Stortinget - Møte tirsdag den 27. mai 2025 *

Dato: 27.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 385 S (2024–2025), jf. Dokument 8:151 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 26 [20:33:57]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Dag-Inge Ulstein om en redningspakke og forutsigbar finansiering for Frelsesarmeens gatehospital i Bergen (Innst. 385 S (2024–2025), jf. Dokument 8:151 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i denne saken, og jeg regner med at de forskjellige partiene har tenkt å si hva de mener i saken, for jeg ser at de aller fleste har tegnet seg.

Gatehospitalet i Bergen tilbyr helsehjelp til en pasientgruppe som ofte faller helt utenfor det ordinære systemet, mennesker med alvorlig rusavhengighet, psykiske lidelser og alvorlig somatisk sykdom. Dette er en gruppe som ofte ikke klarer å forholde seg til timeavtaler, og som ikke møter forventninger i det ordinære helsevesenet. Nettopp derfor er Riksrevisjonens rapport, som ble lagt fram tidligere i vår, så alvorlig. Der slås det fast, svart på hvitt, at myndighetene svikter mennesker med samtidige rus- og psykiske lidelser. Det er stor variasjon i tilbudet. Mange får ikke hjelp i tide, og ingen har det helt overordnede ansvaret for å sikre at pasientene får det de trenger. Gatehospitalet er et av få tilbud som faktisk fungerer for denne pasientgruppen. Her møter de tillit og omsorg og helsehjelp, uten krav om rusfrihet eller fast struktur.

Men til tross for dette står nå tilbudet i fare. Gatehospitalet i Bergen mangler i dag over 6 mill. kr for å kunne opprettholde dagens drift. Frelsesarmeen har inntil videre valgt å dekke inn manglene selv, men det er ikke en løsning som kan vare. Det offentlige har et ansvar for å sikre at livsviktige tilbud som dette ikke forsvinner.

Fremskrittspartiet mener det haster å få på plass en redningspakke for 2025. Vi foreslår at det skal sikres en fullfinansiering i revidert nasjonalbudsjett. Det handler om pasienter som ikke har andre steder å gå, og om å ivareta et tilbud som har høy faglig kvalitet, og som utfyller det offentlige systemet. Dette er ikke en ideologisk debatt. Det handler om praktiske løsninger for dem som trenger hjelpen aller mest.

Fremskrittspartiet tok ansvar for å få på plass Gatehospitalet i Bergen da vi satt i regjering. Vi står fortsatt bak det arbeidet, og nå må regjeringen gjøre sin del, sånn at vi får på plass og sikrer at dette viktige tilbudet til denne gruppen mennesker skal fortsette å være der.

Så vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag. Det er de forslagene som Fremskrittspartiet er med på i saken.

Presidenten []: Takk, da er de forslagene tatt opp.

Even A. Røed (A) []: Mennesker som lever i rusavhengighet, lever i snitt kortere. De har vanskeligere for å komme i kontakt med helsevesenet, og de har stor forekomst av både somatisk og psykisk sykdom. Gatehospitalene gjør en viktig jobb for denne gruppen. Det er ingen tvil om at gatehospitalenes tilbud treffer en gruppe som ofte faller mellom to stoler, og de bidrar med livsnødvendig behandling og til bedre kontakt med ordinær behandling.

Ideelle tilbydere er et viktig bidrag til det offentlige. Samtidig må vi til tross for dette sikre at vi har et system der en må kvalifisere seg til finansiering på like vilkår som andre ideelle. Intensjonen med omleggingen av tilskuddsordningene i 2023 var å sikre likeverdig, rettferdig saksbehandling mellom organisasjoner og prosjekter. Nye tiltak skulle også kunne utfordre. Underveis har det blitt gjort justeringer i disse ordningene etter det behovet vi har sett. Ordningen som Gatehospitalet og andre tiltak er på, har fått anledning til å søke flerårige tilskudd, noe som gir større forutsigbarhet.

Det er en forutsetning for at vi skal kunne ha likebehandling og rettferdighet i disse ordningene at det ikke er sånn at vi kommer med ekstra midler, fordi en aktør har skalert tilbudet sitt utover de rammene som tilskuddet er for. Da vil det fort bli en svært uryddig prosess som ikke minst skaper uheldig presedens, og derfor bør diskusjonen i større grad handler om hvilke tilskuddsordninger vi skal ha, hvor mye penger vi skal sette av til disse, og hvordan de skal organiseres, framfor en debatt om hvilke tiltak som skal ha hvilken sum. Da er vi fort tilbake på ordninger vi har hatt tidligere.

Når det er sagt, er Gatehospitalet viktig og leverer tilbud til en gruppe som trenger det. Derfor mottok de også i Oslo og Bergen til sammen til sammen 93,7 mill. kr i tilskudd i 2024, noe som er drøyt 13 millioner mer enn det de mottok i øremerkede midler da det var øremerket på statsbudsjettet. Det viser at tilbudet både verdsettes og finansieres, og at det også kommer opp i tildelingene som gjøres gjennom dagens organisering av tilskuddsordningen. Det er også sånn vi er nødt til å gjøre det videre.

Sandra Bruflot (H) []: Akkurat et Dokument 8-forslag om å redde gatehospitalene tror jeg ikke vi har hatt, men disse debattene føler jeg at vi har om igjen og om igjen og om igjen under denne regjeringen. Jeg skjønner at man ønsket en rettferdig og mer likeverdig ordning med større potter, med midler til ideelle stiftelser eller til frivillige organisasjoner, for den saks skyld. Likevel er det nok en gang et viktig fagmiljø som står i fare for å måtte redusere tilbudet sitt, fordi de ikke får forutsigbarhet, fordi det er vanskelig å styre uten å vite hva man har, og hva man kan få. Det gjør noe med dem som driver det, det gjør noe med dyktige ansatte, som har en helt egen kompetanse, og som kjenner både miljøet og brukerne godt, og det gjør ikke minst noe med pasientgruppen når et tilbud som dette står i fare for å skaleres ned.

Når vi ikke går for forslaget, er det ikke fordi vi ikke deler både bekymringen for og håpet om et sterkt gatehospital både i Oslo og i Bergen – det var under Solberg-regjeringen finansieringen av Frelsesarmeens gatehospital i Bergen kom på plass – men det er fordi dette er spørsmål som vi tar i budsjettprosesser. Jeg tror likevel ikke det skal være noen tvil om at vi har vært og er opptatt av at dette tilbudet skal finnes.

Når det gjelder forslaget om å utrede en mer forutsigbar finansieringsordning, har regjeringen forpliktet seg til å se på om innretningen av dagens støtteordninger treffer godt nok på dette feltet. Det slo de fast i rusreformens del én. Jeg tolker det også som en erkjennelse av at det kanskje ikke treffer spesielt godt slik det er i dag. Det er også grunnen til at Høyre stemmer mot forslaget. Det er rett og slett fordi vi mener regjeringen allerede har gitt beskjed, og fått beskjed, om at de må gjennomgå finansieringen av ideelle og andre innenfor rusfeltet. Det arbeidet ser vi fram til at blir gjort.

Kjersti Toppe (Sp) []: Denne saka handlar om fleire ting. Det handlar om korleis Riksrevisjonens rapport om tilbodet til dei med rusliding og psykisk liding faktisk vert følgt opp. Det handlar om korleis vi finansierer og har avtalar med ideelle organisasjonar, spesielt innanfor rusområdet. Det handlar også om den omlegginga som vart gjort i samband med statsbudsjettet i 2023, og kva som er konsekvensane av den omlegginga.

Senterpartiet er med på to av forslaga i innstillinga. Eg tar dei opp med ein gong, så har eg gjort det. Det går på å kunna etablera ein langsiktig og føreseieleg finansieringsmodell for ideelle helse- og omsorgsinstitusjonar. Senterpartiet har òg eit eige Dokument 8-forslag som går på nettopp korleis vi kan sikra ei styrking av ideell sektor på helse- og omsorgsfeltet.

Når det gjeld tilskotsordninga, er eg meir i tvil om det var rett å gjera det. Eg vil utfordra statsråden på å ta ei ordentleg evaluering av den omlegginga som vart gjort, for vi får veldig mange saker som viser at det har hatt ein del uheldige konsekvensar, og at det ikkje har ført til den føreseielegheita som kanskje var meininga.

Når det gjeld gatehospital og sjølve tilbodet der: Eg har faktisk vore der. Eg veit ikkje om det er andre i salen som har vore på gatehospitalet som ligg på Garnes, litt utanfor Bergen. Det er heilt unikt, og eg kan garantera at viss dette tilbodet forsvinn, er det ikkje eit anna tilbod til desse pasientane. Dette er nokre av dei mest marginale pasientane som er. Som saksordføraren sa: Det er dei som ikkje klarer å nyttiggjera seg av det ordinære helsetilbodet, som treng hjelp og å verta følgde til time.

Det som gjorde størst inntrykk på meg, var da dei fortalde om ein pasient/brukar som hadde fått kreft, som ikkje eigentleg hadde ein ordentleg plass å bu, og som spurde om han kunne få lov til å døy på gatehospitalet, for der følte han seg trygg. Kva hadde skjedd med den personen elles? Så vi må vita at dette er eit veldig, veldig viktig tilbod, som vi bør gjera det vi kan for å sikra ei god finansiering av.

No vil ikkje Senterpartiet støtta forslaget om ein redningspakke, for det handlar om budsjettprioriteringar. Slik er det. Vi vil ikkje gjera det gjennom eit Dokument 8-forslag, men vi fremjar altså dei to andre forslaga i denne omgangen. Dei forslaga har eg tatt opp.

Presidenten []: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Marian Hussein (SV) []: I likhet med foregående taler har også jeg besøkt Gatehospitalet i Bergen. Der traff jeg en kvinne i sin beste alder. Hun hadde flyttet inn dit fordi hun hadde blitt utsatt for grov vold på sitt forrige bosted. Hun hadde ganske store helsebehov etter den voldssaken, og på Gatehospitalet møtte hun fagfolk som trygget henne og fulgte henne til sykehus. Som hun sa: De så henne som et menneske, mens alle andre bare så den volden hun hadde vært utsatt for, eller hennes rusutfordringer.

Det er viktig at vi fortsetter å sikre Gatehospitalet, men også andre ideelle helsetilbud til mennesker med utfordringer innen rus og psykisk helse. Samtidig har erfaringen med disse tilskuddsordningene vist at man ikke klarer å ta innover seg de behovene ideell sektor har. Senest i fjor hadde Kirkens Bymisjons tilbud 24sju de samme utfordringene, og når vi i budsjettforhandlingene sammen med regjeringspartiene gikk inn for å redde det tilbudet, var det for sent. Sånn går nå dagene. Gang på gang er det ideell sektor som taper i en tid da vi har større behov for deres innsats.

I bergensområdet er de fleste som står uten botilbud, mennesker med rus og psykiske helseutfordringer som er i en vanskelig situasjon i livet. Det er viktig at vi evner å sikre god finansiering, og at disse tilskuddsordningene faktisk går til det det er tiltenkt, istedenfor at Gatehospitalet i Bergen eller andre tilbud i andre byer hvor ideell sektor driver, går tapt. Derfor kommer vi til å støtte forslaget som går på at man går gjennom hvordan ideell sektor kan støttes videre, men ikke med en bevilgning gjennom dette Dokument 8-forslaget.

Seher Aydar (R) []: Det er ingen tvil om verdien av Gatehospitalet i Bergen og hva det betyr for brukere, pårørende og ansatte, og det har flere fra denne talerstolen også understreket. Som mange andre ideelle virksomheter bidrar også Gatehospitalet til å fylle et hull. Vi har hørt om mennesker med erfaringer fra Gatehospitalet, som har fortalt hvordan de har opplevd å bli oversett og skjøvet ut av det ordinære helsevesenet, av ulike grunner, men på Gatehospitalet fikk de hjelp.

Folk med rusavhengighet faller ofte mellom flere stoler i systemet. Vi vet at mennesker som har problemer med rus, ofte har utfordringer med å følge opp egne helseavtaler. I mange tilfeller mangler de også tillit til det offentlige systemet, gjerne på grunn av dårlige erfaringer tidligere i livet. Derfor er et tilbud som Gatehospitalet utrolig viktig, og i noen tilfeller er det helt avgjørende for å hjelpe, som å følge folk til timer og være til stede i møter, og spesielt for å støtte folk som møter fordommer. Den faktoren at det ikke forventes at en skal være rusfri for å oppholde seg på Gatehospitalet, gjør at en i større grad opplever trygghet og ivaretakelse.

Jeg er bekymret for at et viktig fagmiljø nå står i fare for å forsvinne, og at ansatte risikerer å miste jobbene sine, noe som igjen bidrar til at tilbudet til mennesker som sliter med rus og annen sykdom, vil svekkes. Det gjelder ikke bare i Bergen, men egentlig i hele regionen. Derfor støtter Rødt forslagene, inkludert forslaget om en redningspakke for Gatehospitalet i Bergen. Det gjør vi for å kunne dekke det finansieringsgapet som er nå, men også for å kunne sikre forutsigbarhet videre både for fagmiljøet og ikke minst for en av de aller mest sårbare gruppene i samfunnet vårt, som stadig opplever at livsviktige tilbud raseres.

Til slutt vil jeg takke Kristelig Folkeparti som har løftet denne saken til Stortinget. Også jeg skulle ønske at vi ikke trengte å behandle ulike tilbud som sto i fare, men problemet er ikke at vi behandler disse tilbudene, problemet er at de står i fare. Da må man noen ganger ta det opp. Det er også et signal om at vi mangler gode systemer som skaper forutsigbarhet for ideell sektor.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Hvem har tatt vare på dem som faller utenfor i vårt samfunn, når ingen andre stiller opp? Det er ikke det offentlige. Det er ikke staten som har løftet enkeltmenneskene i vårt samfunn gjennom alle tider. Noen av de mest alvorlige hullene i helsevesenet tettes i dag av ideelle aktører, som Frelsesarmeen. Det har de gjort i årevis.

Gatehospitalet i Bergen er et av de aller viktigste stedene for dem som faller utenfor – mennesker med alvorlig rusavhengighet og livstruende sykdom, som ofte avvises i det ordinære helsevesenet. Her får de medisinsk behandling, lindring og verdighet. Gatehospitalet er ikke luksus, det er livreddende. Det er det offentlige som har sviktet.

Fram til 2023 fikk Gatehospitalet direkte støtte over statsbudsjettet, så ble det flyttet over til en konkurransebasert søknadsordning. Det skulle gi forutsigbarhet. Resultatet har blitt usikkerhet og forsinkelser. I år mangler de 6,1 mill. kr – i praksis seks færre sengeplasser, kutt i palliativ omsorg, og 5,5 årsverk er borte. Samtidig som dette skjer, foreslår regjeringen i revidert budsjett å kutte 3 mill. kr fra tilskuddsordningen Gatehospitalet henter midlene sine fra, fordi det tydeligvis var penger til overs.

Dette er ikke politikk som tar ansvar, det er politikk som ser vekk. Istedenfor å ta ansvar velger statsråden å antyde at Gatehospitalets økonomiske utfordringer handler om manglende styring, at Frelsesarmeen burde tilpasse seg raskere, at de har vokst for mye for raskt. Dette er en organisasjon som har brukt over 11 mill. egne kroner for å holde liv i et tilbud staten selv ikke evner å levere. Statsråden takker dem med mer uforutsigbarhet og kutt. Hva tror statsråden egentlig det vil koste hvis halvparten av disse pasientene må inn i det offentlige? Jeg tror vi ganske raskt kan konkludere med at det kommer til å bli dyrere enn å støtte opp om det tilbudet som allerede er etablert.

Kristelig Folkeparti fremmer i dag to forslag: en redningspakke i revidert budsjett og en ny, bærekraftig finansieringsmodell for institusjoner som dette. Ideelle aktører, som Frelsesarmeen, tar et ansvar det offentlige ikke klarer å bære alene. Da må staten i det minste sørge for ikke å være til hinder for det arbeidet.

Statsråd Jan Christian Vestre []: La meg først få uttrykke min dype respekt for det veldig viktige arbeidet Frelsesarmeens gatehospital i Bergen gjør for mennesker som er i en svært sårbar livssituasjon. Deres innsats er viktig og verdifull, og vi setter stor pris på den innsatsen som legges ned.

Likevel kan jeg ikke støtte forslaget om å gjeninnføre en øremerking av midler til Gatehospitalet over statsbudsjettet. Øremerking av midler til enkeltaktører, som Frelsesarmeens Gatehospital og andre gode tiltak, svekker prinsippet om likebehandling, og det hindrer nye gode tiltak i å få støtte. Hvis det er slik at én aktør gis særbehandling, binder det opp fellesskapets midler, og det reduserer fleksibiliteten i systemet. Vi må sikre at tilskuddsordningene våre fungerer etter hensikten, som midlertidige virkemidler, ikke som varige finansieringskilder for tjenester som i stor grad faller innunder det ordinære sørge-for-ansvaret i helse- og omsorgstjenestene våre.

Gatehospitalet har hatt en relativt stabil og forutsigbar økonomisk ramme. Faktisk har tilskuddene økt mer enn rammen for ordningen generelt. Likevel har det oppstått et finansieringsgap – ikke på grunn av tilskuddsfinansieringen, men fordi virksomheten har valgt å øke sin aktivitet utover rammen for tilskuddet. Denne utvidelsen, inkludert nye avdelinger, har ikke vært bestilt av staten.

Jeg må legge til at det i 2023 ble avdekket brudd på regelverket, da ubenyttede midler fra Bergen ble overført til Oslo uten godkjenning. Når tilskuddsmidler brukes i strid med regelverket, understreker det behovet for ryddighet, etterlevelse og likebehandling i bruken av offentlige midler. Jeg vet at Frelsesarmeen er en skikkelig, solid og langsiktig partner som vil det aller beste, og det kan skje feil, men det er også vår oppgave å sørge for at offentlige midler brukes riktig.

Det finnes allerede mulighet for flerårige tilskudd, opptil fire år, og det gir forutsigbarhet uten å gå veien om øremerking. Kommuner og helseforetak har ansvar for nødvendige tjenester, og de kan også inngå avtaler med ideelle, flotte aktører som Gatehospitalet. Det gir både fleksibilitet og lokal forankring, uten å binde opp statlige midler i særordninger.

Regjeringen arbeider nå med en helhetlig gjennomgang av tilskuddsordningene innen psykisk helse og rus. Dette inkluderer vurderinger av hvordan vi best kan støtte ideelle aktører. Vi vil ha ideelle aktører. Vi anerkjenner ideelle aktører. Vi trenger ideelle aktører. Løsningen er likevel ikke å gå tilbake til øremerking. Løsningen er et rettferdig, bærekraftig og gjennomsiktig system, der alle aktører konkurrerer på like vilkår.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Under denne regjeringen har vi sett en tydelig retning: Det offentlige skal bygges opp, og ideelle aktører skyves ut. Det er muligens et slags forsøk på å ta de kommersielle, men det er de ideelle som sitter igjen med regningen. Når institusjoner som Gatehospitalet mister fast støtte over budsjettet og i stedet må søke hvert år, i en ordning som ikke justeres for kostnader, da er det ikke lenger snakk om et samarbeid – da uthuler man et tilbud, litt etter litt.

Mitt spørsmål er: Tror statsråden det er billigere å ta disse pasientene inn i det offentlige i stedet for å kompensere Frelsesarmeen med de 6,1 mill. kr som de nå etterspør for å kunne berge inn de kostnadene de har?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Gatehospitalene er i år tildelt til sammen godt over 90 mill. kr. Det betyr at av den tilskuddsordningen som Stortinget har besluttet, får gatehospitalene 53 pst. av det samlede beløpet, og tilskuddene til gatehospitalene har økt fra 2024 til 2025 under denne regjeringen. Vi er altså veldig positive til at direktoratet har innvilget støtte til Gatehospitalet, men det er også basert på at man søker.

Jeg skjønner veldig godt at det er behov for langsiktighet og forutsigbarhet, og det er grunnen til at vi har åpnet for at man kan søke om å få støtte i inntil fire år. Det mener jeg som sagt gir forutsigbarhet, uten at det binder opp midler gjennom øremerking. Jeg er også åpen for – og det er det arbeidet vi nå har satt i gang og varslet Stortinget om – at vi gjennomgår disse tilskuddsordningene for å se på hvordan vi kan forbedre dem. Vi trenger ideell sektor, vi vil ha ideell sektor.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Denne regjeringen har valgt å flytte finansieringen av gatehospitalene over til en søknadsordning som i praksis gir alt annet enn forutsigbarhet. Det høres fint ut når statsråden står her og sier at det skal gi trygghet, men for dem som faktisk driver tilbudet, oppleves det helt motsatt. Når tilskuddet ikke kommer før i februar, og når satsene ikke justeres i takt med kostnadsveksten, blir det nesten umulig å planlegge drift. Det går ut over ansatte, og det går ut over pasienten.

Mener virkelig statsråden at disse grepene faktisk gir mer trygghet og forutsigbarhet for Gatehospitalet, når de oppgir det motsatte?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som sagt har Gatehospitalet fått økt sin bevilgning fra 2024 til 2025, og det er også tatt hensyn til pris- og lønnsjusteringen på 3 pst. som er gjort for tilskuddsordningens totale budsjett. Altså blir det feil å si at det er svekket finansiering, for det er det ikke.

Jeg har stor respekt for at det er ulike synspunkter på hvordan disse tilbudene skal finansieres. Noen mener at de skal ha faste poster på statsbudsjettet. Vi mener det er mange gode grunner til at det bør være tilskuddsordninger som alle som har gode prosjekter, kan søke på og få innvilget støtte til, avhengig av hvor godt prosjektet er. Når vi da også har åpnet for at disse tilskuddene kan gis over flere år, er det nettopp fordi vi gjerne vil bidra til å sikre denne forutsigbarheten.

Frelsesarmeen søkte om 40,5 mill. kr til Gatehospitalet i Bergen i år, og så ble det innvilget et nesten like stort beløp – 5 mill. kr mindre. Det er nå også en klage til behandling i departementet, og så får vi se hvordan den går.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 26.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.