen.
Anne Kristine Linnestad (H) [15:45:34 ] : Høyre mener det er
viktig å legge til rette for lokalt selvstyre, for det er de lokale
som kjenner de lokale forholdene aller best. Det betyr at det må
legges til rette for at kommunen selv har mulighet til å tilpasse
politikken til sin kommune. Det betyr også at det er et viktig prinsipp
at kommunen har lovhjemler som gir lokalt handlingsrom.
Samtidig opplever mange kommuner at det legges sterke
føringer gjennom regionale planer som er til hinder for boligbygging
og andre lokale utbygginger kommunestyret mener er det beste for
sin kommune. Høyre vil derfor støtte forslaget om å be regjeringen
påse at fylkeskommunenes areal- og transportplaner ikke skal legge
så sterke føringer og være et hinder for det lokale handlingsrommet
når det gjelder utbygginger.
Høyre støtter også forslaget om å legge fram
tiltak som skal sikre et sunnere og bedre boligmarked, basert på
færre inngripende reguleringer og færre bestemmelser som fordyrer
anskaffelse, bytte og eie av bolig.
Som representanten Staalesen nettopp sa, fikk
statsråden overlevert 72 forslag til tiltak for raskere boligbygging
fra en arbeidsgruppe bestående av representanter fra både byggenæringen
og kommunesektoren, altså de som har skoene på. Dette var en liste
med mange gode forslag som Høyre håper at statsråden vil lytte til
og følge opp på en god måte.
Presidenten [15:47:00 ]: Representanten
Anne Kristine Linnestad har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Kathrine Kleveland (Sp) [15:47:20 ] : Senterpartiet mener at
det er viktig å legge til rette for lokalt selvstyre. Det er alltid
de lokale som kjenner sine forhold best. Derfor snakker vi i Senterpartiet
ofte om å være nær folk, og derfor er det viktig å støtte opp under
det lokale selvstyret, og at kommunene selv må få tilpasse politikken
til de lokale forholdene. Da blir det et viktig prinsipp at kommunene
har lovhjemler som gir lokalt handlingsrom.
Senterpartiet støtter forslaget som ber regjeringen fjerne
hjemmel som gir kommunene mulighet til å stille klimakrav for å
begrense klimagassutslipp fra bygge- og anleggsplasser. Senterpartiet
understreker at det å stille unødvendig strenge klimakrav til bygge-
og anleggsprosjekter vil svekke konkurranseevnen til små og mellomstore
aktører. Vi mener det vil redusere konkurransen i bygge- og anleggsbransjen
betydelig, med høyere priser og lavere produktivitet som resultat.
Det er viktig å være klar over at tiltak som
gir så stor fordyring i bygge- og anleggsprosjekter, kan få store samfunnsmessige
konsekvenser, bl.a. for bo- og levekostnadene til vanlige familier,
og særlig for dem som allerede er mest utsatt. Boligprodusentene
frykter at mange kommuner vil benytte hjemmelen til å innføre fordyrende
krav om utslippsfrie byggeplasser, uten å kjenne konsekvensene.
Slike tiltak må derfor utredes grundig før de kan være aktuelle
på nasjonalt nivå.
Innføringen av et slikt krav reiser også prinsipielle spørsmål
rundt forholdet mellom administrasjonsnivåene. For eksempel vil
en kommune med stor statlig og fylkeskommunal tilstedeværelse kunne
pålegge staten og fylkeskommunene svært store kostnader. Disse kostnadene
vil i prinsippet bæres av innbyggerne i andre deler av fylket eller
landet, selv om kravet i prinsippet kommer fra den aktuelle kommunen
og dens innbyggere. Dette utfordrer prinsippet om folkestyre og
at innbyggerne gjennom valg skal ha mulighet til å påvirke beslutninger
som gjelder dem.
Senterpartiet mener kommunene må ha frihet
til finne løsninger lokalt for å sørge for mer boligbygging. Vi
støtter derfor forslaget om at
«fylkeskommunenes areal- og transportplaner
ikke legger så sterke føringer på kommunene og lokaldemokratiet
at de hindrer boligbygging og gode lokale løsninger og bidrar til
sentralisering og ensretting av boligtilbudet».
Jeg tar opp forslagene nr. 3–5, fra Senterpartiet
og Fremskrittspartiet.
Presidenten [15:49:52 ]: Representanten
Kathrine Kleveland har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Per-Willy Amundsen (FrP) [15:50:14 ] : Dette er ett av to forslag
som er til behandling i dag. Fremskrittspartiet kommer med totalt
21 tiltak for å få på plass raskere utbygging av boliger, utvikling
av lokalsamfunn og ikke minst billigere boliger, som er tilgjengelige
for folk flest. Vi vet at problemet ligger på tilbudssiden. Det
sier næringen selv, og det bør være godt dokumentert. De fire siste
årene er på mange måter fire tapte år hva gjelder boligpolitikken
i dette landet, i den forstand at man har konsentrert seg om etterspørselssiden
fremfor å få på plass boligutbygging ved å få mer penger inn i boligmarkedet.
Man løper etter de samme boligene når det ikke blir produsert noen
flere, med det resultat at prisene øker. Dette er relativt enkelt
og logisk, men det har altså ikke regjeringen fått med seg.
Fremskrittspartiet trekker frem en masse forslag,
og jeg er veldig glad for at både Høyre og Senterpartiet støtter
en god del av forslagene. Det er godt, og det kan kanskje peke i
riktig retning for fremtiden. Fra vårt perspektiv handler det om
disse tiltakene som gjør ting rimeligere for folk flest. Jeg skal
ikke gå inn på alle forslagene – det er det ikke tid til – men jeg
vil gjerne trekke frem det som handler om klimatiltak, som nylig
er blitt innført, eller gjort mulig, fra regjeringen, at kommunene
kan pålegge særskilte klimakrav for klimagassutslipp på bygge- og
anleggsplasser. Det er en ganske ny sak som denne regjeringen har
produsert, og som byggenæringen advarer om at potensielt kommer
til å fordyre boliger med flere hundre tusen kroner, dersom det
blir innført i Oslo. Det ser det jo ut som det blir, med den politiske
styringen som er her.
Det er svært beklagelig, og det er dette vi
ser over hele linjen. Man klarer altså ikke å ha en stringent prioritering
av hva målet er. På den ene siden sier man at jo, vi skal gjøre
boliger billigere og mer tilgjengelige for folk flest og sikre at
folk kommer inn i boligmarkedet, men på den andre siden gjennomfører
man stadig flere tiltak som gjør det dyrere og vanskeligere å få
på plass boliger. Det skjer så mye og i så stor grad at det man
kaller adelsmerket for norsk boligpolitikk – nemlig at vi er et
land av selveiere, som jeg mener har tjent Norge godt – nå reelt
sett blir utfordret. Det synes jeg er svært, svært beklagelig. Da
er det bare å henvise til Fremskrittspartiets mange forslag. Vi
har oppskriften på hvordan dette kan løses, og vi ber om at man
vurderer dette nærmere.
Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten [15:53:10 ]: Da har representanten
Per-Willy Amundsen tatt opp de forslagene han refererte til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [15:53:28 ] : Det er ikkje tvil
om at det må setjast i gang meir bustadbygging i Noreg. Folketalsveksten
er større enn bustadbygginga, og det blir eit stort press i både
eigemarknaden og leigesektoren. Men SV støttar ikkje nokon av desse
forslaga. Vi er grunnleggjande ueinige i fleire av dei, og vi er
veldig ueinige i den overordna forteljinga om at det er reguleringane
som gjer at det blir dyrt. Det er heilt andre ting som har forårsaka
at bustadprisane og leigeprisane har blitt veldig mykje dyrare dei
siste åra, og det er at materialkostnadene har vakse, 30–50 pst.
på trelast. Desse forslaga her går på det med reguleringar, og dei
er der av ein grunn. God planlegging er ofte også noko som kan gjerast
effektivt, og som kan hindre at det blir meir utgifter seinare.
Så eg synest ikkje at desse forslaga er spesielt gode for å løyse
dei problema som vi er i.
Det er også ei erkjenning av at naturtap og
klimaendringar er nokre av dei store utfordringane, og bustadpolitikken
er ein av mange sektorar der ein må setje inn tiltak for å redusere
klimagassutslepp, og mykje av det skjer gjennom god arealplanlegging
og regionale planar.
SV støttar også det lokale sjølvstyret, men
det er klart at når det er vedteke regionale planar, som også er vedtekne
av lokale og regionale politikarar, og som legg nokre føringar mellom
kommunar og litt større infrastrukturprosjekt, kan vi ikkje ha det
sånn at kommunane kan blokkere alt som er av regionale planar berre
fordi det er eit lokalt omsyn som ein sjølv meiner er meir viktig.
Vi tenkjer at dette er politikk, og dette er
noko som ein må diskutere og avgjere, og så forhalde seg til etterpå, og
ein skal ikkje nødvendigvis fjerne alle reguleringar.
Naturkartlegging og nasjonalparkar osv. er
også grundige prosessar bygde på fagleg kunnskap, som iallfall eg
meiner skal leggje føringar for korleis vi bruker areala, også når
det gjeld utbygging.
Tobias Drevland Lund (R) [15:56:32 ] : La meg starte med å
si at jeg er enig i en del av problembeskrivelsen, det at det ikke
bygges nok boliger, men der stanser enigheten Rødt har med Fremskrittspartiet
i denne saken. Når man ser på tiltakene som fremmes, er det en vesentlig
mangel, mener vi, og det er at Husbanken ikke blir nevnt. Altså:
Det aller viktigste som bør gjøres i tiden framover, er å sette
Husbanken i stand til å kunne finansiere boligbygging i mye større
grad enn det gjøres nå.
Boligbyggingen er på et rekordlavt nivå. Vi
må helt tilbake til 1946, altså etter krigen, for å se så få boliger faktisk
bli både igangsatt og ferdig utbygd. Det er nettopp i parallell
til dagens situasjon at vi ser viktigheten av å ha en sterk husbank,
og Husbanken burde vært mye, mye sterkere. Den burde fått mye større
økonomiske muskler og mange flere verktøy til å kunne stimulere, subsidiere
og sørge for å holde hjulene i gang i byggenæringen.
Det er også et annet tiltak som burde vært
gjort og gjennomført, og det er at man ser på permitteringsreglene
i byggebransjen. Det å øke antall uker man kan være permittert,
fra dagens nivå og opp til 52 uker, som vi har foreslått, hadde
vært et bra tiltak for å holde folk i jobb i denne bransjen – folk
som nå en masse dessverre går over i andre bransjer. De trenger
arbeidsfolk innenfor byggenæringen i årene framover, i hvert fall
hvis vi skal bygge alle de boligene som trengs.
Når man ser og hører regjeringens mål om å
bygge 130 000 boliger, som i og for seg er et veldig flott mål,
så er det slik at vi får heller ikke det til uten å styrke Husbanken
betydelig, styrke lånerammen og sørge for at den gjenreises til
sin fortids storhetstid. Så er det sagt.
For en liten klargjøring, og til siste taler:
Rødt står inne i en merknad der vi mener at det finnes eksempler på
at fylkeskommunens areal- og transportplaner legger for sterke føringer
på hvor og hva som kan bygges ut. Det står vi for. Selv om vi ikke
er med på noen forslag i innstillingen, mener vi likevel at det
vil være tilfeller hvor f.eks. målet om fortetting for enhver pris
kan ødelegge for god distriktspolitikk og utvikling av bygder og
utkanter i en kommune. Derfor er det, som flere har vært inne på,
viktig ikke minst å lytte til dem med lokal kunnskap, lokalpolitikerne,
og det lokale selvstyret i større grad enn det som ofte gjøres i
disse tilfellene.
Statsråd Kjersti Stenseng [15:59:34 ] : Regjeringen har høye
ambisjoner for boligpolitikken og har satt seg et ambisiøst mål
om å sette i gang bygging av 130 000 boliger innen 2030. Byggebransjen
er en konjunkturutsatt bransje. Kombinasjonen av lavt nyboligsalg
og høye byggekostnader har skapt en veldig krevende situasjon på
boligmarkedet. Jeg deler derfor representantenes bekymring for utviklingen,
og jeg er veldig glad for at temaet blir satt på dagsordenen og
diskutert.
Noe av det viktigste regjeringen gjør for å
få fart på boligbyggingen, er å føre en ansvarlig økonomisk politikk.
Hver eneste dag blir vi minnet om at vi lever i en urolig tid som
også påvirker bolig- og byggebransjen. Da trenger vi trygg styring,
bl.a. for å unngå ytterligere renteøkninger.
Regjeringen har satt i gang flere forenklingstiltak der
målet er å gjøre det enklere, billigere og raskere å realisere gode
boligprosjekter. Vi har bl.a. styrket Direktoratet for byggkvalitets
arbeid med digitalisering av plan- og byggesaksprosesser, slik at
det blir enklere og raskere å få saken sin behandlet. Vi har satt
ned en arbeidsgruppe, som er nevnt flere ganger her, som i går kom
med en lang liste med forslag til tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser.
Vi har også foreslått lov- og forskriftsendringer som kan bidra
til færre byggesøknader med mangler og mer forutsigbar tidsfristberegning.
Eierlinjen i det norske boligmarkedet står
sterkt. Omtrent åtte av ti eier sin egen bolig. Jeg er opptatt av
at vi gjennom boligpolitikken skal legge til rette for et velfungerende
boligmarked med gode offentlige rammevilkår. Regjeringen bruker
Husbanken aktivt, lånerammen er styrket med 13 mrd. kr. Det bidrar
til å stimulere til byggeaktivitet, holde hjulene i gang i næringen
og hjelpe flere inn på boligmarkedet. I vårt forslag til revidert
budsjett for inneværende år foreslår vi å styrke lånerammen med
ytterligere 1 mrd. kr.
Det er mange gode forslag og tema som blir
brakt opp her. Jeg deler fullt ut målet om å få fart på boligbyggingen
– å få enklere og raskere boligbygging – men jeg er uenig i forslagene
her og at de er løsningen for å få det til.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten [16:02:03 ]: Det blir replikkordskifte.
Per-Willy Amundsen (FrP) [16:02:21 ] : Vi registrerte at det
fra en arbeidsgruppe ble fremlagt rundt 70 tiltak i går, som har
til hensikt å få på plass raskere og bedre boligutbygging. Fremskrittspartiet
kan støtte mange av forslagene som er oppe i den sammenhengen, men samtidig
vet vi at dette ikke er regjeringens politikk. Det er en arbeidsgruppe
som presenterer noe som skal gjennom departementsbehandling. Vi
vet at departementet gjerne vil fjerne mange av disse forslagene.
Dernest skal det opp i regjering. Jeg tror statsråden sikkert kommer
til å være uenig med mange av sine kollegaer, bl.a. klima- og miljøministeren,
som kanskje ønsker å gjøre noen andre grep enn det som blir foreslått
av denne arbeidsgruppen. Det er derfor det er langt uti det blå hvorvidt
dette blir realiteter eller ikke.
Inntil det er på plass: Ønsker ikke statsråden
å sørge for at det i hvert fall ikke kommer flere regler som forhindrer
boligbygging, slik Fremskrittspartiet foreslår, med en regelstopp
frem til 2030?
Statsråd Kjersti Stenseng [16:03:22 ] : Jeg ba selv om den
arbeidsgruppen og er veldig imponert over det arbeidet de har gjort
– byggenæringen sammen med kommunene. Jeg støtter allerede veldig
mange av forslagene og tenker at en del ting kan iverksettes ganske raskt,
noe trenger lengre tid. Jeg kan forsikre representanten om at jeg
skal jobbe veldig hurtig med å se på hva som er tiltak som kan realiseres
raskt.
Vi må hele tiden se på hvilke regler som er
hensiktsmessige for både å få raskere og enklere byggesaksbehandling
og prosesser og også ivareta viktige nasjonale hensyn. Det er mange
motstridende interesser i byggesaker og planarbeid.
Jeg tror ikke en regelstopp er en god løsning.
Jeg mener vi hele tiden må ha regler som er hensiktsmessige for
å ivareta ulike mål. Det betyr ikke nødvendigvis å innføre flere
fordyrende regler, men det kan bety å endre regler, og det kan bety
å ta bort noen og erstatte dem med andre som er mer hensiktsmessige.
Per-Willy Amundsen (FrP) [16:04:25 ] : Det er for så vidt positivt
å høre at statsråden har til hensikt å gjennomføre deler av disse
tiltakene tidlig. Erfaringer tilsier at det som regel tar noe lengre
tid. Det er betydelig motstand mot mange av disse regelendringene
som ble presentert i går, i hvert fall som jeg har klart å se så
langt, men det er bra å ha ambisjonene.
Mye taler for at brorparten av dette ikke blir
realisert i år. Tidligst neste år vil det komme tiltak som kanskje
har virkning. Håpet er at det skjer. Da kan man i hvert fall lytte
til næringen, for næringen selv er veldig tydelig på at de ønsker
en regelstopp. Det kan gi en viss forutsigbarhet. Man har en tendens
i regjering til å komme med nye vedtak og mer byråkrati hele tiden,
som man ikke har oversikt over, og som da får uønskede konsekvenser.
Vil ikke statsråden på nytt i hvert fall vurdere
en sånn regelstopp, som OBOS og andre gjerne ser?
Statsråd Kjersti Stenseng [16:05:28 ] : Hvis jeg hadde tenkt
at en regelstopp hadde vært det mest hensiktsmessige, hadde jeg
vært enig i det, men jeg mener at når vi har et regelverk som berører
veldig mange ulike hensyn – helse, miljø, sikkerhet – trenger vi
hele tiden nye løsninger for å ivareta det på best mulig måte. Da
kan det være helt riktig å endre regler, innføre nye regler, ta bort
allerede eksisterende regler. Arbeidsgruppen som i går la fram sine
forslag, kom med flere forslag til regler som kanskje bør fjernes.
Jeg mener vi hele tiden skal vurdere forbedringer i regelverket.
Hvis vi innfører en regelstopp, fratar vi oss selv også muligheten
til hele tiden å utvikle og forbedre et regelverk.
Per-Willy Amundsen (FrP) [16:06:12 ] : Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen
gjennomførte betydelige forenklinger, fornyinger og forbedringer
på kommunalområdet, som la til rette for raskere prosesser og mer utbygging.
Dessverre ble deler av det stoppet av særlig Venstre her i Stortinget,
men det er en helt annen sak. Vi hadde også arbeidsgrupper som jobbet
og la frem sine tiltak, men når vi presenterte det, var det fordi
de tiltakene var gjennomarbeidet politisk og dermed også hadde støtte
i regjeringen.
Det kan se litt ut som dette er valgflesk,
i den forstand at man presenterer et uferdig produkt, og så kan
vi ikke – på denne siden av valget, i det minste – se for oss at
noe av dette blir gjennomført. Er dette kun valgflesk, eller er
det en omlegging fra den tiden Senterpartiet styrte departementet?
Statsråd Kjersti Stenseng [16:07:03 ] : Jeg tror jeg må be
representanten om å tro meg på at jeg har et oppriktig ønske om
å få fart på boligbyggingen. Nå har jeg vært kommunalminister i
litt over 100 dager og har prøvd å jobbe hver eneste dag for å iverksette
tiltak som kan fungere. I mine møter og i innspill jeg har fått fra
både kommunene og byggenæringen, har de vært veldig tydelige på
at man vet hvor skoen trykker, og at man har god oversikt over tiltak
som kan iverksettes fort, og hvilke tiltak som krever lovendringer
og tar lengre tid.
Departementet har vært tett koblet på, så vi
er allerede i gang med å gå gjennom og se på hva som er lavthengende
frukter vi kan gjøre noe med med en gang. Jeg sa også til arbeidsgruppen
i går at jeg vil komme raskt tilbake med tiltak som kan iverksettes
nå, og tiltak vi bør sette i gang, men som kanskje må tilbake hit
for en lovendring.
Presidenten [16:07:56 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
Votering, se onsdag 4. juni