Presidenten [10:05:50 ]: Representanten
Sylvi Listhaug har bedt om ordet.
Sylvi Listhaug (FrP) [10:05:55 ] : Mellom Stortingets behandling
av Innst. 199 L for 2024–2025 og annen gangs lovbehandling i dag
er det reist flere spørsmål i offentligheten om hvilke fullmakter
Stortinget er i ferd med å gi regjeringen.
La meg understreke at vi definitivt er innforstått med
og enig i at regjeringen må ha fullmakter dersom det blir krig eller
rikets sikkerhet er truet, men vi tar på det største alvor de kritiske
innvendingene som er kommet, og påstanden om at lovforslaget bl.a.
gir regjeringen en fullmakt til å fravike Stortingets lover, også
overfor sivilbefolkningen, når Stortinget er samlet, er en av disse.
Professor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet
i Oslo skriver i en kronikk publisert i Nettavisen 17. april at
fullmaktene går lenger enn det vi noen gang har sett i Norge. Hun
hevder at fullmaktene det legges opp til, kan være i strid med Grunnloven.
Også flere andre jurister har vært svært kritiske til maktoverføringen
det legges opp til.
I beredskapsloven av 1950 har regjeringen en
slags stående Elverumsfullmakt. Der har regjeringen fullmakt bare
dersom det er såkalt «fare ved opphold». Denne enkle formuleringen
sikrer at regjeringen bare har fullmakt dersom Stortinget som lovgivende
myndighet ikke kan samles fort nok. Fordi denne formuleringen ikke
finnes i regjeringens forslag til sivilbeskyttelseslov, reises det
nå flere spørsmål i offentligheten rundt lovforslaget.
Det er reist spørsmål rundt at det er regjeringen
selv, og ikke Stortinget, som får myndighet til å beslutte når rikets
sikkerhet er truet, også når Stortinget er samlet og kunne hatt
mulighet til å overprøve regjeringen. Dette er noe helt nytt i forslag
til norsk lov. Det er reist spørsmål ved hvorfor den nedre terskelen
for å definere når rikets sikkerhet er truet, er diffus, og at det
dermed er helt opp til regjeringens tolkning. Det er også reist spørsmål
ved at regjeringens fullmakter vil vare så lenge regjeringen vil,
og at Stortinget i praksis ikke vil ha mulighet til å oppheve dem.
En eventuell framtidig statsminister uten demokratiske hensikter
kan i så fall, satt på spissen, sette folkestyret ut av spill.
Dette er noen av de mange helt grunnleggende spørsmålene
som nå stilles i offentligheten om en lov som ligger til annen gangs
behandling i Stortinget.
Det kan ikke herske noen tvil om at Stortinget
fortsatt må ha en rolle å spille, og det er Stortingets jobb å kontrollere
regjeringen. Derfor må det ligge inne gode kontrollmekanismer som
både sikrer regjeringen den helt nødvendige handlefriheten i krise,
og som samtidig sørger for at Stortinget kan utøve sin kontroll
så snart det blir mulig, også når det virkelig gjelder.
Fremskrittspartiets stortingsgruppe mener at
flere av spørsmålene som er reist etter første gang behandling av
lovforslaget, må tas på alvor, og ser at det er behov for justeringer
av loven. Vi kan ikke stemme for den slik den foreligger i innstilingen.
Derfor vil Fremskrittspartiet be om at annen gang lovbehandling
av Innst. 199 L for 2024–2025 utsettes.
Jeg er glad for at det i løpet av gårsdagen,
etter at Fremskrittspartiet tilkjennega offentlig at vi ønsker en utsettelse
av annen gangs behandling, ble signalisert støtte fra et flertall
av partiene for en slik framgangsmåte. Vi mener at Stortinget må
ta seg tid til å få besvart relevante spørsmål og gjøre nødvendige
endringer som ivaretar Stortingets rolle på en bedre måte enn den
innstillingen som skulle blitt behandlet i dag.
Presidenten [10:09:54 ]: Da er det kommet
utsettelsesforslag etter Stortingets forretningsorden § 41, og slike
forslag skal tas opp til behandling straks og avgjøres av presidenten.
Presidenten vil derfor åpne opp for en kort runde, med et innlegg
fra hvert parti, der man redegjør for partienes standpunkt til dette.
Hadia Tajik (A) [10:10:25 ] : Eit minimum for en beredskapsheimel
som skal stå seg i krise og krig, er at heimelen òg står seg godt
i fredstid. Mange av motførestillingane som har kome til bordet,
er godt kjende. Dei har kome til uttrykk òg tidlegare i prosessen.
Når Arbeidarpartiet likevel støtter ei utsetjing, er det fordi beredskapsheimlar
av denne typen, er avhengige av sterk legitimitet fordi dei potensielt
kan vera svært inngripande.
Når nokon opplever at det har oppstått spørsmål som
ikkje er svara ut, meiner me at det er betre å bruka meir tid på
behandlinga av lova viss det kan bidra til å sikra eit breiare fleirtal.
Arbeidarpartiet kjem difor til å støtta ei utsetjing av andre gongs
behandling av sivilbeskyttelseslova.
Marit Arnstad (Sp) [10:11:31 ] : Senterpartiet støtter at denne
saken blir utsatt. Vi er tilhengere av at det kan innføres en bestemmelse
som gir hjemmel om arbeidsplikt i krigssituasjoner, men når det
skapes uro om enkelte formuleringer i bestemmelsen, er det klokt
å gå en runde til rundt det som skaper usikkerhet.
Denne typen hjemler berører forholdet til enkeltmennesker,
og det berører forholdet mellom storting og regjering. For at denne
typen bestemmelse skal ha legitimitet, er det viktig at det er et
bredt og samlende flertall i Stortinget bak bestemmelsen. Dersom
en utsettelse kan bidra til justeringer som igjen gir grunnlag for
et bredt og samlende flertall, vil det være positivt.
Peter Frølich (H) [10:12:32 ] : Høyre støtter denne loven.
Den vil gjøre Norge tryggere og sette oss i stand til å forsvare
landet vårt dersom det kommer et ytre angrep. Samtidig vil den gjøre
rettstilstanden mer forutsigbar for alle involverte. Det viktigste,
som vi klart og tydelig må slå fast, er at den demokratiske og parlamentariske
kontrollen fortsatt vil være helt krystallklar og urokkelig. Terskelen
for å bruke denne loven er skyhøy. Det har også blitt sagt av justiskomiteen.
Så det innebærer ingen forskyvning av lovgivningsmakten, og Stortinget
kan fortsatt tilbakekalle fullmakter, holde regjeringer til ansvar
og eventuelt avsette dem.
Den 9. april 1940 laget Stortinget krisefullmakter
i all hast. Det var på ingen måte optimalt. I etterkrigstiden var
det et lappeteppe av ulike regler med krisebestemmelser, både uskrevne
og skrevne. Det er ikke optimalt. Under koronapandemien var en av
lærdommene at man bør lage kriselover i rolige tider, og det er
det som er gjort i forbindelse med denne saken.
Noen har påstått at dette har vært et hastverksarbeid
osv., men det er har jo vært det motsatte. Dette er en lov som denne
regjeringen har jobbet med i mange år. Det har vært en grundig høringsrunde
fra regjeringens side og en grundig proposisjon. Det har også vært
en grundig høring i justiskomiteen. Alle partier i denne salen har
hatt det til behandling i sine grupper, og så har det vært en debatt
i denne salen. Så jeg tror ikke det er noe å si på selve behandlingen.
Høyre har også hatt en veldig grundig behandling av
dette, hvor vi har tatt rettssikkerhet og sterke kontrollmekanismer
særlig på alvor. Tunge juridiske fagmiljøer sier også rett ut at
det ikke er fare for misbruk av denne loven, og at den er både nødvendig
og en kraftig forbedring av det som er dagens situasjon.
Så Høyre har ingen ubesvarte spørsmål i denne
saken, men når det har dukket opp uklarhet, og når noen partier
er usikre på spørsmål og lurer på hva de har stemt over – de har
lest påstander på Facebook, i media eller andre steder – kan man
selvfølgelig ta seg tid slik at disse partiene får avklart det det
lurer på, og slik at de får de svarene. Når det handler om en lov
som skal beskytte oss alle om krise eller krig rammer, kan vi ta
oss tid til det. Det er viktig med en bred oppslutning om denne viktige
loven.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:15:12 ] : Først og fremst er
eg glad for at fleirtalet i salen har snudd, og at ein er villig
til å sjå på denne loven på nytt. Det pandemien viste oss – dei
av oss her i salen som var med på det – var at det ikkje er noko
hinder for gode og raske avgjerder at ein har eit levande demokrati
og at Stortinget er involvert. Den gongen føreslo også regjeringa
ein lov som ville ha gitt regjeringa ganske omfattande fullmakter
til å setje Stortinget til side og innføre lover på eigen kjøl,
noko som blei stoppa av Stortinget. Ettertida viste at det ikkje
var nødvendig. Det var faktisk ein styrke for eit demokrati at det
ligg legitimitet og tillit bak avgjerdene – også for regjeringa.
Dette rører eigentleg ved kjernen av ein diskusjon som
har vore i Stortinget over lengre tid, og som eg trur det er veldig
nødvendig at vi tar skikkeleg denne gangen, og at det blir breiast
mogleg samling om ei slik kriselovgiving.
SV støttar sjølvsagt at vi ikkje fattar eit
vedtak i denne saka i dag. Vi håpar også at vi kan sikre både at
Stortinget blir involvert, og ikkje minst at domstolskontrollen
blir vidareført. For i dette lovforslaget ligg det også at domstolskontrollen
skal svekkjast – altså at Stortinget skal bli sett til side, sjølv
når ein møtast, og at domstolskontrollen skal svekkjast. Så det
er fleire ting å ta tak i for at dette skal bli ein lov som har
brei legitimitet i det norske samfunnet, og som kan samle Stortinget.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:17:08 ] : Rødt har fra starten
vært imot dette lovforslaget og stemte derfor mot det da det først
var oppe til behandling, og vi stemte også for å sende forslaget
tilbake til regjeringen. Det er fordi Rødt mener at forslaget til
en ny sivilbeskyttelseslov går altfor langt i å utvide regjeringens
mulighet til bruk av fullmakter som den ønsker å gi til seg selv. Stortingets
rolle er jo å hindre maktmisbruk fra regjeringens side og sikre
at tilliten til både regjeringen og Stortinget ivaretas i befolkningen.
Dette forslaget vil derimot svekke den parlamentariske kontrollen
som Stortinget har over regjeringen.
Demokratiet er ikke en naturlov. Vi ser hvordan
demokratiet angripes, og hvordan maktmisbruk fra utøvende makt –
som nå i USA – utfordrer maktfordelingsprinsippet. Vi har dessverre
ingen garanti for at dette ikke kan skje i Norge i framtiden, og
derfor må vi forskanse oss her og nå. Derfor la Rødt inn en lovanmerkning
til dagens behandling med forslag om å ikke bifalle lovvedtaket,
men også om å innføre en sikkerhetsventil for å ivareta den folkevalgte
kontrollen, nemlig at forskriften som er gitt med hjemmel i denne
loven, etter vedtak fra Kongen i statsråd, umiddelbart skal meddeles Stortinget
skriftlig, og at dersom stortingsrepresentanter som til sammen utgjør
en tredjedel av Stortingets medlemmer, ikke kan støtte en sånn forskrift,
plikter Kongen straks å oppheve de aktuelle bestemmelsene og eventuelt
gjennomføre en ny stortingsbehandling, hvis nødvendig. Dette forslaget
håper vi at justiskomiteen tar med seg videre i arbeidet, når vi
nå skal få en ny behandling i komiteen. Det er viktig at flertallet
ikke bare utsetter tidspunktet for vedtaket, men også faktisk gjør
de nødvendige endringene, og jeg mener at forslagene fra Rødt bør
vurderes. Det er ikke for sent å snu, for nå ser det ut til at parti
etter parti har fått kalde føtter og har snudd i tolvte time, både
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Innvendingene mot forslaget har jo ligget der
hele tiden, men jeg er glad for at denne loven ikke blir banket igjennom
i dag. Rødt støtter derfor utsettelsesforslaget, og så håper jeg
at vi kan få både en god prosess og en bredere debatt om trygg og
forsvarlig styring i kriser, konflikt eller krig i framtiden.
Sveinung Rotevatn (V) [10:19:42 ] : La meg starte med å seie
at eg synest det er gledeleg at det fleirtalet i denne salen som
skulle banke dette gjennom i dag, i tolvte time drar i nødbremsen.
Det er eg glad for.
Det vert sagt i starten av runden at det har
kome fram ei rekkje spørsmål i offentlegheita, som ein må få svar
på. Eg vil seie at alle dei spørsmåla som er reiste i offentlegheita
– gode spørsmål – er også gjevne att i innstillinga i sak og da
ho vart behandla, meir eller mindre ordrett, av Venstre og SV. Det
valde Stortinget å ikkje ta omsyn til, heller ikkje dei mange alternative
forslaga som vi fremja. Eg er glad for at det iallfall har vorte
meir offentleg merksemd enn det har vore før. Det vert tydelegvis
følt meir maktpåliggjande enn før å ta omsyn til motførestillingane,
så Stortinget vel å ta ein pustepause. Det er klokt.
Til behandlinga vil eg seie at det som var
ein av dei vanlegaste tilbakemeldingane i komitébehandlinga, var at
heile saka burde verte send tilbake til regjering for ein ny runde.
Det har ein tid til. Komiteen ønskte ikkje å gjere det, så då sende
ein ei rekkje konkrete lovendringsforslag som vart fremja i prosessen,
bl.a. frå Venstre, som går an å ta inn, som vil gjere dette systemet
litt likare det vi har i dag, med litt fleire garantiar rundt demokratiet vårt.
Når representanten Frølich og Høgre seier at
det ikkje skjer nokon maktoverføring her, er det feil. Det er ei
maktoverføring når ein endrar tilstanden og seier at regjeringa
sjølv, òg når Stortinget er samla, skal kunne utløyse desse fullmaktene
for eiga maskin. Ja, ein vil alltid kunne kontrollere, som det vart
sagt frå Høgre, men kontroll skjer i etterkant. Dette er viktig,
og eg håpar no at Stortinget tek omsyn til dei kloke innvendingane
som har kome, både i offentlegheita og i behandlinga i Stortinget,
og at vi kan ta oss tid til å gjere dette ordentleg, med breiast
mogleg fleirtal.
Med det vil eg varsle at Venstre støtter at
vi utset behandlinga, og at komiteen tek ein ny runde.
Une Bastholm (MDG) [10:22:06 ] : Jeg skal ikke trekke ut møtet
mer. Det er tydelig at det er et flertall for å utsette andregangsbehandlingen.
Miljøpartiet De Grønne stemte mot også ved første gangs behandling. Vi
mener det er en farlig lov, sånn den er formulert nå. Vi hadde også
støttet å sende det tilbake til regjeringen for et arbeid, sånn
at en får tilsvarende enighet, bredt flertall, som vi har nå for
å utsette andre gangs behandling, for en lov som er så inngripende
i demokratiet vårt. Det er sunt for demokratiet at Stortinget nå
trekker pusten.
Presidenten [10:22:37 ]: Da har alle
partiene fått gjort rede for sine standpunkter til utsettelsesforslaget. Presidenten
lytter selvfølgelig til det Stortinget ønsker, og vil etterkomme
forslaget fra representanten Listhaug, om utsettelse.
Dermed er sak nr. 1 utsatt og vil bli satt
opp til behandling i et senere møte i Stortinget.
Sakene nr. 2 og 3 vil bli behandlet under ett.