Presidenten [11:27:35 ]: Etter ønske
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Peter Frølich (H) [11:28:07 ] (komiteens leder): Den årlige
gjennomgangen av anmodnings- og utredningsvedtak er jo nesten kjernen,
eller hjertet, i kontrollkomiteens arbeid. Det er et arbeid som
krever grundighet og samarbeid, og ikke minst en felles forståelse
i komiteen om hva vi egentlig holder på med, og hvorfor vi gjør
det. Det er ikke for å ta politiske omkamper på noen slags måte,
men for å sikre at vedtak i denne sal følges opp, enten man er enig
eller uenig i de vedtakene.
Vi har gjennom de nå snart fire årene i denne
komiteen utviklet en ganske effektiv måte å håndtere det på, og
jeg har lyst til å takke komiteens medlemmer for både rettferdige
og ryddige runder i komiteen. Jeg vil også få takke fagkomiteene
for de gode bidragene de kommer med i prosessen, og ikke minst komitérådene, som
klarer å sy sammen hele saken.
Regjeringen kvitterer ut mange vedtak når de
sender dem over til Stortinget, og så tar de etter vår mening litt
for mye Møllers tran. De kvitterer ut litt for mange vedtak, og
derfor snur vi en del av de innstillingene og sender dem i retur
til regjeringen og sier at nei, jobben er ikke gjort på de og de
punktene. Når regjeringen får disse vedtakene i retur, forventer
vi selvfølgelig at de følges lojalt opp i tråd med flertallets vilje
og uten unødvendige forsinkelser.
Det arbeidet vi gjør på denne måten, får reell
betydning. Det så vi på mange områder i fjor. Ett eksempel er oppfølgingen
av utflytting av statlige arbeidsplasser. Det var prosesser gående
med kanskje å flytte ut statlige arbeidsplasser fra byer som Stavanger,
Bergen og Trondheim. Stortinget sa med all tydelighet at vedtaket
vi har mot dette i Stortinget, skal respekteres. Det ble sendt til regjeringen,
og det ble deretter lojalt fulgt opp. Da fungerer systemet, og det
er veldig bra.
Vi kommer sikkert i debatten nå inn på ulike
enkeltpunkter i selve innstillingen. For Høyres del har vi bl.a. vært
veldig opptatt av dette DNS-vedtaket, eller at det skal utarbeides
en forskrift rundt personvernet ved DNS-blokkering. Det var et klart
flertall som ønsket en sånn forskrift da saken gikk i 2023. Nå har
regjeringen kommet tilbake igjen i forbindelse med statsbudsjettet og
sagt at de anser saken som utkvittert fordi det ikke er nødvendig
med en forskrift. Der er flertallet i kontrollkomiteen veldig tydelig
på at jo, det var selve forutsetningen den gangen da DNS-blokkering
ble tillatt: at man også skulle ha et forskriftsarbeid som også
ivaretok Datatilsynets veldig kraftige innsigelser og bekymringer.
Der forventer vi nå at forskriftsarbeidet fortsetter.
Jeg kunne ha tatt opp flere punkter også, men
det får vi eventuelt komme tilbake igjen til i debatten.
Jeg må bare helt på tampen si, og det er det
vanlige hjertesukket knyttet til dette med anmodningsvedtak, at
vi bør være litt selvkritiske fra Stortingets side. Vi har pekt
på utfordringene som det veldig høye antallet anmodningsvedtak innebærer,
og selv om det har hopet seg opp fra regjeringens side med ting
som ikke er kvittert ut, må vi også se oss selv litt i speilet.
Vi er enige om at anmodningsvedtak er viktig, og at det er en demokratisk
ventil at man kan korrigere regjeringen hvis det trengs. Likevel,
hvis det blir vedtatt for mange voluminøse, vage og til og med urealistiske
vedtak, risikerer vi sakte, men sikkert å svekke litt av Stortingets
autoritet. Det skaper også uklare ansvarslinjer mellom statsmaktene.
Det gjør kanskje regjeringen litt mindre effektiv og styringsdyktig,
og kanskje gjør det også stortingsarbeidet litt mindre effektivt
ved at oppmerksomheten tas bort fra det som tross alt er kjerneoppgaven
vår her på huset, nemlig lovgivning.
Vi må selvfølgelig heller ikke glemme den store kostnaden,
både økonomisk og administrativt, det har for systemet å håndtere
masse anmodningsvedtak.
Jeg håper at det nye stortinget kan være lite
grann mer selektive og presise i bruken av anmodningsvedtak, sånn
at de kan få den tyngden de virkelig fortjener når det gjøres vedtak
i salen.
Sverre Myrli hadde
her overtatt presidentplassen.
Audun Lysbakken (SV) [11:33:11 ] : I denne innstillingen er
det, som saksordføreren nevnte, en rekke anmodningsvedtak som regjeringen
har foreslått – og ment kan – utkvitteres, og hvor Stortinget nå
sier noe annet. Jeg synes det viser at systemet fungerer. Denne runden
er en forutsetning for at anmodningsvedtakene Stortinget gjør, gir
mening, at det er mulig å kontrollere, og at partiene i komiteen
går til saken med den innstilling som jeg opplever at alle gjør
i de aller fleste saker, nemlig at målet ikke er å ta stilling til
hvert enkelt forslag, men å vurdere gjennomføringen også av de forslagene
som man kanskje egentlig ikke er for. Det er en stor styrke.
Jeg har også lyst til å takke regjeringspartiene
for at de i en rekke saker er med på å si at vi ikke kan utkvittere forslag
som regjeringen har foreslått utkvittert. Dette er også i noen tilfeller
spørsmål som handler om oppfølging av budsjettavtalene som er gjort
mellom regjeringen og SV i Stortinget, og derfor er nettopp det
at regjeringspartiene gjør det, en måte å se regjeringens og regjeringspartienes
respekt for budsjettavtalene på. Så det er jeg glad for.
Noe jeg tenker det er verdt å nevne særskilt,
er f.eks. enigheten mellom SV og både det nåværende og det som inntil
nylig var et regjeringsparti, knyttet til havvind. Der slås det
nå fast i innstillingen at det er et flertall i Stortinget som er
opptatt av forutsigbarhet i havvindsatsingen, at regjeringen må
gjennomføre den varslede utlysningen og støttekonkurransen for flytende
havvind i Utsira Nord så raskt som mulig, og at vi skal ha betydelig
flytende havvindsatsing fram mot 2040.
Flertallet skriver at denne satsingen «skal
på en god måte ivareta sameksistensen med andre havnæringer», og
at vi er enige om at «det skal legges opp til jevnlige utlysninger
og støttekonkurranser for flytende havvind.» Det er en veldig viktig
avklaring, som regjeringen nå skal følge opp.
Det er også et viktig punkt for oss at flertallet
nå understreker at oppfølgingen av husleielovutvalget skal behandles
i vår. Her har regjeringen ikke levert som lovet, og det understrekes
at det er behov for å levere.
På samme måte står det i innstillingen at forslag
om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål skal behandles
i Stortinget våren 2025. Det har kommet bekymringsfulle signaler,
men vi forutsetter fortsatt at regjeringen følger opp sine løfter.
Det er et svært viktig natur- og klimatiltak.
Jeg kan til slutt kanskje peke på at det er
en del forslag hvor komiteen forutsetter oppfølging i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett i vår. Det gjelder for Finansdepartementets
del skjermingsfradrag, vedtak nr. 89 fra 2023. Det gjelder nivået
på 3-prosentregelen i fritaksmetoden, vedtak nr. 90 fra 2023. Det
gjelder å gi lette elektriske varebiler fritak for trafikkforsikringsavgiften,
vedtak fra juni 2024. I tillegg gjelder det for Samferdselsdepartementets
del en tilskuddsordning til langdistansebusser på strekninger uten
tog og tilsvarende kommersielle tilbud, vedtak nr. 918 fra 2024.
Seher Aydar (R) [11:37:28 ] : Når flertallet på Stortinget
gjør et vedtak, må det respekteres, og det egentlig uavhengig av
hvor mange vedtak det er snakk om. Hvis vedtak ikke følges opp år
etter år, mister vi mye av hensikten med å fatte vedtak som regjeringen
forplikter seg til å gjennomføre. Jeg har tenkt å trekke fram noen
av dem – mer står i innstillingen.
Det har gått fire år siden et enstemmig storting
gikk inn for at det skulle opprettes et Nav-ombud, men vi har fortsatt
ikke et Nav-ombud i Norge. Det er ikke lett for sårbare og syke
å områ seg i en jungel av offentlige regler. Det er sjokkerende
at regjeringen har lagt bort planene om et Nav-ombud, stikk i strid
med Stortingets vilje. Jeg vil gjerne ha en god forklaring på hvorfor
det er slik at Nav-ombudet, som Arbeiderpartiet ville ha i opposisjon,
nå plutselig ikke er en god idé lenger. Det kan i hvert fall ikke
være fordi behovet for hjelp med Nav er borte.
Så til en annen sak: Rødt har gjentatte ganger
forsøkt å slå fast hvem som kan regnes som tillitsvalgt i lovens
forstand. Vi ser at kyniske arbeidskjøpere utnytter uklarheten i
lovverket til å inngå omfattende avtaler med personer som ikke reelt
representerer de ansatte eller noen fagforening. Det råder f.eks.
fremdeles usikkerhet rundt hvem som kan regnes som tillitsvalgt
i forbindelse med godkjenning av innleie. Vi forventer at regjeringen
følger opp vedtaket om å presisere i loven hvem som kan regnes som
tillitsvalgt, og hva en reell tariffavtale er. Når det ikke er gjort,
kan ikke saken kvitteres ut.
Etter at disse merknadene ble skrevet, har
det heldigvis skjedd et gjennombrudd for fribeløpet for uføre. Etter
press fra bl.a. Rødt vedtar nå Stortinget – alle partier utenom
Høyre – å øke fribeløpet. Dermed blir regjeringen tvunget til å
følge opp det som var Stortingets intensjon da vi bestilte en utredning
av fribeløpet i uføretrygden. Det er vi glad for. Vi mener fribeløpet
bør opp til 1 G, og vi kommer til å følge opp denne saken videre helt
det faktisk skjer en lovendring som gjør det enklere for uføre som
kan, faktisk å jobbe.
Så gjelder det oppfølgingen av et vedtak som
ble fattet i forsvarsforliket, nemlig:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
Forsvaret utnytter handlingsrommet, lover og reglement åpner for,
slik at Forsvaret i større grad benytter lokale og regionale tilbydere.»
Rødt tok initiativ til dette etter en rekke
saker hvor norske poteter tapte mot franske, sokker fra Finnmark tapte
mot importvarer fra Mongolia, og stridsrasjoner fra Troms sto i
fare for å tape for leverandører hundrevis av mil lenger unna Forsvarets
baser. Et bredt flertall, bestående av alle partier i komiteen,
med unntak av Høyre, mener regjeringen ikke er i mål med å kvittere
ut dette vedtaket. For å ivareta Stortingets vilje må regjeringen utnytte
handlingsrommet i EØS-avtalen, ikke bare følge anbudsreglene på
autopilot. Det er viktig for beredskapen vår, forsvarsevnen vår
og selvforsyningen vår.
Vi tilhører også flertallet som mener at rapporteringen
på vedtak om ikke-kommersielle boliger, kan avsluttes siden regjeringen
ikke har kommet med et forslag til hvordan ikke-kommersielle boliger
kan defineres. Det forventer vi gjøres før det kan kvitteres ut.
Jeg har lyst til å nevne tre saker fra helsekomiteen helt
avslutningsvis. Det ene har for så vidt NRK skrevet omfattende om
i dag. Det gjelder at Stortingets flertall har gått inn for at barn
og unge ikke skal plasseres på sykehjem. Det er et vedtak som ikke
blir fulgt opp, og det synes vi er problematisk.
Stortinget har også vedtatt at ideelle innen
rusomsorgen skal sikres. Det er ikke gjort, tvert imot. Da Helse
sør-øst utlyste anbud innenfor rusbehandling, ble det ikke reservert
for ideelle – det ble også åpnet for kommersielle aktører. Regjeringen
sørget ikke for at handlingsrommet for å reservere anbud kun for
ideelle ble benyttet. Det er i stedet blitt anbudsprosesser der kommersielle
har fått konkurrere mot ideelle i anbud, der pris vektes høyere
enn kvalitet. Det sier seg selv at det er de ideelle som blir taperne
i et sånt system. Derfor mener vi at heller ikke dette vedtaket
er blitt fulgt opp, for virkeligheten er annerledes enn det som
står på papiret.
Til sist, fordi det er diskriminering av kvinners
helse og enorme hull i behandlingstilbudet for kvinnesykdommer,
eller sykdommer som i hovedsak rammer kvinner, har Stortinget gjort
et vedtak om at kvinnehelse skulle bli en sentral del av Nasjonal
helse- og samhandlingsplan, og at det skulle komme konkrete tiltak. Siden
kvinnehelse er mer enn fødsel – og nå står jeg i en sal der vi ikke
er så mange kvinner, kan jeg informere om at kvinnehelse er mer
enn fødsel og barsel. Derfor mener vi at denne saken ikke kan kvitteres
ut.
Vi forventer at alle vedtak blir fulgt opp,
slik intensjonen er lagt til grunn av Stortinget.
Bård Hoksrud (FrP) [11:42:45 ] : I dag er jeg faktisk skikkelig
lei meg. Stortinget har flere ganger har vært klare og tydelige
og sagt at vi ikke ønsker at unge mennesker mellom 0 og 50 år skal
plasseres på sykehjem. Allikevel har man altså en regjering som
går bort fra noe de selv har vært med på å stemme for i denne salen. Jeg
kunne lest opp sitater fra tidligere helseministere og andre, også
fra regjeringspartiet Arbeiderpartiet. Som sagt: I snart 30 år har
politikere fra forskjellige partier vært helt tydelige på at barn
og unge ikke skal bo på alders- og sykehjem mot sin vilje. Som sagt:
I 2021 vedtok vi at ingen skal plasseres på sykehjem mot deres vilje. Hva
er situasjonen ute i den virkelige verden? Jo, i 2023 – som er det
siste året jeg har klart å finne tall på – var det 21 mennesker
mellom 0 og 50 år som ikke ønsket å bo på sykehjem, som fortsatt
var plassert på et sykehjem mot sin vilje. Om man går helt tilbake
til 2014, er tallet ganske likt. Jeg synes at Ingrid Thunem sier
det veldig klart og tydelig: «Skjerp dere.»
Det blir ikke forbudt å plassere barn og unge
på sykehjem mot sin vilje, selv om Stortinget som sagt tidligere
har gått for det og vært veldig klare og tydelige. Jeg er spent,
og jeg håper at statsråden kommer til å svare på hva som har skjedd,
og hva som gjør at Arbeiderpartiet ikke lenger står inne for det
de har stått for tidligere.
LHL sier til NRK at det vedtaket Stortinget
nå gjør, er uverdig og oppsiktsvekkende. Dette er faktisk å kaste unge
funksjonshemmede mennesker under bussen.
Høyre bakker også ut. Jeg ser at svaret er
at Høyre mener at barn og unge ikke skal bo på sykehjem mot sin vilje,
men de er skeptiske til et absolutt lovforbud, som kan skape flere
nye problemer og utilsiktede konsekvenser. Denne sal, også statsråder,
har vært tydelige overfor kommunene om at det skal være forbudt
å plassere barn, unge og unge voksne på sykehjem mot sin vilje,
men kommunene følger ikke opp. Da må vi sørge for å få på plass
et lovforbud som gjør at det ikke er lov.
Ingrid Thunem har et veldig godt tilbud i kommunen
sin. Hun er nå snart er ferdig med utdannelsen sin og kunne tenkt
seg å flytte til en annen kommune for å jobbe, men hun sier i NRK-reportasjen
at hun er redd for å flytte fordi hun frykter det kan bety at hun
blir plassert på et sykehjem i en kommune. Jeg mener det er totalt uverdig.
Jeg har holdt på som folkevalgt i over 30 år, og dette har vært
en av de tingene jeg har kjempet for i mange år. Jeg var glad da
vi fikk klar og tydelig beskjed om at kommunene skulle få beskjed
fra forrige regjering om at dette ikke er lov, men de fortsetter
å gjøre det. Da er jeg overrasket over at en regjering som selv
har vært med på å fatte vedtaket, ikke lenger vil være med og sikre
at unge mennesker ikke skal måtte bo 30–40 år – eller kanskje enda
lenger – på et sykehjem fordi kommunen ikke vil gi dem et tilbud
som alle andre: en bolig eller en leilighet som er tilrettelagt
for at de skal kunne leve et mest mulig likeverdig liv, som alle
vi andre som sitter i denne salen.
Det er fortsatt mulig å snu. Jeg håper at flertallet
signaliserer klart og tydelig at de faktisk støtter at unge med
funksjonsnedsettelser ikke skal plasseres på et sykehjem mot sin
vilje.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:47:44 ] : Jeg registrerer
at kontroll- og konstitusjonskomiteen i all hovedsak er enig i regjeringens
vurdering av hvilke vedtak rapporteringen kan avsluttes på, men
at komiteen ønsker fortsatt rapportering på ytterligere 25 punkter.
Regjeringen kommer naturligvis, med respekt for Stortinget, til
å følge opp disse og rapportere videre.
Jeg merker meg også at i tilbakemeldingene
i Prop. 1 S for 2024–2025 anser departementene at det samlet er
413 utestående vedtak der rapporteringen ikke kan avsluttes. Det
utgjør 13 pst. av alle anmodningsvedtakene fra og med sesjonen 2013–2014.
Det er heldigvis veldig få saker så langt tilbake i tid, men vi
regner med alle. Tilsvarende tall i fjorårets melding var 14 pst.
Det er altså en liten, positiv utvikling der. Det bør være et mål
for regjering og storting at mengden utestående vedtak over tid
reduseres. De 413 vedtakene der rapporteringen ikke kan avsluttes,
tar vi selvfølgelig på alvor.
Vi må også si at antallet anmodningsvedtak
de senere årene har vært på et høyt nivå. Regjeringen følger opp de
vedtakene Stortinget fatter. Jeg hører også at det er en diskusjon
om bruken av anmodningsvedtak. Et stort antall vedtak kan i seg
selv begrense mulighetene for en grundig oppfølging av den enkelte
saken. Det er en interessant debatt som bl.a. saksordfører her reiser.
Til slutt til Helse- og omsorgsdepartementets
område: Ved inngangen til denne stortingsperioden, høsten 2021,
hadde Helse- og omsorgsdepartementet 170 anmodningsvedtak å følge
opp og har siden dette fulgt opp 149 av disse. Så har Helse- og
omsorgsdepartementet i perioden fått 75 nye anmodningsvedtak, altså
fram til og med våren 2024. Av disse er nå 36 fulgt opp, og de resterende
kommer til å bli fulgt opp.
Presidenten [11:49:54 ]: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [11:50:12 ] : Jeg registrerte at statsråden
ikke svarte på spørsmålet mitt, så da skal han få muligheten igjen.
Kan statsråden forsikre unge som Ingrid Thunem og andre at man ikke
vil bli plassert på sykehjem mot sin vilje med det regjeringen nå legger
opp til?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:50:33 ] : La meg først få
si at jeg tror alle politikere lar disse sakene gå inn på seg, for
unge mennesker som har hele livet foran seg, skal ikke bo på et
sykehjem når de ikke ønsker det. Det er det egentlig tverrpolitisk
enighet om. Denne saken handler om hvordan vi organiserer velferdstjenestene
våre, regelverket vårt, veiledningene våre, tilsynene og oppfølgingen
vår på en måte som faktisk bidrar til reell endring. Vår vurdering
har vært at ved å klargjøre overfor kommunene hvilke regler som
skal følges, hvilke rettigheter innbyggerne våre har, at dette ikke
er en ønsket praksis – i kombinasjon med at vi også har bedt statsforvalterne
om å være ekstra årvåkne for disse sakene, kartlegge og se hvordan
dette utvikler seg – vil vi forhåpentligvis få en nedgang. Det er
bare på sin plass at vi kan få til det. Vi har ment at det er mer
effektivt enn nye regler som ikke nødvendigvis har de effektene
vi alle ønsker oss.
Bård Hoksrud (FrP) [11:51:38 ] : Jeg har fortsatt lyst til
å utfordre statsråden, for han sier at med det man nå har gjort,
vil tallene gå ned, eller i hvert fall regner man med at tallene
vil gå ned. I en disputt med meg i en tidligere runde om dette sa
statsråden at det må være opp til kommunene, og at friheten til
kommunene var viktigere enn å hindre at disse unge menneskene blir
plassert på sykehjem mot sin vilje. Hvis tallene nå ikke går ned
og vi fortsetter å ligge på omtrent det samme nivået – for det har
ligget ganske stabilt helt siden 2014, med noen få endringer et
par av årene – mener statsråden da at det er på tide å få på plass
et lovforslag, eller mener han at dette fikser man uten at vi må
ha en lov som sier at det ikke er lov? Så langt har i hvert fall
ingen av de tiltakene man har satt inn, faktisk virket, for det
er ganske stabilt.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:52:35 ] : Menneskene er viktigere
enn systemene, og rettighetene til de i vårt samfunn som trenger
hjelp, og særskilt da unge mennesker som har hele livet foran seg,
er naturligvis viktigere enn kommunal organisering. Det jeg tror
jeg har sagt, er at det kan være noen særskilte grunner til at kommuner
i kortere perioder, for å ha et tilfredsstillende tilbud til innbyggerne
sine, ser seg nødt til å tilby sykehjemsplasser. Det kan det være
medisinskfaglige grunner til, og det kan være andre praktiske grunner
til det som gjør at man i særskilte tilfeller og da over kort tid
ser dette som nødvendig. Den tilliten mener jeg vi skal ha til norske
kommuner. Jeg mener også at dette tallet er for høyt. Jeg er enig
med representanten i at dette er noe vi har diskutert i mange år.
Jeg er glad for at vi nå både har klargjort hva som står i regelverket,
og bedt statsforvalterne om å se på det. Som jeg sa i forrige diskusjon
om dette temaet: Hvis vi ser at det likevel ikke er tilstrekkelig,
må vi vurdere sterkere tiltak.
Presidenten [11:53:40 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:54:04 ] : Jeg konstaterer at for
de fleste vedtakene, er det enighet om rapporteringen kan avsluttes
eller ikke. De fire vedtakene på mitt område som det ikke er enighet
om, vil jeg følge opp og komme tilbake til i rapporteringen i statsbudsjettet
for 2026. Så har jeg lyst til å knytte noen kommentarer til disse
og et av de andre vedtakene.
Om Vedtak 826 – Korleis ny teknologi kan takast
i bruk m.a. for å oppdage om eit skred når vegen: Det er helt tydelig,
og slik sett klart for oss, at skredsikring er svært viktig. Statens
vegvesen har siden 1981 brukt ulike metoder for aktiv skredsikring,
delt inn i skredovervåkning og skredutløsningstiltak. Ved å bruke
ny teknologi økte antallet anlegg for aktiv skredsikring fra 10
til 28 i perioden 2014–2024. I 2024 startet prosjektet Teknologi for
håndtering av naturfare som trolig vil øke dette antallet ytterligere,
til 35 i 2025 og 55 i 2030. Gjennom prosjektet skal Statens vegvesen
i samarbeid med de andre veieierne og leverandørbransjen også utvikle
annen teknologi, sikringskonsept, driftsopplegg og kontraktsformer.
Det prosjektet skal avsluttes i 2030.
Om Vedtak 836 – Innpasse prosjekt som det er
fleirtalsvedtak på, i NTP-porteføljen: Regjeringen var tydelig på
at vi ønsket en realistisk nasjonal transportplan som kan fungere
som et godt styringsverktøy for sektoren. Dette krever at tiltakene
i planen står i samsvar med den økonomiske planrammen og tidshorisonten
for planen. Jeg har helt siden Stortinget vedtok å legge inn ytterligere
prosjekter uten en klar idé om hvordan disse skal finansieres, vært
tydelig på at det svekker den økonomiske realismen i planen. De
ulike partiene i flertallsenigheten har svært ulike prioriteringer
i transportpolitikken. Da regjeringen la fram Nasjonal transportplan
i fjor, var det etter grundig utredning fra transportvirksomhetene
og omfattende høringsrunder med fylkeskommunene og andre. Regjeringen
prioriterer i planen en betydelig dreining av ressursinnsatsen i
retning av drift og vedlikehold og fornying, og Stortinget har sluttet seg
til den prioriteringen. Det kom heller ingen stortingsvedtak mot
noen av de prosjektene som regjeringen hadde funnet rom for, og
det ble ikke gitt tilslutning til å øke den økonomiske rammen.
Gitt disse rammebetingelsene er det svært begrenset
hvilke brytere man kan skru på for å finne rom for prosjektene Stortinget
ønsker seg. I praksis krever det en lengre gjennomføringshorisont
for planen, at den må utvides, eller at Stortinget overoppfyller
planen gjennom de årlige bevilgningsvedtakene i statsbudsjettet.
Jeg har tatt prosjekter inn i de relevante
porteføljer og gitt økt prioritet til prosjekter i porteføljen til
Statens vegvesen, i tråd med det Stortinget ba om. Hvilke prosjekter
som realiseres i planperioden, avhenger imidlertid uansett av de
årlige bevilgningsvedtakene. Det er i tråd med etablert praksis
og er tatt forbehold om i planen. Det er for øvrig ikke riktig som
det står i innstillingen, at regjeringen har foreslått å oppheve
vedtaket. Regjeringen anså imidlertid vedtaket som fulgt opp.
Så om Vedtak 919 – Arbeidet med trikk til Bjerke/Tonsenhagen:
Statens vegvesen samarbeider med Oslo kommune om vurderingene knyttet
til mulig trikk til Bjerke/Tonsenhagen. En realisering av trikk
til Bjerke vil være avhengig av at trafikkmengden på rv. 4 reduseres betraktelig.
Dette ses derfor i sammenheng med arbeidet med en prinsippavklaring
for rv. 4. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er invitert inn
i et samarbeid her. Parallelt med arbeidet med prinsippavklaring for
rv. 4 skal det også ses på løsninger for bedre kollektivbetjening.
Så rekker jeg kort å si noe om Vedtak 35-1,
2. desember 2021 – Basere anbod i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk
på nullutsleppsteknologi: Regjeringen innførte krav til nullutslipp
i offentlige anbud for ferjer og ferjetjenester fra 1. januar 2025.
Som kompensasjon for kravet ble rammetilskuddet til fylkeskommunene
i 2025 økt med 50 mill. kr for å reflektere disse merkostnadene. For
hurtigbåter har vi ikke innført krav, men der har vi lagt inn et
beløp i et hurtigbåtprogram for å styrke muligheten for å utvikle
denne teknologien videre.
Det var kort noen kommentarer til de sakene
som er omtalt i innstillingen.
Statsråd Terje Aasland [11:59:14 ] : En skal ha stor respekt
for anmodningsvedtak, og det er viktig å få dem grundig utredet,
og så raskt som mulig, med god rapportering til Stortinget.
Under mitt departement har vi rapportert at
32 av totalt 38 vedtak anses kvittert ut, så det gjenstår 6 vedtak hvor
rapporteringen ikke er avsluttet. Så mener komiteens flertall at
det er ytterligere 7 vedtak hvor rapporteringen ikke kan avsluttes.
Disse vedtakene omfatter solenergi, energisparing og energipartnerskap
med olje- og gassnæringen. Jeg tar selvfølgelig med meg den flertallsinnstillingen
videre i mitt arbeid, og kommer tilbake igjen til en oppdatert rapportering
i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.
La meg så knytte noen få kommentarer til enkelte
av vedtakene det er merknader til.
Når det gjelder anmodningsvedtak 913 for 2023–2024
og 925 og 926 for 2022–2023, om konsesjonsplikt for solkraftanlegg,
kan jeg opplyse om at Energidepartementet i februar fastsatte endringer
i energilovforskriften, hvor det er innført en nedre effektgrense
for konsesjonsplikt for solkraftanlegg på 10 MW. Anlegg under dette
skal kun behandles av kommunene, og endringene vil tre i kraft fra
1. juli 2025. Grensen vil altså sikre at de aller fleste solkraftanlegg
på tak og prosjekter med lavt konfliktnivå framover blir unntatt
konsesjonsplikt. Disse anmodningsvedtakene kan dermed anses som
fulgt opp og blir gjennomført i løpet av sommeren.
Når det gjelder anmodningsvedtak 910 for 2023–2024,
vil Energidepartementet gjennom energipartnerskapet som er etablert
med petroleumsnæringen ved Konkraft, videreføre dialogen med næringen
om problemstillinger knyttet til kraft fra land, og departementet
har bedt Sokkeldirektoratet, med innspill fra NVE, om å utarbeide
et oppdatert kunnskapsgrunnlag om eventuelle framtidige kraft fra
land-prosjekter til eksisterende felt og innretninger. Dette arbeidet
er i gang, og jeg vil rapportere tilbake til Stortinget i budsjettet
for 2026 om dette arbeidet.
Så er det et anmodningsvedtak 923 for 2022–2023, som
omhandler en tiltaksplan for å øke solkraftproduksjonen fram mot
2030 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024. Status
for solkraft ble også omtalt i Prop. 1 S for 2024–2025, der regjeringen
gikk gjennom oppfølgingen av energikommisjonens anbefalinger for å
styrke kraftsystemet. Status for regjeringens arbeid med solkraft
er at vi er godt i rute med å gjennomføre tiltaksplanen.
Når det gjelder anmodningsvedtak 924 for 2022–2023,
om delingsordning for solenergi, sendte Energidepartementet og Finansdepartementet
et forslag til en delingsordning på høring i vinter, med høringsfrist
i februar i år. Departementet gjennomgår nå høringsinnspillene,
og jeg er opptatt av at ordningen skal ha en tydelig innretning
som står seg over tid. Departementet arbeider nå med sikte på å
fastsette en ordning som gjør det mulig for næringsaktører å dele
overskuddsproduksjon av fornybar strøm fra anlegg på inntil 5 MW
så fort som mulig.
Når det gjelder anmodningsvedtak 727 for 2021–2022,
ble det i statsbudsjettet for 2025 redegjort for at ordninger med
energisparesertifikater vil være svært administrativt krevende.
Formålet med en slik ordning er å bidra til økt energieffektivisering,
og departementets vurdering er at det finnes bedre alternative virkemidler for
å oppnå dette målet. Vurderingen er derfor at det er lite formålstjenlig
å gå videre med utredning av ulike ordninger for energisparesertifikater
på nåværende tidspunkt. Men vi kommer som sagt tilbake til det i
forbindelse med statsbudsjettet for 2026.
Til slutt kan jeg opplyse om at det representanten Lysbakken
var opptatt av, om å fortsette arbeidet med havvind, kommer vi til
å følge opp. Vi kommer til å ha en utlysning før sommeren, hvis
alt klaffer, og det regner jeg med at det gjør for regjeringen.
Da vil vi ha en utlysning av Utsira Nord, hvor SV, Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er enige om en støtteordning på inntil 35 mrd. kr.
Det er et viktig steg videre i satsingen spesielt på flytende havvind.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:03:58 ] : Bare en kort saksopplysning
til punkt 918, som handler om en tilskuddordning til langdistansebusser
på strekninger uten tog og tilsvarende kommersielle tilbud: Det
er et vedtak som vi er enige om at vi ikke kan si vi er ferdig med,
men jeg vil bare opplyse om at den tidshorisonten som jeg ser at
Stortinget peker på inn mot revidert nasjonalbudsjett, er litt vanskelig,
for der er oppdraget gitt til direktoratet og Vegvesenet. Dette
arbeidet er man godt i gang med. Jernbanedirektoratet skal levere
sin rapport i oktober 2025. Når den er klar, vil departementet vurdere
om det er hensiktsmessig og mulig å etablere en slik ordning, og
jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Presidenten [12:04:37 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel