Stortinget - Møte tirsdag den 6. mai 2025 *

Dato: 06.05.2025
President: Ingrid Fiskaa

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget går da til votering og starter først med resterende saker fra Stortingets møte tirsdag 29. april, dagsorden nr. 72.

Votering i sak nr. 8, debattert 29. april 2025

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Sylvi Listhaug, Morten Wold og Morten Stordalen om strengere språkkrav for helsepersonell (Innst. 222 S (2024-2025), jf. Dokument 8:72 S (2024-2025))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 29. april

Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Stina Hassel-Guribye på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus

  • forslag nr. 2, fra Trine Fagervik på vegne av Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslag nr. 3, fra Trine Fagervik på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 4, fra Stina Hassel-Guribye på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 5–7, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge språkferdighetene til ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilby norskopplæring til ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten som etter en kartlegging viser seg å ha for svake norskkunnskaper, og stille krav i etterkant av språkopplæringen om at norsktest må være bestått for å ha en stilling med pasientkontakt.»

Voteringstavlene viste at 148 representanter hadde stemt mot forslagene fra Fremskrittspartiet og 19 representanter hadde stemt for.

(Voteringsutskrift kl. 20.10.58)

Presidenten: Vi tar voteringen en gang til. Vi har veldig mange voteringer i dag, så vi prøver å få det i orden fra begynnelsen av.

Voteringstavlene viste at 148 representanter hadde stemt mot forslaget fra Fremskrittspartiet og 19 representanter hadde stemt for.

(Voteringsutskrift kl. 20.11.28)

Presidenten: Vi tar voteringen en gang til.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 149 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.12.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å innføre krav om å ha bestått norsktest på minimum B1-nivå for å ha pasientkontakt i helsevesenet og å ha bestått norsktest på B2-nivå for stillinger som krever høyere utdanning.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 145 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.13.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer for å kunne innføre krav om å ha bestått norsktest på riktig nivå for å ha pasientkontakt og for stillinger som krever høyere utdanning i helsevesenet.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 140 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.14.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det utarbeides en faglig veileder for språkkrav for ansatte i helse- og omsorgssektoren, i samarbeid med KS, ansatteorganisasjoner og øvrige fagmiljøer.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 118 mot 51 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.14.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det tilbys norskopplæring til ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten som viser seg å ha for svake norskkunnskaper.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 107 mot 62 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.14.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av kommunenes erfaringer med språkkravene i forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits i etterkant av forskriftsendringen i 2017.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 108 mot 60 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.15.21)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:72 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Sylvi Listhaug, Morten Wold og Morten Stordalen om strengere språkkrav for helsepersonell – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 140 mot 20 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.15.52)

Votering i sak nr. 9, debattert 29. april 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen, Erlend Wiborg, Morten Wold og Hans Andreas Limi om å fjerne byråkrati og sikre gjennomføringskraft i Forsvaret (Innst. 224 S (2024-2025), jf. Dokument 8:106 S (2024-2025))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 29. april

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2–4, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 5, fra André N. Skjelstad på vegne av Venstre

Det voteres over forslagene nr. 2–4, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at hensynet til rikets sikkerhet og Forsvaret skal settes foran alle andre hensyn i behandlingen av plan- og bygningssaker.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta i bruk statlig arealplan for å sikre at norsk forsvarsindustri skal kunne utvide og øke produksjonskapasiteten raskt.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta i bruk statlig arealplan for å sikre at Forsvaret får gjennomført Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, og skjære gjennom byråkratiske hindre.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 147 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.16.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man tar i bruk statlig arealplan i de tilfeller der det er nødvendig for å sikre forsvarlig fremdrift for tiltak i Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, samt for å sikre nødvendig produksjon av våpen og ammunisjon.»

Høyre har varslet støtte til forslaget.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 106 mot 63 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.16.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vedta en midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for tiltak som styrker forsvarsevnen, for å sikre hurtig behandling av plansaker som omhandler produksjon av ammunisjon og forsvarsmateriell og andre etableringer og/eller utvidelser som har til hensikt å styrke Norges forsvarsevne.»

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 112 mot 56 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.17.14)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for at forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan gis særskilt prioritering av strømnett. Dersom dette ikke er mulig med dagens lovgivning, bes regjeringen om å fremme nødvendige forslag slik at slik prioritering lar seg gjøre, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 10, debattert 29. april 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Mudassar Kapur, Mari Holm Lønseth og Trond Helleland om midlertidig lovhjemmel om unntak i plan- og bygningsloven ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid (Innst. 226 L (2024-2025), jf. Dokument 8:110 L (2024-2025))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 29. april

Presidenten: Under debatten har Mudassar Kapur satt fram et forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endring i plan- og bygningsloven

I

I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endring:

Ny § 20-11 skal lyde:

§ 20-11 Unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid

Ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid kan Kongen for inntil 1 år av gangen bemyndige departementet til å fatte beslutning om midlertidige tiltak uavhengig av foreliggende planer og uavhengig av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Beslutning gis bare etter anmodning fra annen statlig eller kommunal myndighet.

Midlertidige tiltak som nevnt i første ledd kan omfatte bruksendring, utvidelse av drift og plassering eller oppføring av byggverk. Beslutning kan også omfatte rett til å foreta endringer av byggverket eller eiendommen som anses nødvendige. Varigheten av tiltaket fastsettes i beslutningen.

Ved beslutning etter første ledd kan departementet fravike bestemmelsene om saksforberedelse og vedtak i forvaltningsloven kapittel IV og V. Før beslutning fattes, skal uttalelse fra kommunen innhentes så langt det er praktisk mulig. Departementet underretter snarest kommunen om beslutningen.

Bestemmelsene om grannevarsel i grannelova § 6 gjelder ikke.

Beslutning etter første ledd kan ikke påklages. Det samme gjelder vedtak om avvisning av klage. Det kan ikke gis midlertidig forføyning mot tiltak som iverksettes i medhold av første ledd. Det kan ikke kreves granneskjønn etter grannelova §§ 7 og 8 for slike tiltak eller retting etter grannelova § 10.

Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

II

Loven trer i kraft straks og oppheves 31. desember 2026.»

Under debatten trakk Fremskrittspartiet sin støtte til forslaget.

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:110 L (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Mudassar Kapur, Mari Holm Lønseth og Trond Helleland om midlertidig lovhjemmel om unntak i plan- og bygningsloven ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid – vedtas ikke.

Voteringstavlene viste at 124 representanter hadde stemt for komiteens innstilling og 39 representanter hadde stemt for forslaget fra Høyre.

(Voteringsutskrift kl. 20.18.49)

Presidenten: Vi tar voteringen en gang til.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre ble innstillingen vedtatt med 130 mot 38 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.19.21)

Votering i sak nr. 11, debattert 29. april 2025

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Geir Inge Lien, Heidi Greni, Jenny Klinge og Kathrine Kleveland om å ta lokalbefolkninga på alvor ved justering av kommunegrenser (Innst. 225 S (2024-2025), jf. Dokument 8:86 S (2024-2025))

Debatt i sak nr. 11, tirsdag 29. april

Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa syte for at Ona-Husøya og Sandøya blir grensejusterte over til Aukra kommune, i tråd med tilrådinga frå Statsforvaltaren i Møre og Romsdal 6. desember 2024.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:86 S (2024–2025) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Geir Inge Lien, Heidi Greni, Jenny Klinge og Kathrine Kleveland om å ta lokalbefolkninga på alvor ved justering av kommunegrenser – vert ikkje vedteke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 110 mot 59 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.20.24)

Votering i sak nr. 12, debattert 29. april 2025

Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 24. april 2025)

Presidenten: Presidenten vil foreslå at kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 24. april) vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.

Votering i sak nr. 13, debattert 29. april 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om En forsterket arbeidslinje - flere i jobb og færre på trygd (Innst. 150 S (2024-2025), jf. Meld. St. 33 (2023-2024))

Debatt i sak nr. 13, tirsdag 29. april

Presidenten: Under debatten er det satt fram 65 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Anna Molberg på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslagene nr. 3–24, fra Anna Molberg på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 27, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslag nr. 28, fra Anna Molberg på vegne av Høyre og Rødt

  • forslagene nr. 25 og 26, fra Alf Erik Bergstøl Andersen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 30–45, fra Anna Molberg på vegne av Høyre

  • forslag nr. 29, fra Alf Erik Bergstøl Andersen på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 46–55, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 56, fra Alf Erik Bergstøl Andersen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 57 og 58, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 59, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Rødt

  • forslagene nr. 60–65, fra Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre

Det voteres over forslagene nr. 61 og 62, fra Venstre.

Forslag nr. 61 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette forsøk i arbeids- og velferdsforvaltningen med formål om å gi private og offentlige arbeidsgivere bistand til å lyse ut egne helsejusterte stillinger for å beholde arbeidstakere som er i ferd med å falle ut av arbeidslivet og hjelpe flere arbeidstakere inn i arbeidslivet.»

Forslag nr. 62 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige lovendring for at enkeltpersoner kan ha helsejustert lønn i sykemeldingsperioden, når de mottar arbeidsavklaringspenger eller dersom de mottar uføretrygd.»

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 161 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.22.00)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 60 og 63–65, fra Venstre.

Sofie Marhaug (R) (fra salen): Rødt har varslet at vi vil stemme imot forslagene nr. 60, 64 og 65 og for forslag nr. 63, så det kan ikke voteres felles over disse.

Presidenten: Da gjør vi en endring som tar hensyn til det Rødt nå melder, og ber om litt tid til å klargjøre dette.

Det voteres da først over forslag nr. 63, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk for å sikre at det ikke forekommer urimelige krav om tilbakebetaling av trygd for personer som kommer tilbake i arbeidslivet.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 142 mot 26 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.27.29)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 60 og 65, fra Venstre.

Forslag nr. 60 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til modeller for helsejustert lønn basert på den danske fleksijobbordningen.»

Forslag nr. 65 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke helsefaglig kompetanse i Nav i forsøkskommunene.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 158 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.27.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 64 fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en egen arbeidsinstruks for AAP og at resultatmål til både til behandlere og kommunene om å avklare personer på arbeidsavklaringspenger så raskt som mulig tydeliggjøres.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 158 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.28.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 59, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke fribeløpet for uføre til 1 G, slik at de som mottar trygd, kan jobbe mer ved siden av før Nav begynner å straffe dem dobbelt med avkorting i tillegg til vanlig skatt.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 152 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.29.00)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 57 og 58, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 57 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en jobbgaranti som innebærer statlig støtte til å faktisk skaffe arbeid, forutsatt at jobbene som etableres, er organiserte, ikke fortrenger annet fast arbeid og løser ekte behov.»

Forslag nr. 58 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en plan og tiltak for økt bruk av egenregi i arbeidsmarkedstiltak i Nav, særlig på oppfølging, samt åpne opp for mer bruk av egenregi i avklaring.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 153 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.29.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 56, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede maksimalt tak for hvor mye en kan motta i offentlige støtteordninger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 147 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.29.36)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 50 og 54, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om statlig medfinansiering til etter- og videreutdanning.»

Forslag nr. 54 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer at arbeidsmarkedstiltak ikke er konkurranseutsatt og ikke drives av kommersielle aktører, og reversere anbud der det er mulig, i tråd med Avkommersialiseringsutvalgets anbefaling.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 148 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.29.52)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 46, 47, 49, 51, 52 og 55, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslå å øke fribeløpet for uføre til 1 G.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslå en opptrappingsplan for minsteytelsene i uføretrygden og arbeidsavklaringspenger, samt andre relevante ytelser, til over den anslåtte fattigdomsgrensen for 2026.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en opptrappingsplan for de laveste trygdene, slik at ingen i Norge blir fattige som følge av å være syke.»

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at delvis permitterte arbeidstakere tilbys opplæring og yrkesopplæring uten tap av dagpengerettigheter.»

Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslå innføring av en tilretteleggingspott som arbeidsgivere kan søke på for å finanseriere tilrettelegging på arbeidsplassen for å kunne inkludere og beholde flere i arbeid.»

Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som i større grad gir Nav muligheten til å bruke skjønn når de vurderer tiltak for brukere av uføretrygd.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 144 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.30.16)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 48 og 53, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslå en opptrappingsplan for de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp, slik at disse samsvarer med SIFOs referansebudsjett.»

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå rammene for lønnstilskudd og legge frem forslag som sikrer at ordningen med lønnstilskudd fører til at flere går over i direkte, fast og varig arbeid.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 136 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.30.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 37, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kan innføres en hovedregel der personer under 30 år ikke skal innvilges uføretrygd, med mindre det er åpenbare grunner til at man skal ha det, og sørge for at flere unge heller får inntektssikring gjennom en arbeidsrettet ytelse.»

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 131 mot 37 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.30.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 31, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre regelen om at summen av uføretrygd og barnetillegg ikke skal utgjøre mer enn 95 pst. av tidligere inntekt.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 128 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.31.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 30, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en ny avkortingsmodell for uføretrygd, hvor fribeløpet på 0,4 G beholdes og det samtidig innføres halvert avkorting opp til 1,2 G, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 130 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.31.32)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 32, 33, 38 og 39, fra Høyre.

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en analyse av forsøk, piloter, tilskuddsordninger og liknende prosjekter som har blitt startet opp i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og underliggende etater, samt konkludere på hvilke som er aktuelle for en bredere implementering. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en plikt til at videregående skoler gir intensivopplæring til elever som står i fare for å ikke bestå fag som følge av manglende kompetanse, og at flere tilbyr et frivillig 11. skoleår etter 10. klasse.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som skal gjennomgå hele arbeidsmiljølovgivningen for å kartlegge hindre for inkludering i arbeidslivet.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å forlenge dagens prøvetid fra 6 til 12 måneder der det finnes store inkluderingsfordeler og det er i arbeidstakers interesse at prøvetiden forlenges.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre ble med 125 mot 44 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.31.54)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 40 og 45, fra Høyre.

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om den enkelte Nav-bruker kan samtykke til at potensielle arbeidsgivere kan få informasjon om dem for mulige ansettelser.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en innovasjonsreform i Navs arbeidsmarkedstiltak, hvor gode forsøk skaleres opp, flere sosiale entreprenører får bidra gjennom innovative innkjøp og økt lokal kontroll, samt flere mindre anbudsrunder og forenkling av anbudsrundene.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre ble med 122 mot 47 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.32.15)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 34–36 og 42–44, fra Høyre.

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre norskopplæring til en del av aktivitetsplikten i alle kommuner.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan aktivitetsplikt og videre norskopplæring kan gjelde for flere ikke-universelle ytelser.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommunene på sikt kan innføre et mål om at fem pst. av nyansettelser skal være mennesker med hull i CV-en eller en funksjonsnedsettelse, og følge opp med årlig rapportering.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav øker bruken av innovative anskaffelser som metode, slik at det blir etablert i alle landets fylker.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav prøver ut nye finansieringsmodeller for samarbeid med sosiale entreprenører og øker bruken av effektkontrakter.»

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke kommunene og Nav sin kompetanse og kapasitet til å samarbeide med sosiale entreprenører, og herunder prioritere markedskontaktapparatet.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre ble med 120 mot 48 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.32.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 41, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan offentlige anskaffelser og anbud i større grad kan prioritere sosial bærekraft og inkludering, herunder vurdere opprettelsen av en nasjonal prekvalifiseringsordning for sosiale entreprenører.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 117 mot 51 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.32.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 29, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2026 rapportere til Stortinget om arbeidet med en tillitsreform i Nav, og gi en oversikt over mulige regelendringer Stortinget kan vedta gjennom lovendring for å redusere mengden rapportering og overstyring av ansatte og brukere.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 132 mot 36 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.33.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 28, fra Høyre og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at modulstrukturert opplæring dimensjoneres etter arbeidslivets behov, samt legge til rette for tettere samarbeid med næringslivet og en kombinasjon av vanlig undervisning og digital undervisning.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Rødt ble med 112 mot 55 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.33.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 27, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en tillitsreform i Nav ved at fagfolk i førstelinjen (på Nav-kontorene i kommuner og bydeler) gis myndighet til å gjøre vedtak i alle saker om arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette fordrer at fagfolk på Nav-kontorene blir saksbehandlere i stedet for veiledere. Regjeringen bes videre prioritere reell økning i driftsbudsjettet til Nav-kontorene ved fremtidige budsjettjusteringer, slik at flere fagfolk kan gi mottakere av arbeidsavklaringspenger både raskere og riktig arbeidsavklaring og arbeidstrening. Inntektssikringsperioden kan dermed bli kortere.»

Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at 94 representanter hadde stemt mot forslaget og 70 representanter hadde stemt for.

(Voteringsutskrift kl. 20.34.04)

Presidenten: Vi tar voteringen en gang til.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt ble med 95 mot 73 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.34.42)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 25 og 26, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen omgjøre dagens aktivitetshjelpemiddelordning til en overslagsbevilgning, slik at den dekker de reelle behovene i befolkningen.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av avkortingsreglene i Nav-systemet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 124 mot 45 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.35.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 11, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer slik at aktivitetsplikt til alle sosialhjelpsmottakere i arbeidsfør alder blir hovedregelen.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre aktivitetsplikt for flere offentlige tjenester, ytelser og støtteordninger.»

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 110 mot 56 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.35.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag vedrørende innføring av nye kriterier for uføretrygd, der det som hovedregel skal være jevnlig behovsprøving, samt at ingen under 40 år skal bli varig ufør.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 109 mot 60 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.36.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en plikt for skolene til å gi intensivopplæring til elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning ved start på 8. trinn.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 104 mot 64 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.37.14)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6, 8, 9, 14–18 og 21–24, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak, slik at Nav kan etablere gruppetiltak i samarbeid med bedrifter.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta arbeidet med å etablere forsøket om arbeidsorientert uføretrygd.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at all aktivitet er arbeidsrettet, og at kvaliteten i aktivitetsplikten bedres.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å gi økt mulighet til midlertidige ansettelser, slik at flere får muligheten til å komme ut i arbeid.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innrette nivået på støtteordningene slik at man alltid skal gå opp i inntekt om man begynner å jobbe.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå praksisen og regelverket i Nav for å gi unntak for aktivitetsplikt basert på tungtveiende grunner, for å sikre at flest mulig av brukerne tilbys aktiviteter.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Nav å i større grad bruke reduksjon i stønad for brukere som ikke følger opp avtalte aktiviteter eller samarbeider.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et lovforslag om krav til universell utforming av området arbeid i likestillings- og diskrimineringsloven i løpet av 2025.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen heve den årlige opptrappingen fra 500 til 1 000 varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) per år og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan varig tilrettelagt arbeid (VTA) og varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv (VTA-O) kan omgjøres til en mer fleksibel og individorientert ordning kalt tilrettelagt arbeid (TA), med tettere oppfølging både i og utenfor ordinært arbeidsliv.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at næringslivet kan leie inn arbeidskraft ved behov, i tråd med reglene som gjaldt fra 2019.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for større fleksibilitet for når på dagen arbeidsmarkedstiltak skal gjennomføres, tilpasset den enkelte brukers og bedriftens behov.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 99 mot 68 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.37.39)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 7, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne aldersgrensen for stillingsvernet i arbeidslivet på 72 år, og fjerne adgangen til å fastsette en lavere bedriftsintern aldersgrense.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet med en ny arbeidsrettet ytelse for unge, slik at den blir landsomfattende og permanent med oppstart innen høsten 2025.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 100 mot 68 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.38.59)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 13, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan ytelser, arbeidstider og ordninger kan innrettes slik at de ikke skaper barrierer for bedrifter og arbeidstakere som ønsker å stå lenger i arbeid.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer for å gjøre det mer lønnsomt å være i arbeid ved å redusere skatter og avgifter, herunder øke personfradraget i inntektsskatten.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 100 mot 67 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.39.21)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19 og 20, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjenetablere et mål om at fem pst. av nyansettelsene i staten skal være mennesker med hull i CV-en eller en funksjonsnedsettelse, samt krav til årlig rapportering om oppfyllelse av målet.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et oppfølgingsansvar for Nav, for tilfeller der den uføres helsetilstand er bedret og den uføre selv vil og kan prøve seg i jobb.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 97 mot 71 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.39.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at fagprøver kan gjennomføres med fleksible vurderingsformer, herunder muntlig, praktisk eller en kombinasjon av disse.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt ble med 92 mot 77 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.40.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en plan for å styrke bransjeprogrammene ved å utvide antall bransjeprogram og forlenge varigheten av eksisterende program.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt ble med 90 mot 79 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.40.28)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre at også mennesker med utviklingshemming har krav på en individuell arbeidsevnevurdering og bistand til å delta i arbeidslivet.

II

Stortinget ber regjeringen endre tiltaksforskriften med virkning fra 1. august 2025 slik at Arbeids- og velferdsetaten ved særlige tilfeller kan være med og medfinansiere tiltak for utsatte unge i alderen 16 til 19 år. Derved kan disse få fullført sin tilrettelagte fag- og yrkesopplæring gjennom et offentlig-offentlig samarbeid med fylkeskommunen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Videre var innstilt:

III

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve fribeløpet for uføre.

Presidenten: Høyre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 123 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.40.51)

Videre var innstilt:

IV

Stortinget ber regjeringen arbeide for at gradert sykemelding brukes i større grad, og at Navs oppfølging av sykemeldte starter tidlig.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 145 mot 22 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.41.10)

Videre var innstilt:

V

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som skiller ut «Varig lønnstilskudd» som en egen budsjettpost i statsbudsjettet.

Presidenten: Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 122 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.41.28)

Videre var innstilt:

VI

Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremme forslag som legger til rette for en sømløs overgang fra videregående skole til varig tilrettelagt arbeid (VTA) for personer som fullfører videregående skole, og som har behov for varig tilrettelagt arbeid.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 159 mot 8 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.41.47)

Videre var innstilt:

VII

Stortinget ber regjeringen sikre at utlysninger av stillinger i statens virksomheter utformes slik at stillingens krav og ansettelsesprosessen kan prioritere funksjonshemmede. Regjeringen bes også arbeide sammen med kommuner og fylkeskommuner for tilsvarende praksis i deres stillingsutlysninger.

Presidenten: Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 111 mot 57 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.42.25)

Videre var innstilt:

VIII

Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige regelendringer for å sikre at deltakere i arbeidsforberedende trening (AFT) også kan følges opp på hensiktsmessig måte etter ansettelse, og åpne for at deltakere kan delta i fag- og yrkesopplæring som leder frem mot fagbrev.

Presidenten: Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 111 mot 58 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.42.42)

Videre var innstilt:

IX

Stortinget ber regjeringen trappe opp antallet nye varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) med 1 000 plasser i året, med oppstart i forslaget til statsbudsjett for 2026.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 85 mot 84 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.44.16)

Videre var innstilt:

X

Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan ytelser og lovregler for arbeidstid og ferie kan innrettes slik at de fremmer mulighetene for at arbeidstakere kan stå lenger i arbeid når de blir eldre.

Presidenten: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 103 mot 66 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.44.48)

Videre var innstilt:

XI

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som styrker opptrappingsplanen for varig tilrettelagt arbeid (VTA) ytterligere, med mål om 1 000 nye plasser per år.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 106 mot 62 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.45.46)

Videre var innstilt:

XII

Stortinget ber regjeringen sørge for at varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT) ikke settes ut på anbud.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 104 mot 65 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.46.15)

Videre var innstilt:

XIII

Stortinget ber regjeringen prioritere ideelle og offentlige aktører i arbeidsmarkedstiltak for å sikre best mulig kvalitet i tiltakene for brukerne.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 105 mot 63 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.46.39)

Videre var innstilt:

XIV

Meld. St. 33 (2023–2024) – En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten []: Vi går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 6. mai 2025

Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer (Innst. 240 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Med virkning fra 1. oktober 2024 fastsettes lønnen til Høyesteretts dommere slik:

Høyesterettsjustitiarius

2 607 300 kroner

Høyesterettsdommer

2 248 900 kroner

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 158 mot 8 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.47.42)

Votering i sak nr. 2, debattert 6. mai 2025

Innstilling fra justiskomiteen om Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig (Innst. 242 S (2024–2025), jf. Meld. St. 9 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 61 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ingunn Foss på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslag nr. 14, fra Ingunn Foss på vegne av Høyre og Senterpartiet

  • forslagene nr. 2–12, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 13, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslagene nr. 15 og 16, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslagene nr. 17–21, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 22–25, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslagene nr. 28–37, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 38, fra Ingunn Foss på vegne av Høyre

  • forslag nr. 39, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet og Venstre

  • forslagene nr. 26 og 27, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 40, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 43 og 44, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslagene nr. 41 og 42, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 45–47, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 48–50, fra Ingvild Wetrhus Thorsvik på vegne av Venstre

  • forslagene nr. 51–60, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Rødt

  • forslag nr. 61, fra Anne Kristin Bruns på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 61, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre kirken rammer til å ivareta sin rolle i beredskapsarbeid lokalt og nasjonalt.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 156 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.49.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 57, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å etablere regionale beredskapssentre for politiet, som skal legge til rette for håndtering av daglige operasjoner og krisesituasjoner, samt legge til rette for mer fellestrening mellom politi, forsvar og andre beredskapsaktører, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 156 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.49.43)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 53, 55 og 59, fra Rødt.

Forslag 53 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan førstegangstjenesten kan avtjenes i Sivilforsvaret og komme tilbake til Stortinget.»

Forslag 55 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for økt selvforsyning, slik at den nasjonale selvforsyningsgraden kommer opp på 60 prosent innen 2035.»

Forslag 59 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et lovutvalg og komme tilbake til Stortinget med forslag til lov om matberedskap og forsyningssikkerhet for mat og vann for sivile og militære uansett situasjon, også i krisetid. Utvalget bør utrede ansvarfordeling for å sikre samhandling mellom offentlige myndigheter, og utrede langsiktige finansieringsmodeller for beredskapsarbeid. Både forsvar- og beredskapsinstitusjoner og sivilsamfunn bør inkluderes i utredningsarbeidet.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 145 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.50.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 58, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om et ytterligere skjerpet mål for omdisponering av dyrket mark.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 118 mot 51 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.50.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 51, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at all informasjon nasjonal og offentlig informasjon om sivil beredskap, beredskapsplaner og egenberedskap utformes på en slik måte at alle innbyggere kan motta og finne informasjon, også de som har lav digital kompetanse eller er analfabeter.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 141 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.50.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 60, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal vurdere den folkerettslige statusen for sivile private aktører som understøtter militæret på ulik måte, eksempelvis i transportsektoren, i en krigssituasjon.»

Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 136 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.51.54)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 52 og 54, fra Rødt.

Forslag 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en konkret handlingsplan for økt selvforsyning på personell i kritiske sektorer, mat og medisiner, og komme tilbake til Stortinget innen rimelig tid.»

Forslag 54 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke antallet øvelsestimer for tjenestepliktig mannskap i Sivilforsvaret fra 24 timer til 36 timer, og å sikre nødvendig økning i ressurser og fast ansatte i Sivilforsvaret til å sikre effektive øvelser for de tjenestepliktige mannskapene.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 141 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.52.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 56, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan man kan ta i bruk eksisterende infrastruktur som tunneler og underjordiske stasjoner på jernbane og T-bane, som mulige tilfluktsrom.»

Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble vedtatt med 162 mot 3 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.53.19)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 48 og 50, fra Venstre.

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at den kommende langtidsplanen for sivil beredskap og fremtidige totalberedskapsmeldinger inkluderer systematiske nytte-kostnadsanalyser eller kostnad-virkningsanalyser av alle vesentlige tiltak, der både forebyggende tiltak og beredskapstiltak vurderes på like fot.»

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere implementering av risikoberedskapsforordningen i norsk lovverk.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 158 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.54.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 49, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre kriteriene for støtte til frivillige organisasjoner i redningstjenesten til å også omfatte nasjonale, frivillige beredskapsorganisasjoner som driver omsorgsberedskap.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 151 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.54.24)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 45 og 47, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre fritak for engangsavgift for alle kjøretøy registrert på humanitær organisasjon, etter modell av dagens fritak for snøskutere registrert på humanitær organisasjon.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for hvordan bibliotekene kan bidra i krisesituasjoner, inspirert av den svenske modellen, der det blant annet slås fast at bibliotekene skal fungere som en del av sivilforsvaret mot rykter, falske nyheter og propaganda.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 147 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.54.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 46, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av responstid for alle nødetatene, der kravet til responstid ses i sammenheng med tjenesten som helhet, med kapasitet, kvalitet og faglig forsvarlighet.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 144 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.55.03)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 43 og 44, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for oppdatering, styrking og modernisering av Norsk helsepersonellregister, med sikte på å ha løpende oversikt over tilgangen på helsepersonell i hele landet.»

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede sentrale spørsmål omkring konstitusjonelle skranker, parlamentarisk kontroll, domstolskontroll og rekkevidden av beredskapsfullmakter.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 135 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.55.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 41, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle tillatelser og ordninger for personer fra land som utgjør en sikkerhetsrisiko for Norge, i alle sektorer, med mål om å tette sårbarheter.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 148 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.55.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 42, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i revidert nasjonalbudsjett for 2025 komme med en avklaring om anskaffelse av flere politihelikoptre i henhold til opsjonen med Leonardo Helicopters.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 141 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.55.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 38, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre forenklinger i relevant forskrifts- og regelverk for å sikre kostnadsreduserende tiltak som tilsvarer minst de økte kostnadene ved å innføre en plikt til å bygge tilfluktsrom.»

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 130 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.56.13)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 40, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommunesektoren og byggenæringen for å utrede en finansieringsmodell for bygging av tilfluktsrom og dekningsrom som imøtekommer behovet for økt dekningsgrad i hele landet og stimulerer til flerbruksløsninger, herunder vurdere behovet for statlig medfinansiering.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 128 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.56.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 39, fra Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av meldingen utrede omfanget av de frivillige beredskapsressursene og deres faktiske tilgjengelighet.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Venstre ble med 122 mot 47 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.57.09)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 34, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre regler som sikrer nasjonalt eierskap og kontroll over kollektivtransport og samfunnskritisk infrastruktur.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 119 mot 49 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.57.29)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 30 og 31, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere mat- og omsorgsberedskapsorganisasjonene Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Bygdekvinnelag i opptrappingen av tilskuddet til beredskapsorganisasjonene ved å foreslå å utvide den totale tilskuddsrammen tilsvarende.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede avgiftsfritak for de frivillige beredskapsorganisasjonene ved innkjøp av kjøretøy og utstyr, samt avgiftsfritak for tilknytning til nødnett.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 119 mot 50 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.57.48)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 28, 29, 32, 33 og 35–37, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå å øke tilskuddspotten til de frivillige beredskapsorganisasjonene med 115 mill. kroner og gjennomføre opptrappingen i løpet av 6 år.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forsere den økonomiske opptrappingen av tilskudd til de frivillige beredskapsorganisasjonene og innfri dette i løpet av 6 år.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen plan for å beholde og sikre rekruttering av helsepersonell i et langsiktig, strategisk beredskapsperspektiv.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til en egen plan for styrking av forskning på sykdomsfremkallende mikroorganismer, og av de veterinærfaglige miljøene og deres kompetanse på zoonoser og matbåren smitte.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en full gjennomgang av sikkerhet og beredskap knyttet til infrastruktur, transportmidler og kritisk personell for transport i Norge.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at offentlighetsprinsippet om innsyn og åpenhet inkluderes i beredskapsplaner, og at mediene sikres som kritisk samfunnsfunksjon under kritiske hendelser.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere bibliotekene i beredskapsstrategier på lokalt og nasjonalt nivå og sikre at det ved krisesituasjoner foreligger nødvendige planer for å sikre at bibliotekene kan holde åpent og tilby nødvendig informasjon til befolkningen.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 115 mot 54 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.58.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 26, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av dispensasjoner fra nasjonalitetskravet for kapteiner på NIS-skip, med mål om å tilbakekalle gitte dispensasjoner for å redusere antallet russiske kapteiner i den norske handelsflåten.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 131 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.58.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 27, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en forbedring av nettolønnsordningen for å bedre vilkårene for norske sjøfolk og fremme dette for Stortinget senest i statsbudsjettet for 2026.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 127 mot 42 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.58.49)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 22, 23 og 25, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at landets kommuner har oppdaterte beredskapsplaner og store nok fagmiljø alene eller i samarbeid med andre for å ivareta et godt lokalt beredskapstilbud for innbyggerne i hele landet.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og vedlikeholde oppdaterte og realistiske beredskapsplaner på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, med klare ansvarsfordelinger og kommunikasjonsrutiner.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede forutsetninger for å tilgjengeliggjøre transportressurser i kriser.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 116 mot 53 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.59.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en overordnet risiko- og sårbarhetskartlegging og beredskapsanalyse av transportområdet som inkluderer vei, bane og havner.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 113 mot 56 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.59.32)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17 og 21, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke stilles krav om 100 pst. elektrifisering gjennom offentlige anskaffelser, men at det beholdes en tilstrekkelig andel fartøy og kjøretøy med annen fremdriftsteknologi / hybride løsninger.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i all politikk om det grønne skiftet også ta sikkerhets- og beredskapshensyn ved å ikke gjøre samfunnet for avhengig av elektrisitet.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble med 117 mot 51 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 20.59.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en plan for Stortinget for å gjøre Norge mindre sårbart for sabotasje av strømnettet gjennom mindre krav til elektrifisering av samfunnet.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble med 120 mot 49 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.00.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny nasjonal transportplan der beredskap får en sterkere omtale og prioritering.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble med 118 mot 51 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.01.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest innen utgangen av 2025 komme tilbake til Stortinget med en sak om hvilke investeringer i infrastruktur som det er tidskritisk å gjennomføre kommende stortingsperiode, for å ta høyde for Stortingets behandling av Forsvarets langtidsplan og Totalberedskapsmeldingen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble med 117 mot 52 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.01.37)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15 og 16, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere redaktørstyrte medier i oversikten over det som anses som kritiske samfunnsfunksjoner.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en særskilt vurdering av rollen NRK sine medarbeidere skal ha ved en militær mobilisering, slik man blant annet har i Sverige, der medarbeidere i Sveriges Radio er pålagt å komme på jobb.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 109 mot 60 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.01.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Høyre og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å sikre kostnadsreduserende tiltak ved byggeprosjekter, herunder redusere tidsbruken på saksbehandling i plan- og byggesaksprosesser.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Senterpartiet ble med 97 mot 72 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.02.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for å rehabilitere eksisterende tilfluktsrom.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 96 mot 72 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.02.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovendringsforslag som sikrer nasjonal kontroll over vannmagasinfylling i en beredskapssituasjon der regulerbar kraft må sikres lokalt og ikke benyttes for eksport eller føre til avhengighet av import.»

Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 96 mot 73 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.03.01)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–9, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for full dekning av Nødnett-terminaler til organisasjonene i redningstjenesten, og for reell kostnadsdekning for lisenser, implementering og drift av Nødnett og nytt felles aksjonsstøtteverktøy.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det nye aksjonsstøtteverktøyet for redningstjenesten kan tas i bruk i alle redningstjenestens aktiviteter, samt i beredskapsaktiviteten til de frivillige beredskapsorganisasjonene.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere og styrke nasjonale ordninger for å sikre produksjon av smittevernutstyr og nødvendige medisiner i Norge, for å redusere avhengigheten av internasjonale forsyningskjeder og sikre stabil tilgang i krisetider.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å øke antallet intensivplasser over hele landet, for å styrke akuttberedskapen og sikre at helsevesenet er bedre rustet til å håndtere store helsekriser.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke utdanningskapasiteten for helsepersonell, inkludert leger, sykepleiere og annet essensielt personell, for å møte fremtidige helseutfordringer.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke investeringer i forskning og utvikling innen helseberedskap, inkludert forskning på nye behandlingsmetoder og utvikling av bedre diagnostiske verktøy.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen intensivere og formalisere samarbeidet med frivillige helseberedskapsorganisasjoner som Røde Kors og Norsk Folkehjelp for å utvide og styrke den nasjonale helseberedskapen.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, som en oppfølging av vedtak nr. 813 (2020–2021) og for å raskest mulig styrke militær beredskap i nord, prioritere planleggingen av jernbanetraseen mellom Narvik og Bardufoss, og melde tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 96 mot 73 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.03.22)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 11, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen straks sikre at offentlige anskaffelser av kjøretøy med beredskapsfunksjon og annen kritisk infrastruktur bare kan anskaffes fra land Norge har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det innføres regler som sikrer at investeringer i kollektivtransport primært kommer fra land som Norge har et sikkerhetssamarbeid med, og at det ikke under noen omstendighet foretas anskaffelser som kan innebære en sikkerhetsrisiko.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 95 mot 74 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.03.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen basert på politidirektørens faglige råd fremme en stortingsmelding om langtidsplan for politiet, innen den 1. oktober 2025.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 91 mot 78 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.04.03)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen nedsette et politirolleutvalg innen 1. september 2025.

II

Stortinget ber regjeringen basert på politidirektørens faglige råd og politirolleutvalget fremme en stortingsmelding om langtidsplan for politiet så snart som mulig og gi en orientering om fremdrift i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.

III

Stortinget ber regjeringen gå i dialog med organisasjoner som står for omsorgsberedskap i kriser og katastrofer, deriblant Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Bygdekvinnelag, og etablere ordninger som bedre ivaretar deres økonomiske behov.

IV

Stortinget ber regjeringen kartlegge de frivillige beredskapsressursenes omfang, kapasitet og tilgjengelighet, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

V

Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet og koordineringen mellom ulike aktører i helsevesenet, som sykehus, kommuner, fastleger og andre helsetjenester, for bedre samhandling og effektiv respons i nødsituasjoner.

VI

Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser i helsevesenet, inkludert rekruttere og ansette flere helsepersonell og øke kapasiteten på sykehus og helsestasjoner.

VII

Stortinget ber regjeringen intensivere innsatsen på forebyggende tiltak, inkludert informasjonskampanjer, vaksinasjonsprogrammer og tiltak for å redusere smittespredning.

VIII

Stortinget ber regjeringen søke å etablere beredskapsavtaler mellom privat og offentlig helsetjeneste, som er et fremforhandlet rammeverk som kan nyttes i kriser for å sikre at vi på en bedre måte utnytter samfunnets samlede ressurser.

IX

Stortinget ber regjeringen gjennomføre forenklinger i relevant forskrifts- og regelverk for å sikre kostnadsreduserende tiltak som tilsvarer omlag de økte kostnadene ved å innføre en plikt til å bygge tilfluktsrom.

X

Stortinget ber regjeringen, når nytt regelverk og kriterier er vedtatt, oppheve den gjeldende midlertidige dispensasjonen fra plikten til bygging av tilfluktsrom gitt i forskrift om tilfluktsrom, for offentlige og private tiltakshavere.

XI

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en overordnet risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyse på transportområdet.

XII

Stortinget ber regjeringen utrede forutsetninger for å tilgjengeliggjøre transportressurser i krise, blant annet i lys av utviklingen med eierskap på tvers av landegrenser.

XIII

Stortinget ber regjeringen sikre beredskap på flyplasser som gjør at redningshelikoptre, luftambulanser og andre helikoptre som bidrar i søk, redning og transport av skadde og syke, har en forutsigbarhet når det gjelder tilgjengelighet av flyplasstjenester.

XIV

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det utarbeides beredskapsplaner for å sikre norsk kulturarv i krise- og krigssituasjoner.

XV

Stortinget ber regjeringen prioritere å forsterke infrastruktur og sikre redundans i en form og størrelsesorden som følger av digitaliseringstakten, samfunnets avhengighet av ekom og risiko- og trusselbildet i samfunnet.

XVI

Stortinget ber regjeringen forsterke samarbeidet mellom infrastruktureiere og tilbydere i kraftsektoren og ekomsektoren når det gjelder beredskap og krisehåndtering.

XVII

Stortinget ber regjeringen følge opp at virksomheter med ansvar for viktige og kritiske samfunnsfunksjoner inkluderer bortfall av ekom i sine risiko- og sårbarhetsanalyser og reduserer egen sårbarhet ved å anskaffe nødvendige reserveløsninger.

XVIII

Stortinget ber regjeringen kartlegge de samlede ressursene innen maritim sektor som kan benyttes i krise og krig, i samråd med næringene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

XIX

Stortinget ber regjeringen foreslå en modell for matsikkerhet der sjømat, fiskeri og havbruk er inkludert.

XX

Stortinget ber regjeringen skaffe oversikt over og lage en plan for bemanning av norske skip i krig, og involvere partene i arbeidslivet i arbeidet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

XXI

Stortinget ber regjeringen legge til rette for mindre, lokale anlegg for spredt lagring av korn på gårdsbruk.

XXII

Stortinget ber regjeringen utrede etablering av beredskapsbutikker tilsvarende ordningen i Finland og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

XXIII

Stortinget ber regjeringen utarbeide planer for styrket beredskap i kraftsystemet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

XXIV

Stortinget ber regjeringen sørge for at det finnes tilstrekkelig finansiell beredskap, og særlig sørge for rammebetingelser som gjør at Norge har norskeide banker og finansinstitusjoner som betjener det norske markedet.

XXV

Stortinget ber regjeringen integrere romsektoren bedre i totalforsvaret, med vekt på samarbeid mellom sivile og militære aktører, for å sikre operative evner under kriser og i væpnede konflikter.

XXVI

Stortinget ber regjeringen på egnet måte se på hvordan totalberedskapen kan styrkes ved å sikre robuste satellittløsninger for kommunikasjon og overvåking, særlig knyttet til forsvar, samfunnssikkerhet og nordområdene.

XXVII

Stortinget ber regjeringen forsterke kontrollen over verdikjeder innen romsektoren og legge frem en plan for å redusere sårbarhet.

XXVIII

Stortinget ber regjeringen identifisere hvilken kunnskap det er kritisk at Norge har i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv, og hvilke områder Norge kan samarbeide med andre på, for eksempel Norden, Europa og USA.

Presidenten: Det voteres over I, II, IV, VI, VII, XI, XIV, XV, XVI, XVII, XVIII, XIX, XX, XXI, XXV, XXVI, XXVII og XXVIII.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over III.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 105 mot 64 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.04.33)

Presidenten: Det voteres over V og VIII.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 155 mot 8 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.04.51)

Presidenten: Det voteres over IX.

Høyre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 130 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.05.08)

Presidenten: Det voteres over X.

Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 113 mot 56 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.05.26)

Presidenten: Det voteres over XII og XIII.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 154 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.05.45)

Presidenten: Det voteres over XXII.

Høyre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 131 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.06.02)

Presidenten: Det voteres over XXIII.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over XXIV.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 102 mot 67 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.06.57)

Videre var innstilt:

XXIX

Meld. St. 9 (2024–2025) – Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 3, debattert 6. mai 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven (tidlig saksavslutning mv.) (Innst. 232 L (2024–2025), jf. Prop. 43 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Michael Tetzschner på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 3–6, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 7, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en frist for egen saksbehandling av konsesjonssøknader fra søknaden er bekreftet komplett til den sendes på høring, og fra høringen er gjennomført til NVE fatter vedtak».

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 109 mot 59 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.07.55)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i energiloven (tidlig saksavslutning mv.)

I

I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. gjøres følgende endringer:

§ 1-4 skal lyde:
§ 1-4 (Statens anlegg)

Lovens bestemmelser i § 2-4 annet og tredje ledd og §§ 3-2, 3-3, 3-4, 3-4 a, 3-6 og 10-3 gjelder ikke for statens anlegg.

§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1 (Melding med forslag til utredningsprogram)

Dersom et tiltak omfattes av kravet til melding med forslag til utredningsprogram etter plan- og bygningsloven kapittel 14, skal konsesjonsmyndigheten ha mottatt slik melding og fastsatt utredningsprogrammet før det kan søkes om konsesjon etter loven her.

Konsesjonsmyndigheten kan ved enkeltvedtak avslutte behandlingen av en melding med forslag til utredningsprogram dersom det er klart at søknaden om konsesjon til tiltaket vil bli avslått fordi

  • a. selskapet som har inngitt meldingen, er oppløst eller tatt under konkursbehandling

  • b. tiltaket helt eller delvis er planlagt plassert i et område omfattet av vernevedtak etter naturmangfoldloven eller Stortingets vedtak om vern av vassdrag, og tiltaket vil ha direkte innvirkning på verneverdiene

  • c. tiltaket helt eller delvis er planlagt plassert i et område hvor det er særlig fare for naturskade

  • d. tiltaket vil medføre vesentlige ulemper for miljø eller annen arealbruk som klart overstiger nytten ved tiltaket.

Hvis forslagsstilleren ikke har søkt om konsesjon innen to år etter at utredningsprogrammet er fastsatt, må tiltaket meldes på nytt før det kan søkes om konsesjon. Konsesjonsmyndigheten kan forlenge fristen etter søknad.

Nåværende § 2-1 blir § 2-2. Femte til syvende ledd skal lyde:

En søknad som tilfredsstiller gjeldende krav, skal tilgjengeliggjøres på konsesjonsmyndighetens nettsted, kunngjøres i en eller flere aviser alminnelig lest i distriktet og sendes på høring. Offentlige organer som berøres av tiltaket, og andre som tiltaket direkte gjelder, skal få søknaden tilsendt i forbindelse med høringen. Det skal fastsettes en frist for å avgi uttalelse til konsesjonsmyndigheten. Søkeren skal betale utgiftene ved kunngjøringen og høringen. Kunngjøring og høring kan unnlates når det er klart at søknaden vil bli avslått, eller det av andre grunner finnes unødvendig.

Reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven §§ 5-4 til 5-6 gjelder så langt de passer ved behandling av søknader etter § 3-1 og § 10-4 annet ledd. De samme organene som har innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven, har også klagerett på konsesjonsvedtaket etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Departementet kan gi forskrift om bruk av innsigelse i konsesjonssaker etter loven her.

Behandlingen av en søknad etter denne loven kan utsettes i påvente av en energiutredning etter forskrift fastsatt i medhold av § 7-1.

§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3 (Mangelfull melding eller søknad)

Har en melding etter § 2-1 eller søknad etter § 2-2 feil eller mangler som kan rettes, skal konsesjonsmyndigheten sette en frist for retting og gi nødvendig veiledning med opplysninger om følgene av at retting ikke foretas innen fristen.

En melding eller søknad som etter rettefristens utløp fremdeles inneholder feil eller mangler, skal avvises. Det samme gjelder dersom meldingen eller søknaden inneholder feil eller mangler som ikke kan rettes.

Konsesjonsmyndigheten kan gi oppfriskning for oversittelse av rettefristen.

Nåværende § 2-2 blir ny § 2-4 og skal lyde:
§ 2-4 (Vedtak)

Kongen kan gi forskrift om at nærmere bestemte vedtak etter § 3-1 skal fattes av Kongen i statsråd. Konsesjon etter denne lov kan ikke erstattes av rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven. Konsesjon til vindkraftanlegg på land etter § 3-1 kan ikke gis før tiltaket er planavklart etter plan- og bygningsloven.

Konsesjon etter kap. 3, 4 og 5 gis for et begrenset tidsrom inntil 50 år regnet fra da konsesjonen ble gitt.

Konsesjon gis til bestemt person, selskap, lag, kommune eller fylkeskommune.

Konsesjonsmyndigheten kan pålegge den som gis konsesjon etter § 3-1, å betale utgiftene ved kunngjøringen av konsesjonsvedtaket.

Nåværende § 2-3 blir ny § 2-5.

§ 3-1 første ledd annet punktum skal lyde:

Det samme gjelder ombygging eller utvidelse av bestående anlegg, jf. § 10-4 annet ledd.

Ny § 3-1 a skal lyde:
§ 3-1 a (Detaljplan)

Konsesjonsmyndigheten kan bestemme at konsesjonæren skal utarbeide en detaljplan for bygging og drift av anlegg med konsesjon etter § 3-1. Detaljplanen skal vise og redegjøre for den endelige utbyggingsløsningen, alle planlagte arealinngrep, hvordan miljø og landskap skal ivaretas i anleggs- og driftsfasen, og ellers utfylle konsesjonen så langt det er nødvendig. Dersom utbyggingsløsningen beskrevet i detaljplanen kan gi endrede virkninger for miljø- og samfunnsinteresser sammenlignet med den utbyggingsløsningen som lå til grunn for konsesjonen, skal detaljplanen ha nødvendige utredninger og beskrivelser av de endrede virkningene. Anleggsarbeidet kan ikke starte før detaljplanen er godkjent av konsesjonsmyndigheten.

Det kan fastsettes vilkår i konsesjonen om utarbeiding av, innholdet i og frist for innsending av detaljplanen. Konsesjonsmyndigheten kan forlenge fristen etter søknad fra konsesjonær.

§ 2-2 femte ledd og sjette ledd annet punktum gjelder tilsvarende for behandlingen av detaljplaner etter paragrafen her.

Ny § 3-1 b skal lyde:
§ 3-1 b (Frister for bygging og idriftsettelse)

En konsesjon etter § 3-1 bortfaller hvis arbeidet ikke er satt i gang innen fem år fra da konsesjonen ble gitt. Anlegget skal settes i drift innen fem år fra tidspunktet da arbeidet ble satt i gang.

Fristenes lengde kan fravikes i konsesjonen. Fristene kan etter søknad forlenges av konsesjonsmyndigheten med inntil to år av gangen. Beslutning om fristutsettelse treffes ved enkeltvedtak.

I fristene etter første og annet ledd medregnes ikke den tid som på grunn av ekstraordinære forhold (force majeure) har vært umulig å utnytte.

§ 3-2 nytt annet ledd skal lyde:

Konsesjoner etter første ledd omfatter også nødvendige nettanlegg som etableres for å oppfylle plikten etter § 3-4 a annet ledd.

§ 3-4 a nytt annet ledd skal lyde:

Områdekonsesjonæren skal på forespørsel bygge nødvendige nettanlegg helt frem til et anlegg for produksjon av elektrisk energi som tilknyttes nett med spenning opp til og med 22 kV innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder for.

Nåværende § 3-4 a annet og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.

§ 5-1 første ledd annet punktum skal lyde:

Det samme gjelder ombygging og utvidelse av fjernvarmeanlegg, jf. § 10-4 annet ledd.

Ny § 10-1 a skal lyde:
§ 10-1 a (Etterundersøkelser)

Konsesjonsmyndigheten kan i driftsperioden pålegge konsesjonæren å utføre og bekoste undersøkelser av tiltakets virkninger for miljø eller annen arealbruk. Pålegget skal angi nødvendige rammer for undersøkelsene. Kostnadene ved pålegget skal stå i et rimelig forhold til tiltakets antatte skadevirkninger og den antatte nytten av undersøkelsene.

Undersøkelsesrapportene med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for konsesjonsmyndigheten.

§ 10-2 første ledd skal lyde:

Departementet eller reguleringsmyndigheten kan trekke tilbake en konsesjon eller annen tillatelse dersom rettighetshaveren har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning for vedtaket. Det samme gjelder dersom rettighetshaveren ikke lenger anses skikket til å utøve virksomheten etter grovt eller gjentatte brudd på denne loven eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven. En konsesjon kan også trekkes tilbake ved oversittelse av frister som er gitt i eller i medhold av denne loven, og som er knyttet til fremdriften av tiltaket.

§ 10-4 skal lyde:
§ 10-4 (Omgjøring)

I særlige tilfeller kan tillatelser endres av hensyn til allmenne eller private interesser. Det skal tas hensyn til kostnadene en endring vil påføre konsesjonæren, og de fordelene og ulempene endringen for øvrig vil medføre.

Endringer i tillatelser kan også foretas etter søknad fra konsesjonæren. Bestemmelsene i § 2-2 gjelder tilsvarende.

§ 10-7 første og annet ledd skal lyde:

Departementet kan ilegge overtredelsesgebyr etter reglene i forvaltningsloven § 44 til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer:

  • 1. § 3-1 første ledd, § 3-1 a første ledd, § 3-1 b første ledd, § 4-2 første ledd, § 5-1 første ledd, § 5-4 første og tredje ledd, § 5-5 første og annet ledd, § 5-7 første, tredje og fjerde ledd, § 6-1 annet ledd, § 7-1, § 7-2 første ledd, § 7-3 første ledd, § 7-4 første ledd, § 8-2, § 8-3 første ledd, § 8-4 første ledd, § 8-5 første ledd, § 9-1 annet ledd, § 9-2 første ledd, § 9-3 første og annet ledd, § 9-5 annet ledd eller § 10-1 annet ledd

  • 2. pålegg etter § 10-1 og § 10-1 a

  • 3. konsesjon og konsesjonsvilkår, eller andre enkeltvedtak gitt i medhold av § 3-1 første ledd, § 3-1 a første ledd, § 3-1 b annet ledd, § 3-2, § 4-2 annet og tredje ledd, § 4-4 første ledd, § 5-2, § 5-3, § 5-4 første ledd, § 5-5 tredje ledd, § 6-1 annet ledd, § 9-1 fjerde og femte ledd eller § 9-2 annet til fjerde ledd

  • 4. forskrift, når det i forskriften er særskilt bestemt at overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr.

Reguleringsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr etter reglene i forvaltningsloven § 44 til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer:

  • 1. § 3-3 første ledd, § 3-4 første ledd, § 3-4 a første og annet ledd, § 4-1 første ledd, § 4-3 tredje ledd, § 4-5 første ledd, § 4-5 a, § 4-6 første og annet ledd, § 4-7 første til tredje ledd, § 4-8, § 4-10 første og annet ledd, § 6-1 tredje ledd eller § 10-1 første, tredje og femte ledd

  • 2. pålegg etter § 10-1

  • 3. konsesjon og konsesjonsvilkår, eller andre enkeltvedtak gitt i medhold av § 3-3 fjerde ledd, § 3-4 tredje ledd, § 3-4 a fjerde ledd, § 4-1 annet og tredje ledd, § 4-2 fjerde ledd, § 4-3 annet, tredje og femte ledd, § 4-5 annet og tredje ledd eller § 6-1 fjerde ledd

  • 4. forskrift, når det i forskriften er særskilt bestemt at overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr.

§ 11-1 nytt fjerde til sjette ledd skal lyde:

I saker hvor et utredningsprogram ble fastsatt før ikrafttredelsen av § 2-1, regnes fristen i § 2-1 tredje ledd fra og med datoen bestemmelsen trer i kraft.

For konsesjoner tildelt før ikrafttredelsen av § 3-1 b regnes fristen i § 3-1 b første ledd første punktum fra og med datoen bestemmelsen trer i kraft.

Bestemmelsen i § 3-4 a annet ledd gjelder ikke for produksjonsanlegg som er bygget eller bygging er igangsatt, på det tidspunktet bestemmelsen trer i kraft.

II

  • 1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette de ulike bestemmelsene i kraft til ulik tid.

  • 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten []: Det voteres alternativt mellom I § 2-1 og forslag nr. 7, fra Rødt. Forslaget lyder:

«§ 2-1 skal lyde: § 2-1 (Melding med forslag til utredningsprogram)

Dersom et tiltak omfattes av kravet til melding med forslag til utredningsprogram etter plan- og bygningsloven kapittel 14, skal konsesjonsmyndigheten ha mottatt slik melding og fastsatt utredningsprogrammet før det kan søkes om konsesjon etter loven her.

Konsesjonsmyndigheten kan ved enkeltvedtak avslutte behandlingen av en melding med forslag til utredningsprogram dersom det er klart at søknaden om konsesjon til tiltaket vil bli avslått fordi

a. selskapet som har inngitt meldingen, er oppløst eller tatt under konkursbehandling

b. tiltaket helt eller delvis er planlagt plassert i et område omfattet av vernevedtak etter naturmangfoldloven eller Stortingets vedtak om vern av vassdrag, og tiltaket vil ha direkte innvirkning på verneverdiene

c. tiltaket helt eller delvis er planlagt plassert i et område hvor det er særlig fare for naturskade

d. tiltaket vil medføre vesentlige ulemper for miljø eller annen arealbruk som klart overstiger nytten ved tiltaket.

Hvis forslagsstilleren ikke har søkt om konsesjon innen tre år etter at utredningsprogrammet er fastsatt, må tiltaket meldes på nytt før det kan søkes om konsesjon. Konsesjonsmyndigheten kan forlenge fristen etter søknad.»

Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslaget fra Rødt ble innstillingen vedtatt med 134 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.08.30)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom I § 2-2 femte ledd første punktum og forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Energiloven § 2-2 femte ledd første punktum skal lyde:

En søknad som tilfredsstiller gjeldende krav, skal tilgjengeliggjøres på konsesjonsmyndighetens nettsted, legges ut i Norges vassdrags- og energidirektorat og i berørte kommuner eller annet høvelig sted i distriktet til gjennomsyn, kunngjøres i en eller flere aviser alminnelig lest i distriktet og sendes på høring.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 143 mot 25 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.09.01)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom ny § 2-4 annet ledd og forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Energiloven ny § 2-4 annet ledd skal lyde:

Konsesjon etter kap. 3, 4 og 5 gis for et begrenset tidsrom inntil 30 år regnet fra da konsesjonen ble gitt.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 135 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.09.26)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom ny § 3-1 b første til tredje ledd og forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Energiloven ny § 3-1 b første til tredje ledd skal lyde:

§ 3-1 b (Frister for bygging og idriftsettelse)

En konsesjon for anlegg for omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi etter § 3-1 bortfaller hvis arbeidet ikke er satt i gang innen fem år fra da konsesjonen ble gitt. Anlegget skal settes i drift innen fem år fra tidspunktet da arbeidet ble satt i gang.

En konsesjon for anlegg for produksjon av elektrisk energi etter § 3-1 bortfaller hvis arbeidet ikke er satt i gang innen tre år fra da konsesjonen ble gitt. Anlegget skal settes i drift innen tre år fra tidspunktet da arbeidet ble satt i gang.

Fristenes lengde kan fravikes i konsesjonen. Fristene kan etter søknad forlenges av konsesjonsmyndigheten med inntil to år av gangen og i maksimalt fire år til sammen for anlegg for produksjon av elektrisk energi. Beslutning om fristutsettelse treffes ved enkeltvedtak.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 141 mot 25 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.09.51)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom ny § 3-1 a og forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Energiloven ny § 3-1 a første ledd skal lyde:

§ 3-1 a (Detaljplan)

Konsesjonsmyndigheten kan bestemme at konsesjonæren skal utarbeide en detaljplan for bygging og drift av anlegg for omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi med konsesjon etter § 3-1. Konsesjonæren skal utarbeide en detaljplan for bygging og drift av nye anlegg for produksjon med konsesjon etter § 3-1. Detaljplanen skal vise og redegjøre for den endelige utbyggingsløsningen, alle planlagte arealinngrep, hvordan miljø og landskap skal ivaretas i anleggs- og driftsfasen, og ellers utfylle konsesjonen så langt det er nødvendig. Dersom utbyggingsløsningen beskrevet i detaljplanen kan gi endrede virkninger for miljø- og samfunnsinteresser sammenlignet med den utbyggingsløsningen som lå til grunn for konsesjonen, skal detaljplanen ha nødvendige utredninger og beskrivelser av de endrede virkningene. Anleggsarbeidet kan ikke starte før detaljplanen er godkjent av konsesjonsmyndigheten.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 144 mot 25 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.10.13)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom § 10-2 første ledd og forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Energiloven § 10-2 første ledd skal lyde:

Departementet eller reguleringsmyndigheten kan trekke tilbake en konsesjon eller annen tillatelse dersom rettighetshaveren har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning for vedtaket. Det samme gjelder dersom rettighetshaveren ikke lenger anses skikket til å utøve virksomheten etter grovt eller gjentatte brudd på denne loven eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven. En konsesjon kan også trekkes tilbake ved oversittelse av frister gitt i eller i medhold av denne loven, og som er knyttet til fremdriften av tiltaket. Konsesjoner for produksjon av elektrisk energi skal trekkes tilbake ved oversittelse av frister, inkludert mulig forlengelse, gitt i eller i medhold av denne loven og som er knyttet til fremdriften av tiltaket.»

Votering:

Ved alternativ voteringen mellom innstillingen og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 142 mot 26 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.10.37)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II.

Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 160 mot 3 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.10.57)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Une Bastholm (MDG) (fra salen): Vi kan stemme for.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 165 mot 1 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.11.21)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 6. mai 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om fire representantforslag om stans av elektrifisering av Hammerfest LNG (Melkøya) og alternative energiløsninger (Innst. 221 S (2024–2025), jf. Dokument 8:61 S (2024–2025), Dokument 8:62 S (2024–2025), Dokument 8:67 S (2024–2025) og Dokument 8:70 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 28 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Bård Ludvig Thorheim på vegne av Arbeiderpartiet og Høyre

  • forslag nr. 3, fra Lisa Marie Ness Klungland på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 4, fra Lisa Marie Ness Klungland på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 5, fra Lisa Marie Ness Klungland på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 6, fra Lisa Marie Ness Klungland på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 7, fra Bård Ludvig Thorheim på vegne av Høyre

  • forslag nr. 8, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 9, fra Lisa Marie Ness Klungland på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 10–14, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 15, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 16 og 17, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 18, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 19, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 20, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

  • forslag nr. 21, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 22, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt og Pasientfokus

  • forslag nr. 23, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt, Pasientfokus og representanten Christian Tybring-Gjedde

  • forslagene nr. 24 og 25, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 26 og 27, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 28, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 21, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for stenging av Hammerfest LNG innen 2030.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 165 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.13.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny sak for Stortinget om hvordan utslippene fra Hammerfest LNG på Melkøya kan kuttes uten store belastninger på dagens kraftsystem eller ved utbygging av vindkraft, i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 160 mot 9 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.13.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Equinor å stille med erstatningskraft gjennom gasskraft med karbonfangst og -lagring (CCS), eventuelt i kombinasjon med flytende havvind, slik at utslippene fra Melkøya kuttes raskt og før 2030.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 153 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.14.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere kravene for utslippskutt fra petroleumsvirksomhet på norsk sokkel.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 149 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.14.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16 og 17, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å stanse behandlingen av vindkraftsøknader i Finnmark tilknyttet «Kraft- og industriløft for Finnmark».»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til utslippsfrie alternativer, eventuelt alternativer som kutter utslippene med minimum 90 pst., til den planlagte elektrifiseringen av Melkøya.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 146 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.14.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det økte kraftbehovet fra Snøhvit Future-prosjektet kan stimulere til utbygging av flytende havvind, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 142 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.15.03)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10–14, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å frata Equinor reservert nytt forbruk til Snøhvit Future-prosjektet og elektrifiseringen av Hammerfest LNG på Melkøya.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny sak for Stortinget om fremtiden til Hammerfest LNG på Melkøya i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Equinor å stille med erstatningskraft tilsvarende deres kraftbehov ved elektrifisering av Melkøya. Erstatningskraften må kutte utslippene fra Melkøya med minimum 90 pst.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bruke eierskapet i Equinor til å sørge for at selskapet kutter sine utslipp på andre måter enn ved elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya, og utrede karbonfangst og -lagring videre.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at eventuell karbonfangst og -lagring (CCS) på Hammerfest LNG ikke skal finansieres med statlige midler.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 144 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.15.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Equinor å drive gasskraftverket på Melkøya videre samt starte arbeidet med forlengelse av eksisterende konsesjon.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 141 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.15.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvise vindkraftsøknader som innebærer inngrep i områder med urørt natur, reinbeite eller andre viktige natur- og friluftslivsverdier.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 135 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.15.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7 fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte utredningene av en plan B for å sikre ny kraft i NO4 tilsvarende behovet til Melkøya, dersom det fremkommer i regjeringens årlige statusrapport for «Kraft og industriløft for Finnmark» at ny fornybar kraft ikke er tilkoblet nettet innen 2030, og sørge for at denne planen ferdigstilles og presenteres senest i 2028.»

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 132 mot 36 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.16.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest stanse elektrifiseringen av Hammerfest LNG på Melkøya med kraft fra land og starte prosessen med å planlegge for utvidelse av gasskraftverket på Melkøya for å fremskaffe nok kraft til Snøhvit Future-prosjektet.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble med 119 mot 50 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.16.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen på nytt vurdere om gasskraftverk med karbonfangst og-lagring (CCS) kan være et alternativ til planlagt elektrifisering med kraft fra strømnettet.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 114 mot 55 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.16.48)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Statnett kan frigi kraften som er tildelt elektrifiseringsprosjektet på Melkøya, og legge til rette for at næringsaktører kan søke om nettilgang og tildeling av denne kraften.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 94 mot 74 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.17.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan etablering av et gasskraftverk med karbonfangst og -lagring kan etableres i tilknytning til Melkøya/Hammerfest-regionen.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 105 mot 64 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.17.34)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet og Høyre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 i Prop. 1 S (2025–2026) legge frem en konkret tidslinje med de viktigste prosesstegene, herunder konsultering med samiske interesser og tidspunkt for myndighetsbeslutninger, som sannsynliggjør realiseringen av et «Kraft- og industriløft for Finnmark».»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 i Prop. 1 S (2025–2026) gi en statusrapport om «Kraft- og industriløft for Finnmark», samt presentere en oppdatert statusrapport årlig deretter frem til det er realisert.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Høyre ble med 85 mot 84 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.17.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22, fra Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med elektrifiseringen av Melkøya med landstrøm.»

Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt og Pasientfokus ble med 134 mot 35 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.18.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 23, fra Rødt, Pasientfokus og representanten Christian Tybring-Gjedde. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med alternativer til elektrifiseringen av Melkøya.»

Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt, Pasientfokus og representanten Christian Tybring-Gjedde ble med 94 mot 75 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.18.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan etablering av et gasskraftverk med karbonfangst og -lagring, kan etableres i tilknytning til Melkøya/Hammerfest-regionen, eventuelt at kraftbehovet for elektrifisering av Melkøya dekkes gjennom en realisering av Horisont energis planer.»

Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 133 mot 36 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.19.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 25, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med en uavhengig utredning av et gasskraftverk med CCS i Melkøya/Hammerfest-regionen. Utredningen skal legges fram senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Senterpartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 106 mot 63 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.19.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 26, fra Fremskrittspartiet. Forslaget ble under debatten endret og lyder nå:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om en alternativ og realistisk kraftløsning for Finnmark-regionen innen utgangen av 2025.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 83 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.19.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 27, fra Fremskrittspartiet. Forslaget ble under debatten endret og lyder nå:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget om en alternativ og realistisk kraftløsning for Melkøya/Hammerfest-regionen innen utgangen av 2025.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 83 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.20.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 28, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike løsninger for å sikre ny kraft i NO4 tilsvarende behovet til Melkøya, inkludert gasskraftverk med karbonfangst og lagring, om det viser seg at tilstrekkelig ny fornybar kraft ikke vil kunne bli tilkoblet nettet innen 2030.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 106 mot 63 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.20.39)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sørge for at omsøkte prosjekter som kan gi tilstrekkelig kraft til Melkøya sikres fremdrift og deretter realitetsbehandling, slik at de potensielt kan være i drift innen 2030, og øke tempoet for realisering av kraftløftet.

Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet og Høyre.

Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 85 stemmer for komiteens innstilling og 84 stemmer mot.

(Voteringsutskrift kl. 21.22.23)

Une Bastholm (MDG) (fra salen): President! Da skal det være feil i voteringen.

Flere (fra salen): President! Kan vi ta voteringen på nytt?

Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 85 mot 84 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.22.28)

Votering i sak nr. 5, debattert 6. mai 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Geir Pollestad og Gro-Anita Mykjåland om sterkere folkevalgt styring av Statnett (Innst. 230 S (2024–2025), jf. Dokument 8:77 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Gro-Anita Mykjåland på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 2, fra Gro-Anita Mykjåland på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt

  • forslag nr. 3, fra Terje Halleland på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Gro-Anita Mykjåland på vegne av Senterpartiet og Rødt

Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Senterpartiet og Rødt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i løpet av 2026 omgjøre Statnett fra et statsforetak til et direktorat.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regelverket rundt leverings- og tilknytningsplikt endres slik at samfunnskritisk forsvarsindustri gis særskilt prioritet ved tildeling av kapasitet.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Rødt ble med 130 mot 37 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.23.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede alternative finansieringsmodeller for utbyggingen av transmisjonsnettet.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 126 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.23.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2025 utrede en ny nettleiemodell der politisk prioriterte store nettutbygginger i sentralnettet dekkes over statsbudsjettet og ikke gjennom økt nettleie.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 115 mot 52 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.23.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regelverket rundt leverings- og tilknytningsplikt revideres slik at det kan tas større hensyn til tilgjengelig kraft og nettilgang og til de samfunnsmessige effektene av et prosjekt»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 116 mot 53 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.24.06)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:77 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Geir Pollestad og Gro-Anita Mykjåland om sterkere folkevalgt styring av Statnett –vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Innstillingen ble vedtatt med 119 mot 50 stemmer.

Votering i sak nr. 6, debattert 6. mai 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Gro-Anita Mykjåland og Aleksander Øren Heen om å stanse ytterligere elektrifisering med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om stans av elektrifiseringen av Haltenbanken med kraft fra land (Innst. 228 S (2024–2025), jf. Dokument 8:60 S (2024–2025) og Dokument 8:88 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Bård Ludvig Thorheim på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslag nr. 3, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslag nr. 4, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 5 og 6, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 7, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 8, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 8, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn, og gi Statnett og NVE nødvendige instrukser om, at det ikke skal tillates flere kraft fra land-prosjekter hvor det ikke bygges ut gasskraft med karbonfangst og -lagring som dekker minimum hele kraftbehovet til prosjektet.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 160 mot 9 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.25.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke gi tillatelse til elektrifisering av Haltenbanken med kraft fra land dersom dette ikke skjer gjennom at det bygges ut gasskraft med karbonfangst og -lagring som dekker minimum hele kraftbehovet til prosjektet.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 144 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.25.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke gi tillatelse til elektrifisering av Haltenbanken med kraft fra land dersom dette ikke skjer i kombinasjon med at oljenæringen bidrar til kraftproduksjonen med flytende havvind og/eller gasskraft med karbonfangst og -lagring.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 122 mot 47 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.26.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at petroleumsnæringen selv må finansiere ny erstatningskraft ved nye elektrifiseringsprosjekter fra utslippsfri kraftproduksjon til havs eller med gasskraft med karbonfangst og -lagring. Produksjonen skal være lik behovet og tilføres samme region.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 124 mot 44 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.26.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre teknologinøytrale krav om at petroleumsnæringen selv må bidra med erstatningskraft ved elektrifiseringsprosjekter.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble med 118 mot 51 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.26.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt det er mulig å stanse pågående og godkjente elektrifiseringsprosjekter på norsk kontinentalsokkel.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt ble med 110 mot 59 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.27.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre teknologinøytrale krav om at petroleumsnæringen selv må bidra med erstatningskraft ved nye elektrifiseringsprosjekter.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 102 mot 67 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.27.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse ytterligere elektrifisering med kraft fra land til petroleumsinnretningene på norsk kontinentalsokkel.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 93 mot 76 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.27.51)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:60 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Gro-Anita Mykjåland og Aleksander Øren Heen om å stanse ytterligere elektrifisering med kraft fra land – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 95 mot 71 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.28.14)

Videre var innstilt:

II

Dokument 8:88 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om stans av elektrifiseringen av Haltenbanken med kraft fra land – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 121 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.28.32)

Votering i sak nr. 7, debattert 6. mai 2025

Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tina Bru, Nikolai Astrup, Ove Trellevik og Bård Ludvig Thorheim om å lyse ut 26. konsesjonsrunde (Innst. 237 S (2024–2025), jf. Dokument 8:87 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 4, fra Lisa Marie Ness Klungland på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 5, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sende alle utvidelser av oljeletingsareal, inkludert tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO), til stortingsbehandling.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 144 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.29.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa setje i verk førebuande arbeid for 26. konsesjonsrunde med sikte på ei mogleg utlysing av runden tidleg i 2026.»

Høyre og Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 88 stemmer mot og 80 stemmer for forslaget fra Senterpartiet.

(Voteringsutskrift kl. 21.29.40)

Erna Solberg (H) (fra salen): President! Jeg tror jeg har stemt feil.

Presidenten: Vi tar voteringen på nytt.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble vedtatt med 85 mot 84 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.30.19)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke lyse ut nye konsesjonsrunder for petroleumsleting på norsk sokkel.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det ikke iverksettes petroleumsvirksomhet, inkludert leting og seismikkskyting, i områder definert som særlig verdifulle og sårbare (SVO).»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 133 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.30.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa lysa ut 26. konsesjonsrunde for olje- og gassleiting på norsk sokkel i første halvår 2025.»

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 113 mot 56 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.30.56)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:87 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tina Bru, Nikolai Astrup, Ove Trellevik og Bård Ludvig Thorheim om å lyse ut 26. konsesjonsrunde – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Innstillingen ble med 85 mot 82 stemmer ikke vedtatt.

Votering i sak nr. 8, debattert 6. mai 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Per-Willy Amundsen, Erlend Wiborg, Bengt Rune Strifeldt, Silje Hjemdal, Hans Andreas Limi, Dagfinn Henrik Olsen og Marius Arion Nilsen om tilpasninger i eller reservasjon mot innføring av EUs fremtidige direktiv om blyforbud på skytebaner (Innst. 220 S (2024–2025), jf. Dokument 8:64 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Marius Arion Nilsen satt fram fire forslag på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen aktivt arbeide for å ivareta norske interesser i forbindelse med EUs behandling av forslaget om å forby bly i ammunisjon.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen aktivt søke tilpasninger i og/eller unntak fra de delene av forslaget om å forby bly i ammunisjon som ikke ivaretar norske interesser, når forslaget er ferdigbehandlet i EU.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen omdefinere alle skytebaner til kritisk infrastruktur av hensyn til nasjonal beredskap.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere i ytterste konsekvens å benytte reservasjonsretten i § 102 i EØS-avtalen hvis Norge ikke innrømmes tilstrekkelige tilpasninger eller unntak i forbindelse med EUs behandling av forslaget om å forby bly i ammunisjon, slik at Norges interesser ivaretas.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble med 122 mot 47 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.32.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen i den videre behandlingen av blyforbudet i REACH – EUs kjemikalieforordning – støtte EU-kommisjonens forslag om at det etableres et unntak fra blyforbudet på private skytebaner.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 145 stemmer for og 16 stemmer imot innstillingen.

(Voteringsutskrift kl. 21.32.40)

Guri Melby (V) (fra salen): President! Stemmen min ble ikke registrert.

Kari Elisabeth Kaski (SV) (fra salen): Samme Her!

Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Innstillingen ble vedtatt med 149 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.33.12)

Presidenten: Sak nr. 9 var interpellasjon, og sak nr. 10 var redegjørelse.

Votering i sak nr. 11, debattert 6. mai 2025

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å styrke obligatorisk tjenestepensjon (OTP) (Innst. 193 S (2024–2025), jf. Dokument 8:92 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 2–7, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å øke pensjonsinnskuddssatsen i obligatorisk tjenestepensjon til minimum 4 pst.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 136 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.34.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:92 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å styrke obligatorisk tjenestepensjon (OTP) – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 2–7, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for Stortinget om at overtidsbetaling og tilleggsutbetalinger skal være pensjonsgivende inntekt i obligatorisk tjenestepensjon.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i regelverket for tjenestepensjon som kan sikre lik mulighet til pensjonssparing for alle inntekter, herunder å øke satsen for vanlige inntekter og begrense den for høye inntekter, og komme tilbake til Stortinget med forslag som kan sikre dette.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre obligatorisk uførepensjon.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan obligatorisk tjenestepensjon kan bli en livsvarig ytelse, og komme tilbake til Stortinget med forslag som kan sikre dette.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en felles pensjonskasse for innskuddspensjon i privat sektor, basert på et samarbeid mellom partene i arbeidslivet, for å få ned administrasjonskostnadene.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan økt arbeidsgiveravgift og innarbeiding av obligatorisk tjenestepensjon i folketrygden på lengre sikt kan brukes til å øke folketrygden slik at tjenestepensjoner blir overflødige.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 143 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.34.43)

Votering i sak nr. 12, debattert 6. mai 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Pensjonar frå statskassa (Innst. 246 S (2024–2025), jf. Prop. 84 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 12

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

om pensjonar frå statskassa

Opplysningar om søkjar

Pensjon

Nr.

Kjønn

Alder ved avskjeden (for etterlatne, noverande alder)

Vedteke

Pr. mnd.

Gitt frå

Merknad

Utanriksdepartementet

1

Kvinne

67 år

09.01.2024

2 år og 10 mnd. tilleggstid

01.08.2023

Manglande opptening i SPK

2

Kvinne

60 år

09.07.2024

691

29.09.2020

3

Mann

60 år

21.10.2024

2 599

01.05.2028

4

Kvinne

60 år

12.11.2024

10 570

01.11.2025

5

Kvinne

60 år

21.11.2024

1 461

01.08.2024

6

Mann

60 år

25.11.2024

7 634

01.09.2024

7

Mann

60 år

13.12.2024

7 312

01.05.2028

8

Kvinne

56 år

18.12.2024

1 516

01.03.2027

Etterlatnepensjon

9

Mann

62 år

18.12.2024

143

01.04.2025

10

Kvinne

86 år

18.12.2024

2 970

01.02.2024

Etterlatnepensjon

11

Mann

65 år

19.12.2024

848

01.10.2024

12

Kvinne

60 år

22.12.2024

1 049

01.02.2025

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 13, debattert 6. mai 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Årsmelding 2024 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer (Innst. 247 S (2024–2025), jf. Meld. St. 19 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 13

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 19 (2024–2025) – Årsmelding 2024 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten:Sak nr. 14 var interpellasjon.