Presidenten [11:47:04 ]: Etter ønske
fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Torstein Tvedt Solberg (A) [11:47:37 ] (ordfører for saken):
Jeg vil starte med å takke komiteen for arbeidet med saka. Jeg er
glad for at det er et så godt som samlet storting som avviser Fremskrittspartiets
forslag – utenom Fremskrittspartiet selv.
For meg er NRK Dagsrevyen. Jeg tror ikke jeg
er alene om at når det er en krise eller en hendelse, skrur jeg på
NRK Nyheter. NRK er også Lykkeland – et høykvalitetsdrama som forteller
viktig norsk historie. NRK er P1, som jeg skrur på hver morgen sammen
med kaffetrakteren, og som løfter fram norsk musikk. NRK er Fantorangen,
NRK Super, eller som treåringen min nå er opptatt av, Kokosbananas.
Nå når jeg har fått barn, har jeg fått innblikk i det fantastiske
arkivet med både lyd og bilder som er tilpasset alle aldre. NRK
er også Klart eg kan – på nynorsk – eller alt det flotte NRK Sápmi
har. NRK er NRK Rogaland for meg, eller alle de andre lokale kontorene
rundt omkring i hele landet som sikrer at alle deler av landet er
dekket, og at alle deler av landet vårt blir hørt.
Alt dette som NRK er, er Fremskrittspartiet
imot. I beste fall er det uklart hva av dette de er for.
La meg også si: Jeg er ingen NRK-fantast, NRK
er ikke perfekt – NRK må fornyes og forbedres. Det jeg her prøver
å beskrive, er NRKs unike rolle i Norge som allmennkringkaster,
NRKs avgjørende samlende rolle for landet vårt, og NRKs unike og
viktige oppdrag som ikke bare er å tjene penger, men som er å ivareta
og formidle norsk språk og kultur, og ivareta demokratiet vårt.
Alt dette – det kulturpolitiske, det språkpolitiske, det mediepolitiske,
men også det sikkerhetspolitiske – virker helt glemt av Fremskrittspartiet.
Dette forslaget som nå er fremmet, framstår
for meg som et gammelt oppheng på liberalisering – litt misforstått
liberalisering, spør en meg – der en også prøver å kutte i budsjettet
for å kunne gi mer skattelette til de rikeste. Etter komitébehandlingen
er det fortsatt ganske uklart hva Fremskrittspartiet egentlig mener
skal stå igjen. For hva mener egentlig Fremskrittspartiet er de kulturpolitiske
målene som det vises til i forslagene? Hva er det av det NRK gjør
i dag, som skal bort, og hva skal beholdes? Når Fremskrittspartiet
snakker om at det samfunnsnyttige skal beholdes, er det kun råderetten
til tv i krisetid, eller er NRK også viktig for en åpen og opplyst
samtale, som Grunnloven sier?
Det er heller ikke svart på fra Fremskrittspartiet
hva en mener om mediemangfoldet og hvilket mediemangfold Fremskrittspartiet
egentlig ønsker seg. Jeg håper Fremskrittspartiet i hvert fall vil
svare på det nå i denne debatten og er litt tydeligere på hva Fremskrittspartiet egentlig
mener i denne saka.
Turid Kristensen (H) [11:50:51 ] : Tilfanget av desinformasjon
øker drastisk, og vi forholder oss til en stadig mer fragmentert
digital offentlighet. I denne situasjonen er åpne demokratier som
Norge, der ytringsfriheten står sterkt, spesielt utsatt. Derfor
er redaktørstyrte medier og en sterk allmennkringkaster som NRK
viktig.
I Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering
kan vi lese at norsk offentlighet utsettes for påvirkningsforsøk,
bl.a. fra Russland. Hensikten er åpenbart å manipulere det offentlige
ordskiftet og spre usikkerhet og mistillit. Framover vil nok dessverre
omfanget av falske nyheter og påvirkningsforsøk øke. «Deepfake»-teknologien
gjør det allerede veldig vanskelig å skille falske og ekte filmer.
Det er lett å se for seg hvordan denne teknologien kan brukes til
å ramme den grunnleggende tilliten i det norske samfunnet, spesielt
i en uoversiktlig krisesituasjon.
Å forby løgn er dessverre umulig, men det er
mulig å ruste oss bedre mot desinformasjon og påvirkning. I dette
arbeidet spiller NRK en nøkkelrolle. Allmennkringkasterens nyhetsdekning
nyter stor tillit i brede lag av befolkningen. Ved kriser har NRK
ansvaret for å kringkaste myndighetenes beredskapsmeldinger og annen
viktig informasjon.
Mediepolitikken er et avgjørende verktøy for
å sikre en åpen og opplyst samtale, slik det også er nedfelt i Grunnloven.
Gjennom å legge til rette for god nyhetsproduksjon og redaktørstyrte
medier over hele landet sikrer vi at alle grupper i samfunnet har
et godt medietilbud. Dette gir oss muligheten til å orientere oss,
ta valg og ytre oss. Samtidig ivaretas hensynet til opplysning og nyhetsformidling,
tilbudet til barn og unge og bevaring av vårt språk og vår historie.
Høyre anerkjenner behovet for effektiv drift
og sunn konkurranse i mediemarkedet. Svaret på utfordringen blir
da å modernisere NRK innenfor dagens struktur, ikke å splitte opp
og selge selskapet som har tjent oss godt i snart 100 år. NRK bør
fortsatt være et offentlig eid allmennkringkastingsselskap med et
tydelig samfunnsoppdrag.
Vi anerkjenner likevel at NRK har en dominerende rolle
i medielandskapet. Derfor er det viktig å videreføre ordningen med
en kommersiell allmennkringkaster som et supplement til NRK, samtidig
som vi må påse at NRK ikke svekker aktivitetsgrunnlaget til medier
som henter inntekter i markedet.
Ytringsfriheten er fundamental for demokratiet
og må beskyttes kontinuerlig. Derfor er det viktigere enn noen gang
å opprettholde mediemangfoldet og sørge for gode og forutsigbare
rammevilkår for mediene. Ytringsfrihetskommisjonen ga oss verdifull
innsikt, og Høyre vil alltid være med på å sikre målrettede tiltak
for å styrke ytringsfriheten og utvidelsen av ytringsrommet.
Per Olav Tyldum (Sp) [11:54:13 ] : I en urolig tid er det viktig
å holde fast ved de institusjonene som samler oss som folk og nasjon.
Norsk rikskringkasting er en slik institusjon. NRK har et tydelig
oppdrag om å speile Norge, hegne om vårt språk og løfte vår kultur.
Ni av ti nordmenn bruker NRK daglig; det er det leirbålet vi som
nasjon samler oss rundt, på godt og vondt.
Å svekke NRK betyr at kommersielle medier i
større grad avgjør hva som produseres og sendes, ofte på jakt etter
klikk. Forslagsstilleren har heller ikke hensyntatt NRKs viktige
beredskapsfunksjon og vil foreslå å sette den funksjonen ut på anbud.
Å gå løs på NRK vil svekke demokratiet. NRK
har en rolle i å informere befolkningen og fremme debatt. NRK gir
stemme til nye aktører og motarbeider ekkokamre i sosiale medier.
Fremskrittspartiet går til angrep på noe av det mest grunnleggende
i det norske samfunnet – det som binder oss sammen som nasjon. Det
er ikke bare et angrep på NRK, men på vår kultur og våre felles
verdier. Å splitte opp NRK og selge det vil ha vidtrekkende konsekvenser
for mediemangfoldet.
La meg spørre sånn: Hvem skal kunne kjøpe NRK? De
eneste er store internasjonale aktører, vil jeg tro. Det vil ikke
bare svekke NRK, men skape et mediemarked i Norge hvor store utenlandske
selskap får mer makt. Det vil også kunne ramme de andre medieaktørene,
som fra før av sliter med konkurranse fra internasjonale giganter.
En undersøkelse fra 2022 viser at 85 pst. av
befolkningen har stor tillit til NRK. Det er ikke tilfeldig, og
det er viktig i en tid med økende desinformasjon. NRK er en bærende
institusjon for tillit i samfunnet vårt og bidrar til mediemangfold
gjennom samarbeid med regionale og lokale aktører. Bevilgningene
er nok ikke så store som allmennkringkasteren selv måtte ønske,
men det er tilstrekkelig for å opprettholde og utvikle et viktig
samfunnsoppdrag.
For meg virker forslaget krevende å forstå.
Hvilke konsekvenser ville det ha fått for folk flest og for oss
som land? Det er klart at Fremskrittspartiet i sin higen etter å la
markedet få fritt spillerom ikke tar de reelle utfordringene med
mediemangfold og demokrati på alvor.
Senterpartiet vil fortsatt jobbe for tiltak
som samler oss som folk og nasjon, og et solid NRK er en viktig
del av dette.
Silje Hjemdal (FrP) [11:57:30 ] : Det er ingen overraskelse
at Fremskrittspartiet ved flere anledninger har stilt spørsmål om
hvilken rolle NRK skal ha i framtiden som tidligere stor monopolist
i Norge. Å skulle finansiere en statskanal med 7,5 mrd. kr i året
mener vi det er riktig å stille spørsmål ved. Det har vi gjort ved
flere anledninger, og vi har også foreslått kutt. Heller ikke der har
de andre partiene vært villig til å lytte, selv om jeg hører under
debatten nå at noen klarer å strekke seg til at man kanskje skal
modernisere NRK. For meg og Fremskrittspartiet er det i hvert fall
en prinsipiell sak at skattebetalerne bør slippe å finansiere NRK,
nettopp fordi vi mener det kan være med på å øke mangfoldet i mediebransjen.
Vi mener det forslaget vi debatterer i dag,
er viktig av flere grunner, for både konkurransen og mangfoldet
i mediebransjen hemmes av at markedet i dag i stor grad domineres
av et veldig stort NRK. De har en helt særegen posisjon, ved siden
av å få statlige milliardinntekter som skjermer dem mot svingninger
som andre aktører er nødt til å ta inn over seg. Det gir selvfølgelig
store konkurransefortrinn i forhold til de andre aktørene. Det synes
Fremskrittspartiet det er vanskelig å sitte stille og se på.
Vi mener at mesteparten av de midlene NRK får
– 7,5 mrd. kr i år, og vi kan spørre oss hva det trolig blir neste
år – vil kunne brukes på andre samfunnsnyttige oppgaver og mer prekære
oppgaver som må løses. Jeg kan nevne at vi har et forsvar som skal
opprustes, men ikke minst at vi har stadig økende helsekøer i dette
landet. Da er vi nødt til å ta en prinsipiell debatt om hvor vi skal
bruke pengene.
Vi mener det er en liten del av NRKs virksomhet som
oppfyller de ulike samfunnsnyttige funksjonene, og det som må ha
offentlig støtte for ikke å forsvinne, mener vi skal konkurranseutsettes.
Jeg er helt sikker på at mange andre aktører kan produsere dette
innholdet på en vel så god måte, og kanskje også til en mye rimeligere
pris for skattebetalerne. Samtidig vil jeg understreke at Fremskrittspartiet
ønsker å splitte opp NRK i flere selskaper ved et nedsalg, for å
unngå at det eventuelt blir én stor aktør som dominerer.
Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten [12:00:34 ]: Da har representanten
Silje Hjemdal tatt opp de forslagene hun refererte til.
Hege Bae Nyholt (R) [12:00:50 ] : I Grunnloven § 100 står det:
«Det påligger statens myndigheter å
legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.»
NRK er en av de institusjonene i Norge som
bidrar til å holde denne loven i hevd. NRK er viktig for demokratiske,
sosiale og kulturelle prinsipper i vårt samfunn. NRK spiller en
sentral rolle i å fremme og bevare norsk kultur og identitet. Gjennom
tv- og radioprogrammer samt nettsaker og annen dekning skaper NRK
en plattform for mange deler av det norske fellesskapet som ellers
kan bli marginalisert i møte med et marked hvor det er pengene som
styrer hva som skal produseres. NRK er avgjørende for å formidle
språk, kulturuttrykk, kunnskap, lokaljournalistikk, nyheter og annet.
Tro meg – snart fire år som pendler har gitt meg muligheten til
å dypdykke i NRKs poddarkiv, og det er gull.
Å splitte NRK vil svekke den frie og uavhengige
pressen i Norge. Det vil svekke redaktørstyrte medier som sådan
i en tid som ellers er usikker, og i en tid hvor våre unge får sine
nyheter fra sosiale medier framfor de redaktørstyrte. Åtte år på
rad har Reportere uten grenser kåret Norge til verdens mest pressefrie
land. Den tilliten til redaktørstyrte medier som er her i landet,
er så høy, og den kommer ikke av seg selv. Slik tillit kan ikke
kjøpes for penger. Redaktørstyrte medier spiller en avgjørende rolle
i å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon. Det
er viktig med tanke på den situasjonen vi lever i, både geopolitisk
og nasjonalt.
Fremskrittspartiet legger fram et premiss om
at økonomisk konkurranse og plass i markedet automatisk vil forbedre
tilbudet og stoffet NRK lager. Rødt er uenig i selve premisset.
NRKs mandat og samfunnsoppdrag er nedfelt i vedtektene og forvaltes
og kontrolleres av Kulturdepartementet og Medietilsynet. Fri konkurranse
vil ikke styrke dybde- eller breddeinnholdet i mediene, men snarere
sørge for at markedskreftene vil stå fritt til å svekke og marginalisere
ulike medieformer og ulikt innhold. I Norge som i andre land ser
vi hvordan de økonomiske kreftene rår, også i medielandskapet. NRK er
viktig å bevare som NRK.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:03:47 ] : Selv om mye har skjedd
i mediemarkedet, er ikke behovet for NRK mindre i dag – tvert imot.
For det vi betaler for NRK, får hele befolkningen, uavhengig av
størrelsen på lommeboken, åpen tilgang til nyheter, aktualitet,
dokumentar, sport, kultur og underholdning.
Samtidig har NRK et viktig beredskapsoppdrag,
slik at styresmaktene kan nå ut ved nasjonale kriser. Jeg mener
at vi får mye igjen for pengene, og at Norge ville blitt fattigere
uten et sterkt NRK.
Samtidig er det viktig å sikre at en sterk
allmennkringkaster ikke fortrenger det kommersielle markedet på
en slik måte at det totale tilbudet til publikum blir svekket. Som
en del av sitt oppdrag har NRK derfor et selvstendig ansvar for
å bidra til det norske mediemangfoldet.
Departementet følger utviklingen i mediemarkedet tett,
og gjennom flere konkurranseanalyser vurderes NRKs bidrag til mediemangfoldet.
Den siste rapporten, fra 2021, bekreftet at Norge fremdeles kjennetegnes
av en god infrastruktur av medier på ulike geografiske nivåer –
lokalt, regionalt og nasjonalt. Rapporten konkluderer med at det
ikke er noen risiko for at tilbudet fra NRK skal ha negative effekter
på tilbudet fra kommersielle aktører på kort eller mellomlang sikt.
I forbindelse med arbeidet med det fireårige styringssignalet for
mediepolitikken har jeg nylig bestilt en ny konkurranseanalyse, som
skal leveres våren 2026.
Forslaget fra representantene er et dårlig
forslag. Det understrekes av at ingen av de skriftlige innspillene til
komiteens behandling støtter det. Ikke en gang den kommersielle
mediesektoren, som forslagsstillerne ønsker å beskytte, er enige
i forslaget. Det er illustrerende at Schibsted i sitt skriftlige
høringsinnspill skriver at selv om de er enige i deler av premissene
for forslaget, er de dypt uenige i konklusjonene. Å selge ned og
privatisere NRK mener jeg kan skade mediemangfoldet og dermed også
vår mulighet til å demme opp mot antidemokratiske krefter, konspirasjoner
og desinformasjon.
I dagens sikkerhetssituasjon mener jeg det
er viktigere enn noen gang å hegne om de redaktørstyrte mediene.
Før sommeren skal regjeringen legge fram en strategi for å øke befolkningens
motstandskraft mot desinformasjon. Et viktig budskap i strategien
er at mediemangfoldet er en forutsetning for demokrati og ytringsfrihet, og
dermed avgjørende for å sikre befolkningens motstandskraft.
Jeg er glad for at partiene, bortsett fra Fremskrittspartiet,
står samlet om å ikke vedta dette forslaget. Samtidig forsikrer
jeg om at regjeringen vil fortsette å følge medieutviklingen tett.
Vi skal lytte både til den kommersielle bransjen og til allmennkringkasterne
for å finne den gode balansen for et fortsatt godt mediemangfold
i Norge.
Presidenten [12:06:44 ]: Det blir replikkordskifte.
Silje Hjemdal (FrP) [12:07:01 ] : Det er helt greit å være
uenig i å kutte i NRK, og det er helt greit å være skeptisk til
det forslaget Fremskrittspartiet har. Imidlertid er det ikke kommet
noen andre forslag til hvordan man kan følge opp en del av bekymringene,
verken fra regjeringspartiene eller fra andre partier i komiteen.
Når Mediebedriftenes Landsforening i sitt høringsinnspill
har en egen merknad med overskriften «NRK bør pålegges å vurdere
de konkurransemessige effektene av sitt tilbud», ligger det en antydning
der om at det nettopp er en konkurransevridning, sånn som Fremskrittspartiet
påstår. Jeg lurer da på om statsråden er villig til å vurdere om
NRK er nødt til å gjøre disse vurderingene?
Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:08:02 ] : Først må jeg si nei.
Vi er jo uenige. Det er derfor vi ikke har noe annet forslag, for
vi mener det er godt slik som man har det i dag. Det er også interessant
å se at representanten selv ikke har skrevet forslaget i selve saken,
men kommet med løse forslag i dag. Det er en litt interessant del av
den behandlingen komiteen har hatt i dette spørsmålet.
Men jeg er enig i at NRK hele tiden skal vurdere hvordan
de påvirker det kommersielle markedet. Det er også noe av bakgrunnen
for kravet i NRK-plakaten om at de har et selvstendig ansvar for
å bidra til mediemangfoldet. Samtidig må vi som myndigheter følge
med, og som jeg sa i mitt innlegg, har vi derfor bestilt en ny konkurranseanalyse,
som skal leveres neste år. Det er noe vi også har hatt tidligere,
og som da beviselig har kommet fram til at NRK ikke er noen trussel,
men en styrke for det mediemangfoldet vi har i landet.
Silje Hjemdal (FrP) [12:08:57 ] : Takk for det. Som vanlig
liker statsråden å komme med sleivete kommentarer om andres forslag.
Hadde hun bare spurt meg, kunne jeg forklart at det ved en inkurie
ikke ble fremmet forslag i komiteen fordi jeg ikke var der, men
hadde en vara, og det ble en misforståelse. Det er sånt som kan
skje alle partier, og det vet representanten fra Arbeiderpartiet
utmerket godt, som også har lang politisk erfaring.
Hvis vi imidlertid går tilbake til saken og
det vi faktisk skal diskutere, lurer jeg på: Er det noen som helst grense
for kulturministeren eller regjeringspartiet hva gjelder hvilke
offentlige bevilgninger som skal gå til NRK, og som vil gjelde i
fremtiden? Nå koster det skattebetalerne 7,5 mrd. kr. Dette vil
øke for neste år. Er det noe som helst tegn til at man vil se på
de bevilgningene som også vil kreves for årene som kommer?
Presidenten [12:10:00 ]: Presidenten
vil påpeke at det å karakterisere noe som sleivete tidligere er
påtalt som upassende parlamentarisk språkbruk.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:10:10 ] : Spørsmålet fra representanten
Hjemdal er litt underlig – om det finnes grenser. Man kan jo stille
spørsmål om det finnes grenser for pengebruk på andre områder. Ja,
det finnes alltid grenser, men vårt ansvar som regjering og denne salens
ansvar som storting er å sørge for at man har tilstrekkelige bevilgninger
for å gjennomføre det samfunnsoppdraget som NRK er blitt tildelt.
Det gjelder også andre sektorer, som sykehusene, skolene og kommunene.
Man skal gi tilstrekkelige bevilgninger. Så vil det alltid være
uenighet om bevilgningsnivået er tilstrekkelig eller ikke. Jeg oppfatter
i alle fall mediesektoren som at de ønsker mer penger, ikke mindre.
Jeg er glad for at det ikke er Fremskrittspartiet som styrer mediepolitikken
i Norge i dag, og håper at det ikke kommer til å være Fremskrittspartiet
som styrer mediepolitikken etter 8. september.
Silje Hjemdal (FrP) [12:11:01 ] : Ja, 7,5 mrd. kr er veldig
mye penger, og det er også litt av bakgrunnen for at Fremskrittspartiet
nettopp har dette forslaget. Vi er også helt enig i at en del av
den samfunnskritiske beredskapen selvfølgelig skal ivaretas, og
en del av det samfunnsnyttige oppdraget. Men det mener vi nettopp
kan gjøres for en vesentlig rimeligere penge, idet vi står i en dyrtid,
vi er nødt til å prioritere hardere i årene som kommer, vi har stadig
økende helsekøer, vi har stadig flere eldre som ikke får plass på
sykehjem, vi har en langtidsplan for politiet som skal følges opp,
og en for Forsvaret – bare for å nevne noe. Disse milliardene må vi
ta fra et sted. De detter ikke ned fra himmelen. Da er dette en
god begynnelse for å se på hva skattebetalernes penger egentlig
skal gå til.
Er det da riktig oppfattet at kulturministeren
ikke vil foreta noen kutt i NRK i tiden som kommer?
Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:12:06 ] : Det er interessant
at representanten Hjemdal hele tiden argumenterer for viktigheten
av å styrke Forsvaret og ha nok penger til forsvar. NRK er en del
av forsvaret vårt. Det er en del av ytringsfriheten. Det er en del
av motstandskraften. Det er en del av de verdiene vi faktisk skal
bruke på å forsvare oss med. Jeg har ingen planer om å kutte i NRK.
Uansett er det et budsjettspørsmål som jeg ikke har tenkt å svare
på i forbindelse med et representantforslag her i Stortinget. Det
er bevilgningene til statsbudsjettet. De kommer når statsbudsjettet kommer,
men det foreligger ingen umiddelbare planer om kutt i NRK, på ingen
måte. Jeg synes representantens forslag nr. 2 er interessant:
«Stortinget ber regjeringen ordne det
slik at de samfunnsnyttige funksjoner som i dag ivaretas av NRK
og som ikke kan oppfylles på annen måte enn med offentlig finansiering,
organiseres med konkurranseutsetting.»
Det er interessant at det ikke skal koste penger.
Silje Hjemdal (FrP) [12:13:08 ] : Ingen har sagt at det ikke
skal koste penger. Jeg har sagt at jeg tror det koster veldig mye
mindre enn 7,5 mrd. kr. Det hadde man sett hvis man hadde lest alle
forslagene og også lest sakens innstilling. Det er kanskje her vi
skiller lag. Alle er enig i at media har en veldig viktig rolle
i samfunnet, i demokratiet, for ytringsfriheten og for beredskapen
vår. Det vi er uenige om, er om NRK nødvendigvis skal få 7,5 mrd.
kr for å gjøre en rekke andre oppgaver som nødvendigvis ikke dekkes
av det samme samfunnsoppdraget. Man må gjerne trekke frem at man
synes det er kjekt å se på Fantorangen eller på folk som leter gjemsel,
spiller spill på tv eller følger bloggeres podkast, men er det nødvendigvis
en oppgave skattebetalerne skal betale for?
Det er der jeg utfordrer ministeren igjen:
Er alt NRK gjør, like viktig?
Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:14:13 ] : Jeg kan forsikre
representanten om at jeg har lest alle de tre løse forslagene, og
jeg har selvfølgelig lest saken og innstillingen. Noe annet ville
vært respektløst av en statsråd.
Så til spørsmålet: Alt NRK driver på med, er
viktig. Det handler ikke om lettbent barneunderholdning med Fantorangen.
Det handler om å ta barna våre på alvor. Det handler om å ta språket
vårt på alvor, at man har sendinger som er på både samisk og nynorsk.
Det handler også om at uten NRK som offentlig allmennkringkaster
hadde man kanskje ikke fått programmer som Team Pølsa. Det handler
om at NRK faktisk kan ta på seg det samfunnsoppdraget det er å reflektere
oss som folk, noe som ligger der som en del av det viktige oppdraget
vi har gitt NRK. Jeg mener at den norske folkesjelen ikke er noe vi
skal konkurranseutsette, dele eller selge.
Presidenten [12:15:13 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [12:15:34 ] : Det vi er vitne til
i saka vi behandlar i dag, er Framstegpartiet sine gjentekne angrep
på norske og våre felles verdiar. Denne gongen dreier det seg om
NRK, som har til føremål å oppfylle noko så viktig som demokratiske,
sosiale og kulturelle behov i samfunnet, ta vare på ytringsfridomen
og medverke til at alle i Noreg får tilstrekkeleg informasjon til
aktivt å kunne delta i demokratiske prosessar. I sitt strev etter
å setje i verk konkurranse på alle område i samfunnet, har Framstegspartiet
kome til at tida er inne til at Noreg bør kvitte seg med det ein
ser som ein urimeleg forfordelt norsk rikskringkastar, ved å selje
og setje heile eller delar av NRK på børsen. I staden for å vere
stolt over at Noreg blir kåra til å vera blant verdas aller beste
mediesamfunn, vel Framstegspartiet å vilje demontere det heile.
NRK har utvilsamt ei særskilt rolle. Forslagsstillarane
frå Framstegspartiet påstår i sitt forslag at denne rolla blir opplevd
som «sterkt urimelig av mange skattebetalere som ikke benytter seg
av NRKs produkter». Litt underleg, men av dei såkalla mange misfornøgde
skattebetalarane har ikkje ein einaste ein valt å late seg inspirere av
Framstegspartiet sitt forslag til å late si stemme bli høyrd når
vi behandlar saka i Stortinget. Det er derimot tre innbyggjarar
som på ulikt vis innstendig ber Stortinget hindre at Framstegspartiet
får gjennomslag. Dei får stort sett følgje av betydningsfulle og
innsiktsfulle organisasjonar og forbund på presseområdet, og det
gjeld òg NRK sine konkurrentar. Eg viser dermed til høyringsinnspela.
Med aukande uro, falske nyheiter og desinformasjon
treng vårt samfunn samlande og truverdige nyheits- og informasjonskjelder.
Vi treng redaktørstyrte media. Kva det betyr, trur eg alle såg under
pandemien.
Spørsmålsbunken er eigentleg utømmeleg. La
meg berre nemne nokre. At NRK skal delta i ein kommersiell marknad,
vil det måtte føre til dramatiske og uføreseielege endringar og
meir reklame? Kva vil kunne skje med TV 2 viss NRK blir ein konkurrent
om reklamekronene? Kva vil eit nedsal eller sal bety for programprodusentar?
Kva med norsk språk og felles referansar i eit langstrakt og tynt
folkesett land?
Som sagt: Med dei trusselvurderingane vi ser
i ei aukande polarisert verd, og med desinformasjon som trussel,
er det heilt avgjerande å styrkje opp om dei redaktørstyrte media,
der NRK har ei heilt sentral rolle.
Torstein Tvedt Solberg (A) [12:18:45 ] : Fremskrittspartiet
sier i sitt innlegg at en må tørre å stille spørsmål. Det er jeg
for så vidt enig i. Jeg tror NRKs rolle er det vi diskuterer mest
i mediepolitikken. Derfor vil jeg utfordre Fremskrittspartiet tilbake:
Hvis det er så viktig å tørre å stille spørsmål, må en også våge
å gi tydeligere svar. Etter denne debatten er det bare mer uklart
for meg hvilket medielandskap Fremskrittspartiet egentlig ønsker
seg.
I innlegget til Fremskrittspartiet framheves
det at det er mediemangfoldet som er hovedbegrunnelsen for dette
forslaget. Alle rapporter vi har fått, høringen, nyere rapporter,
bekrefter at det ville være dårlig for mediemangfoldet om Fremskrittspartiet
får gjennomslag for sitt forslag. En grundig rapport fra 2009, som
regjeringen fikk da, viser at for radiobransjen vil dette være dårlig nytt.
Det vil bli mer monopol med Fremskrittspartiets forslag. For tv-bransjen
vil et reklamefinansiert NRK ødelegge spesielt for bergenske TV 2,
som Bergensrepresentanter burde være opptatt av, og ødelegge for
andre tv-kanaler. For film-, drama- og programprodusenter vil det
bli mer usikkerhet og et svekket marked, og det vil være dårlig
nytt. Ikke minst for folk – eller skattebetalere, som Fremskrittspartiet
kaller dem – vil det bli et dårligere programtilbud, og det vil
bli bortfall av regionkontorene. Det vil bli dårlig for folk. Dette
bekrefter det som denne rapporten og høringen viser, og nyere rapporter
peker på det samme.
Om mediemangfoldet var så viktig for Fremskrittspartiet,
er dette dårlige forslag. Det er derfor de ikke får flertall. Jeg
synes det er urovekkende at Fremskrittspartiet ikke på en bedre
måte klarer å svare på hva slags mediemangfold de vil ha. Det virker
som det kun er et budsjettspørsmål, at dette egentlig er en budsjettdebatt
der det handler om å svare for hvorfor en gjør disse kuttene. Spesielt
urovekkende er det at Fremskrittspartiet i sitt innlegg ikke snakket
noe om det sikkerhetspolitiske, det beredskapsmessige og ytringsfriheten.
Jeg håper at Hjemdal i sitt neste innlegg svarer på dette, hvorfor
det ikke får en større plass, og hvordan en skulle løst dette om
Fremskrittspartiet hadde fått gjennomslag for sin politikk. Jeg
ser ikke at vi har fått svar på det.
Silje Hjemdal (FrP) [12:21:26 ] : Om det er ett parti som i
denne salen har stått sterkt i debattene om ytringsfrihet og vært
kompromissløs i debattene ute, er det vel nettopp Fremskrittspartiet.
Å si at det er en forutsetning for ytringsfrihet og pressefrihet
å bevilge 7,5 mrd. kr i året til én enkeltaktør, er en ganske drøy påstand,
og jeg skulle gjerne, dersom man hadde kuttet i bevilgningene til
NRK, sett beviset på at det ville betydd at man ikke hadde pressefrihet
eller ytringsfrihet i Norge. Det er snarere slik at vi har gjort
det bra på den internasjonale kåringen for pressefrihet gjennom
veldig mange år uten at NRK nødvendigvis har fått 7,5 mrd. kr.
Fremskrittspartiet er selvsagt opptatt av mediemangfoldet,
og det er også derfor vi fremmer dette forslaget. Vi mener at NRK
har fått en altfor stor og dominerende rolle, slik situasjonen er
i dag. De er skjermet fra konkurranse fordi de får disse pengene
over statsbudsjettet, mens andre dyktige, gode mediehus og aktører må
tilpasse seg markedet og den situasjonen som er ute.
Ingen er uenig i at medier har en viktig rolle
i beredskapsøyemed. Ingen har tatt til orde for noe annet enn det
– snarere tvert imot. I forslaget viser vi til at det selvfølgelig
er noe man også skal ivareta i framtiden, men vi skisserer ikke
akkurat hvordan det skal være, så vi sier at vi er nødt til å få
en sak om dette. Der er det selvfølgelig naturlig at man tar med
seg også disse vurderingene.
Det er en merkelig oppkonstruert debatt der
man prøver å anklage Fremskrittspartiet for å gå til angrep på og
ikke ville ivareta beredskapsperspektivet. Er det noe parti i dette
landet som har presset på når det gjelder både beredskapsperspektivene,
langtidsplanen for Forsvaret og politiet, for å nevne noe, er det
kanskje nettopp Fremskrittspartiet. Jeg hadde håpet at vi kunne
ha en prinsipiell debatt om at man er uenig, men slippe nok en debatt
der særlig Arbeiderpartiet skal angripe politiske motstandere og
skyve falske anklager foran seg. Det er nettopp det man her tar
til orde for, og det synes jeg er litt uverdig i denne debatten.
Torstein Tvedt Solberg (A) [12:24:45 ] : Det jeg i hvert fall
har fått oppklart nå, er at det som er mest oppkonstruert her, er
Fremskrittspartiets syn på hvordan NRKs rolle egentlig er. Det er
egentlig spesielt å høre Fremskrittspartiets representant synes
det er rart å få spørsmål og motargumenter når en fremmer et forslag
for Stortinget. Jeg tar forslaget på ramme alvor. Jeg er interessert
i å forstå hvordan Fremskrittspartiet mener mediemangfoldet og landet
vårt hadde sett ut hvis dette forslaget får flertall. Det nekter
Fremskrittspartiet å være med i en debatt om og synes det er rart
at jeg stiller de spørsmålene.
Det som også var oppklarende, er at Fremskrittspartiet
helt klart tar for gitt den unike rollen Norge har, mediemangfoldet
vårt, den tilliten vi har. En tenker at en bare kan selge NRK, når
alle rapporter og alle som har gått grundig inn i disse spørsmålene,
peker på at den veien Fremskrittspartiet vil gå, er feil.
Denne debatten viser en gang for alle at det
å selge NRK vil være et enormt eksperiment. Det er noe kun Fremskrittspartiet
vil. Det vil påvirke ytringsfriheten i landet vårt. Det vil påvirke
beredskapen og samholdet vårt, og det vil ha negative konsekvenser
for det mediepolitiske mangfoldet. Det er det som er til diskusjon.
Det er det Fremskrittspartiet vil. Det er det jeg er glad for at et
så godt som samlet storting nå sier imot. Vi tar forslaget på alvor.
Vi lytter til rapportene og de innspillene som har kommet, og derfor
sier vi nei til det. Jeg håper den motstanden fortsatt vil stå sterkt,
og samtidig at Fremskrittspartiet framover i større grad vil tydeliggjøre hva
de egentlig står for, og hvordan de egentlig mener denne medievirkeligheten
skulle sett ut.
Presidenten [12:26:45 ]: Representanten
Silje Hjemdal har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Presidenten vil forsiktig antyde at det som
skal sies i denne saken, kanskje snart er sagt.
Silje Hjemdal (FrP) [12:27:04 ] : Det er ok å få debatt i salen.
Det synes jeg er kjempegøy. Det gjør meg ingen ting at Fremskrittspartiet
står alene, og det gjør ingen ting at folk stiller spørsmål. Det
jeg reagerer på, er hvordan man av og til tillegger representanter
eller partier intensjoner som de på ingen som helst måte har. For meg
er det veldig viktig å understreke at også Fremskrittspartiet selvfølgelig
er en sterk forsvarer av ytringsfrihet, pressefrihet og et mediemangfold.
Så kan vi være uenige om hva som er de beste virkemidlene for det,
og det er en god debatt. Som frisk bergenser må jeg likevel få lov
å si at man ikke nødvendigvis aksepterer alle påstandene som kommer
fra denne talerstolen, og da må det være lov å svare litt friskt
tilbake.
Presidenten [12:28:04 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 7.