Stortinget - Møte torsdag den 24. april 2025 *

Dato: 24.04.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 223 S (2024–2025), jf. Meld. St. 7 (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 5 [10:52:11]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen Om seksuell trakassering (Innst. 223 S (2024–2025), jf. Meld. St. 7 (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [] (ordfører for saka): Seksuell trakassering er kanskje ein av dei største likestillingskampane vi framleis står overfor, sjølv om seksuell trakassering fekk stor merksemd i det offentlege ordskiftet då metoo-kampanjen starta. Då var det mange som stod fram og delte historiene sine. Det var modige stemmer som stod i bresjen for å ta eit oppgjer med ein trakasseringskultur som hadde føregått altfor lenge.

Seksuell trakassering er ikkje eit isolert fenomen. Det rammar menneske på alle samfunnsarenaer, anten det er i arbeidslivet, i skulen, på nettet, innanfor kulturen eller idretten. Det er eit likestillingsproblem som skapar ei rekkje negative konsekvensar, ikkje berre for den enkelte, men òg for arbeidsmiljøet, læringsmiljøet og samfunnet som heilskap.

Når me ser på kva seksuell trakassering er, må vi òg forstå at det tek mange former, frå ord til handlingar som er plagsame og krenkjande. Mange av dei som opplever slik trakassering, beskriv det som audmjukande og nedverdigande.

I dette arbeidet vil eg takke komiteen for det samarbeidet vi har hatt, der vi har fått behandla dette på ein grundig og god måte og følgt opp det som førre storting gav ei bestilling på: ei eiga stortingsmelding på området.

Arbeidet for å motverke seksuell trakassering handlar òg om å arbeide i det breie, som ein systematisk må gjere når fokuset ikkje er det største i den offentlege ordskiftet. Men når vi likevel ser at kvinner, unge, skeive, personar med funksjonsnedsettingar, og etniske minoritetar er spesielt utsette, er det vårt ansvar å byggje ein kultur der trakassering er uakseptabelt, men der det òg skal vere enkelt og trygt å seie ifrå. Dette har jo inga enkel løysing, men vi må òg forstå at for å få bukt med seksuell trakassering må vi som samfunn bryte med dei haldningane som ligg bak og gjev grobotn til trakassering. Det er difor det er nødvendig med eit omfattande likestillingsarbeid i etterkant av stortingsmeldinga, òg fordi det handlar om moglegheita til å leve eit godt og fritt liv.

Turid Kristensen (H) []: Det er veldig bra at regjeringen følger opp forslaget som ble fremmet av en enstemmig familie- og kulturkomité i behandlingen av et representantforslag fra SV, og at regjeringen nå har lagt fram en stortingsmelding for å ta et oppgjør med seksuell trakassering. Seksuell trakassering hindrer menneskers frihet og livsutfoldelse, og det har store konsekvenser både for den enkelte, for arbeidsplassen og for samfunnet.

Som det pekes på i meldingen, er det ingen samfunnsarenaer som er trakasseringsfrie. Det er en klar utfordring at for mange oppfatter seksuell trakassering som bare de mest alvorlige tilfellene, noe som kan føre til at verken de som opplever det, eller de som observerer denne trakasseringen, sier ifra. Da blir det veldig vanskelig å ta et oppgjør med dette. Det blir vanskeligere å få slutt på et alvorlig problem med alvorlige konsekvenser, og det blir vanskeligere å få endret dårlige kulturer på de arenaene hvor dette bagatelliseres og skyves under teppet – noe de som rammes, bare må finne seg i. Metoo-kampanjen førte til en klart tiltrengt oppvask på mange arenaer, men det må gjøres mer.

Meldingen gir en god oversikt over eksisterende kunnskap på området, men det er også åpenbart at ulike kartlegginger gir til dels svært varierende svar på omfanget av seksuell trakassering. Høyre er derfor enig i at det er behov for mer kunnskap og en mer helhetlig forskning. Selv om denne meldingen er svært velkommen, er den også preget av mange vage tiltak og tiltak som i stor grad handler om å følge opp eksisterende politikk og satsinger. Selv om det kreves økt kunnskap på en del områder for å kunne legge fram bedre og mer treffsikre tiltak, burde det være mulig å få noe mer konkret enn det regjeringen har lagt opp til på noen områder.

Høyre og Venstre peker i innstillingen på at det er behov for å styrke støtten i arbeidet mot seksuell trakassering i arbeidslivet, og et konkret tiltak ville kunne være å utarbeide en nasjonal standard for forebygging av seksuell trakassering, som hele arbeidslivsfeltet kan se til. Det er synd at vårt forslag om dette ikke ligger an til å få flertall i salen her i dag. Det samme gjelder dessverre forslaget om å knytte sanksjoner til brudd på vernebestemmelsen i likestillingsloven. Sanksjoner ved brudd ville ha styrket rettsvernet og bidratt til at vernebestemmelsen ville kunne fungert bedre etter intensjonen.

Avslutningsvis er jeg glad for at en samlet komité trekker fram det viktige og gode prosjektet til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Trygg!, som er et prosjekt som bidrar til å skape trygge og gode arenaer for barn og unge i organisasjonslivet, og at komiteen foreslår at regjeringen skal jobbe for en forutsigbar finansiering av dette prosjektet. Det er behov for å styrke arbeidet både i sivil sektor og i det offentlige for å få slutt på seksuell trakassering. Denne stortingsmeldingen er et steg på veien, men jeg håper at mer kunnskap vil kunne bidra til ytterligere steg på veien og flere og mer konkrete tiltak.

Jeg tar opp forslagene Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Turid Kristensen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Stortinget har fått seg forelagt en stortingsmelding med tiltak som skal bidra til å forebygge seksuell trakassering i det norske samfunnet. I sin innledning til meldingen skriver regjeringen at de ønsker å ta et oppgjør. Det tror jeg kan støttes av alle i salen. Meldingen gir kunnskap om seksuell trakassering på tvers av samfunnsområder og gir en oversikt over regelverk, aktører og virkemidler for å forebygge. Senterpartiet mener, i likhet med regjeringen og en samlet komité, at tiden er overmoden for å samle kraft og intensivere innsatsen på alle samfunnsområder for å forhindre seksuell trakassering og årsakene til det.

Av flere gode tiltak vil jeg løfte fram Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoners prosjekt Trygg!. Prosjektet har som mål å skape trygge og gode arenaer for barn og unge i organisasjonslivet og bidra til opplæring og grensesetting. Over 100 barne- og ungdomsorganisasjoner får tett oppfølging gjennom Trygg!. Senterpartiet er glad for at organisasjonen støttes i et flertallsforslag i saken.

Senterpartiet mener det er bra at det også bli lagt fram en lov om behandling av personopplysninger for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep og seksuell trakassering og vold, men det framstår litt underlig at den bare skal gjelde for idretten, særlig når en samlet frivillighet, idretten inkludert, mener at en sånn lov trengs for alle frivillige organisasjoner.

Senterpartiet registrerer at det har vært et godt engasjement fra høringsaktørene, men samtidig ulike forventninger til prosessen. Det viser et oppriktig og godt engasjement, som jeg mener er bra for alle som bryr seg om et slikt viktig tema.

Senterpartiet mener at seksuell trakassering er et alvorlig samfunnsproblem som krever forsterkede tiltak. Omfanget og konsekvensene av seksuell trakassering på både individ- og samfunnsnivå er godt dokumentert. Det er behov for tiltak som fungerer bedre, og det er nødvendig med forebyggende arbeid basert på kompetanse og et solid eierskap til utfordringsbildet.

Naomi Ichihara Røkkum (V) []: Metoo-kampanjen var avgjørende for å endre hvordan vi som samfunn ser på og jobber mot seksuell trakassering. Dette er ikke bare isolerte hendelser som rammer enkeltindivider. Det er et kulturelt og strukturelt samfunnsproblem, og det handler om maktmisbruk. For å få bukt med problemet må vi iverksette tiltak som røsker opp i destruktive mønstre. Vi må gi enkeltindivider solid vern mot trakassering.

Venstre synes det er bra at det nå kommer en stortingsmelding om seksuell trakassering, fordi det setter økt politisk søkelys. Seksuell trakassering kan gi enorme konsekvenser for dem som utsettes for det.

Men jeg skulle ønske at regjeringen var mer ambisiøs. At dette fortsatt er et så stort samfunnsproblem, nesten ti år etter at metoo startet, vitner om at allerede igangsatte tiltak ikke er tilstrekkelige. Da blir det for svakt å flikke litt på eksisterende tiltak. Det må kraftigere skyts til, og det må følge penger med tiltakene.

I dag sier diskrimineringslovverket tydelig at arbeidsgivere og ledere av ulike virksomheter har et ansvar for å forebygge og hindre seksuell trakassering. Men hvis arbeidsgivere svikter i denne forebyggingen, får det ikke store konsekvenser. Bestemmelsen er nemlig unntatt likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelse om oppreisning. Dette mener vi i Venstre er altfor svakt og må endres. For at vernebestemmelsen skal fungere etter intensjonen, må svikt i forebyggingen få følbare konsekvenser. Derfor må det knyttes sanksjoner til brudd på denne plikten.

For å lykkes i forebyggingen mener Venstre også at den i større grad enn i dag må konkretiseres. Det er en rekke gode initiativer på dette feltet, som f.eks. kampanjen Sett strek, som markerer nulltoleranse for seksuell trakassering på arbeidsplassen. Men altfor mye av det gode arbeidet drives av sivilsamfunnet, ikke av det offentlige.

Derfor mener Venstre at det er behov for å lage en nasjonal standard for forebygging av seksuell trakassering, som hele arbeidslivsfeltet kan se til. For å sikre at en slik standard vil fungere i praksis, er det etter Venstres syn viktig at aktørene i arbeidslivet kobles tett på utarbeidelsen av en slik standard.

Vi i Venstre mener at det er viktig å starte tidlig med systematisk, holdningsskapende arbeid. Her spiller skolen og aktører som Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU, en sentral rolle. Barn og unge som har kunnskap om grensesetting, vil også ta med sine holdninger og forventninger inn i arbeidslivet, mer enn tidligere generasjoner. Jeg mener også vi har god grunn til å se nærmere på Kvinnehelseutvalgets forslag om at alderstilpasset seksualundervisning bør bli obligatorisk i alle lærerutdanninger.

Jeg viser til Venstres forslag i saken.

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: De siste årene har modige jenter og kvinner stått fram og delt sine erfaringer om seksuell trakassering. Noe av det viktigste vi gjør i dag, er å anerkjenne det vi er blitt fortalt. Seksuell trakassering er et problem. Uansett om vi liker å tro at vårt arbeidsliv er gjennomsyret og ryddig, skjer det også her, og det skjer i alle deler av samfunnet vårt.

Likestilling kommer ikke av seg selv. Det krever at vi jobber systematisk på alle samfunnsområder. For Arbeiderpartiet er likestilling en sentral del av frihetskampen. Vi vil ha et samfunn der alle trygt kan delta i fellesskapene, der ingen opplever at seksuell trakassering gjør at de presses ut – ut av jobben, ut av studiemiljøet, ut av idrettslaget eller ut av vennegjengen. Seksuell trakassering har for høye kostnader både for enkeltmennesker og for samfunnet.

Lovverket er tydelig. Seksuell trakassering er forbudt. Likevel skjer det. Framover må vi ha to tanker i hodet samtidig. Vi trenger tiltak for å forebygge, og vi må ha et godt likestillingsarbeid som tar tak i bakenforliggende årsaker til at seksuell trakassering skjer. Derfor må vi ha et reelt lavterskeltilbud med tilgang til effektive sanksjoner. Da er det f.eks. avgjørende at de som ønsker veiledning eller å ta saken sin videre, kjenner til de tilbudene som finnes. Regjeringen gjennomgår nå håndhevingsapparatet i dialog med sivilsamfunn om hvor de opplever at skoen trykker.

Denne regjeringen har etablert en landsdekkende struktur for likestillingsarbeidet gjennom opprettelsen av et femte likestillingssenter. Vi har styrket likestillingssentrene med nesten 75 pst. og tilskuddsordningene til familie- og likestillingspolitiske tiltak med over 138 pst. Det gir mye likestilling i praksis.

Arbeidsgivere har et stort ansvar for å forebygge. Arbeidslivets parter etterlyser tiltak som bidrar til mer kompetanse i det praktiske arbeidet med seksuell trakassering. Det skal vi bidra med. Vi samler kunnskap om hvilke verktøy som eksisterer, og hvordan de fungerer. Fafo er godt i gang med et forskningsprosjekt om dette.

Jeg er stolt av å representere Arbeiderpartiet og være en del av en regjering som fører en offensiv likestillingspolitikk. Vårt mål er at alle skal ha frihet og mulighet til å leve et godt og trygt liv, og et samfunn der ingen holdes utenfor, undertrykkes, diskrimineres eller trakasseres.

Presidenten []: Ingen har bedt om replikk, og flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.