Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:47:36 ] (ordfører for saken):
Meldingen vi behandler i dag, omtaler fiskeriavtalene Norge har
inngått med andre land for 2025 og fisket etter avtalene i 2023
og 2024. Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i behandlingen
av saken.
Norge er blant verdens fremste havnasjoner,
med rike fiskeressurser. De store mengdene fisk i norske farvann
har gitt mat, arbeid og inntekt til det norske kystfolket til alle
tider.
Norge er en av verdens største sjømateksportør.
I 2024 eksporterte Norge villfanget fisk og fiskeprodukter til en
verdi av 44,9 mrd. kr, som er ny eksportrekord. Vi setter stadig
nye eksportrekorder. De siste årene har en svak kronekurs bidratt
til å øke eksportverdien på den norske sjømaten. Samtidig har volumet
gått ned siden rekordåret 2021.
Vi deler rundt 90 pst. av fiskeressursene med
andre land, og gjennom gjensidige ressursforvaltningsavtaler søker
vi å sikre at høstingen av fiskebestandene er bærekraftig. De er
derfor basert på uavhengige vitenskapelige råd om kvoter og forvaltningstiltak
og innebærer forpliktende forutsetninger om kvotefordeling, forvaltningstiltak
og kontrollsamarbeid.
Norge inngår vanligvis fire typer internasjonale
fiskeriavtaler: tosidige avtaler, trepartsavtaler, kyststatsavtaler
og avtaler i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner. Norge
inngår tosidige avtaler med Russland, EU, Storbritannia, Færøyene,
Island og Grønland. Avtalene med Russland og trepartsavtalen med
EU og Storbritannia er de mest omfattende og gjelder felles forvaltning av
bestandene vi deler i henholdsvis Barentshavet og Nordsjøen. Den
samlede fangstverdien av alle avtalene i 2024 var på om lag 78 mrd. kr,
omregnet i norske priser for førstehåndsomsetning, hvorav Norges
del var en tredjedel på om lag 24 mrd. kr.
Det må nevnes at Norges holdning til og fordømmelse
av Russlands fullskala militærangrep på Ukraina har ført til historisk
strenge sanksjoner. Det bilaterale samarbeidet med Russland er nedskalert
til et minimum. Samtidig har Norge et ansvar for å forvalte fiskeriressursene
i Barentshavet på en måte som sikrer framtidig høsting av ressursene.
Norge har derfor valgt å videreføre fiskerisamarbeidet innen forsking,
regulering og kontroll fordi dette er bærende elementer for en forsvarlig
og bærekraftig forvaltning av de bestandene som blir forvaltet av
Norge og Russland, og er av stor betydning, også for andre land.
Norge og Russland har avtalt totalkvoter på fellesbestandene i Barentshavet
og fordelingen mellom Norge, Russland og avsetning til tredjeland.
Det er tre overordnede mål som ligger til grunn
for Norges medvirkning i de ulike forhandlingsprosessene og de internasjonale
organisasjonene for ressursforvalting:
å fremme en bærekraftig forvaltning
av de levende marine ressursene, basert på den beste tilgjengelige vitenskapelige
kunnskapen og en økosystembasert tilnærming
å sikre Norge en rettferdig del ved kvotefordeling av felles
regulerte bestander
å sikre tilfredsstillende kontroll og håndheving innenfor
de forvaltingsregimene Norge tar del i
Erling Sande (Sp) [13:51:20 ] : Senterpartiet har behov for
å knyte nokre kommentarar til denne saka og mindretalsmerknadene
i innstillinga. Fiskeriavtalane er viktige for å sikre ei berekraftig
forvaltning av dei marine ressursane i havet. Å sørgje for ei berekraftig
utnytting av ressursane våre er noko av det viktigaste vi kan gjere
for å oppretthalde levande samfunn langs kysten vår. La det ikkje
vere nokon tvil: Senterpartiet ønskjer internasjonale avtalar basert
på fagleg kunnskap, og vi ønskjer samarbeid med andre land, med
mål om ei berekraftig forvaltning. Det er svært viktig.
Likevel er det på sin plass å påpeike at forhandlingane
om desse avtalane ikkje har vore rett fram dei seinaste åra. EU
har ved fleire høve utfordra retten Noreg har til å fastsetje kvotar
i farvatn som er underlagde norsk suverenitet, sjølv om det ved
fleire høve er slått fast at Noreg utan tvil har rett til å fastsetje
kvotar i norsk farvatn. Vi er opptekne av og vil presisere det som
står i meldinga: «Forståinga er basert på at det er Noreg, og Noreg
aleine, som kan fastsetje reguleringar av fisket i fiskevernsona.»
Fisken vår er eigedomen til folket, og det
er vår plikt å sørgje for at verdiane frå fiskeria kjem fellesskapen
og kystsamfunna til gode. For Senterpartiet er det viktig å verne
om den nasjonale kontrollen over ressursane og sikre at fisken blir
forvalta til beste for det norske folket. Et norsk EU-medlemskap,
slik det no – frå fleire hald – blir teke til orde for, ville svekkje
den nasjonale kontrollen over denne viktige naturressursen. Det
er vel heller ikkje heilt ukjent i denne salen at Senterpartiet
er sterkt imot at Noreg skal bli medlem i EU, og kontroll over fiskeriressursane
er eit viktig argument for det standpunktet.