Stortinget - Møte torsdag den 22. mai 2025 *

Dato: 22.05.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 288 S (2024–2025), jf. Dokument 8:184 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 17 [15:37:24]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt, Mímir Kristjánsson, Tobias Drevland Lund og Seher Aydar om å reversere seksårsreformen (Innst. 288 S (2024–2025), jf. Dokument 8:184 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Himanshu Gulati (FrP) [] (ordfører for sakene nr. 15–17): Vi har mange saker til behandling i dag, så her gjelder det å holde tungen rett i munnen.

Det første representantforslaget er et forslag fra SV om å ta leken tilbake i 1. klasse, som både handler om å avvikle kartleggingsprøvene, om å utrede og bedre ressurstilgangen, og også om å tilpasse GSI-systemet. Flertallet i komiteen foreslår å avvise forslaget, og jeg er sikker på at forslagsstillerne kommer til å ta ordet og uttrykke sitt syn. Det andre representantforslaget er et forslag fra Senterpartiet som handler om skolestart til det beste for 5- og 6-åringene. Også der går flertallet inn for å avvise forslaget. Det siste representantforslaget er fra Rødt og om å reversere seksårsreformen. Også der går flertallet i komiteen inn for å avvise forslaget.

Jeg er sikker på at de partiene som har fremmet representantforslagene, kommer til å redegjøre for sine standpunkt. Fremskrittspartiet har valgt å ikke støtte noen av dem og vil vise til våre mange forslag på utdanningsfeltet.

Elise Waagen (A) []: Flere av forslagene her tar opp i seg en viktig, grunnleggende debatt. Arbeiderpartiet støtter engasjementet for en god skolestart for de yngste elevene. Vi i Arbeiderpartiet mener at det er behov for tiltak for å gjøre skolen mer praktisk og kanskje enda mer lekbasert for de yngste elevene. Det er nettopp derfor Arbeiderpartiet i regjering, med vår statsråd i spissen, har varslet og tatt i bruk flere grep. Leken skal ha plass i skolen. Leken har en egenverdi, og den er viktig for trivsel og faglig og sosial læring.

Et av tiltakene som denne regjering har satt i gang, er å avvikle dagens frivillige kartleggingsprøver på 1. trinn. Dette er helt i tråd med flertallet i kvalitetsutvalgets innstilling. Dette tiltaket skal gi mer tid til lek, høytlesning, skriving og arbeid med sosiale og emosjonelle ferdigheter, for når man starter i 1. klasse, begynner man på noe stort og viktig. Dette grunnlaget skal danne trygge, gode elever som skal få ferdigheter de skal ta med seg resten av livet. Derfor har denne regjeringen bedt Utdanningsdirektoratet om å vurdere konsekvensene av å ta bort digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene for de yngste elevene. Det handler om å være føre var, men det handler også om også ha tid til å bli trygge og oppleve en aktiv skolehverdag. Derfor har Arbeiderpartiet allerede satt i gang viktige tiltak, og med dette viser vi handlekraft.

I denne salen behandlet vi en opplæringslov for ikke lenge siden. Den rammer inn, på en god måte, hvordan elever som har behov for det, kan få utsatt skolestart.

Forslaget tar også innover seg et spørsmål om reversering av seksårsreformen. Den Arbeiderpartiet mener at det er viktigere at skolen tilpasser seg til den enkelte elev, enn det motsatte. Vi må heller ha en ambisjon om at vi har en skole som tar imot våre elever og sørger for å gi alle elever best mulig utgangspunkt, uavhengig av hvilke behov de har. Å reversere seksårsreformen mener vi er å ta et skritt i feil retning. Intensjonen i seksårsreformen var god i sin tid. Den møtte en utfordring på 1990-tallet da bare ca. 35 pst. av barna hadde barnehageplass. 50 pst. av seksåringene gikk i barnehage, og det møtte et behov for å møte både barna og familiene med et godt pedagogisk tilbud. Nå er jeg glad for at regjeringen tar dette på alvor, og at vi sørger for at vi nå går tilbake til det (presidenten klubber) som var den opprinnelige ideen bak seksårsreformen.

Margret Hagerup (H) []: Å reversere seksårsreformen har blitt en slager i den politiske debatten, også at det skal komme mer lek inn i skolen. Jeg synes det er litt rart at vi skal stå her og debattere hvorvidt vi skal reversere en reform som kom da jeg var 17 år. Vel føler jeg meg ennå ung, men enkel matematikk tilsier at det er 28 år siden denne reformen ble innført. Det er på tide å løfte blikket og se framover. Høyre er opptatt av at leken skal ha en naturlig plass i skolen, og særlig for de yngste ungene. Det er ingen motsetning mellom lek og læring, og i overgangen fra barnehage til skole er lek helt avgjørende for barns trivsel, læring og utvikling. Dagens læreplanverk, som ble innført av Høyre i regjering, presiserer allerede at et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, gir elevene en erfaringsrikdom, og at lek gir mulighet til kreativ og meningsfull læring. Dette er også konkretisert i flere av kompetansemålene for de yngste elevene.

Kunnskapsministeren har i skriftlig spørsmål bekreftet at dagens regelverk både gir et pedagogisk handlingsrom til å tilrettelegge opplæringen i klasserommet og samtidig stiller krav til å ivareta de yngste behov for lek i skolen – altså er handlingsrommet for lek i skolen der, og det må brukes. Samtidig er de grunnleggende ferdighetene, som lesing, skriving og regning, avgjørende for all videre læring. Da er de frivillige kartleggingsprøvene et viktig verktøy for å sikre at disse ferdighetene utvikles fra starten av. De som taper mest på en ustrukturert skolehverdag med mindre fokusering på lesing og skriving, er elever med lærevansker og elever som kommer fra hjem som i mindre grad kan hjelpe. Ifølge Kjersti Lundetræ ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning er det elever som har lave leserelaterte ferdigheter ved skolestart som vinner mest på at en introduserer bokstaver tidlig, og gutter har større framgang enn jenter i 1. klasse.

Det trengs ingen snuoperasjon av seksårsreformen, ei heller at vi ikke følger med på elevenes resultater. Vi må følge med, vi må følge opp, og vi må aldri gi opp. Men da må vi sørge for at skolene har de ressursene og den kompetansen de trenger for å utnytte handlingsrommet som allerede finnes. Høyre har i våre alternative budsjetter prioritert flere kvalifiserte lærere, som har mer tid til hver enkelt elev. Vi har prioritert flere yrkesgrupper i laget rundt læreren og eleven, og vi har styrket fokuset på tidlig innsats. For oss handler det om konkrete satsinger som gir lærerne tid og kompetanse til å gi god undervisning som er tilpasset den enkelte elev. For skal vi gi alle barn like muligheter, må dyktige lærere få drive med god lese- og skriveopplæring, også fra tidlig alder. Det er ingen motsetning mellom skoleglede, bokstavlæring og lek, og Høyre sier ja takk til alle tre.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Skolestart er en milepæl i livet. Det markerer starten på et langt skoleløp, nye relasjoner, omfattende læringsprosesser og mye utvikling. Overgangen fra barnehage til skole har en enorm påvirkning på hvordan skoleløpet blir. I fjor fikk vi evalueringen av seksårsreformen – en etterlengtet evaluering som bekrefter at reformen ikke i tilstrekkelig grad har sikret lekbasert læring for våre yngste elever. Det må vi ta på alvor.

For å forstå i praksis hvordan skolestart er for dagens 5- og 6- åringer, er det en fordel å snakke med dem som har skoene på, nemlig lærerne som tar imot skolestarterne våre. Camilla, som er lærer ved Høyenhall skole i Oslo – frk.1.klasse, som hun kaller seg på Instagram – er en av mange lærerstemmer som har inspirert oss i Senterpartiet. Hennes engasjement for frilek har truffet en nerve blant lærere og foreldre. Hennes budskap er tydelig: Barn i småskolen har godt av å ha frilek som en del av sin skolehverdag.

Det skorter ikke på gevinstene:

  • Vi vet at det gir rom for selvregulering og autonomi, og det styrker språk, kommunikasjon og fysisk helse.

  • Det er bra for barnas kognitive, emosjonelle og motoriske utvikling.

  • Det fremmer barns medvirkning og forebygger skolevegring og uro.

Bekymringsfullt fravær er en stor utfordring som vi må ta på alvor, og skal vi løse det, må vi starte tidlig.

For lærere sikrer frilek muligheten til å observere utfordringer og gi en mer tilpasset opplæring. Camilla og andre lærere har vist oss hva som faktisk fungerer i klasserommet. De har sett hvordan frileken gir barna trygghet, mestring og utvikling. Mange håper nå at Stortinget skal sikre timeplanfestet frilek for alle førsteklassinger, slik at det ikke blir opp til hver enkelt rektor eller lærer om det skal være frilek for de yngste barna.

Senterpartiet har fremmet forslag om å timeplanfeste frilek. Dessverre ser ikke forslaget ut til å få flertall i dag. Det beklager jeg sterkt, og jeg har til gode å se noen reelle argumenter mot å sikre frilek i 1. klasse. Jeg vil særlig utfordre Høyre og Arbeiderpartiet på hvorfor de mener det er uklokt å innføre timeplanfestet frilek. Lek er ikke en pause fra læring – lek er læring. Hvis en anerkjenner de svært mange gevinstene av frilek og ønsker å følge opp intensjonen i seksårsreformen, gir det rett og slett ikke mening å gå imot timeplanfestet frilek.

Jeg vil ta opp de forslagene Senterpartiet er med på.

Presidenten []: Da har representanten Kjerstin Wøyen Funderud tatt opp de forslagene hun refererte til.

Grete Wold (SV) []: Første skoledag: Jeg tror man skal lete lenge for å finne noen som ikke husker den dagen – hilse på rektor, møte læreren, finne knaggen til jakken ute på gangen og ta det aller første bildet bak pulten med navnelappen i front. Det er et bilde som vil følge en resten av livet. De første årene blir man sett på med litt stolthet, så i mange år med flauhet og så i minneboka for resten av livet.

For det er jo nettopp det. Den dagen preger oss resten av livet. Det er starten på et langt skoleløp, år med utdanning og så et arbeidsliv, og derfor er denne starten så viktig.

Barn som møter med forventning til skolen, som vil lære, må oppleve mestring. Så ser vi at mange barn mister troen på at de faktisk kan få det til, og det må vi forhindre. Nå har vi forsøkt, siden 1997, å starte dette skoleløpet når barnet er 5 eller 6 år, da noen partier mente at seksårsreformen var en god idé. Barna kunne begynne på skolen et år før, men da skulle det være lek og læring.

Så ble det ikke sånn. Det ble en skolestart med for mye stillesitting, kartleggingsprøver og prestasjon fra start. Nå ser vi at flere barn ikke trives og ikke er trygge, at mobbingen øker og læreresultatene synker. Ja, vi ser økende skolevegring også.

Derfor fremmes det flere forslag rundt dette temaet i dag, nettopp for å ta dette på alvor. Når det gjelder Rødts forslag om å skrote hele seksårsreformen, har SV stor sans for det. Reformen har feilet, det viser evalueringen. Spørsmålet er: Er det realistisk? Vi mener nei. Barnehagebygg kan nå ikke ta imot et årskull til, og bemanningskrisen er høyst reell.

Så har Senterpartiet en tilnærming som minner mye om SVs forslag, og derfor ikke er så vanskelig for oss å støtte.

Så til det tredje, altså SVs forslag: Det handler om å ta leken tilbake i skolen. Vi mener fortsatt at lek og læring er to sider av samme sak og passer utmerket for de yngste, spesielt i 1. klasse. Videre mener vi at kartleggingsprøvene må ut av 1. klasse. Fokuset må bort fra å prestere og over på å lese, regne og skrive, men ikke nødvendigvis så tidlig som mulig. Barn må lære én ting det første skoleåret, nemlig troen på at man har lyst, at man har evner, og at man har mulighet til å lære, og i det må man finne tryggheten.

Det betyr at lærerne må ha tid til å lage gode undervisningsopplegg som har lek, praktisk og fysisk metodebruk og gjerne også mer bruk av uteskole. Det trengs flere ressurser, flere lærere, flere yrkesgrupper og gode skolebygg i hele landet. Det er få flertall å spore i disse sakene, selv om alle snakker varmt om det, og det er synd, men et økende press vil måtte medføre forbedringer på sikt.

Med det tar jeg opp det siste forslaget SV står bak.

Presidenten []: Da har representanten Grete Wold tatt opp det forslaget hun refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Vis meg den femåringen som ikke hadde hatt godt av et år ekstra i barnehagen. I 17 år har jeg fulgt skolestarterne over veien til skolen. Mange har vært klare, en del har vært litt motvillige, og noen burde for alt i verden fått lov til å bli i lekens verden innenfor barnehagens gjerder et år til. Det finnes en pedagogisk læresetning som sier at det noen må ha, har de fleste godt av. Lek, frihet og barndom har alle godt av.

Dagens fem- og seksåringer sendes inn i et skolesystem med bokstavlæring og regnestykker nærmest fra første stund. Forskere ved Oslomet har evaluert seksårsreformen, og konklusjonen er tydelig: Stillesitting og klasseromsundervisning har fortrengt leken. At lek og læring går hånd i hånd, er noe alle vet, og særlig for de yngste barna er dette viktig. Det er gjennom den de lærer sosiale koder og utvikler seg som mennesker. Den er livsbejaende og skapende.

Motsatsen til lek er time inn og time ut bak en pult. Dette dreper læringslysten og livsgnisten i små barn. Kombiner dette med utstrakt bruk av skjerm, og man får en dødelig cocktail for mer mistrivsel i skolen.

For Rødt er denne saken enkel: Unger i femårsalderen skulle aldri blitt presset inn i skolen. Derfor foreslår vi å reversere seksårsreformen. Skoleforsker Djupedal har vist hvordan dagens unger går hele to år lenger på skolen sammenlignet med det både jeg og presidenten gjorde. Samtidig har vi ingen dokumentert effekt på at dette gjør elevene noe flinkere enn det de var før. Et av disse to årene heter seksårsreformen. Rødt mener at de yngste barna skal ut av skolen og inn i et alternativ. Det kan være barnehagen, det kan være et førskoleår, det kan være en alternativ læringsarena – det viktigste er at de må ut av skolen.

Flere partier har fremmet forslag til endringer av selve førsteklassen i denne saken. Rødt støtter mange av disse forslagene, men vår hovedposisjon er at reformen bør reverseres. Selv om mange av tiltakene som foreslås vil bidra til en førsteklasse med mer lek og mindre teori, mener vi at det trengs sterkere lut. Oslomets evaluering av seksårsreformen viser at skolen ikke har rom for frilek, at barna i liten grad styrer leken, og at det er få barnehagelærere – ja, nettopp de som er spesialister på lek – igjen i skolen.

La oss ta ungene på alvor og gi dem litt mer barndom. Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Hege Bae Nyholt har tatt opp de forslagene hun viste til.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er opptatt av at leken skal ha plass i skolen. Førsteklassingene skal oppleve at overgangen fra barnehagen til skolen er forutsigbar og trygg, og at skolen er tilpasset behovene deres. Læreplanverket legger til rette for og stiller krav om at lek, undring og utforskning skal ha en tydelig plass, særlig i de første skoleårene. Lek er også presisert i flere kompetansemål for de yngste elevene i flere fag.

Kommunen har stor frihet til å organisere skolehverdagen til det beste for ungene. Skoler kan f.eks. velge ulik lengde på friminutt og pauser på ulike trinn, eller velge å ha kortere skoledager på 1. trinn. La meg understreke at mange lærere gjør en fantastisk jobb for å gi førsteklassingene våre en god overgang.

Tidligere denne uken besøkte jeg Eik skole i Vestfold og fikk høre om hvordan de gjennom Lekende lett skolestart legger til rette for et første skoleår med fokus på trygghet, sosiale ferdigheter og rom for lek. Slik legger de også et solid grunnlag for læring.

I Steinkjer møtte jeg lærere tidligere som hadde brukt sommerferien på å gjøre seg klare til å ta imot 1. klasse. De hadde selv funnet fram oppdatert kompetanse og tilpasset klasserommene. I går møtte jeg Frk. 1. klasse, Camilla Stien-Martinsen, som er lærer for 1. klasse ved Høyenhall skole, som fortalte om de gode resultatene de ser der, gjennom bevisst bruk av frilek de første skoleårene.

Mange lærere gjør en ekstraordinær innsats som sørger for at elevene skal få rom, tid og utstyr til lek. De finner selv fram til kompetanseoppdateringer og ressurser. Framover må vi sørge for at kompetansen og ressursene settes i system og blir delt og spredt.

Jeg er glad for at evalueringen av seksårsreformen viser at skolene bruker handlingsrommet som læreplanverket gir. Den viser også at lærere, skoleledere og skoleeiere er opptatt av lek i skolen. Jeg deler samtidig representantenes bekymring for andre funn i evalueringen, som viser at stor vektlegging av bokstavinnlæring kan fortrenge aktivitet som f.eks. høytlesning og lek. Det er en av grunnene til at regjeringen har besluttet å avvikle kartleggingsprøvene på 1. trinn i sin nåværende form og erstatte dem med mer fleksible verktøy for å fange opp elever som trenger det, tidlig. Jeg mener dette kan bidra til en mykere overgang fra barnehagen, fjerne unødvendig testpress og skjermbruk, og heller gi de yngste elevene mer tid til lek, høytlesning og skriving, og arbeide for å skape en god skole og et trygt og godt læringsmiljø.

Skal vi lykkes, kan vi ikke detaljstyre fra Oslo. Vi må sørge for at lærere og andre ansatte har handlingsrom til å møte førsteklassingene og bruke det første året til lek, til å lære og til å bli trygge på hverandre og skolen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Grete Wold (SV) []: Lek og læring: Det sier seg selv at det å sitte stille bak en pult og bare lese når man er et barn, ikke er måten å løse det på. Det vet alle som har hatt små barn med lopper i blodet, stort engasjement og appetitt på livet.

Som statsråden var inne på, er det mange steder det nå opprettes ulike prosjekt, noen steder sågar også med følgeforskning. Jeg regner med statsråden ble godt tatt imot på Eik skole, som er i min bakbygd, mitt baklandskap.

Jeg har et nytt spørsmål, egentlig litt i tråd med det jeg hadde i forrige sak: Hvordan forankrer vi dette framover? Jeg tror ikke på ideen om at man skal timefeste lek. Jeg har tro på at læreren vet hva elevene trenger, og at man skal ha det handlingsrommet. Vi skal ikke styre for mye, men hvordan kan vi allikevel sikre at det blir liggende i skolen som en helt naturlig forankring? Etter hvert som vi utdanner nye lærere, vil de ha det med seg, men vi vet at det ofte er veldig strekk i laget med hensyn til hvordan man kan ta i bruk nye metoder og tenke litt nytt rundt det med undervisning, kanskje med de yngste. Hvordan forankrer vi dette? Skal vi ha det inn i rammeplanene, skal vi på en måte ha veiledere? Hvor tydelig skal vi bestemme?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er et veldig godt spørsmål representanten stiller her, for vi ser egentlig gang på gang at vi har veldig gode forskrifter, lover, veiledninger osv., men så er ofte problemet at det ikke er sikkert at det går helt ned i den enkelte kommune, den enkelte skole, det enkelte klasserom og til den enkelte elev. Der tenker jeg også at vi kan bidra med kompetanseløft. Vi kan passe på at infrastrukturen er klar innenfor dette, og ikke minst de viktige lærerstemmene, skolelederstemmene og kommunestemmene som viser oss så tydelig hva som funker, hvor bra det er. Vi har ikke minst følgeforskning, som på Eik skole, og vi følger spent med på USN og hvordan de jobber med dette. Det ønsker vi også å se om er anvendelig rundt omkring i hele landet.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Grete Wold (SV) []: Takk for godt svar. Jeg fikk bare en liten tanke rundt dette med å legge til rette for. Det er ikke noen tvil om at skolebyggene over mange, mange år er blitt bygget for en annen type skole enn det vi kanskje ønsker oss nå. Det er kanskje en av de store utfordringene. I hvilken grad tar man høyde for å legge til rette for dette med utvikling av skoler, renovering av skoler? Nye skoler er for så vidt greit, de vet vi hvordan vi skal ha, men det er mye gamle skolebygg der ute, en del er ikke universelt utformet engang, og da er det også ofte krevende å legge til rette for lek og fysisk aktivitet. I hvilken grad spiller det inn i både forskningen og det videre arbeidet?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det vi ser av den evalueringen av seksårsreformen som kom i fjor, er at det i stor grad faktisk er en god del lek ute, men det er mindre inne. Vi har også fått innspill fra partene om hva de mener det er viktig at vi jobber med framover, som jeg har tatt med meg i det videre arbeidet. Her er jeg åpen for at vi kan bistå enda mer enn vi gjør i dag.

Hege Bae Nyholt (R) []: Statsråden mottok for rundt et år siden evalueringsrapporten om seksårsreformen. Et viktig moment i denne er fravær i lek av skolen. Forskerne peker også på at klasserommene er dårlig utformet med tanke på å fremme lek og læring sammen. Har statsråden tenkt å foreta seg noe for å styrke lekens rolle i 1. klasse, og når kan vi i så fall forvente å se dette?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Ja, jeg synes det er utrolig viktig at vi jobber godt med kompetanse, med å få til den gode infrastrukturen lærerne trenger for å kunne ha enda mer lek enn det de har i dag. Jeg mener det er viktig å følge med på de prosjektene som nå foregår rundt omkring, bl.a. på Eik skole, som er en av skolene som får tett følgeforskning av USN. Jeg er åpen for og har også hatt dialog med partene om hvordan vi kan rigge den infrastrukturen enda bedre. Det er absolutt på min agenda, og jeg håper at jeg kan levere på det så snart som overhodet mulig.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på 3 minutt.

Øystein Mathisen (A) []: Første skoledag er en stor dag – for barn, for foreldre og for læreren. Det skal være starten på noe nytt, noe trygt og noe spennende. Da må vi spørre oss: Hva slags skole er det som møter våre femåringer og seksåringer? Det som ikke skal møte dem, er tester allerede fra 1. klasse – kartleggingsprøver som ikke forteller noe læreren selv ikke ser, og som prøver ferdigheter barna egentlig ikke skal ha lært seg før de er ferdig i 2. trinn. Det er ikke faglig fornuftig, og det er heller ikke pedagogisk klokt å teste barn i noe de ennå ikke har lært.

Arbeiderpartiet mener det er på høy tid å rydde opp. Vi vil avvikle dagens prøver og erstatte dem med et bedre system og bedre verktøy som hjelper de barna som trenger ekstra støtte. Vi skal gjøre dette sammen med partene i skolen, og før det nye er på plass, gjelder det gamle. Vi skal gjøre det på en måte som bygger på lærerens kompetanse. Læreren vet hvordan det går med elevene i sin klasse. Det de trenger, er ikke flere tester, men mer tid til å se den enkelte eleven, rom for faglige vurderinger og tillit.

Skolen skal ikke begynne med testing, pugging og skjerm. Den skal begynne med lek, vennskap og trygghet. Gjennom det skaper man rom for god læring i både lesing, skriving og viktige ferdigheter som begynner allerede i 1. klasse. 1. klasse skal være en god overgang fra barnehage til skole, slik intensjonen var med seksårsreformen, men vi vet at det ikke gikk helt som planlagt. Derfor tar vi grep.

Vi tar grep med å lage en mer praktisk skole, som er et spørsmål om arealer som legger til rette for lek og praktisk læring. Vi tar grep med en rentekompensasjonsordning, som også kommer de minste barna til gode, og for mer utstyr i skolen, som legger til rette for undervisning som er spennende. Arbeiderpartiet har også bestemt seg for å fjerne dagens kartleggingsprøver. Dette er viktige og konkrete grep som settes i verk, for vi vet at det som skal til, er en skole som barna gleder seg til å gå på hver dag, og der de lærer, trives og føler mestring. Det skylder vi både barna våre, foreldrene og lærerne.

Spørsmålet er: Vil vi at seksåringene våre skal få en skolestart som skaper mestring og glede, eller skal vi fortsette med det vi vet ikke har fungert ideelt? Vi ønsker heller ikke å kaste skolen ut i en stor omlegging med masse omstillinger for å ta tilbake en reform som har forbedringspotensial, for mange barn lærer fortsatt veldig godt, og det fungerer godt for veldig mange. Vi i Arbeiderpartiet har tatt et valg for hvordan vi ønsker å utvikle også de første årene i skolen.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 15–17.

Forrige kapittel
Neste kapittel