Stortinget - Møte torsdag den 24. april 2025 *

Dato: 24.04.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 212 S (2024–2025), jf. Dokument 8:48 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 8 [12:28:09]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Freddy André Øvstegård, Grete Wold og Mona Fagerås om en uavhengig evaluering av jernbanereformen (Innst. 212 S (2024–2025), jf. Dokument 8:48 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar for komiteen og ordførar for saka): Eg vil takke både komiteen og statsråden for samarbeidet og arbeidet med saka.

Dei konkrete forslaga som vert fremja i representantforslaget, er to. Det eine er å be regjeringa

«iverksette en uavhengig evaluering av jernbanereformen, med særlig oppmerksomhet på hvilke konsekvenser selskapsstrukturen og organiseringen av sektoren har for blant annet drift og vedlikehold, beredskap, infrastruktur og de ansattes arbeidsforhold».

Det andre er å be regjeringa

«gjennomgå selskapsstrukturen i og organiseringen av jernbanesektoren og identifisere tiltak som kan redusere sårbarheter og styrke insentivene til at aktørene i sektoren handler til det beste for jernbanesystemet samlet sett».

Desse forslaga ligg ikkje an til å få fleirtal. Dei har ikkje fleirtal bak seg i innstillinga, og i komiteen er det berre SV og Senterpartiets medlemer som har gått inn på dei forslaga.

Samtidig er det eit fleirtal i komiteen som peikar på store problem knytte til norsk jernbane. Det er det god grunn til. Det er bekymringar knytte til situasjonen for togpassasjerane, med forseinkingar, uvisse om avgangar og òg fulle tog. Eit fleirtal i komiteen viser òg til den rapporten som Riksrevisjonen la fram, og som Stortinget behandla tidlegare i år, om arbeidet med å redusere forseinkingar og innstillingar på jernbanen. Òg i den rapporten vert det peika på at det er ting knytte til organiseringa av jernbanen å ta tak i.

Det er difor – òg frå Senterpartiets side, for å gå over til det – litt overraskande, må eg seie, at ein ikkje er villig til å gå inn på å sjå på ytterlegare nye tiltak for å få norsk jernbane til å fungere betre. Det er gjort viktige grep dei seinare åra, for det første når det gjeld å auke midla til drift og vedlikehald – ei tydeleg prioritering av å ta betre vare på det ein har. Det er òg gjort visse organisatoriske tiltak, bl.a. har ein stoppa konkurranseutsetjing på visse område, og Spordrift er teke tilbake igjen i Bane NOR. Samtidig peikar Riksrevisjonen på at det framleis, bl.a. knytt til fleire aktørar i sektoren, manglar tydelege insentiv til å handle til beste for jernbanesystemet samla sett.

Difor meiner vi, til liks med forslagsstillarane frå SV, at det er grunn til å ha ein gjennomgang av korleis vi kan få jernbanen til å fungere betre. Det tilbodet som togpassasjerane i dag møter, er ikkje godt nok. Vi må ha nye tiltak, både når det gjeld midlar og når det gjeld organisering.

Med det vil eg òg ta opp dei forslaga som Senterpartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Jone Blikra (A) []: Det er legitimt å stille spørsmålet: Hvorfor skulle Arbeiderpartiet være imot en uavhengig evaluering av jernbanereformen? La det være soleklart at det at Arbeiderpartiet ikke støtter forslaget om en evaluering, betyr ikke at vi på noen måte oppfatter jernbanereformen som nødvendig eller at den hadde riktig fokus. Derfor var Arbeiderpartiet imot Høyre og Fremskrittspartiets ideologisk motiverte jernbanereform. Så fort statsråd Nygård kom inn i kontorene i Samferdselsdepartementet, startet arbeidet med å dempe de negative effektene av reformen. Konkurranseutsetting av persontogtrafikken på Østlandet ble stanset sammen med konkurransene om drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen.

Hurdalsplattformen er soleklar på behovet for en grundig gjennomgang av organisering og selskapsstruktur. En gjennomgang er gjennomført og har gitt saklig grunnlag for ytterligere endringer. Riksrevisjonen har også i sine rapporter gitt klare tilbakemeldinger om behovet for samordnet styring og har en forventning om bedre samordnet ledelse og struktur.

Det bør være åpenbart for alle at den største utfordringen for norsk jernbane i dag er den mangeårige mangelen på prioritering av drift og vedlikehold. Det togpassasjerene nå opplever som den store utfordringen ved togtilbudet, er en direkte og udiskuterbar konsekvens av at å ta vare på det vi har, ikke har vært styrende for bevilgende myndigheter bakover i tid. Det har regjeringen nå tatt på alvor. «Vi skal ta betre vare på det vi har» var overskriften på regjeringens forslag til nasjonal transportplan.

Vi i Arbeiderpartiet er klar over hva som må gjøres for å få norsk jernbanepolitikk på sporet igjen. Vi må sørge for at jernbaneorganisasjonen nå får mulighet til å tilpasse seg de endringene som allerede er gjort og vedtatt. Vi må gi jernbanefamilien mulighet til å jobbe med det mest prekære, nemlig å få ferdigstilt påbegynte prosjekter og gjennomføre og utføre vedtatt satsing på drift og vedlikehold. Det er viktigere enn å bruke ressurser på flere evalueringer. Vi vet også hva som er høyresidens svar, om de mot alle solemerker skulle komme til makten igjen, nemlig å videreføre jernbanereformen med det samme ideologiske tankesettet om at konkurranseutsetting og privatisering vil løse alle problemer.

Vi i Arbeiderpartiet trenger ingen flere evalueringer for å kunne si allerede nå: Høyre og Fremskrittspartiets jernbanepolitikk er det siste norsk jernbane trenger nå.

Trond Helleland (H) []: Det var litt av en salve fra representanten Blikra. Jeg synes på en måte at et parti som har gjort alt for å stoppe omstillingen av norsk jernbane, som har gitt følgende resultater, nemlig dårligere punktlighet og færre tog tilgjengelig enn på lang, lang tid, burde ligge litt lavt. Men det gjør ikke representanten Blikra.

Hvis en skal se på tallene: Da Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti var i regjering eller forhandlet om budsjetter, var punktligheten i 2019–2021, før pandemien slo inn, på 89,1 pst., 92,7 pst. og 90,3 pst. Nå er den på 86 pst. Vi får samtidig melding om at der det er punktlighet, mangler det togsett, der tog er bestilt og forsinket og kommer neste år.

Hovedpoenget vårt er at jernbanereformen var helt nødvendig. Det var et system som trengte å forbedre seg, og mye ble gjort for å få til det. Så kom LO og Jernbaneforbundet og påla Arbeiderpartiet å stoppe all konkurranseutsetting. Statsråden hadde sendt ut to anbudspakker der det skulle være direktetildeling – det er ikke full anbudsutsetting, men det er litt bedre – der Flytoget skulle ha den ene og Vy den andre. Det ble også stoppet av LO. Nå er vi tilbake der vi har vært i hele denne perioden, nemlig denne hangen til monopol, som dagens regjering, både med og uten Senterpartiet, har stått i spissen for. Det har ikke bidratt til noe positivt. Om du spør togpassasjerene om det har blitt et bedre jernbanetilbud under Arbeiderpartiet, vil svaret være tydelig, og det vil være nei.

Høyre ønsker ingen uavhengig evaluering av jernbanereformen. Vi ønsker rett og slett å si at vi ønsker tog som er i rute, vi ønsker nytt materiell, vi ønsker å ta vare på det vi har, og vi ønsker bedre kvalitet på tjenestene. Det får vi ikke ved å gå tilbake til etterkrigstidens monopol. Det får vi gjennom å la SJ, Go-Ahead, Flytoget og andre operere og levere gode servicetilbud til passasjerene, og så må Bane NOR sørge for at infrastrukturen er i orden. Bane NORs toppsjef gikk av fordi det var for mye detaljstyring fra departementet, så det sier vel litt om hvor vellykket denne jernbanepolitikken har vært.

Morten Stordalen (FrP) []: For Fremskrittspartiet er det uaktuelt å ha noen evaluering av jernbanereformen. Jeg tror den har vært evaluert og gjennomgått ganske godt så langt. Riksrevisjonen påpekte i sin rapport tidligere denne perioden at det var mangel på overordnet styring. Det kan vi være enig i. Det tilligger først og fremst samferdselsministeren. Og så påpekte Riksrevisjonen en annen ting som Fremskrittspartiet er enig i, at det var uavklarte roller mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet. Derfor skal jeg allerede nå signalisere at Fremskrittspartiet vil støtte Senterpartiets forslag, nr. 3, om nedlegging av Jernbanedirektoratet.

Når Jone Blikra fra Arbeiderpartiet begynner å snakke om en ideologisk drevet reform, vil jeg ta sterkt avstand fra det. Jeg husker godt den siste perioden før Fremskrittspartiet kom i regjering, 2009–2013. Da var det to Senterparti-samferdselsministre som sto og slo ut med armene på Oslo S. Da var jernbanefamilien samlet. Man hadde ikke materiell den gangen heller, man hadde av en eller annen grunn heller ikke personell, og togkundene var fortvilet. Noe måtte gjøres. Derfor var det helt riktig å innføre en reform. Det interessante er at i debatter senere, etter reformen, under Arendalsuka, sto disse direktørene – som noen har vært så lite begeistret for, men man glemmer at det faktisk var flere direktører før, men de var ikke synlige, for de var gjemt i samme selskapet og pekte på hverandre – og svarte på spørsmålet: Hva har skjedd etter reformen? Da svarte samtlige innenfor jernbanefamilien: Det ble mer fokusert på kundene. Kundene var mer i fokus! Ja, det er kjempebra, det er jo akkurat det det handler om. Tog – altså kollektivtransport – er et konsept som er til for kundene og ikke til for staten i seg selv. Det er viktig. Derfor er det vellykket sånn sett, og det ble et bedre kundetilpasset tilbud.

Da Vy vant anbudskonkurransen på Bergensbanen, ble de spurt på pressekonferansen: Hvordan skal dere klare en så stor prisforskjell? Før betalte staten 200 millioner i året for å kjøre Bergensbanen. Så kom Vy med et tilbud, for de måtte konkurrere. Da skulle de plutselig betale staten 200 millioner. De ble spurt: Hvordan skal dere få til det? Nei, nå skal vi rette oss inn etter kundene, få flere kunder og tilpasse dette som kundene vil ha det. Det er konseptet med togkjøring.

Å si at det er ideologisk drevet – ja vel, det skal jeg leve godt med. Jeg er opptatt av kundene, det er Fremskrittspartiet, og det er de borgerlige partiene. Derfor trenger vi ikke noen uavhengig evaluering av jernbanereformen, men vi kan forbedre den, det er helt riktig. Det vil Fremskrittspartiet ta til orde for og fortsatt jobbe for.

Mona Fagerås (SV) []: Jernbanen skulle bli mer effektiv og økonomisk. 10 år etter at jernbanereformen ble vedtatt, er jernbanen på et kritisk lavt nivå.

Fjoråret var et krevende år, med store utfordringer knyttet til infrastruktur, mangel på materiell og flere alvorlige hendelser. Riksrevisjonen leverte i 2024 en rapport som viste at omfanget av forsinkelser og innstillinger øker, til tross for at bevilgningene til jernbanen er doblet siden 2016. Feil på infrastrukturen koster samfunnet 600 mill. kr i året. Riksrevisjonen trekker fram dårlig samordning som en av årsakene til utfordringene i sektoren og peker på at jernbanesektoren er fragmentert med mange ulike aktører. Riksrevisjonens rapport beskriver dagens situasjon godt. For å følge opp arbeidet til Riksrevisjonen er det på sin plass med en helhetlig evaluering av jernbanereformen. Det vil i en slik evaluering bli viktig å se på bl.a. helhetlig organisering av sektoren, fordeling og bruk av ressurser sett opp mot organisering og måloppnåelse, og gjennomføring av oppdrag gitt fra eier.

Mange av utfordringene i sektoren må ses som en konsekvens av den fragmenteringen av sektoren som har skjedd etter jernbanereformen. Under regjeringen Solberg var oppsplitting, privatisering og konkurranseutsetting ledende i jernbanesektoren. Regjeringen Solberg ønsket mer konkurranse og å tilpasse sektoren til markedet. Reformen har gjort det vanskeligere å plassere ansvar og drive politisk kontroll.

Vi i SV mener at viktig infrastruktur som jernbanen skal eies og driftes av det offentlige, og at kontrollen skal forbli i Norge. Det er en samlet styring av jernbanen som gir best resultater. Vedlikehold, oppgradering og nyinvesteringer i infrastruktur samt en samlet, overordnet styring med ett felles mål for jernbanen er det som er oppskriften på en god jernbane.

Jernbanereformen ble vedtatt i 2016 uten konsekvensanalyser og uten økonomiske beregninger. Likevel har dagens regjering gjort lite for å reversere regjeringen Solbergs reform. Det er på tide å legge en ny plan for framtidens jernbane. Derfor mener vi i SV at det er på høy tid at det blir gjennomført en ordentlig evaluering av reformen.

André N. Skjelstad (V) []: Det kunne nesten høres ut som om representanten Blikra sto på perrongen da det blåste ganske mye. Han landet til slutt på at partiet hans ikke ville gjøre noe med dette allikevel. Det er interessant – en har sittet her i snart fire år, og så viser det seg antakelig at jernbanereformen står seg. Selvfølgelig vil det hele tiden være behov for å vurdere forbedringer, men det må i større grad være fokus på passasjerer og gods, og ikke minst på drift og vedlikehold.

Etter tre og et halvt år i statsrådsstolen og i regjering går det, som representanten Helleland pekte på, ikke akkurat framover her. Ikke minst er hangen til detaljstyring enorm. Hvis en skulle vurdert en annen type organisering, hadde det gått an å se hvordan svenskene har det med et litt annet Trafikverket – det kunne vært et mulighetsrom. Samtidig er det dog slik med Arbeiderpartiet – det er ganske fantastisk at en beskylder den andre siden for å ha en ideologisk inngang. Det synes jeg er ganske spennende. Da vi startet denne perioden, var det helt tydelig en ideologisk inngang mot det som var, fra Arbeiderpartiet.

Jeg mener jernbanereformen står seg. Det er klart at det etter hvert kan være interessant å ha større fokus på hva en skal levere med tanke på passasjerer og gods. Det kan virke som om dagens regjering har sovet litt i timen der.

Det er likevel litt oppløftende at representanten Blikra kanskje kommer seg i hus og ikke nødvendigvis trenger å bruke så sterke ord. Selv om han landet greit til slutt, var det å få tatt ut litt frustrasjon kanskje ikke så verst likevel. Det handler om at de som er der, må få gjøre jobben sin og få jernbanen på skinner igjen. Det sa for så vidt også representanten Blikra, uten at jeg helt klarte å skjønne hva han mente de burde ha gjort annerledes enn det de har gjort i tre og et halvt år.

Det er i hvert fall tydelig for meg at for jernbanens del er det viktig at vi får et regjeringsskifte til høsten.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er glad for at det er et stort engasjement for jernbane i Stortinget og ikke minst for hvordan vi kan gjøre jernbanetilbudet bedre. I tråd med Hurdalsplattformen har regjeringen, også med Senterpartiet som en del av den, allerede gjort en grundig gjennomgang av organisering, av styring og av selskapsstrukturen i jernbanesektoren. Gjennomgangen viste at rollefordelingen ikke var klar nok og ikke avklart nok, styringslinjene var ikke godt nok koordinert, og det manglet en helhetlig strategi for sektoren. Det er slått fast, det er vi enige om.

Dette har regjeringen tatt tak i. I Nasjonal transportplan la vi fram en jernbanestrategi som staker ut en ambisiøs kurs for utviklingen av jernbanen fram mot 2050. Basert på denne jernbanestrategien har vi innført en gjennomføringsplan for Nasjonal transportplan og et risikostyringssystem for hele sektoren. Gjennomføringsplanen skal rulleres årlig, og den skal være tett knyttet til de årlige statsbudsjettene.

Disse grepene gir et tydeligere bindeledd mellom Nasjonal transportplan, de årlige budsjettene og de konkrete tiltakene som skal gjennomføres for sektoren. Slik sikrer vi at utviklingen av infrastruktur, togmateriell, trafikkavtaler, digitale tjenester, billetteringssystemer og rutetabeller henger bedre sammen, og at utfordringer og risiko løftes opp tidligere enn før.

Regjeringen har også gjort strukturelle grep. Spordrift er tilbakeført til Bane NOR for å sikre en mer helhetlig kontroll over tilstanden i jernbaneinfrastrukturen. Vy og Flytoget er slått sammen, og fra 2028 samles togtrafikken på Østlandet for å gi et bedre reisetilbud. Regjeringen har gjennom regelverksendringer og styringskrav tydeliggjort rolle- og ansvarsfordeling i sektoren. I tillegg har både Jernbanedirektoratet og Bane NOR gjennomført store omorganiseringer, og det har også økt deres evne til å løse kjerneoppgaver og samhandle på en best mulig måte.

Så kommer vi til det som er hovedpoenget, og som flere har vært innom. Det er nemlig sånn at dagens infrastruktur er slitt. Det har vært prioritert for lavt over tid, og det gir dårligere punktlighet. Derfor har vi i NTP varslet en sterk satsing på drift, vedlikehold og fornyelse av jernbaneinfrastrukturen de kommende årene. I tillegg har regjeringen igangsatt et arbeid på tvers i sektoren for å øke punktligheten der tiltak som gir størst effekt for togkundenes hverdag, vil bli prioritert.

Det er ingen grunn til å sette i gang en ny utredning av jernbanesektoren nå, av en reform som ble lansert for over ti år siden. Nå må vi konsentrere oss om å skape et bedre jernbanetilbud til togkundene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Senterpartiet og Arbeidarpartiet har stått saman om viktige prioriteringar på jernbanen, bl.a. ei tydeleg vektlegging av drift og vedlikehald, å ta betre vare på det vi har, og òg dei organisatoriske endringane som statsråden viste til, både å slå saman Vy og Flytoget og sikre ei felles tilbringarteneste til Gardermoen og å leggje Spordrift inn igjen i Bane NOR.

Statsråden seier, og det står òg i merknadene som Senterpartiet og Arbeidarpartiet står saman om, at det no er viktig å sjå framover og ikkje bakover. I same merknad viser Arbeidarpartiet og Senterpartiet til rapporten frå KPMG frå 2023 og seier at desse medlemene meiner at konklusjonane frå denne gjennomgangen forsterkar behovet for enklare organisering, tydelegare ansvarsfordeling og færre selskap. Sett i lys av den merknaden: Kva meiner statsråden det er viktig å gjere framover for bidra til det?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som jeg var inne på i mitt innlegg, har vi allerede gjennomført en rekke tiltak som går i den retningen. Da vil jeg framheve det vi har gjort med jernbaneforskriften for å klargjøre styringsstrukturen mellom departement, direktorat og Bane NOR, og jeg vil også framheve det arbeidet som er gjort med strukturelle grep. Som representanten var inne på, og som jeg også sa i mitt innlegg, har vi allerede tatt Spordrift tilbake i Bane NOR. Vi har stanset konkurranseutsettingen på drift og vedlikehold, og vi har stanset konkurranseutsettingen på persontogtrafikken. Vi har også relativt nylig slått Flytoget og Vy sammen. Vi har gjort en rekke strukturelle tiltak, og så vil det selvfølgelig alltid være løpende arbeid, løpende forbedringsarbeid og hele tiden behov for å justere styringsstruktur. Men jeg har ikke noen tro på at en sånn tilbakeskuende prosess hvor man skal se på en reform som ble lansert for lang tid siden, er det som er riktigst å bruke tiden på nå.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er for så vidt greitt. Men viss ein ikkje berre skal sjå bakover og på tiltak som allereie er gjennomførte – og som Senterpartiet har støtta – men sjå framover: Sett i lys av at Riksrevisjonen peikar på at dagens styringsstruktur har utfordringar med seg, og at vi nyleg opplevde at sjefen for Bane NOR gjekk av, òg med å vise til styringsstrukturen og at det ikkje gav rom for nødvendige avgjerder og ansvar som føresett, er det nokre store utfordringar på jernbanen per i dag. Viss ein meiner at det ikkje er nye rapportar og utgreiingar som trengst, men tiltak – ja, kva slags konkrete tiltak knytte til organisering og struktur framover er aktuelle? Senterpartiet føreslår i denne saka bl.a. å setje i gang arbeidet med å leggje ned Jernbanedirektoratet. Er det noko som statsråden vil vurdere, eller er det eventuelt andre tiltak som kan vere aktuelle?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har også lest Riksrevisjonens rapport, og det som Riksrevisjonen i all hovedsak konsentrerer seg om i sin kritikk, er at man over tid har brukt mye penger på jernbane, men har prioritert feil. Man har prioritert for lite penger til drift, vedlikehold og fornyelse, og sånn sett har man slitt ned kapitalen og brukt opp strukturen, og så er vi der vi er i dag. Jeg ser at man skylder på dagens regjering for at det ikke går så godt med punktlighetsmålene nå, men med respekt å melde: Her er det mange som har forsømt seg over tid. Svaret på å forbedre norsk jernbane er helt åpenbart. Det er over tid å stå i en kurs hvor man bruker nok penger på drift, vedlikehold og fornyelse. Det vil gi resultater for togkundene, i tillegg til at vi selvfølgelig skal få på plass de nye togsettene. Det vil være aller, aller viktigst.

Jeg mener at Jernbanedirektoratet har en viktig rolle i å koordinere denne sektoren, så jeg mener det ikke er et riktig grep å legge det ned.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg vil fortsette der forrige slapp. Riksrevisjonen pekte på mangelen på samordning og samkjøring mellom både Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet. Rapporten etter første juledag har pekt på det samme. Den avgåtte Bane NOR-sjefen pekte også på det samme. Fremskrittspartiet har hele tiden vært ærlig på at jernbanereformen var riktig å innføre, men vi har også vært ærlig på etterpå at den kunne vært bedre, og vi ser at det burde gjøres justeringer. Vil statsråden overhodet vurdere styringssignalene mellom Bane NOR, Jernbanedirektoratet og Samferdselsdepartementet, sånn at man får en tydeligere styring og ansvarsplassering uten at det blir pekeleken, slik vi har sett i noen tilfeller?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det korte svaret er ja, og det har jeg gjort. Jeg har gått gjennom styringsstrukturen, jeg har gjort justeringer i jernbaneforskrifter, og jeg har gjort justeringer som tydeliggjør ansvarsforholdet mellom disse tre styringsparameterne. Dette er et arbeid som allerede er gjort og gjennomført. Jeg tror det er greit å minne om at den riksrevisjonsrapporten strekker seg fra 2016 til 2023, så den har tatt for seg et ganske stort tidsspenn. Da var jernbanereformen mye mer et nybrottsarbeid enn den er i dag, og det er også en annen regjering som har hatt ansvaret i den perioden. Det er liksom litt enkelt, tenker jeg, å bruke den riksrevisjonsrapporten til å peke på at vi nå skal løse alt det ved å gjøre noen organisatoriske grep. Det har ikke jeg noen tro på.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg vil følge opp dette. Statsråden er veldig til å fortelle hva han signaliserer i NTP med tanke på penger til vedlikehold, og det er for så vidt riktig isolert sett. Jeg vil likevel spørre om noe jeg har spurt om mange ganger før når det gjelder første seksårsperiode av NTP. Når vedlikeholdsetterslepet øker de seks første årene av perioden med 9,5 mrd. kr isolert sett, vil etterslepet gå ned eller opp med den økningen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Denne runden har vi vært gjennom en to–tre ganger. Som jeg har sagt ved tidligere anledninger, er det ikke likegyldig hvordan man bruker pengene. Man skal altså bruke pengene på å øke oppetiden i jernbaneinfrastrukturen, og det er veldig tydelig i NTP-en hvordan det henger sammen. Det er riktig, som representanten sier, at etterslepet vil øke den første seksårsperioden, for så å gå ned i løpet av planperioden. Som vi også har vært inne på en rekke ganger tidligere, må det brukes litt tid på å sette disse pengene i arbeid. Det er sikkert sånn at når man kan tenke at bare vi kaster nok penger på det, vil man løse alt på kort sikt, men her må man altså bruke litt tid på å gjøre den jobben, og så skal vi også ha tid i sporet. Vi skal finne balansepunktet mellom å vedlikeholde og fornye og opprettholde et godt togtilbud til kundene. Det er det som er oppgavene nå framover.

Mona Fagerås (SV) []: Jernbanereformen var en stor og komplisert måte å organisere en relativt liten jernbane på. Jeg regner med at ministeren er enig med meg i det. Derfor synes jeg det er merkelig at Arbeiderpartiet ikke støtter en evaluering. Vi sto sammen på rød-grønn side om å være imot reformen. Ministeren var inne på at det er tatt noen grep, men for de fleste av oss er det åpenbart ikke tatt nok grep. Norsk jernbane er i krise. Jeg lurer på om ministeren sier seg fornøyd med de grepene han har tatt, eller om det er slik – siden han søker gjenvalg – at det er noen grep han skulle ønske han hadde tatt, og som han ønsker å ta om han skulle få fornyet tillit.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg tror vi bare må vende tilbake til det faktum at vi er enige, både mitt parti og SV, om at den jernbanereformen ikke var godt nok fundert. Vi har vært enige om at det har vært behov for å gjøre justeringer. Det har vi gjennomført. Jeg kan selvfølgelig ikke si at det aldri vil bli noen justeringer av hvordan vi organiserer en sektor, men jeg har ikke noe tro på at det å evaluere den reformen er det som skal til for å forbedre norsk jernbane. Det betyr ikke at det ikke kan være noen organisatoriske justeringer vi skal gjøre i framtiden, men det aller, aller viktigste er at vi bruker nok penger på drift, vedlikehold og fornyelse i de kommende årene, slik det ligger an til i Nasjonal transportplan. Klarer vi det, vil vi lykkes med å få en mer driftsstabil jernbane som vil være til beste for togkundene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg vil starte med å rose Framstegspartiet i denne saka, som i dag varslar at dei kjem til å stemme for Senterpartiets forslag om å setje i gang arbeidet med å leggje ned Jernbanedirektoratet. Ein av grunnane til at eg og Senterpartiet vil rose Framstegspartiet for det, er at Framstegspartiet har sett at eit heilt sentralt element i den jernbanereforma som dei sjølv var pådrivarar for, og som dei sjølv satt med ministeren som la fram, der ein iverksette jernbanereforma, var nettopp opprettinga av Jernbanedirektoratet. Så har ein sett at det har vore feilslått og er i dag med på forslaget om å setje i gang arbeidet med å leggje det ned.

Det er to viktige refleksjonar i etterkant av det som har kome fram av Framstegspartiets nye syn på det. Den eine er at det er ein fullstendig sprik mellom det Framstegspartiet argumenterer for, nemleg å leggje med Jernbanedirektoratet, og det Høgre meiner, at alt er såre vel når det gjeld organiseringa av norsk jernbane.

Når Høgre forsøkjer å gje inntrykk av at det er ting som har skjedd i organiseringa av norsk jernbane dei aller siste åra, som gjer at ein har nokre utfordringar i norsk jernbane, kan ein jo sjå på kva som var situasjonen då dei sjølv satt med makta. Dei ga sjølv uttrykk for at jernbanereforma var det som skulle løyse situasjonen for norsk jernbane. Representanten Helleland, altså ikkje representanten Trond Helleland, men representanten Linda Hofstad Helleland, sa endåtil at no skulle tilliten til norsk jernbane kome tilbake. Etter reforma har ein sett aukande problem. Ein har òg sett problem med styringsstrukturen, noko som både Riksrevisjonen og Bane NOR-sjefen Thor Gjermund Eriksen, som gjekk av tidlegare i år, har peikt på. Det er uklare ansvarsforhold, og ein bruker mykje tid på samordning og møteverksemd.

Difor skulle eg ønskt at Arbeidarpartiet og andre parti hadde bidratt til no å stemme for Senterpartiets forslag. Arbeidarpartiet, SV og fleire andre parti i denne salen var jo imot dei grepa som i si tid vart gjorde i jernbanereforma. Hadde dei i dag vore med på forslaget vårt, som Framstegspartiet no har markert støtte til, kunne ein faktisk ha fått fleirtal for å gjere eit viktig grep for opprydding i jernbanereforma.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg vil bare oppklare en ting, som en kommentar til Gjelsvik, og det er: Fremskrittspartiet har ikke nå plutselig kommet på at Jernbanedirektoratet bør legges ned. Det er noe vi fremmet i forbindelse med Nasjonal transportplan og stortingsbehandlingen i 2024. Der gjorde vi det samme, og vi hørte ikke noe fra de andre partiene på det. Så det har vært kjent ganske lenge, egentlig. Det vi legger i det, er nok kanskje med et litt annet fortegn enn hva Senterpartiet og andre partier måtte ha, og det er nettopp at vi skal ha tydeligere ansvarsplassering hos Samferdselsdepartementet. Vi ønsker fortsatt å opprettholde konkurransen, men vi peker altså på det samme som Senterpartiet gjør nå, på direktoratsfunksjonen, nettopp fordi det i flere rapporter og evalueringer har blitt pekt på at det er manglende ansvarsfordeling og kommunikasjon, noe som er krevende, mellom de tre: Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Mitt førre innlegg var eigentleg eit forsøk på å gje litt skryt til Framstegspartiet: Frå at ein ved behandlinga av riksrevisjonsrapporten tidlegare i år kom med forslag om å vurdere å leggje ned Jernbanedirektoratet, har ein i behandlinga i salen no i dag, sjølv om ein ikkje gjekk inn på forslaget i komitébehandlinga, varsla at ein går inn for forslaget til Senterpartiet om å setje i gang arbeidet med å leggje ned Jernbanedirektoratet.

Senterpartiet stemmer for at ein skal ha ei evaluering og sjå på organiseringa, men vi meiner òg det er viktig å gjennomføre konkrete tiltak. Eitt av dei viktige tiltaka som har vore påpeikt, er nettopp å klare opp i ansvarsforhold i sektoren og få tydelegare ansvarslinjer. Det følgjer ganske tydeleg av konklusjonar frå Riksrevisjonen, det følgjer ganske tydeleg av den konklusjonen Bane NOR-sjefen trekte då han valde å gå av. Det er difor litt synd, dessverre, at det synet ikkje kan få fleirtal i salen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Forrige kapittel
Neste kapittel