Presidenten [10:23:49 ]: Etter ønske
fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten ut over
den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tuva Moflag (A) [10:24:25 ] (komiteens leder og ordfører for
sak nr. 3): I natt ble Kyiv rammet av et kombinert drone- og rakettangrep.
Ni personer har blitt drept og rundt 70 personer skadet i angrepet.
Mens vi våkner til alvorlige nyheter, våkner ukrainere til en brutal
virkelighet. Noen våkner ikke i det hele tatt.
Det er egentlig uvirkelig at det har gått over
tre år siden Russlands invasjon av Ukraina – tre år med frykt, flukt
og tap av menneskeliv, men også tre år med mot, kraft og kamp for
frihet og selvstendighet. Ukrainerne kjemper en kamp for seg selv
og sitt eget land, men de kjemper også en kamp for Europa og verdiene
vi deler. De kjemper for oss.
Det er snart tre år siden jeg mistet faren
min. Han vokste opp i Nord-Norge under 2. verdenskrig og var elleve
år da Norge ble fritt igjen. Han fortalte så levende om opplevelsene
fra et okkupert Norge, men også om euforien over å kunne heise det
norske flagget på frigjøringsdagen. På slutten av livet sitt var
han fortvilet over utviklingen i verden. Han påpekte at verdens
ledere har så mange krevende oppgaver og alvorlige problemer som
må løses, og likevel bruker de sitt lederskap til å skape enda større
problemer.
Dette kapittelet i verdenshistorien har dessverre ikke
blitt noe lystigere på disse tre årene som har gått. En dramatisk
vending i Det hvite hus' holdning til både Ukraina og Europa legger
et større ansvar på oss. Det ansvaret tar vi både gjennom en betydelig
økning i støtten til Ukraina og gjennom å styrke vårt eget forsvar.
Både internt i Norge og i andre land er det
delte meninger om og forventninger til hva Norge skal bidra med av
støtte til Ukraina. Jeg er glad for at et samlet storting stiller
seg bak en betydelig økning i støtten. Med vedtaket i dag vil Norge
bidra med 85 mrd. kr i støtte til Ukraina i 2025. Den ekstraordinære
støtten skal gå uavkortet til internasjonale initiativer og kjøp
fra ukrainsk forsvarsindustri. Tiltakene skal bidra til å dekke
Ukrainas høyest prioriterte militære behov, slik som droner, luftvern og
artilleriammunisjon. Vi skal også bidra til oppbyggingen av en ukrainsk
brigade i samarbeid med de andre nordiske og baltiske landene.
Støtten til Ukraina og styrkingen av forsvaret,
handler om trygghet for framtida. Derfor mener jeg det også er viktig
at vi legger handlingsregelen til grunn. De siste årene har krisene
kommet tettere og krevd mye av oss. Uro i verdensøkonomien gjør
at vi også må være forberedt på store svingninger i verdien på oljefondet.
I dag er verdien 2 000 mrd. kr lavere enn før jul. Verdier som stiger
raskt, kan også falle raskt. Derfor er det er viktig å holde fast
ved prinsippet om trygg økonomisk styring også i urolige tider.
Jeg vil avslutte med å understreke verdien
av at vi står samlet når det virkelig gjelder. Takk til komiteen
og hele Stortinget for samarbeidet. Med det anbefaler jeg innstillingen
i sak nr. 3.
Helge Orten (H) [10:27:54 ] : På vegne av saksordføreren i
behandlingen av Prop. 107 S for 2024–2025vil jeg begynne med å takke
både komiteen og Stortinget for et godt og raskt samarbeid.
At et samlet Storting står bak den økte støtten
til Ukraina, er et sterkt signal både til det ukrainske folk, til våre
allierte og til Putin. Det viser at Norge tar ansvar i en tid der
Europas sikkerhet er truet.
Proposisjonen fra regjeringa er en direkte
oppfølging av enigheten mellom partiene på Stortinget 6. mars om
å øke den militære støtten med 50 mrd. kr i 2025. Når Stortinget
nå bevilger disse pengene, bringer det Nansen-programmets ramme
opp til 85 mrd. kr i år, og totalt 204,5 mrd. kr i perioden 2023–2030.
Den økte støtten går uavkortet til militær
bistand med vekt på luftvern, artilleriammunisjon, droner og maritim
kapasitet. Vi bidrar også til oppbygging av en ukrainsk brigade
sammen med nordiske og baltiske land. Disse tiltakene styrker Ukrainas
evne til å forsvare seg og stå imot en stadig mer brutal russisk
aggresjon.
Dette er ikke bare solidaritet med Ukraina,
det er en investering i Europas og Norges sikkerhet. Russlands krig
er klare brudd på folkeretten og en trussel mot det regelbaserte
systemet som vår frihet og velferd bygger på.
Det har vært forskjellige politiske forslag
underveis, som partiene sikkert vil redegjøre for i debatten. I
regjeringas budsjettforslag for 2025 var støtten opprinnelig bare
15 mrd. kr. Høyre og andre opposisjonspartier presset støtten opp.
Vi foreslo allerede i vårt alternative budsjett for 2025 å øke støtten
til Ukraina med 30 mrd. kr – til 45 mrd. kr. Det er bra at regjeringa
ble med på deler av denne økningen, og at Stortinget kunne samle
seg om en støtte allerede i desember. Nå har partiene blitt enige
om en ansvarlig og forutsigbar støtte på et høyt nivå. Det gir Ukraina
økt forutsigbarhet i en svært krevende situasjon.
Endringer i situasjonen kan skje fort. Jeg
vil derfor oppfordre regjeringa til å gi Stortinget grundig informasjon
og oppdaterte vurderinger av støttenivået og innretning allerede
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 15. mai.
At Stortinget står samlet om å støtte Ukraina,
er et uttrykk for hvem vi er. Det handler om verdier, om rett og
om ansvar. Vedtaket Stortinget fatter i dag, viser en viktig side
av Norge som en prinsippfast og pålitelig partner i Europa.
Geir Pollestad (Sp) [10:30:59 ] : Det er ikkje kvar dag Stortinget
løyver 50 mrd. kr til eit formål, men så er det òg svært viktig
å støtte opp om Ukrainas kamp. Nivået på støtta, som me vedtar i
dag, er eit klart signal både til Ukraina, Europa, USA og Russland
om at Noreg er villig til å gjera meir for Ukraina og for europeisk
sikkerheit.
Senterpartiet har i heile prosessen, både då
me var i regjering i denne perioden, og no i opposisjon, vore opptekne
av at me skal ha eit høgt nivå på støtta, og at det er ein fordel
at Stortinget er mest mogleg samla om støtta til Ukraina. Så då
er det berre gleda seg over den breie einigheita som er i dag.
Eg takkar komiteen og saksordføraren for samarbeidet.
Eg sluttar meg òg til dei to føregåande innlegga, òg til oppfordringa
til regjeringa om å halda Stortinget oppdatert om situasjonen og
eventuelle behov for nye vurderingar og nye tiltak.
Roy Steffensen (FrP) [10:32:27 ] : Fremskrittspartiet har alltid
sagt at det hviler et betydelig ansvar på landene i nærområdene
når det er krig og katastrofer rundt om i verden. Derfor er det
helt naturlig at Norge tar på seg betydelige forpliktelser, både
med å ta imot flyktninger og med å sende våpen, utstyr, materiell
og ikke minst penger, når det nå herjer en krig i vårt nærområde.
For krigen i Ukraina handler ikke bare om Ukraina; den handler om
retten til frihet og til å få leve i fred, om respekten for internasjonale
grenser og om et lands kamp mot en hensynsløs aggressor, som bærer
det fulle og hele ansvaret for en brutal og ulovlig invasjon. Den handler
om at Europa skal være fritt og selvstendig, og at autoritære statsledere
ikke skal få bestemme og ta seg til rette.
Norge har finansielle muskler til å bidra,
og i dag diskuterer vi en økt støttepakke på totalt 85 mrd. kr.
Det er et stort og viktig bidrag, når et fritt og demokratisk land i
Europa kjemper for sin overlevelse, og støtten vil være viktig både
for å styrke forsvarsevnen til Ukraina, det vil forbedre forhandlingsposisjon
deres, og det er et viktig bidrag inn mot en fredsplan.
Det er et samlet storting som også i dag er
med på å øke støtten til Ukraina, og jeg synes det er et viktig
signal som blir sendt om at dette er noe som hele det politiske landskapet
står bak.
Det er også flott å se den omsorgen, aktiviteten
og giverviljen som finnes også privat, både hos næringslivet, hjelpeorganisasjoner
og andre som både samler inn, sender materiell og attpåtil selv
kjører nærmest skytteltrafikk for å hjelpe. Dette viser at det er
en stor vilje og interesse rundt om i landet for å hjelpe Ukraina
på mange forskjellige måter.
Her på Stortinget kan vi hjelpe også i form
av andre tiltak. I representantforslaget fra Venstre er det også fremmet
et forslag om å fjerne toll på jordbruksvarer fra Ukraina for å
støtte landets økonomi og bidra til økt handel mellom disse landene.
Fremskrittspartiet har tidligere vært med på tilsvarende forslag
og er naturligvis med på samme forslag igjen. Det hadde vært et
viktig signal om vi i dag kunne samlet oss og fått flertall også for
dette forslaget.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:34:59 ] : Russlands fullskalainvasjon
av Ukraina 24. februar 2022 vil bli stående som en av århundrets
mest betydningsfulle datoer. Med den folkerettsstridige invasjonen
viste ikke Putin-regimet bare forakt for menneskeliv, at de var
villig til å drepe for å nå sine stormaktsambisjoner, men de viste
hele verden at med rå militærmakt er man villig til å sette til
side folkeretten for å forme verden i sitt bilde.
Fullskala invasjonskrig kom tilbake på det
europeiske kontinentet på en måte vi ikke har sett i dette århundret.
Det kan ikke aksepteres. Derfor er støtten til Ukrainas frihetskamp
helt avgjørende for Europa og hele den verdensstyrte ordens framtid,
fordi den handler om de helt grunnleggende prinsippene som vi mener
skal styre verden – ikke den sterkestes rett, men folkerett.
Da er det skremmende at vår såkalt nærmeste
allierte og leder for den frie verden, USA, ikke er i nærheten av å
leve opp til de ordene. Trump-administrasjonen har stilt seg i spissen
for demontering av internasjonal rett og internasjonalt samarbeid,
gjentar russisk propaganda om krigen i Ukraina, går til angrep på
demokrati og ytringsfrihet, truer allierte med militær maktbruk
og heier fram den ytre autoritære høyresiden i Europa.
Ukrainerne slåss for sin overlevelse som stat
og nasjon. Norsk støtte til det ukrainske folket er solid på Stortinget
og blant folk, og den enigheten som er her på Stortinget, er et
sterkt uttrykk for det. SV mener at vi må øke støtten til Ukraina,
og jeg er glad for at Stortinget nå gjør det. Krigen har vart i
mer enn tre år, og det er slitsomt og krevende. Men det er ikke
vi i Norge som betaler den høyeste prisen. Vi har ikke lov til å
bli trette, vi skal være tydelige på at vi skal bidra til Ukraina,
og vi kan gjøre mer. Det er vår tydelige oppfordring til regjeringen –
SV og Stortinget er alltid beredt til å stille opp mer for Ukraina.
Jeg tar opp SVs forslag.
Presidenten [10:37:25 ]: Da har representanten
Andreas Sjalg Unneland tatt opp det forslaget han refererte til.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:37:41 ] : Nyhetene fra Ukraina
i natt taler for seg selv om hvor viktig dagens vedtak i Stortinget
er. Når vi også vet at vår statsminister og finansminister er på
vei inn i et møte med en president som ikke ser forskjellen på okkupasjon
og frihet, er dette et vedtak Stortinget skal og må gjøre, og som
jeg er glad for at vi gjør nettopp i dag.
Støtten Norge gir til Ukraina gjennom Nansen-programmet,
har ulike elementer. Det er viktig for Rødt at vi fortsetter å holde
de ulike elementene inne. Det gjelder både den militære støtten,
som dagens økning skal gå til, og den sivile støtten, for også hverdagslivet
skal fungere i Ukraina. Ungene skal kunne gå på skole og dermed
ha bomberom som gjør at det er trygt å være på skole, og arbeidsfolk
skal kunne gjøre jobben sin og ha rettigheter i arbeidslivet, for
Ukraina skal bli et land det er godt å leve i når det blir fritt
igjen.
Det er også viktig at den militære støtten
ikke er en motsetning til diplomatisk innsats for fred, som det også
er en del av Nansen-programmet at Norge skal bidra til. Det har
ikke blitt mindre viktig når vi ser andre aktører i fredsarbeidet
som ikke helt forstår forskjellen mellom okkupasjon og frihet.
Da er det viktig at Stortinget står helt samlet
i denne saken. Det er viktig for å få tillit fra befolkningen på
at det er riktig å bruke så mye penger til Ukraina. Da har det noe
å si at alle velgerne som er representert her inne på Stortinget,
har fått være med og si sitt, og det er også viktig for å skape
legitimitet til å bruke så mye penger på støtte til Ukraina. Det
er mye penger, og det er mange her i Norge som har gode grunner
til å ønske seg mer penger til ting her hjemme – til velferden,
til familienes økonomi. Da er det viktig at Stortinget står samlet
i å gi denne støtten til Ukraina, men det betyr også at vi må ha en
prosess som gjør det mulig for Stortinget å stå samlet. Jeg vil
takke regjeringen, som har holdt Stortinget oppdatert og tatt initiativ
til forhandlinger i forkant av at regjeringen kom med sitt eget
forslag, og jeg vil takke komiteen, som i sin veldig raske behandling
også var lydhør for justeringer som var viktige for å få alle med
på vedtaket.
Det håper jeg at vi kan fortsette med framover,
for jeg tror at bevilgninger til Ukraina ikke er noe vi skal konkurrere
i offentligheten om å ha det høyeste tallet på, men vi skal være
sikre på at vi gir det «riktige» tallet, slik at det er mulig for
norske myndigheter å forvalte det. Vi skal også være sikre på at
det kommer helt fram til det det skal gå til, selv om korrupsjon
er en utfordring, noe jeg vet at regjeringen tar på stort alvor.
Sveinung Rotevatn (V) [10:40:48 ] : Sjølv om det har vore nokre
månader med diskusjon og spekulasjon om korleis krigen i Ukraina
kan verte avslutta, og ulike forslag verserer, er det verdt å slå
fast at krigen pågår – og han pågår for fullt, som saksordførar
godt beskreiv i starten av debatten. Vår jobb og vår rolle er framleis
å stå ved ukrainarane så lenge som det er nødvendig.
Det har sidan krigen starta ikkje vore nokon
tvil om at Noreg er eit land som fullt og heilt støttar opp om ukrainarane
sin fridomskamp. Samtidig har det frå start heller ikkje vore nokon
tvil om at Noreg konsekvent ikkje har lege i front for å gje støtte
til ukrainarane, verken når det gjeld våpen eller pengar. Vi har
heile vegen lege bak, og vi har heile tida vore eit land som har
plassert oss sånn midt på treet i størrelse på støtta vi gjev. Det er
andre land som har gått fremst.
Det vert lagt merke til, særleg når ein tek
i betraktning at Noreg i den same perioden har hatt ekstraordinært
høge gassinntekter av prisauken på grunn av krigen, og at vi er
det einaste landet som har moglegheit til å bidra med betydelege
midlar utan å ta opp lån. Nabolanda våre bidreg med betydelege midlar
og tek opp lån og gjer reelle budsjettkutt. Danmark gjer det, Sverige gjer
det, dei baltiske landa gjer det. Så kvifor Noreg heile vegen har
lege litt etter, er framleis for meg eit uavklart spørsmål, og vi
får nok ikkje svar på det i dag heller.
Når alt det er sagt, er det svært gledeleg
at vi i dag får full backing i Stortinget på å løfte støtta til
Ukraina, ikkje berre litt, men betydeleg. Dette har skjedd i fleire
omgangar. Det verdt å minne om at det opphavlege budsjettforslaget
for i år frå regjeringa, var på 15 mrd. kr til Ukrainas fridomskamp.
Så vart det forhandlingar i Stortinget etter initiativ frå opposisjonen,
og det vart jekka opp til 35 mrd. kr. No, etter nytt press frå opposisjonen og
nye forhandlingar, kjem vi opp i 85 mrd. kr. Då begynner det å likne
på noko i den forstand at Noreg bidreg betydeleg, og ikkje berre
litt. Eg vil også seie, at vi no er oppe på eit nivå i støtta som
mange tidlegare har meint var urealistisk, eller som tenk-på-eit-tal.
No er vi altså der, og det er grunnleggjande gledeleg.
Vidare vil eg seie at i tillegg til den reine
pengestøtta, er det andre ting vi kan gjere for Ukraina, som i måten
vi brukar pengane på. Vi behandlar også eit forslag frå Venstre
i dag med tre konkrete endringar som går på toll, på vilkår for
næringsaktørar og på å kanalisere noko støtte gjennom effektive
norske aktørar på bakken. Det håpar eg også at Stortinget vil støtte
opp om i behandlinga i dag – og ikkje berre pengesummen, sjølv om
det er hovudvedtaket. Det tek Noreg eit betydelege steg framover
som støttande nasjon, men det viktigaste er at det tek Ukraina framover
i krigsinnsatsen.
Med det tek eg opp forslag nr. 3.
Presidenten [10:44:05 ]: Da har representanten Sveinung
Rotevatn tatt opp det forslaget han refererte til.
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [10:44:22 ] : I dag vakna me
nok ein gong opp til grufulle nyheiter frå Ukraina. Minst ni personar
er drepne og over 70 er skadde etter massive angrep frå Putins Russland.
Bustadblokker står i flammar, barn har vorte lemlesta. Når eit demokrati
kjempar for å overleva, er det ikkje berre noko som handlar om utanrikspolitikk;
det er òg ein verdikamp me alle er ein del av. Vår støtte er ikkje
berre økonomisk; ho er òg moralsk, ideologisk og historisk forankra.
Miljøpartiet Dei Grøne støttar denne auken
av støtta, men me òg tenkja lenger. Når Trump no står saman med
Putin og forsøkjer å tvinga Ukraina i kne, som me har sett dei siste
dagane, er det rystande og ekstremt farleg. Kva slags Europa vil
me vakna opp til om 10, 20 eller 50 år? Det me gjer no, formar framtida
for ikkje berre Ukraina, men òg for heile Europa og oss sjølve.
Difor skulle Miljøpartiet Dei Grøne gjerne ha sett at støtta var endå
høgare. Samtidig vil eg understreka kor viktig og verdifullt det
er at alle partia i Stortinget no står samla om denne innsatsen.
Det sender eit sterkt signal til både Ukraina, Putin og vår eigne
borgarar om at når demokratiet er truga, stiller me opp saman.
Noreg er i ein ekstremt privilegert situasjon,
noko som sett oss i stand til å hjelpa Ukraina så det monnar. Me
kan ikkje ta det for gjeve at det alltid vil vera slik. Viss demokratiet
forvitrar, i Ukraina eller her heime, hjelper det lite kor store
fond me eig. Fridom, tryggleik og menneskerettar er verdiar som
ikkje kan målast i krone og øre, men dei må forsvarast, elles vert
dei borte.
Korleis kan me best utløysa både private og
offentlege investeringar i Ukraina? Dei treng investeringar både i
rein energi og til sikring av vannforsyning i landbrukssektoren.
Det er bred einigheit i næringslivet, Verdsbanken og blant ekspertar
på bistand om at garantiar er eit av dei mest effektive verktøya
for å utløysa store investeringar i land og prosjekt som vert oppfatta
som risikable. Det er mogleg for Noreg å gjera meir her og å handla smartare.
Noreg har allereie ei statsgarantiordning –
la oss tilpassa ho til behova til Ukraina og utvida ordninga. Me har
næringslivsordningar, men la oss tilpassa og utvida dei. Det er
behova til Ukraina som må vera det styrande. Norsk næringsliv må
oppmuntrast og hjelpast til å delta, men ordningane må innrettast
etter behova til Ukraina, ikkje etter behova til norske bedrifter
aleine.
Denne saka handlar i botn om det same som miljøsaka:
å ta ansvar for framtida og å gjera det rette òg når det kostar.
Me støttar Ukraina av same grunn som me kjempar for natur og klima
– fordi me trur på rettferd, på solidaritet, på å beskytta menneskeliv,
og på at eit betre samfunn er mogleg viss me vel det og handlar
deretter. Det handlar om kva slags verd me etterlet til dei som kjem
etter oss.
Med det vil eg ta opp forslaga til Miljøpartiet
Dei Grøne i sak nr. 3.
Presidenten [10:47:14 ]: Representanten
Sigrid Zurbuchen Heiberg har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Tonje Brenna [10:47:28 ] : Russlands fullskalainvasjon
av Ukraina er et tidsskille for Europa. Krigen er en alvorlig trussel
mot internasjonal fred og sikkerhet. Nattens voldsomme angrep er
bare én av flere bekreftelser vi har fått den siste tiden på krigens
enorme menneskelige lidelser og materielle ødeleggelser.
Norges sikkerhet, velstand og handlefrihet
er tuftet på respekt for folkeretten i en regelstyrt verden. Russlands
krigføring truer våre nasjonale interesser. Et samlet politisk Norge
står sammen med våre allierte i støtten til det ukrainske folkets
forsvarskamp.
Vi behandler i dag regjeringens forslag om
å øke den militære støtten til Ukraina med 50 mrd. kr i 2025. Jeg
er glad for at vi har kommet til enighet med alle partiene på Stortinget
om denne ekstraordinære tilleggspakken. Det viser at vi, på tvers
av politiske skillelinjer, står samlet i forsvaret av våre grunnleggende
samfunnsverdier når det virkelig gjelder.
Med dette forslaget øker den militære støtten
til 72,5 mrd. kr i 2025. Den samlede rammen for sivil og militær
støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet blir 85 mrd. kr i år
og 205 mrd. kr i perioden 2023–2030. Det er et kraftfullt bidrag
til ukrainsk og europeisk sikkerhet i en kritisk tid.
Den økte støtten skal gå uavkortet til internasjonale initiativer
og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri. Midlene skal bidra til å
møte Ukrainas prioriterte behov, som luftvern, artilleriammunisjon,
droner og maritime kapasiteter. Norge vil også bidra til oppbyggingen
av en ukrainsk brigade i samarbeid med de andre nordiske og baltiske
landene.
Målet med den økte militære støtten er å styrke Ukrainas
evne til å stå imot det russiske presset og forbedre landets forhandlingsposisjon.
Samtidig skal midlene bidra til å støtte en mulig fredsplan, i tett
samarbeid med andre europeiske allierte. Bruken av midlene vil være
fleksibel og målrettet.
Støtten gis under krevende forhold. Regjeringen
vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett redegjøre for Stortinget
om arbeidet med risikohåndtering knyttet til Ukraina-støtten.
Den betydelige økningen i Nansen-programmet
i 2025 er begrunnet med den helt ekstraordinære situasjonen med
krig i Europa. Økningen på 50 mrd. kr vil innebære en midlertidig
økning i bruken av fondsmidler og må ses i sammenheng med fundamentale
norske sikkerhetsinteresser. Den foreslåtte økningen innebærer ingen
endringer i det finanspolitiske rammeverket og er i samsvar med
handlingsregelen for bruk av fondsmidler. Det finanspolitiske rammeverket
har stått seg i over 20 år og har tjent Norge godt. Det er derfor
viktig å holde fast ved prinsippet om trygg og ansvarlig økonomisk
styring også i urolige tider.
Presidenten [10:50:32 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.