Stortinget - Møte mandag den 2. juni 2025 *

Dato: 02.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 386 S (2024–2025), jf. Meld. St. 15 (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 21 [13:26:41]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Droner og ny luftmobilitet (Innst. 386 S (2024–2025), jf. Meld. St. 15 (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Larsen (H) []: Stortingsmeldingen vi nå behandler, om droner og ny luftmobilitet, er et resultat av et representantforslag fra Høyre som ble behandlet i Stortinget for halvannet år siden. Norge etablerte vår første dronestrategi i 2018, og det var på tide med en oppdatering. Det har også vært ekstra morsomt å følge stortingsmeldingen, siden vi har hatt et større eierskap til den enn hva som er vanlig. Resultatet er bra, men kunne vært mer framoverlent og offensivt. Takk til komiteen for et godt samarbeid.

Droner har gått fra å være enkle leketøy til å bli svært avanserte digitale plattformer som blir tatt i bruk på stadig flere områder. Vi klarer ikke å se hvilket potensial droner har. På den ene siden vil droner løse flere samfunnsoppgaver og bli effektiviserende. På den andre siden blir det store antall droner en utfordring for den øvrige og tyngre luftfarten. Det er med andre ord viktig å få til en god og sikker integrering av droner. Flysikkerhet har førsteprioritet.

Luftmobilitet handler om nye typer luftfartøyer som kan frakte passasjerer og tyngre gods. Utviklingen av nye luftfartøyer skaper nye muligheter og utfordringer med nye former for luftmobilitet. Ny luftmobilitet vil utfordre den tradisjonelle luftfarten, bl.a. gjennom regelverket.

Droner og ny luftmobilitet medfører økt risiko for luftfartsulykker og hendelser, kriminalitet og sikkerhetsutfordringer. Stortingsmeldingen tar også for seg utfordringer knyttet til den enkeltes privatliv.

Samtidig som det er behov for et godt regelverk som ivaretar fly- og samfunnssikkerheten på en god måte, må regelverket være enkelt og effektivt å forholde seg til. Det er også viktig å legge til rette for utvikling og produksjon av droner i Norge, gjennom både virkemiddelapparatet, godkjenningsprosesser, tilrettelagte områder for testflygninger og så videre. Medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre står sammen om et forslag om å be regjeringen sikre testarenaer og etablere luftrom avsatt til testing av ubemannet luftfart utenfor synsrekkevidde.

De samme partiene sto også bak et forslag om å be regjeringen sørge for at staten i sine anskaffelsesrutiner legger vekt på sikkerhetsaspektene og ikke anskaffer programvare og droneteknologi fra land Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid med. Dette forslaget har Høyre trukket seg fra fordi det er for firkantet og vil skape for store begrensninger i utviklingen av dronemarkedet. Høyre har derfor gått sammen med Arbeiderpartiet og Venstre om et åpnere forslag, men med samme intensjon om å ivareta samfunnssikkerheten.

En svakhet ved stortingsmeldingen om droner og ny luftmobilitet er at den i for liten grad tar inn over seg grenseområdet til militær sektor. Det er sivile bedrifter som utvikler våpen for Forsvaret. Vi i Høyre kommer derfor med et løst forslag hvor vi ber regjeringen legge til rette for at norsk forsvarsindustri får mulighet til å fly og teste droner med våpen i sine våpentestområder.

En oppsummert stemmeforklaring: Høyre står inne i komiteens forslag nummer en og tre, men ikke nummer to, slik det står i innstillingen. Med dette tar jeg opp de forslagene Høyre er del av.

Presidenten []: Da er det notert, og forslagene er tatt opp.

Jone Blikra (A) []: Jeg vil også starte med å takke for et godt samarbeid i komiteen, og jeg er glad for at komiteen på mange av de områdene som er beskrevet i dronemeldingen, har klart å finne fram til gode formuleringer og forslag.

Det er forventet en enorm utvikling innen nye luftfartøy, og det åpner opp nye mobilitetsløsninger som for få år siden var utenkelige. På de fleste samfunnsområder vil droner og nye former for luftmobilitet endre, forenkle og effektivisere hverdagen. Men vi må også håndtere de utfordringene som følger med. Meldingen omhandler i hovedsak sivil sektor. Det er åpenbart at droner og luftmobilitet også vil ha stor betydning for militær sektor, og jeg er derfor glad for at regjeringen har igangsatt arbeid med en egen dronestrategi for forsvarssektoren. Det er synergier mellom sivil og militær bruk av droner. Det er derfor viktig at vi i behandlingen av denne stortingsmeldingen ikke fatter vedtak som kan få utilsiktede negative følger for de vurderingene som må gjøres i en dronestrategi for forsvarssektoren.

Det er likevel naturlig at vi også i behandlingen av denne stortingsmeldingen har søkelys på den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det er akkurat her vi må sørge for å balansere vårt ansvar og behov for å sikre norske sikkerhetsinteresser med vedtak som samtidig sørger for at norsk beredskap og sikkerhet blir ivaretatt. Vi må bidra til å bygge opp norsk teknologi som muliggjør utvikling av produksjon av norske droner med norsk droneteknologi.

Jeg er derfor glad for at et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, med et løst forslag i saken har kommet med et alternativ til innstillingens forslag til vedtak II. Dette alternativet til innstillingen er en helt nødvendig justering. Teksten i det alternative forslaget understreker og forsterker det sikkerhetspolitiske fokuset ved dronevirksomhet, samtidig som den gjennom tillit understreker etatenes og bransjeaktørenes ansvar for skikkelige, risikobaserte vurderingskriterier ved anskaffelser til statlig sektor.

Herved er det løse forslaget, som er et alternativ til innstillingens forslag til vedtak II, tatt opp. Jeg vil også varsle at Arbeiderpartiet i voteringen vil støtte innstillingens forslag til vedtak I om testarenaer, og også Høyres løse forslag om testing av våpen fra droner.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar i komiteen): Noreg er eit langstrekt land, eit fantastisk land, men der vi har utfordringar med tanke på avstandar og det å binde landet saman, det å sørgje for gode løysingar både for persontransport og for å frakte varer og gods. Dronar og ny luftmobilitet er noko som gir perspektiv og moglegheiter for framtida med tanke på å binde landet meir saman og finne nye løysingar for korleis ein kan bidra til levering av post, pakkar og anna gods, men òg innan søk og redning, slik det allereie vert brukt i ein del samanhengar. Men då må vi vere offensive og proaktive når det gjeld teknologiutvikling. Vi må satse på oppbygging og understøtte dei initiativa som finst ulike plassar i Noreg allereie i dag når det gjeld dronar, ny teknologi og teknologiutvikling, og bidra til å styrkje dei miljøa. Senterpartiet er med på fleire forslag i innstillinga som nettopp understrekar behovet for støtteordningar og insentiv i så måte. Det vil bidra til både arbeidsplassar og verdiskaping, men òg til å kunne styrkje norsk beredskap.

Vi er òg opptekne av at ein kan bruke droneteknologi på nye område og vil bidra regulatorisk til at det skal vere enklare, m.a. på eit område som høgdevindkraft, som eg viser til i innstillinga. Eg besøkte sjølv bedrifta Kitemill på Lista for nokre veker sidan. Det er viktig å leggje til rette for slik ny energiproduksjon som har potensial til å produsere betydelege mengder med eit langt mindre avtrykk enn mange andre nye typar energiproduksjon.

Så til det som går på sikkerheit og beredskap. Det har vorte jobba godt med innstillinga på mange område, og det har vore ein god prosess i komiteen. Difor er eg litt overraska over at det i salen i dag kjem nye og endra forslag frå partiet til saksordføraren. Nettopp fordi dronar får auka kapasitet og rekkjevidde og vert brukte av m.a. politiet i søk og redning og inn mot både militære installasjonar og andre kritiske objekt i Noreg, ser vi det frå vår side som særdeles viktig å sørgje for å ha kontroll, ivareta sikkerheit og beredskap og ikkje anskaffe frå land som Noreg ikkje har sikkerheitssamarbeid med. Risikovurderingar gjer ein allereie i dag, men vi må setje nokre tydelege grenser.

Eg vil med det ta opp dei forslaga som Senterpartiet har åleine og saman med andre, og vil òg varsle at vi vil stemme for forslag nr. 12 frå Høgre, som er lagt fram i dag, mens vi ikkje vil stemme for det alternative forslaget som vart lagt på bordet av Arbeidarpartiet, Høgre og Venstre.

Presidenten []: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Morten Stordalen (FrP) []: Mye har skjedd siden de første dronestrategiene ble lagt fram for Stortinget, det er ikke noen tvil om det. I en usikker tid med mer krig og uro rundt oss ser vi hva droner gjør, og hva droner brukes til. Sånn sett synes Fremskrittspartiet det er uheldig at ikke Forsvaret er inkludert og tatt med i meldingen når det skal være en helhetlig melding om dronestrategi.

I likhet med Senterpartiets Gjelsvik lurer jeg når man senker terskelen for å kunne anskaffe droner fra dem vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Særlig synes jeg det er spesielt at i en tid hvor vi snakker om Kina og andre som vi ikke har det samarbeidet med, refererer man i mediene til at også politiet akkurat har inngått avtaler. Da lurer jeg på hvor regjeringen har vært hen. Man har snakket om sikkerhet og beredskap, og så skal vi da senke terskelen sammenlignet med det forslaget som egentlig var i innstillingen, som var en flertallsinnstilling. For Fremskrittspartiet er det ikke et argument at man akkurat har inngått avtaler. Tvert om haster det da enda mer å stramme inn. Det finnes andre produsenter. At det er ubehagelig for noen etater at man har inngått samarbeid med Kina om dronekjøp, forandrer ikke det faktum at alvoret er her.

I Fremskrittspartiet savner vi en mer helhetlig strategi som også reflekterer Forsvaret, og vi savner konkrete, målrettede tiltak. Meldingen bærer preg av at man bygger reguleringer lag på lag på lag, som bare gjør det enda mer uforståelig, og ikke enklere – tvert om.

André N. Skjelstad (V) []: I løpet av det siste året har det vært mye fokus på droner. Fra å være leketøy er dette blitt en nødvendighet, med ny teknologi som hele tiden utvikler seg. Droner er en del av beredskapen, både i sivil sammenheng, i søk og beredskap, innen nye muligheter og ikke minst i Forsvaret. Effektivisering av en del ting vil en også kunne få til.

Så er det litt spesielt å høre fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet at en da ikke skal bruke det som er tilgjengelig, når vi ikke har tilsvarende. En kan gjerne mene det, og gjerne mene at vi skal sakke akterut, men jeg tror, i likhet med Høyre og Arbeiderpartiet, at det er en nødvendighet at vi går videre. Vi kan ikke sakke akterut. Uansett: Venstre vil støtte de forslagene vi står inne for, og vi vil støtte det løse forslaget fra Høyre, som er lagt fram i dag.

Mona Fagerås (SV) []: Droner er spennende. De gir oss noen uendelige muligheter innenfor post-, pakke- og matlevering, og teknologiutviklingen skjer raskere enn lynet. Det skjer noe nytt hver dag.

Ta f.eks. krigen i Ukraina, hvor droner spiller en vesentlig rolle. Jeg ser fram til en stortingsmelding om forsvar og droner.

Når det gjelder stemmeforklaring, har jeg bare lyst til å si at SV kommer til å støtte løst forslag nr. 11. Vi trekker oss altså fra det opprinnelige forslag nr. 2 og stemmer for løst forslag nr. 11. Så kommer vi til å stemme imot løst forslag nr. 12.

Presidenten []: Da er det notert.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er fint at vi nå har fått lagt fram Norges første stortingsmelding om droner og ny luftmobilitet. Det er en melding som jeg oppfatter har bred støtte i Stortinget. Jeg vil takke komiteen for grundig behandling av en sak som handler både om muligheter, om ansvar og selvfølgelig også om utfordringer.

Regjeringen legger med denne meldingen grunnlaget for en trygg og målrettet innfasing av droner og den nye luftmobiliteten i Norge. Vi står foran et paradigmeskifte i luftfarten. Regjeringen ønsker å gjøre det mulig å ta i bruk droner og nye luftfartøyer på en måte som er både effektiv, sikker og bærekraftig. Dette vil kunne bidra til grønn omstilling, bedre mobilitet og smartere tjenester i hele landet.

Jeg er glad for at Stortinget deler regjeringens syn på potensialet i denne sektoren. Den raske utviklingen skaper muligheter for norske bedrifter og leverandører. Regjeringen ønsker derfor å stake ut en langvarig og forutsigbar kurs som gir næringen trygghet for å satse framover.

Flertallet har fremmet forslag om testarenaer og dedikerte luftrom for operasjoner utenfor synsrekkevidde. Behovet er reelt. Det er vi enige om. Luftrommet er delt, og utvikling av løsningene må koordineres mellom sivile og militære aktører, samtidig som sikkerheten i luftrommet må stå i sentrum. Det er nettopp det regjeringen arbeider med, inkludert hvilke tiltak som er mest egnet, og når.

Flertallet har også fremmet forslag om at staten skal legge vekt på sikkerhetsaspektene og etablere risikobaserte vurderingskriterier for anskaffelser av programvare og droneteknologi fra leverandører i land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Jeg er enig i at vi må stille strenge krav til sikkerhet i statlige anskaffelser.

Denne meldingen omhandler i hovedsak sivil sektor, men det er slik som flere allerede har vært inne på: Droner og ny luftmobilitet vil også ha stor betydning for militær sektor. Det finnes sterke synergier mellom sivil sektor og forsvarssektoren. Å høste disse synergiene mellom sivil og militær bruk av droner, inkludert mottiltak mot droner, vil være viktig for den norske dronenæringens konkurranseevne og for landets forsvarsevne. Regjeringen har for øvrig igangsatt et arbeid med en egen dronestrategi for forsvarssektoren.

Vi mener tiltakene i meldingen gir et godt grunnlag for å utvikle sektoren, og for at Norge skal kunne ta en ledende rolle i en bransje som bare så vidt har lettet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Larsen (H) []: I to år har norsk forsvarsindustri fått avslag på søknader om å få teste ut våpen fra droner. Dette har vært en uholdbar situasjon i en tid hvor trusselbildet mot Norge er betydelig høyere enn det har vært på svært mange år. Vi ser i verden rundt oss hvordan dronestrategien utvikles fra dag til dag, og hvordan droner overtar en stadig større del av slagmarken. Ukrainas angrep på russiske bombefly viser dette på en god måte. Tidligere var feltartilleri det våpenet som rammet motstanderen hardest. Nå er droner i ferd med å overta.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor har ikke regjeringen åpnet for at norsk forsvarsindustri skal få teste droner med våpen i sine testområder?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Regjeringen mener at vi må legge til rette for at norsk forsvarsindustri får mulighet til å fly og teste droner med våpen. Nammo er en sivil bedrift, og deres bruk av droner må derfor følge regelverket for sivil bruk av ubemannede fartøy. Luftfartstilsynet mottok en søknad fra Nammo høsten 2023. Etter at de mottok denne søknaden, tok Luftfartstilsynet saken til behandling. Videre gjennomførte Luftfartstilsynet et møte med Nammo i mars 2024, hvor de ga veiledning i hva som må til for å få en våpentest som dette godkjent innenfor gjeldende regelverk. Luftfartstilsynet sier videre at de vil bidra med ytterligere veiledning for å få til testing av droner med våpensystemer om Nammo ønsker det.

Erlend Larsen (H) []: Da vil jeg oppfordre departementet til å jobbe litt raskere i en sak som er så viktig som dette. Jeg vil nå skifte tema.

Fellesskapet har investert i en rekke sensorer for å oppdage ulovlig droneflyvning, ikke minst Avinor, som skal sikre flyvninger på lufthavnene. Avinor vil imidlertid ikke dele sensordata med politiet og Forsvaret. Det svekker vår nasjonale evne til å stå imot trusler. Vil statsråden ta initiativ til å dele sensordata fra Avinor med politiet og Forsvaret?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er en problemstilling jeg ikke kan svare på på stående fot. Den skal jeg selvfølgelig ta med meg tilbake til departementet og vurdere. Det kan være gode grunner til at man ikke ønsker å dele den typen data, men jeg ser absolutt at representanten har et poeng knyttet til at det er informasjon som kan nyttiggjøres også i andre sektorer.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: I innstillinga låg det eit fleirtal som var tydeleg på at ein frå staten si side ikkje skulle anskaffe dronar frå land vi ikkje har sikkerheitssamarbeid med. Så høyrer vi i salen i dag at det har endra seg. Senterpartiet står framleis bak det forslaget, men ikkje Arbeidarpartiet og Høgre bl.a. Eg lurar då litt på kva det forslaget som er lagt på bordet om risikobaserte vurderingskriterium, betyr konkret. No snakkar vi altså om dronar brukte i sivil sektor. Noko av det mest sensitive dei vert brukte til i sivil sektor, er når politiet brukar dei i søk og redning. Ein kan bruke dei inn mot militærinstallasjonar, andre skjermingsverdige objekt og i nærleiken av kritisk infrastruktur. Difor lurar eg på, basert på det alternative forslaget som er lagt på bordet her i dag, i kva slags samanhengar det vil innebere at dronar frå eksempelvis Kina ikkje kan brukast. Vil dei ut frå det forslaget f.eks. ikkje kunne brukast av politiet, eller er det framleis full fridom til det?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det ligger jo ikke noe fullstendig frislipp i det som Stortinget ser ut til å slutte seg til. Det er en veldig tydeliggjøring av at man må ta et ansvar som aktør i samfunnet, særlig statlige aktører, når man gjør innkjøp, og gjøre vurderinger av hvorvidt denne aktøren er riktig å kjøpe fra. Det ligner litt på den situasjonen og diskusjonen vi har hatt rundt kinesiske busser, uten sammenligning for øvrig. Det vil påhvile disse aktørene å gjøre grundige vurderinger av om det er riktig å gjøre den typen innkjøp, samtidig som det nok ikke er riktig å gjøre en fullstendig blokkering av å kjøpe droner fra Kina, slik verden ser ut akkurat nå.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Tidlegare, under Monica Mæland si tid som statsråd i Justisdepartementet, då politiet anskaffa kinesiske dronar til 100 mill. kr, vart det òg gjort vurderingar av det, og det vart i alle fall gjort vurderingar av den anskaffinga i ettertid, då Senterpartiet og Arbeidarpartiet kom til makta. Spørsmålet er kva dette konkret vil innebere. Vil politiet – som allereie gjer vurderingar av anskaffingar frå land vi ikkje har sikkerheitssamarbeid med, og der det tydelegvis er eit stort press på å fortsetje med den politikken – framleis ha moglegheit til å føreta anskaffingar frå eksempelvis Kina, med basis i det vedtaket som vert gjort her frå fleirtalet si side?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg mener det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte anskaffelsestilfellet, og det påhviler den enkelte aktør å gjøre det grundig. Politiet er ganske sikkert i stand til å gjøre en slik vurdering – av hva som er klokt å gjøre når det gjelder å kjøpe inn droneutstyr.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Ivar Lied (Sp) []: Dronar og ny luftmobilitet kan bidra til meir effektiv oppgåveløysing på ei rekkje samfunnsområde og auke mobiliteten for personar og gods, med betre tilgjengelegheit til grunnleggjande og viktige tenester. Det kan ha særleg betydning for innbyggjarar og næringsliv i Noreg, med si spreidde busetting, lange avstandar og utfordrande geografi for vegbygging og kommunikasjon.

Senterpartiet meiner det ligg føre store næringsmoglegheiter for norske bedrifter med høg kompetanse og stor innovasjonsteknologi. Det er svært viktig at heile verkemiddelapparatet blir utforma og tilrettelagt for å støtte norske bedrifter og norsk industri til aktivt å kunne vere ein del av ei utvikling som har store internasjonale marknader og moglegheiter.

I samtalar med bedrifter som utviklar dronar, har eg understreka at bedrifter er sårbare i teknologiutviklingsfasen, som krev omfattande utvikling, testing og forbetring før kommersielt sal. Her må verkemiddelapparatet bli styrkt og betre koordinert for å hjelpe eit nytt norsk teknologimiljø inn i marknaden nasjonalt og internasjonalt. Verkemidla må bli innretta sånn at dei gjev eit insentiv for betre samarbeid mellom industri, akademikarar og myndigheiter.

Utvikling av dronar for ulike føremål skjer i høgt tempo. Norske myndigheiter må sikre at det er gode og mange nok testarenaer fordelte over heile landet, som har vore nemnt, som tilfredsstiller langtflygande dronar og ny teknologi, også utvikla av innovasjons- og teknologimiljø her i Noreg. Det inkluderer luftrom som kan brukast til testing og prototype. For operasjonar utanfor synsrekkjevidde er det i dag ein tidkrevjande prosess å få tilgang til luftrommet.

Teknologiutviklinga skjer hurtig, og regjeringa må styrkje det regulatoriske arbeidet rundt og betre koordinering mellom ulike myndigheiter og type reguleringar, og få til raskare saksbehandling og forenkla krav i område med liten luftaktivitet. Effektivisering av søknadsprosessar og styrkt kapasitet i Luftfartstilsynet er avgjerande for nødvendig føreseielegheit. Difor meiner Senterpartiet at det er fornuftig med eit eige prosjekt for å utvikle det regulatoriske for dronar utanfor synsrekkjevidde, som ei vidareføring av norsk luftromsstrategi.

Fleire har nemnt koplinga til det sikkerheitspolitiske, og norske myndigheiter må spesielt følgje konsekvensane av at programvare og fysiske dronar er tett samanvovne, og regulere det med tanke på sikkerheitsrisiko opp mot kvar teknologien kjem frå. Dronar og ny luftmobilitet har også stor betydning for militær sektor, og Senterpartiet imøteser dronestrategien for Forsvaret som regjeringa har varsla. Her ligg det store moglegheiter i samarbeid og skjeringspunktet mellom sivil sektor og forsvarssektoren.

Morten Stordalen (FrP) []: Venstres Skjelstad kom med en liten visitt til Senterpartiet og Fremskrittspartiet om hva det ville bety dersom flertallsinnstillingens opprinnelige forslag nummer to skulle gå igjennom. Da ville det, slik jeg forsto Skjelstad, kunne forsinke og gjøre det problematisk å skaffe droner.

Det er ikke slik at det er bare Kina som produserer droner. I hvert fall det vi har lest i media, vitner om at bl.a. politiet hadde et påtrykk, og sikkert regjeringen også, for politiet hadde inngått en avtale om en kinesisk dronetype.

Da jeg hørte replikkordskiftet og hva statsråden svarte om disse forslagene, ble jeg ikke egentlig noe mer beroliget. Vi vet at det ikke i utgangspunktet er samferdselsministerens oppgave, men politiets. Jeg antar likevel at samferdselsministeren har dialog med justisministeren.

Hva betyr dette? Det er snakk om dronebruk i politiet, objektsikring, det mest hemmelige og det sikreste, det vi skal stole på, og så tenker man: Nei, men det er da bevissthet rundt det. Ja, hvor mye bevissthet har det vært rundt det, siden man akkurat har inngått en avtale, etter disse truslene og etter krigen i Ukraina? Og hva er det som har endret seg spesielt nå, som gjør at det er tryggere nå enn eksempelvis kjøp av busser fra Kina? En skulle tro at politiets oppgaver kanskje veide enda tyngre når vi snakker om sikkerheten til sivilbefolkningen, også i fredstid – at det ville veie enda tyngre.

Slik sett står Fremskrittspartiet veldig godt i det forslaget vi støtter. Jeg skulle ønske man kunne utdype dette mer: Hva er forskjellen, bortsett fra at regjeringen har en liten åpning i døren for fortsatt å kunne handle kinesiske droner, noe som egentlig er veldig spesielt?

En stemmeforklaring: Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslag nr. 12 i saken. Så er det sagt fra om.

Erlend Larsen (H) []: Det er veldig spesielt når representantene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ikke viser politiet den tilliten de burde ha til å gjennomføre en sikkerhets- og trusselvurdering på egen hånd. Hvis ikke politiet klarer og evner å gjennomføre en sikkerhets- og trusselvurdering av sitt utstyr, hvem skal da kunne gjøre det?

Vi i Høyre vil absolutt ikke forby droner fra Kina, men vi er veldig tydelige på at staten i sine anskaffelsesrutiner legger vekt på sikkerhetsaspektene og etablerer risikobaserte vurderingskriterier for anskaffelse av programvare og droneteknologi fra leverandører i land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Så er det altså sånn at stort sett alt vi har av elektronikk har deler og komponenter fra Kina. Og selv om en del droner blir produsert i andre land i verden enn Kina, har de komponenter fra Kina. Så skulle vi vært så rigide på droner som Senterpartiet og Fremskrittspartiet framstiller det, måtte vi også forbudt alle offentlig ansatte å bruke iPhone.

Så er det andre elementer det er fristende å kommentere, i enkelte av merknadene, f.eks. at Senterpartiet foreslår å gjennomføre skadefelling av dyr fra droner. Dette strider altså mot norsk lovverk. Konseptet om å bruke droner eller drager til kraftproduksjon er veldig spennende. Det kan skape veldig mange nye muligheter, ikke minst i tilknytning til anleggsbransjen og på steder hvor det gjennomføres anlegg og er behov for å lade tyngre maskiner. Dette er altså et av flere områder hvor droner kan skape ny industri som samtidig bidrar til lokal kraftproduksjon.

Å foreslå at høydevindkraft skal reguleres som droneaktivitet og ikke som luftfartshinder, er imidlertid en direkte trussel mot flysikkerheten. Drager som flyr i 800 meters høyde, utgjør en vesentlig risiko for luftfart som følger visuelle flyveregler og typisk flyr i høyder mellom 300 og 800 meter over bakken. Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder definerer et luftfartshinder til bl.a. et menneskeskapt objekt med en høyde på 30 meter eller mer, og her vil altså Senterpartiet at man skal kunne fly opp til 800 meter uten å definere det som et luftfartshinder.

Det å støtte det flertallsforslaget som åpner – og ikke er så firkantet og så til hinder – for å utvikle norsk dronestrategi, står vi trygt i.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg merkar meg at saksordføraren, representanten Larsen, bruker mykje kraft på å argumentere mot Senterpartiet i denne saka og argumenterer mot eit standpunkt som han sjølv hadde inntil for nokre dagar sidan. Det er òg interessant å sjå den fullstendige snu-om-på-haldninga som Høgre viser gong etter gong i desse spørsmåla.

Når det gjeld vurderingane til politiet: Då Høgre sist hadde justisministeren, Monica Mæland, gjekk altså politiet til anskaffing av dronar til ein verdi av ca. 100 mill. kr – med full tilslutning frå høgaste hald i politiet, og justisministeren var med på presentasjonen av det. Då Høgre kom i opposisjon, har ein markert seg som sterkt kritiske til og motstandarar av den type anskaffingar. Eksempelvis uttalte representanten Mahmoud Farahmand til NRK tidlegare i denne stortingsperioden, i 2022, at desse dronane som politiet har teke i bruk, lett kunne vorte skaffa frå våre allierte. Han åtvara òg mot sikkerheitsutfordringane med å la Kina få innpass på ein slik måte og viste til at Kina og Russland har tette band.

«Derfor er det ekstra viktig at vi er forsiktige nå. Skulle Russland få tilgang til bilder og data fra innsiden av politiets operative tjeneste, vil det helt klart være en sårbarhet for norsk sikkerhet», sa han.

Det er nettopp difor vi frå politisk hald må setje nokre rammer for kva slags type anskaffingar som statlege verksemder, i dette tilfellet politiet, skal kunne føreta. Det er nettopp fordi vi har sett at dei vurderingane som har vore gjorde tidlegare, ikkje har vore tilstrekkelege frå etaten si side og heller ikkje frå dåverande politisk leiing i Justisdepartementet si side.

Til representanten Skjelstad, som seier at vi ikkje må sakke akterut: Nei, det er jo nettopp det som er poenget. Vi må vere offensive når det gjeld å vidareutvikle og understøtte dei initiativa som er for utvikling av droneteknologien på ulike plassar i Noreg. Eg har sjølv vore og besøkt ulike verksemder som driv med droneproduksjon, både i Møre og Romsdal i Sykkylven og andre plassar, og som i godt samarbeid med allierte kan bidra til å ivareta mange viktige funksjonar knytte til dronar.

Vi må setje nokre tydelege rammer på eit så sensitivt område og med ein kapasitet som dronar i dag har.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 21.

Forrige kapittel
Neste kapittel