Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:18:42]: Offentlig eierskap til norsk vannkraft har vært en enorm suksesshistorie for Norge. Da Norge ble et selvstendig land i 1905, var det en kjempedebatt i denne sal: Hvem skulle styre, og hvem skulle kontrollere kraften? I starten var det en veldig stor andel utenlandsk eierskap, veldig konflikt, og man valgte allerede 1906 å innføre de første konsesjonslovene. Det ble gjort i flere runder etterpå gjennom lovgivning i både 1906 og 1907. Det var flere revisjoner i 1909, og det var flere revisjoner av konsesjonslovene. Det ble da kalt panikklovene av motstanderne, som syntes det var panisk at man skulle sikre nasjonalt eierskap til norsk vannkraft.

I tillegg til at vi har brukt lovgivning, har vi også brukt statlig eierskap for å sikre vannkraften på norske hender og til fellesskapets gode. Der har det viktige statlige selskapet vært Statkraft. Det har hatt ulike former, men i dag kjenner vi det som Statkraft. Det forvalter enorme verdier på vegne av deg og meg og det norske fellesskapet og gir store verdier tilbake til oss som samfunn.

Når en forvalter så store verdier, følger det også med et veldig stort ansvar. Hovedformålet, selvfølgelig, i sin tid, da vi brukte både lovgivning og eierskap for å sikre vannkraften på norske hender, var at alle skulle nyte godt av det, og det var et formål at det skulle være lave og stabile strømpriser for folk i Norge, for det skaper verdier og trygghet med lave og stabile strømpriser. Så har man hatt en utvikling over tid, og det er det jeg i det videre vil stille noen spørsmål til statsråden om.

Det ene er at Statkraft har jobbet mer og mer internasjonalt, og det har vært mye diskusjon rundt det internasjonale engasjementet. Derfor har jeg et spørsmål til Myrseth: Hvilken årlig avkastning har Statkraft oppnådd av den internasjonale virksomheten når man tar bort trading? Trading er en ting, men hvilken avkastning har Statkraft oppnådd av den internasjonale satsingen? Det er veldig viktig når man har tilgang på en grunnrenteressurs som norsk vannkraft, at de investeringene som gjøres ute, ikke indirekte støttes av grunnrenten fra norske vannkraftressurser.

Det har vært veldig mye usikkerhet og uro rundt lønnsordninger og bonusordninger i Statkraft. Derfor har jeg også et spørsmål til statsråden om opptjente bonuser. Spesielt i 2022 var det veldig høye enkeltutbetalinger av bonuser. Det har vært spekulasjoner i media på at det vært over tresifret beløp for enkeltpersoner. Kan statsråden informere Stortinget om det? Finnes det enkeltpersoner som har fått bonuser på over 100 mill. kr, eller finnes det ikke? La oss håpe at det ikke finnes, for det vil være en veldig rar offentlig pengebruk.

Vi ser at Riksrevisjonen har gått igjennom de ulike statlige selskapenes lønnspolitikk, og man ser at Statkraft ligger veldig høyt oppe på listen, og ligger høyere enn andre offentlige selskaper, som f.eks. Gassco eller andre som driver innenfor kraftsektoren. Vi ser også i Riksrevisjonens rapport at det er en mye høyere årlig gjennomsnittlig lønnsvekst enn i andre statlige selskaper. Synes statsråden at det er bra, eller synes hun det er dårlig? Bør vi styre det på en annen måte?

Vi har også den siste tiden sett at Statkraft ikke synes at lokalene på Lysaker er gode nok, og at de flytter fra Lysaker til Bjørvika. Vi ser også av det som er omtalt i media, at det er mye, mye dyrere lokaler når de flytter fra Lysaker til Bjørvika. Da er altså min utfordring til statsråden: Synes statsråden det er fornuftig å bruke så mye penger og så store ressurser på å flytte fra et kontorlokale rett på utsiden av Oslo til et kontorlokale midt inne i byen? Grunnen til at jeg stiller det spørsmålet, er at noen vil si: Er dette god eierstyring? De vil stille slike konkrete spørsmål. Vi må bare styre det overordnede, er det svaret som statsråden får fra sin eieravdeling. Poenget er at når vi er eierne, må vi stille de kritiske spørsmålene, for i private selskaper stiller eierne kritiske spørsmål. Er det riktig å bruke så mye penger på nye kontorlokaler? Er det riktig at enkeltledere får så store bonuser? Er det riktig at så mange direktører har så høy lønn og har egen bilordning? Tjener det oss som eiere? Er svaret ja, så får statsråden forvare det. Hvis svaret er nei, så må statsråden gjøre noe med det.

Jeg er utrolig opptatt av at vi skal ha et godt offentlig eierskap, og da må vi tørre å stille de kritiske spørsmålene til de viktigste selskapene våre. Statkraft har vi hatt fra slutten av 1800-tallet til i dag, og det er enormt viktig at vi har tillit til det, og det er veldig viktig at vi har kostnaskontroll og at statsråden tør å være sjef.

Statsråd Cecilie Myrseth [14:23:54]: Det er viktig å være sjef, men det er også viktig med god rolleforståelse. Det har vært mye oppmerksomhet på Statkraft i det siste, og det skjønner jeg veldig godt. Det er sunt med diskusjon om de selskapene staten eier. Statkraft er ikke et hvilket som helst selskap. Det er et heleid selskap som er eid av det norske folk, som er den klart største kraftprodusenten i Norge, og som investerer mye i Norge. Statkraft spiller også en viktig rolle i det europeiske fornybarmarkedet.

Det er greit å ha en debatt om Statkrafts formål og utvikling, men jeg hadde håpet at interpellanten, som den siste tiden har kommet med ganske mange utspill, hadde hatt litt større presisjon i både utspillene og sin argumentasjon. Jeg tror f.eks. ikke at karakteristikker som overdådig pengebruk og utsagn om at man er veldig redd for at den typen store selskaper bare eser ut, og at Statkraft må tvinges til å bygge ut mer vannkraft her til lands, bidrar så veldig konstruktivt.

Dagens eierskapsmelding ble lagt fram og vedtatt mens Senterpartiet var i regjering. Interpellanten burde derfor ha de beste forutsetninger for å forstå og kunne rammene av eierskapspolitikken, forstå hvorfor det har vært sånn det er, over lang tid, og også vite at det er styret som har ansvaret for driften av selskapet – enten det gjelder hvor selskapet skal investere, hvor mange ansatte selskapet skal ha, eller hvordan lønnsordningene skal være. Det framgår av selskapslovgivningen og i eierskapsmeldingen.

Så svaret på spørsmålet er egentlig ganske greit: Nei, jeg som statsråd vil ikke ta mer politisk kontroll over ressursbruken og avlønningsordningene i Statkraft. Den kontrollen er det styret i Statkraft som skal utøve, og som utøver.

Som eiere er vi aktive, og vi utfordrer også i tråd med de prinsippene vi har lagt til grunn i eierskapsmeldingen. Det er altså eierskapspolitikk som er vedtatt av Stortinget. Statens mål som eier i Statkraft er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Å endre dette målet, som interpellanten har fremmet et representantforslag om, kan sikkert høres forlokkende ut, og kanskje er det noen retoriske poenger der, men jeg mener ikke at det er lurt. Mer kraftproduksjon i Norge eller lavere og mer stabile strømpriser vil det heller ikke gi.

Statkraft driver i konkurranse med andre. Derfor er de plassert i kategori 1, i lag med andre selskaper hvor staten som eier har det samme målet. Å drive i konkurranse med andre innebærer at både eieren og selskapet må forholde seg til noen grunnleggende spilleregler, f.eks. konkurranselovgivningen, EØS-regelverket og i tillegg dette med å ha en god rolleforståelse og rolledeling mellom eier og styre.

Det er rammene som gjelder, uavhengig av hvordan staten velger å kategorisere eierskapet. Selv som et sektorpolitisk selskap i kategori 2, som interpellanten i sitt representantforslag også har foreslått at Statkraft skal være i, kunne ikke Statkraft ha investert i prosjekter som ikke er forventet lønnsomme og ikke er forretningsmessig godt begrunnet.

Statkraft gir også uttrykk for at den norske vannkraftvirksomheten alltid vil ha høy prioritet. Muligheten for større vannkraftutbygging i Norge er imidlertid begrenset. Om det er ønske om å endre på det, må det være mer naturlig å se på regulatoriske forhold som berører alle selskaper, heller enn å endre eierutøvelsen i Statkraft.

Statkraft er trolig Norges nest største selskap målt i verdi. I perioden 2021–2023 har selskapet bidratt med mer enn 96 mrd. kr til statskassen gjennom utbytte og skatt. Denne verdiskapingen kommer ikke av seg selv, og en av grunnene er at vi har laget noen kjøreregler for den statlige eierskapsutøvelsen som er forutsigbare, og som gjør at selskapene kan utvikle seg over tid.

Det er bra at vi har en god debatt, men det er noe med å ta vare på det byggverket vi har, som gjør at selskaper kan utvikle seg innenfor det statlige eierskapet, fordi vi skal ivareta de verdiene og det som er i fellesskapet eie.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:28:49]: Til det næringsministeren sier her om at spørsmålene ikke er presise nok: Det var veldig presise spørsmål, men næringsministeren ønsker ikke å svare på dem.

Det er veldig skummelt hvis vi legger oss til en holdning om at så lenge vi skal ha såkalt profesjonelt eierskap – at styret skal ta beslutningene og statsråden bare skal ha en armlengdes avstand – så tør man ikke gå kritisk inn i pengebruken til en så stor pengemaskin som Statkraft er. Det er en enorm pengemaskin, for de forvalter våre vannkraftressurser på vegne av oss. Det er umulig å ikke tjene penger på det sånn kraft har vært nå.

Det ene spørsmålet jeg stilte, var: Har man tjent penger på utenlandsinvesteringene utenom krafttrading? Det må jo statsråden kunne svare på. Når man har så stor tilgang på penger, er det spesielt interessant å se på om det i 2022 var utbetalinger på over 100 mill. kr til enkelttradere. Det må det også være mulig for statsråden å svare på.

Vi ser i Arbeiderpartiets nye program at de skriver at man ønsker moderasjon i lederlønninger. Så ser vi at Statkraft har høyre lønnsutvikling enn andre store selskaper og ligger på rundt 6 mill. kr, og Riksrevisjonen har påpekt det. Da er det selvfølgelig også statsrådens jobb å kunne gå inn og styre. Det kan ikke være sånn at om de tjener voldsomt med penger, skal man ikke ha et kritisk blikk på pengebruken, f.eks. når man skal flytte hovedkontoret.

I den nye erklæringen til den rene Arbeiderparti-regjeringen sa man at man skulle flytte mer ut fra Oslo sentrum og til de ulike bydelene. Det var den nye regjeringens utflyttingspolitikk. Men det vi ser her, er at man flytter det fra Lilleaker til Bjørvika, og at det blir mye dyrere. Hva gjør det for Statkraft? Blir det et bedre selskap av at de gjør det, eller blir det bare mer pengebruk, dyrere og mer dekadent?

Jeg gjentar: Har det vært enkeltbonuser på over 100 mill. kr – ja eller nei? Har man tjent penger på utenlandsinvesteringene hvis man tar bort krafttrading – ja eller nei? Ser statsråden det som et problem når Riksrevisjonen påpeker lønnsnivået på rundt 6 mill. kr, at de har høyere lønnsutvikling enn andre store statlige selskaper – ja eller nei? Og skal statsråden stille noen kritiske spørsmål til Statsbyggs pengebruk når man bruker den typen store, nye offentlige kontorbygg midt i Oslo sentrum?

Statsråd Cecilie Myrseth [14:31:40]: Interpellanten framstiller det som om man ikke har noen form for dialog med selskapene. Det har vi selvfølgelig. Det har vi jevnlig, som vi skal, og alle prinsippene i eierskapsmeldingen følges opp av oss i den dialogen. Det er de forventningene vi har som eier. Men det er viktig å ikke blande. Det er ikke slik at man som statsråd eller fra Stortinget styrer selskapene. Det å gjøre de forretningsmessige vurderingene, er det styrets selskap som gjør. Dette er heller ikke et direktorat hvor man bestemmer alt det som blir lagt til det. Vi som regjering er opptatt av moderasjon, og derfor har man i den nye eierskapspolitikken også lagt til grunn at det skal være en ledende forventning til alle selskap som vi har eierskap i.

Og så vises det f.eks. til noen av disse bonusene som har vært for tradere. Jeg har veldig forståelse for at det ble reagert på de ordningene. Det har vi hatt flere runder om også her i salen, og det har Statkraft selv beklaget og de har gjentatte ganger kommunisert at den tidligere bonusordningen ikke var riktig. Det ble gjort endringer også etter 2022.

Det som er viktig for oss som eier, er at vi har oppfordret selskapet til å vise stor grad av åpenhet rundt sine ordninger. Det gjelder alle typer ordninger som man har i selskapet. Her er det viktig at selskapene også svarer når man får på plass ulike ordninger. Det er viktig, når man har det ansvaret som jeg har, at man er seg sitt ansvar bevisst for hvordan man utøver et best mulig statlig eierskap. Det er ved å sikre størst mulig avkastninger over tid innenfor bærekraftige rammer. Moderasjon er en viktig del av det, og åpenhet er en viktig del av det. Det kommer vi til å følge opp i eierskapsdialogen videre.

Geir Pollestad (Sp) [14:33:59]: Som har vorte sagt: Statkraft er eit spesielt selskap. Dei forvaltar ein naturressurs på vegner av oss alle, så eg meiner det er heilt på sin plass å ha denne typen diskusjonar i Stortinget.

Når statsråden viser til at representanten Vedum har dårleg presisjon i sine utspel, trur eg det er på tide å finna eit speil, for det var lite presisjon i dei svara som me fekk i dag. Det har vorte spurt fleire gonger om det til enkelttilsette i Statkraft har vorte gjeve bonusar på over 100 mill. kr. Det må vere mogleg å svara ja eller nei på det spørsmålet. Eg meiner det er relevant for folk i Noreg å veta om dette skjer, for det er jo dei som eig det. Det er ikkje statsråden som eig dette, heller ikkje regjeringa. Me forvaltar dette på vegner av folk i Noreg, og det gjer at ein må stilla nokre spesielle krav.

Det vart vist til eigarskapsmeldinga – det er greitt – og det vert vist til selskapslovgjevinga. Men selskapslovgjevinga gjeld jo for alle eigarar, og me ser private eigarar som er langt meir aktive som eigarar enn staten er.

Så seier statsråden at ein utøver eit aktivt eigarskap. Eg veit at statsråden har vore statsråd i litt over eitt år – gje oss nokre eksempel på kva slags konkret eigarskapsutøving som har skjedd i desse åra.

Eitt av problema i dette er at det er fort gjort å kvila litt, for selskapet tener jo så mykje pengar. Det betyr ingenting om husleiga doblar seg, og 1 000 tilsette merkast knapt på botnlinja. Viss ein går inn i den logikken, er det farleg, for ei krone for mykje brukt der, er ei krone mindre til fellesskapen. Det gjeld anten overskotet er ei krone eller 100 mrd. kr.

Eg synest difor det som statsministeren svarte på eit spørsmål frå meg om det same temaet i spørjetimen på onsdag, var veldig spesielt. Han sa:

«Det er verdt å minne om (...) at Statkraft bidrar ganske godt til fellesskapet.»

Ja, det er fantastisk bra, men det er jo ikkje ein grunn til at me skal sitta stille og sjå på at det skjer sløsing, og at ein leiger og har lokale som er meir kostbare enn det ein strengt teke treng. Det er ikkje eit argument for å betala ut store bonusar at selskapet tener pengar. Å produsera vasskraft i Noreg, med dei straumprisane som me har i dag, er eit konsept det er mogleg å tena pengar på. Det ligg ei grunnleggjande svakheit i tilnærminga til statsministeren, som eg kanskje opplever at næringsministeren har litt av òg, om at dette selskapet bidreg så bra, og difor er det ikkje så nøye. Jo, det er endå meir nøye då.

Eg håpar at me i den vidare debatten får ei avklaring på konkrete spørsmål, både om det er utbetalt bonusar på over 100 mill. kr til enkeltpersonar i selskapet, og om det er mogleg å gje nokre eksempel på at ein har utøvt eit aktivt eigarskap overfor Statkraft, og kor det i så fall er.

Det er kjempeviktig at Stortinget har løpande diskusjonar om denne typen selskap. Senterpartiet ønskjer å endra klassifiseringa av selskapet fordi me meiner at Statkraft er så sentralt i det arbeidet som no må gjerast for å sikra folk og næringsliv i Noreg meir straum, rimelegare straum og jamnare prisar. Eg håpar me får meir opplysning i saka.

Senterpartiet har den største respekt for både eigarskapsmeldinga og selskapslovgjevinga, men det er fleksibilitet i desse tinga. Det skal kunne høyrast, når desse tinga vert brukte, kva for ein partifarge det er som snakkar om dei. Eg opplever at Arbeidarpartiet – iallfall i stort – har mykje av den same tilnærminga til eit aktivt eigarskap som Senterpartiet, men det er oftare og oftare at me ikkje høyrer det så godt når det vert snakka. Det vert berre formalistisk vist til selskapslovgjevinga og eigarskapsmeldinga utan å sjå på den fleksibiliteten som ligg i både selskapslovgjevinga og eigarskapsmeldinga.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [14:38:48]: Det er sagt veldig mye godt om aktivt eierskap og viktigheten av de statseide selskapene. De forvalter fellesskapets ressurser, og de skal bidra til oppnåelse av viktige målsettinger for samfunnet.

Det er interessant å høre næringsministeren, for det snakkes om moderasjon, og mye tyder jo på at mye av Statkrafts overskudd går til mye annet enn tilbake til fellesskapet. Lønnsmoderasjon skal vi i hvert fall lete lenge etter. Det er billønn til selskapets ledelse og avdelingsdirektører på mellom 185 000 kr og 250 000 kr uten et krav om å eie en bil. Vi er kjent med at det er svært lukrative bonusordninger, og jeg opplever dessverre at næringsministeren ikke vil svare på hvor høye disse er. Det burde være et enkelt spørsmål å svare ut.

Riksrevisjonens rapport om bonusordninger i selskaper med statlig eierandel, fra november i fjor, viste at Statkraft hadde de høyeste bonuskostnadene til ledende ansatte av de statseide selskapene i perioden 2015–2023. Det var ingen sammenheng mellom selskapets avkastning og bonusene til ledelsen i denne perioden. Den gjennomsnittlige årlige opptjente godtgjørelsen for ledende ansatte i Statkraft var langt over nivåene i f.eks. Petoro og Gassco. Jeg lurer på om næringsministeren er fornøyd med det.

Statkraft har siden 2018 hatt en enorm vekst i antall ansatte. De har økt fra 3 000 til nesten 7 000 ansatte i 2024. Lønnskostnadene har på samme tid skutt i været, en økning i lønnskostnader på 33 pst. per ansatt. Det er altså til tross for alle de nyansatte. Dette betyr omtrent 1,5 mill. kr i lønnskostnader per ansatt. Tenker næringsministeren at dette er moderasjon? Det er i hvert fall til salt i grøten og litt til. Investorer og forvalter Ole André Hagen omtalte Statkrafts ekspansjon siden 2018 som en intern imperiebygging. Det er vanskelig å si seg helt uenig, men dette er virkelig bekymringsfullt.

Etter snart fire år med næringsministeren er det grunn til å spørre hva Arbeiderpartiet faktisk mener med et aktivt eierskap og lønnsmoderasjon i de statseide selskapene, for etter alle solemerker er den aktive styringen som vi hører om fra Arbeiderpartiet, bare en videreføring av forrige regjerings passive eierskap. Når Arbeiderpartiets landsmøte igjen vedtok at de vil forsterke moderasjonslinjen for lønnsnivået til lederstillinger i statlig eide selskaper, tror jeg, iallfall etter det vi har sett så langt, at Statkrafts ledelse kan være trygg på at festen ikke er helt over ennå.

Erling Sande (Sp) [14:42:17]: Det er urovekkjande få svar frå næringsministeren i denne saka. Det er heilt openbert at det er ei utfordring for regjeringa dersom det utviklar seg ein form for ekstravaganse i dei heileigde statlege selskapa. Den styringa og dei modellane ein vel for eigarstyring, treng òg å ha legitimitet. La meg formulere det som eit spørsmål: Er det ikkje slik at også Arbeidarpartiet meiner at noko av legitimiteten bak dei styringsmodellane ein har valt, nettopp er at ein då viser at dei signala ein sender ut politisk, blir fanga opp og praktisert av dei selskapa det gjeld? Ser Arbeidarpartiet seg tent med denne utviklinga? Det er eit kjernespørsmål.

Representanten Vedum var innom det som handla om utflytting av arbeidsplassar i statleg sektor, anten det er direkte underlagde etatar, eller for så vidt kvar dei statlege selskapa er lokaliserte. Vi har jo registrert at det har skjedd ei endring etter at Senterpartiet gjekk ut av regjering, der ambisjonen om å spreie statlege verksemder og statlege arbeidsplassar over heile landet no handlar om utflytting frå Oslo sentrum til bydelane. La no det liggje i denne samanhengen. Då blei det òg vist til at ein grunn til å leggje det ut til bydelane, gjerne er at prisane der er lågare, altså at det også kan bety kostnadsreduksjonar å ha ei slik utflytting. I tillegg er det viktig for dei bydelane eller, etter Senterpartiet sitt syn, dei delane av landet som får denne typen arbeidsplassar.

Her skjer altså det motsette. Her skjer det ei flytting inn til det som er blant dei heilt klart høgast prisa områda i denne byen, Bjørvika. Det ligg også andre statlege arbeidsplassar i dette området som er interessante i den samanhengen, men det er jo prisane i dette området som er interessante. Statkraft har ifølgje Finansavisa nekta å opplyse kva dei nye leigekostnadene i Bjørvika vil vere. Avisa viser til ein fersk marknadsrapport frå Malling & Co, der leigeprisane for nybygg er opp mot 5 500 kr per m² i Bjørvika, mens på Lysaker og Lilleaker, der Statkraft er lokalisert i dag, ligg prisane på rundt 3 200 kr. Så eit kjernespørsmål her er: Meiner statsråden det er fornuftig pengebruk av Statkraft om selskapet nesten doblar sine leigekostnader for å flytte inn i nye lokale i Oslo sentrum?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:45:23]: Vi har denne interpellasjonen fordi vi har det jeg nesten vil si er kjærlighet til den norske vannkraften og også en veldig stolthet over den norske politiske tradisjonen som fra starten av 1900-tallet – til datidens Høyres store protester – har sikret offentlig eierskap. Gjennom eierskap gjennom konsesjonslovgivning og gjennom direkte eierskap har man sikret at det er nasjonal kontroll over norsk vannkraft. Det er en fantastisk suksess som har gitt store verdier, ikke bare gjennom lave og stabile strømpriser, men også gjennom inntekter til lokalsamfunn og til fellesskap. Derfor stiller vi de kritiske spørsmålene. Hvis man virkelig er venn av Statkraft, må man tørre å stille de kritiske spørsmålene.

Det er fire hovedspørsmål som har gått igjen, og jeg gjentar dem nå så statsråd Myrseth kan svare på dem.

Spørsmål nummer én: Hvilken årlig avkastning har Statkrafts virksomhet utenfor Norge gitt, utenom tradingdelen, hvor det har vært en viktig satsing?

Spørsmål nummer to: Representanten Sande tok også opp kontorflyttingen fra Lilleaker, altså rett utenfor Oslo sentrum, til Bjørvika. Hvis de tallene som oppgis i media er riktige, skaper det store, ekstra kostnader som vil gi mindre grunnlag for utbytte. Synes statsråden det er helt greit at den type kostnader bare skyter i været?

Spørsmål nummer tre: Ifølge Riksrevisjonens rapport ligger ledende stillinger på et lønnsnivå med samlet lønnsgodtgjørelse på rundt 6 mill. kr, og man har hatt høyere prosentvis lønnsvekst i Statkraft enn en del andre selskaper. Er det et styringssignal statsråden synes er helt OK, eller synes hun ikke det er OK? Hvis ikke må hun gå inn og styre.

Det fjerde spørsmålet vi enda ikke har fått svar på, er: Finnes det enkeltpersoner som har fått over 100 mill. kr i bonus? Det må være mulig å svare på det. Er det enkeltpersoner som har fått over 100 mill. kr i bonus på grunn av krafttrading på vegne av den norske stat? Det er det det er – krafttrading på vegne av den norske stat, gjennom Statkraft. Er det enkeltpersoner som har fått over 100 mill. kr i 2022 på det, ja eller nei? Jeg skjønner at Myrseth ble statsråd etter det, så jeg kan ikke stille henne til ansvar, men det er veldig interessant for det norske fellesskapet å vite det. Ja eller nei? I så fall: Hvorfor får vi ikke vite det? Jeg håper selvfølgelig at svaret er nei, og at vi skal få bort den type tradingvirksomhet, for det er ikke formålstjenlig for det norske samfunnet.

Til slutt: Takk for debatten. Alle vi som er for offentlig eierskap, er dem som må være mest kritiske til pengebruk i store statlige selskap.

Statsråd Cecilie Myrseth [14:48:29]: Det er også klokt at det er formelt riktig når man forvalter et eierskap. Når det gjelder en del av de spørsmålene, handler det ikke om at jeg ikke vil svare, eller at jeg bare ikke driver og styrer, men noen av de spørsmålene er det faktisk selskapet selv som er nødt til å svare på. For eksempel er det med lønnsutbetalinger et spørsmål som man må stille til Statkraft. Så har jeg også tidligere sagt, både nå og i tidligere runder her i salen, at det tidligere har vært en ordning som har vært uheldig. Den har også blitt endret for disse traderne. Det tenker jeg er viktig.

Det er interessant å høre på denne debatten, for her er det altså tre tidligere statsråder i samme regjering som la fram denne eierskapspolitikken, som har vært med på å styre eierskapspolitikken fram til for bare noen uker siden, og så er det slik at nå har ting endret seg veldig, nå burde man komme med en helt ny eierskapspolitikk, nå burde man ende på de styringslinjene som man har gitt gjennom eierskapspolitikken i fellesskap, for nå er det blitt helt annen type politikk som styrer. Det er jo ikke riktig. Det tror jeg heller ikke er særlig troverdig i det man kommer med, det bildet man nå prøver å skape.

Det er selvfølgelig viktig å sikre moderasjon. Det er også viktig å sikre konkurransedyktighet for alle våre statlige selskaper. Det er også den beste måten å forvalte det statlige eierskapet på – som er fellesskapets ressurser. Statkraft er et ekstremt viktig selskap for oss, for det norske folk. Derfor er det også viktig at vi har det på statlige hender, at vi har et aktivt statlig eierskap. Det forvalter vi også på den måten som eierskapspolitikken er slått fast på her i denne salen, gjennom eierskapsprinsippene.

Jeg er også veldig glad for at vi har gode debatter rundt det statlige eierskapet. Det skulle bare mangle, med tanke på hvor store verdier man med dette forvalter, hvor mange arbeidsplasser det bidrar til, hvor store verdier det bidrar til – det sikrer både velferd og gode lokalsamfunn rundt i hele landet vårt. Det må likevel være på riktige premisser. Når det framstilles som at man som statsråd er nesten som en styreleder å regne, med tanke på hvilke svar man skal kunne gi her, er det ikke riktig, heller ikke i forhold til den eierskapspolitikken som vi i fellesskap har både utviklet og vedtatt.