Stortinget - Møte tirsdag den 29. april 2025 *

Dato: 29.04.2025
President: Heidi Greni
Dokumenter: (Innst. 224 S (2024–2025), jf. Dokument 8:106 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 9 [15:11:14]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen, Erlend Wiborg, Morten Wold og Hans Andreas Limi om å fjerne byråkrati og sikre gjennomføringskraft i Forsvaret (Innst. 224 S (2024–2025), jf. Dokument 8:106 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [] (ordfører for saken): Selvsagt bør nasjonale myndigheter kunne vurdere hvilke muligheter som finnes for å effektivisere prosesser og få fortgang i prioriterte politiske målsettinger, som opprusting av Forsvaret og forsvarsindustrien. Regjeringen jobber målrettet og fortløpende med tiltak for å sikre gjennomføringskraft i forsvarsløftet. Regjeringen har bl.a. implementert en rekke tiltak knyttet til eiendom, bygg og anlegg som allerede har hatt betydelig effekt.

Arbeiderpartiet mener det er viktig at Stortinget gis mulighet til å ta stilling til og vurdere status for gjennomførte tiltak samt behovet for ytterligere tiltak og prioriteringer i forsvarsløftet, men dette gjøres best gjennom en melding med en helhetlig plan heller enn i et enkeltstående representantforslag.

Flere av de foreslåtte tiltakene vil bli berørt i statusmeldingen om gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren, som legges fram i inneværende stortingssesjon. Regjeringen planlegger å redegjøre for virkemidler knyttet til styring av forsvarssektorens investeringer. Dette inkluderer flere initiativ som samsvarer med de tiltakene som foreslås i representantforslaget.

Det er i dag slik at plan- og bygningsloven allerede har unntak som sikrer raskere prosesser ut fra bl.a. sikkerhetsmessige hensyn. Loven har et omfattende unntak for Forsvaret, med en forskriftshjemmel som gjør det mulig å vedta ytterligere unntak dersom Forsvaret mener det er behov for dette. Det er også unntak for såkalte skjermingsverdige objekter. Dette unntaket har bl.a. vært brukt i tilknytning til sikring av regjeringskvartalet.

Regjeringen har nylig vedtatt nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet. I disse framgår det at kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter bør samarbeide for å legge til rette for tilstrekkelige arealer til fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, forsvarsformål og samfunnskritisk digital infrastruktur.

Til slutt vil jeg opplyse om at vi ikke støtter det løse forslaget fra Venstre. Det er gjeldende rett og praksis allerede.

Mudassar Kapur (H) []: Det russiske angrepet på Ukraina i februar 2022 markerte en brutal oppvåkning for verdens demokratier. Ukrainas frihetskamp er blitt møtt med massiv moralsk støtte og stor økonomisk, humanitær og militær støtte fra resten av Europa og Nord-Amerika.

Mye av regjeringens håndtering har dessverre vært preget av fredsperiodens forsiktige og tidkrevende respons og behandlingstid. Det jeg sier nå, forholder seg til sakskomplekset i forbindelse med denne saken. Dette kolliderer med behovet for handlekraft i møte med en ny virkelighet der også Norges sikkerhet er satt i fare på en måte vi ikke har sett på generasjoner.

Med dagens praksis må samfunnsviktige virksomheter f.eks. avvente tradisjonelle og tidkrevende behandlingsprosesser i plan- og bygningssaker uten mulighet for at man kan skjære gjennom og ta nødvendige beslutninger. En tidkrevende og usikker behandling i tråd med tradisjonell saksbehandling hos bl.a. statsforvalter og regjering er ikke tilpasset den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen Norge nå befinner seg i. Høyre mener at Norges forsvarsevne skal prioriteres over andre politiske målsettinger og sektorer.

Vi vil med dette varsle at vi vil stemme for det løse forslaget fra Venstre, og jeg tar også opp det forslaget vi selv er med på.

Presidenten []: Da har representanten Mudassar Kapur tatt opp det forslaget han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: For å slå det fast med ein gong: Eit samla storting, inkludert Sosialistisk Venstreparti, står bak langtidsplanen for Forsvaret, men SV støttar ikkje forslaga i denne saka om å setje alle andre omsyn til sides i planprosessar til fordel for forsvarsindustrien. Det er viktig at Stortinget blir involvert og tek stilling til nasjonale spørsmål knytte til Forsvaret og forsvarsløftet, men det må skje gjennom ei heilskapleg behandling.

Det er aldri så viktig å ta det med ro som når det hastar. Eg meiner at grunnleggjande prinsipp for planlegging må fylgjast. Planleggje må ein uansett gjere, og eg meiner det er viktigare å samordne og styrkje samarbeidet i planprosessane for at det skal gå raskare, enn å lage unntaksreglar som set demokratiske spelereglar til sides.

Det er behov for at ting går raskare av og til, og det er allereie nedfelt reglar i plan- og bygningslova som skal sikre raskare prosessar når viktige nasjonale interesser tilseier at det hastar. Lova har eit omfattande unntak for Forsvaret, med ein forskriftsheimel som gjer det mogleg å vedta ytterlegare unntak dersom Forsvaret meiner det er behov for det. Det er unntak for såkalla skjermingsverdige objekt.

Klimakrisa og naturkrisa og andre samfunnsomsyn er ikkje avlyste sjølv om Putin har gått til krig mot Ukraina. Sjølv om forsvarsindustrien vil satse og langtidsplanen for Forsvaret skal gjennomførast, meiner eg at det ikkje er rett å la alle andre samfunnsomsyn fare og leggje opp til prosessar som køyrer over lokalbefolkning og kommunar.

Tryggleik og forsvarsevne handlar ikkje berre om forsvarsindustri, men også om tillit og samhald i krise. Difor er det viktig å fylgje grunnleggjande demokratiske reglar og skape best mogleg samarbeidsklima rundt nødvendige tiltak, også om dei gjeldande unntaksreglane, som Stortinget vedtok i 2014, blir tekne i bruk og saker må behandlast raskare enn vanleg. Det er mykje vi kan gjere i fredstid for å bu oss på kriser. For eksempel hastar det med å ruste opp fellestenestene i Kartverket slik at vi får god digital infrastruktur under nasjonal kontroll, og som kan gje raskare og betre planlegging og krisehandtering. Vi må også sørgje for god kompetanse hjå folk til å drive godt planarbeid.

Å sentralisere makt og lage unntaksreglar meiner eg ikkje er vegen å gå. Difor stemmer vi imot forslaga i denne saka. SV støttar heller ikkje det lause forslaget som Venstre har fremja.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at vi må kunne handle raskere. Vi må kunne planlegge raskere. Vi må kunne gjennomføre raskere ut fra de behov Norge har, ut fra rikets sikkerhet og forsvarsevne, våre grunnleggende nasjonale interesser. Vi har etter hvert dessverre fått veldig mange eksempler på at vi ikke har vært i stand til det, det være seg rask oppbygging av ammunisjon, det være seg en god del eksempler på forsvarsanlegg rundt forbi hvor man ikke i tilstrekkelig grad er opptatt av å sørge for forsvar foran tungrodd planlegging – og alle andre interesser som gjerne blir involvert i plansaker.

Det er det Fremskrittspartiet har fremmet forslag om i dag, det er det vi har lagt på bordet, og vi hadde egentlig forventet større tilslutning til det fra denne sal. Vi har et reguleringsregime som er veldig godt tilpasset tungrodde byråkratiske systemer i fredstid, noe som burde være problematisk nok, men som overhodet ikke på noen måte er i stand til å være håndterbart når vi har dårligere tid, fordi vi skal bygge beredskap, og fordi vi skal bygge forsvarsevne. Det er det denne saken handler om.

Vi har dessverre sett konkrete eksempler der man har lovet seg bort, der man leverer elektrisitet til kattevideoer før man gjør det til kuler og krutt. Det bør være åpenbart at i en nasjon som Norge må vi klare å prioritere det viktigste først. Derfor har vi også et forslag her, et opprinnelig forslag, som handler om å prioritere forsvar og forsvarsinteresser, nasjonale hensyn, vår beredskap, basert på tilgjengelighet for strøm ut fra disse perspektivene.

Da må jeg si at jeg er svært, svært glad for at man har klart å finne sammen i komiteen. Jeg takker saksordføreren og lederen i komiteen for et godt arbeid og for at vi klarte å komme frem til en felles ordlyd som skal ivareta nettopp det hensynet som vi i Fremskrittspartiet søkte med vårt forslag om å prioritere strøm til forsvars- og beredskapsinteresser.

Når det gjelder de øvrige forslagene, ser jeg dessverre ikke at vi oppnår flertall, men jeg tar allikevel opp våre forslag. Så kommer jeg i et senere innlegg tilbake til hvordan vi vurderer det løse forslaget fra Venstre.

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Rødt står bak forsvarsforliket i Stortinget og er også tilhenger av å gjenoppbygge Forsvaret etter altfor mange år med nedbygging, men plan- og bygningsloven har allerede i dag unntak som sikrer raskere prosesser, ut fra bl.a. sikkerhetsmessige hensyn. Loven har et omfattende unntak for Forsvaret, med en forskriftshjemmel som gjør det mulig å vedta ytterligere unntak dersom Forsvaret mener det er behov for dette.

I tillegg mener Rødt at hastverk kan føre til dårligere beslutninger. Det er derfor ikke riktig å legge alle andre samfunnshensyn til side og legge opp til prosesser som kjører over lokalbefolkning og kommuner, og som også skaper mye mindre forståelse og ikke minst aksept for eventuelle nødvendige tiltak. Vi har både en naturkrise og en klimakrise som også må hensyntas mer.

Rødt har ved flere anledninger – særlig de siste tre årene – i denne salen tatt til orde for å ta kontroll over krafta. Vi har i forslag etter forslag kommet med løsninger for prioritering og regulering av tilgjengeligheten av kraft til nye virksomheter, slik at vi ikke har førstemann til mølla-prinsippet, slik at vi ikke gir krafttilgang til TikTok-datasenter og andre unødvendigheter, men gir tilgang til kraft der det trengs mest.

Derfor har Rødt foreslått et forbud mot all ny utbygging av kommersielle datasenter fram til en helhetlig regulering er på plass. Vi har foreslått forbud mot kryptoutvinning, og vi har foreslått konsesjonsplikt for alle nye datasenter. Regulering av krafta vår, som er en viktig del av vår felles infrastruktur, bør ikke kun begrenses til forsvars- og sikkerhetspolitiske formål, men ha bredere samfunnsmessig perspektiv og ta hensyn til både hva som gir flest arbeidsplasser, hva som er mest nyttig for samfunnet, klima og natur.

Selv om Rødt mener det må enda sterkere lut til, er det viktig at en samlet komité her i dag går inn for å iverksette nødvendige tiltak for at forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan gis særskilt prioritering av strømnettet. Dersom dette ikke er mulig med dagens lovgivning, bes regjeringen om å fremme nødvendige forslag slik at prioritering lar seg gjøre og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Dette er et veldig viktig skritt i riktig retning og et skritt for å ta tilbake kontrollen over krafta vår, som Rødt helhjertet støtter opp om. Rødt støtter ingen av de øvrige forslagene.

André N. Skjelstad (V) []: Vi fremmer det løse forslaget ettersom vi ikke sitter i komiteen – så har jeg gjort det med en gang.

Det er ingen tvil om at vi har en annen situasjon foran oss enn vi har hatt på lenge. Europakartet er stadig under forandring, og det er usikkerhet. Derfor er det naturlig ha den typen presisering som Venstre har i forslaget vårt. Jeg er fullt ut klar over at plan- og bygningsloven i noen tilfeller kan gjøres noe med, og unntakene ligger der. Men jeg tror en sånn type presisering vi legger opp til, er helt nødvendig.

Så er det snakk om langtidsplanen. Ja, langtidsplanen hadde vi vedtak om i fjor. Med det vi har sett i Europa den siste tiden, er den nok allerede moden for oppgradering. En kan ikke være så systemtro som en del partier her i salen er, at en tror en plan som er vedtatt for et års tid siden, er gjeldende hele tiden, når det skjer nye ting.

Så er det sånn at noen har stor motstand mot plan- og bygningsloven. Det går an å forstå det, i noen tilfeller bruker en lang tid, men det er helt nødvendig å ha noen demokratiske spilleregler også når det er ufred i verden.

Forsvarsindustrien har selvfølgelig behov for mer plass, men det er fullt mulig å kjøre raskere spor med dagens plan- og bygningslov – derfor vår presisering. Uansett om det er ufred eller ikke, er det altså en natur- og klimakrise som vi også er nødt til å hensynta i dette. Da er plan- og bygningsloven et utmerket verktøy. Det kan selvfølgelig bemerkes at det i noen tilfeller kan kjøres på fortere, men det er det også åpning for.

Hvis det kommer til en situasjon der vi har behov for å stramme inn, er det naturlig å se på Venstres forslag i denne saken, som ikke er noen kamp mot plan- og bygningsloven, som jeg oppfatter at enkelte partier legger opp til i denne salen. Jeg tror vi også er nødt til å ha en helhetsvurdering, uansett hvordan situasjonen er rundt oss.

Presidenten []: Representanten André N. Skjelstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg viser til komiteens forslag om å prioritere strømnett for virksomheter med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser.

Dagens regelverk åpner ikke for at nasjonale sikkerhetshensyn kan vektlegges i vurderingen av hvem som skal prioriteres i tilknytningskøen for strømnettet. Våren 2024 ble det derfor etablert en arbeidsgruppe med Energidepartementet, Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Arbeidsgruppen har vurdert behovet for en hjemmel som gjør det mulig å prioritere nettilknytning ut fra hensyn til nasjonal sikkerhet. Gruppen har kommet med anbefalinger om hvordan en slik ordning kan innrettes og hjemles. På denne bakgrunnen starter regjeringen nå et hurtig lovarbeid. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige tiltak på egnet måte.

Jeg mener at vi allerede har virkemidler i plan- og bygningsloven som både ivaretar Forsvarets interesser spesielt og sikkerhetsmessige hensyn mer generelt. I 2014 vedtok Stortinget et omfattende unntak fra plan- og bygningsloven, som flere har nevnt her, som åpner for at Forsvaret kan gjennomføre tiltak i strid med plan og uten krav om byggesaksbehandling. Samtidig vedtok Stortinget et særskilt unntak for såkalte skjermingsverdige objekter.

Når det gjelder statlig arealplan er dette et unntak fra den ordinære praksisen med kommunen som planmyndighet. Som flere har vært inne på, tilsier dagens sikkerhetspolitiske situasjon at mer bruk av statlig plan kan være aktuelt for å ivareta Forsvarets interesser når det er nødvendig. Regjeringen vil ikke nøle med å ta i bruk statlig plan hvis tungtveiende sikkerhetsmessige årsaker skulle tilsi det. Likevel er det riktig at hver enkelt sak blir vurdert for seg.

Regjeringen legger til grunn at Forsvarets arealbehov skal veie tungt i arealplanleggingen. Det kommer f.eks. til uttrykk i de nye statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet. Sammen med forsvarsministeren vil jeg vurdere om det er behov for å gi nærmere retningslinjer for hvordan Forsvarets arealbehov skal ivaretas i planleggingen.

Et samlet storting har inngått en historisk enighet. For første gang står alle partiene på Stortinget samlet bak en langtidsplan for Forsvaret. Det innebærer et langsiktig forpliktende arbeid fra alle partier om å styrke Norges forsvarsevne de neste tolv årene.

Det er behov for kontinuerlig utvikling av tiltak som sikrer gjennomføringskraft i forsvarsløftet. Dette er noe som regjeringen jobber målrettet med, og Forsvarsdepartementet planlegger å redegjøre for disse tiltakene i statusmeldingen til Stortinget om gjennomføringen av langtidsplanen. Det vil være hensiktsmessig at Stortinget gis mulighet til å vurdere status for gjennomførte tiltak og ta stilling til behovet for ytterligere tiltak gjennom behandlingen av den stortingsmeldingen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg stusser litt over uttalelsen som kom fra statsråden. Man sier man mener man har de ønskede virkemidlene for å kunne få fram raskere behandlinger, når vi ser konkrete eksempler på at man lar seg nærmest bli holdt tilbake av det som blir tungrodde prosesser, f.eks. i Porsanger. Der står reindriftsnæringen i veien for etablering av et skytefelt, hvor det åpenbart kunne ha vært skjært igjennom dersom man ønsket det. Det er i lys av det at det fremstår litt spesielt at man mener man ikke trenger ytterligere virkemidler.

Det viktigste Fremskrittspartiet ønsker svar på, er: Når vil man følge opp det forslaget som i dag får flertall, innstillingen fra komiteen? Hva er tidsperspektivet?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Som jeg sa, følges det opp hurtig i det arbeidet som Energidepartementet, Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet nå har satt i gang. Det er et hurtig lovarbeid som skal foregå innenfor rammen til utredningsinstruksen. På vegne av departementene som jobber med det lovarbeidet og skal fremme det, skal jeg være forsiktig med å si noe om tidsperspektivet i det, men de har forsikret meg om at de jobber så hurtig som mulig med det arbeidet.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er klart. Jeg forstår at statsråden selvfølgelig blir forpliktet på vegne av det som nødvendigvis ikke er hennes konstitusjonelle område. Energiministeren bør egentlig svare for det, men statsråden kan vel likevel svare på vegne av regjeringen? Det er tidskritisk viktig at man får gjennomført de tiltakene som Stortinget kommer til å vedta denne uken. Beklager for å måtte bruke et sånt ord, men det blir hevdet utenfra at det kan fremstå som inkompetent når man ikke klarer å prioritere forsvarsinteresser foran kattevideoer.

Da spør jeg egentlig igjen: Kan statsråden garantere at det kommer en sak til Stortinget før Stortinget er ferdig med denne sesjonen?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg tror jeg skal være forsiktig med å stå her og love saker som skal komme til Stortinget fra andre fagdepartementer. Jeg er opptatt av at dette arbeidet skal skje så fort som mulig. Det kan jeg også forsikre om at energiministeren er opptatt av. Det er et forslag som er ute på høring nå, og det skal komme til Stortinget så fort som mulig. Lenger enn det tror jeg ikke at jeg skal gå i å love tidsplanene for det arbeidet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg tek ordet igjen for eg ordla meg nok litt slik at det kunne høyrest ut som at vi ikkje støttar det vi har blitt med på i innstillinga, nemleg det fleirtalsforslaget ein samla komité står bak. Det støttar vi.

Vi etterlyste tidlegare også prioritering av kraft, for vi må begynne å forhalde oss til at ressursane og areala ikkje er uavgrensa. Det handlar om at vi treng eit system som prioriterer kraft til det som er viktigast, og det er på høg tid at vi får det, for det er ikkje nok kraft til alt vi måtte finne på. Fyrstemann til mølla er eit system som kunne fungere for mange tiår sidan, men ikkje no lenger, særleg ikkje når ein har ein type industri som veks fram i ein rasande fart, der ein skal skaffe kraft til m.a. kunstig intelligens. Det er nettopp fordi ein ikkje har hatt på plass eit prioriteringssystem, eit konsesjonssystem for tilgang til kraft, som gjer at myndigheitene no ikkje kan seie nei til kattevideoar og prioritere andre viktige samfunnsinteresser når det gjeld tilgang til kraft.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg registrerer at det blir lagt fram et løst forslag i salen i dag fra representanten Skjelstad på vegne av Venstre. Det fremstår litt spesielt, for å være helt ærlig, for de hensynene jeg forstår dette forslaget skal ivareta, er allerede ivaretatt av Fremskrittspartiets forslag nr. 2 og 3. Det er en litt annen ordlyd, noe annen ordbruk, men i det aller vesentligste og på egentlig alle forståelige måter kan man ikke si noe annet enn at nettopp de samme hensynene er ivaretatt med Fremskrittspartiets forslag nr. 2 og 3. Det kan være at Venstre vil ha akkurat den spesielle ordlyden, det får så være. Vi kan selvfølgelig subsidiært stemme for dette forslaget fra Venstre, men det hadde vært best hvis man fant sammen rundt de forslagene som allerede er lagt på bordet, og som ivaretar nettopp de samme hensynene.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 6. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel