Stortinget - Møte tirsdag den 1. april 2025 *

Dato: 01.04.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 189 S (2024–2025), jf. Dokument 8:83 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 17 [15:44:02]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Gro-Anita Mykjåland om å fase ut elavgiften (Innst. 189 S (2024–2025), jf. Dokument 8:83 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [] (ordfører for saken): Dette er ett i en lang rekke av ulike Dokument 8-forslag som kom etter at Senterpartiet valgte å gå ut av regjering. Som medlem også av energi- og miljøkomiteen har jeg vært med på å avgi flere andre i løpet av dagen. Dette forslaget går på å avvikle elavgiften.

Elavgiften betales som kjent på elektrisk kraft som leveres i Norge, både importert kraft og kraft som er produsert innenlands. Det er først og fremst en fiskal avgift som har til hensikt å skaffe staten inntekter, men komiteen er tydelig på at den også kan føre til et redusert energiforbruk.

Et viktig poeng fra Kristelig Folkepartis side i disse debattene som også komiteen understreker, er at særavgiftsutvalget i 2007 omtalte elavgiften for husholdningene som «klart regressiv», altså at den er mest krevende for dem som har lite penger. Det belaster fattige mer enn rike.

Elavgiften er fra januar til mars i inneværende år 9,79 øre per kWh, mens den for perioden april til desember er på 16,93 øre per kWh. Det er kanskje også verdt å nevne at inntektene fra elavgiften i 2024 var på hele 9,7 mrd. kr, og at de i budsjettet for inneværende år er anslått til 10,8 mrd. kr.

Komiteens flertall, alle medlemmer unntatt de fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt, peker på at fastsetting av elavgiften er et spørsmål som må avgjøres i forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget, på lik linje med andre skatter og avgifter. Rødt varsler et eget Dokument 8-forslag med ulike forslag knyttet til strøm og avgifter, mens Senterpartiet ønsker en utfasing av avgiften i statsbudsjettet for 2026. Fremskrittspartiet er enda mer offensiv og ønsker en utfasing i løpet av revidert budsjett for 2025.

Fra Kristelig Folkepartis side synes jeg det er gode argumenter for å gjøre noe med elavgiften. Det har i ulik grad vært et felles politisk ønske å gjøre noe med de høye og varierende strømprisene de siste årene. Samtidig er det en stor kostnad, rundt 10 mrd. kr. Det som taler mest til meg, er at den er så regressiv og veldig krevende for dem som har dårlig økonomi. Kristelig Folkeparti har fremmet forslag om å gjøre noe med nettleien – ikke fjerne den eller trylle den vekk, men å legge den inn i statsbudsjettet og trinnvis erstatte den med en økt skatt, slik at de som tjener mest, også betaler mer i skatt. Det er begrenset hvor mange skatter en kan legge inn, for det er også viktig for staten å ha ulike inntektskilder. Derfor vil i hvert fall ikke vi støtte forslaget nå, men vil se det helhetlig når vi skal legge vårt budsjett i oktober, forhåpentligvis fra regjeringsposisjon.

Eigil Knutsen (A) []: Det kunne vært fristende å gå inn på den siste debatten om nettleien – at den skal erstattes med økt skatt, gitt at Kristelig Folkeparti går til valg på enten Erna Solberg eller Sylvi Listhaug som statsminister – men jeg skal ikke gjøre det. Jeg skal gå inn på saken vi debatterer her i dag.

Jeg er glad for at et bredt flertall i finanskomiteen slår fast at fastsetting av elavgiften er et spørsmål som må avklares i budsjettbehandlingen i Stortinget, ikke gjennom et representantforslag i april. Det er likevel bra at vi kan debattere en av de største utgiftene for husholdningene og mange bedrifter. Arbeiderpartiet vil at det skal bli mer trygghet og forutsigbarhet i strømutgiftene. Derfor har vi utviklet fastprissystemet for bedriftene og gitt tilskudd til energisparing til bedriftene, og det var derfor vi sendte ut et forslag om norgespris på høring 10. mars. Ordningen skal gjelde både boliger og fritidsboliger. Den skal være frivillig og er ett av flere grep for å sikre trygghet i strømutgiftene.

Elavgiften, som de fleste andre avgifter, er heller ikke perfekt. Det er likevel verdt å merke seg at vi senere i dag skal debattere perspektivmeldingen, og i 2025 ville et bortfall av elavgift utgjort over 10 mrd. kr. Vi vet at budsjettene blir strammere framover. Prioriteringene blir tøffere, og alle partier med ambisjoner om å styre landet må vise tydelig hva de prioriterer bort, hvis de i dag sier at de ikke trenger disse ti milliardene. Spørsmålene man må stille seg, er for det første om man har disse ti milliardene til rådighet, og for det andre – om man har disse ti milliardene, er det her de skal brukes?

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har endret elavgiften i denne stortingsperioden, men de store pengene har gått til kutt i inntektsskatten for folk med lave og vanlige inntekter. Jeg mener det er en god prioritering – en prioritering som står seg i tider hvor budsjettene blir strammere.

Helge Orten (H) []: Etter mange år med stabile strømpriser, har situasjonen endret seg vesentlig de siste årene. Energiubalansen i Europa bidrar til høye og uforutsigbare strømpriser, både for husholdninger og bedrifter. Etterspørselen etter strøm øker som følge av økt aktivitet og elektrifisering, og det er nødvendig å øke produksjonen av energi også i Norge. Samtidig må vi bruke energi smartere. En langsiktig balanse mellom tilbud og etterspørsel i energimarkedene er nok det som best kan sikre rimelige og stabile priser over tid.

På kort sikt er det viktig at vi har gode ordninger som sikrer at både husholdningene og bedriftene kan ha forutsigbarhet og et akseptabelt prisnivå. Nivået på avgiftene, også elavgiften, er en del av den diskusjonen. Det er likevel viktig at dette gjøres ut fra en helhetlig vurdering av tiltak som kan bidra til lavere og mer forutsigbare strømpriser, samtidig som det ses i sammenheng med andre skatter og avgifter i behandlingen av budsjettet.

Regjeringa presenterte et forslag til fastpris for husholdningene. Utfordringen med regjeringas forslag er at det tar bort insentiver for strømsparing og effektiv energibruk. Høyre mener at det er viktig at både bedrifter og husholdninger skal ha tilgang til å tegne fastprisavtaler, men at det må skje på markedsmessige vilkår. Derfor har vi foreslått et alternativ til regjeringas norgespris. Vårt forslag, tryggpris, innebærer at strømstøtten videreføres som i dag, men at strømselskaper pålegges å tilby en fastpris på strøm på kommersielle vilkår. Folk skal selv kunne velge om de ønsker en slik avtale, og hvor mye av strømforbruket de vil binde prisen på. Prissikring for bedrifter utvides, og avtalene gjøres også mer fleksible.

Istedenfor en statssubsidiert fastpris, foreslår vi at staten deler ut folkeutbytte i år der strømprisen er høyere enn normalt. I slike år vil staten ha ekstraordinære overskudd fra salg av strøm. Det er rimelig å tilbakeføre fra dette overskuddet til folk i de områdene der strømprisen har vært unormalt høy. Slik sett vil dette forslaget også bidra til en utjevning av strømkostnadene mellom prisområdene.

I tillegg foreslår vi å bruke overskudd fra kablene til å kutte i nettleien for folk og bedrifter på Sør-Vestlandet i NO2, der prissmitten har vært størst. Samtidig forsterker vi nettleiekuttet ved å omprioritere regjeringas forslag til momskutt på nettleie til lavere elavgift i nettleien. Fordelene ved dette forslaget er at det i større grad vil ivareta mekanismen i strømmarkedet sammenlignet med regjeringas forslag. Kombinert med økt satsing på energisparing vil dette være et viktig bidrag til å gjøre strømregningen mer overkommelig og forutsigbar for folk og bedrifter.

Geir Pollestad (Sp) []: Tilgang til nok billig, rimeleg kraft til stabile prisar har alltid vore eit konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Det er i ferd med å gå tapt. Spesielt i området NO2 – det er ikkje lenger sånn at folk bur i ein kommune eller eit fylke, dei bur i eit straumprisområde – har næringslivet prisar som er betydeleg høgare enn i resten av landet.

Senterpartiet meiner at det er behov for å gjera endringar i sjølve systemet. Me ønskjer eit system der me får lågare prisar, og der me importerer mindre prisar frå Europa.

Arbeidarpartiet har lansert sin norgespris. Høgre har lansert sin tryggpris. Det er jo berre ulike former for straumstønad, som har som formål å plastra eit system som ikkje fungerer. Den einaste forskjellen er at norgespris er mogleg å forstå. Høgres tryggpris er iallfall ikkje eg i stand til å forstå. Det er jo komplisert med straum og sånt, men eg trur at det Høgre har laga, eigentleg er eit nytt ord for marknadspris.

Senterpartiet ønskjer å redusera elavgifta. Det vil treffa både private og næringsdrivande, og det er jo eit problem med den norgesprisen som Arbeidarpartiet har lansert, at den dyttar ein del av straumrekninga, spesielt på dei dagane det er ekstraordinært høg straumpris, over på næringslivet i form av at prisane for næringslivet blir endå høgare. Så Senterpartiet meiner det er viktig å gjera konkrete tiltak som gjer at bedriftene og folk får rimelegare straum. Difor har det vore viktig for oss å ikkje auka elavgifta, men å kutte elavgifta, og me ønskjer å kutta den vidare. Me ønskjer ein fastpris og eit straumregime som treffer privatpersonar, slik som norgespris, men me ønskjer eit system som òg treffer bedriftene, og som ikkje berre velter kostnaden over på bedriftene. Difor tek eg opp forslaget frå Senterpartiet.

Presidenten []: Då har representanten Geir Pollestad teke opp det forslaget han refererte til.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det var litt spesielt å høre Eigil Knutsen fra Arbeiderpartiet si at alt som har med avgifter å gjøre, må avvente budsjett, men norgespris på strøm kunne man innføre nærmest på en pressekonferanse uten at det engang var utredet.

Det er fullt mulig å adressere en bestilling til regjeringen, men vi synes ikke det er noen grunn til å vente til statsbudsjettet til høsten. Man kan ta det allerede i revidert budsjett nå, før sommeren. Og det er veldig mange gode grunner nå til å utfase elavgiften og andre avgifter på strøm, ikke minst de høye inntektene til staten som har vært på grunn av høye strømpriser – i den perioden som Senterpartiet har sittet i regjering og hatt finansministeren. Det er mye som taler for at det er riktig å se på hele avgiftsregimet på strøm, både på forbruk og på nettleie, men da trenger vi ikke å vente med det til statsbudsjettet til høsten. Det kan tas allerede i revidert budsjett nå til sommeren. Da er det kanskje Senterpartiet som blir en av regjeringens budsjettpartnere, så da har de jo mulighet til å påvirke inn i forhandlingene om revidert budsjett.

Jeg tar opp vårt forslag.

Presidenten []: Då har representanten Hans Andreas Limi teke opp det forslaget han refererte til.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg tar ordet i tilfelle noen i de hordene som følger denne debatten på internett, lurer på hva Rødt mener om høye strømpriser. Vi mener at det er dumt. Vi har lenge foreslått å innføre en makspris på strøm, som gjør at vi ikke lenger er avhengige av det dysfunksjonelle kraftmarkedet i Europa, som i dag setter en pris på norsk strøm basert på marginalkostnaden av kraft andre steder i Europa, og som slår rett inn i både norske familier og næringsliv. I tillegg får det et ekstra spinn gjennom økonomien ved at næringslivet helt åpenbart er nødt til å øke sine priser igjen. Det vil Rødt få en slutt på, med en makspris på strøm på 35 øre per kWh.

Rødt vil også redusere momsen på strøm og momsen på nettleie, fordi vi mener at det er sluttsummen på strømregningen som har noe å si. Vi må sette ned elavgiften, og gjerne sette den enda mer ned på vinteren, men vi har et forslag om å endre innretningen på elavgiften, slik at den kan brukes mer eksplisitt for å fremme strømsparing og gjøre det forutsigbart for folk å ta grep hjemme hos seg for å få ned strømforbruket. Derfor stemmer vi i utgangspunktet ikke for de forslagene som ligger inne her fra de andre partiene. Med det avslutter jeg.

Statsråd Jens Stoltenberg []: Selv om strømprisene har falt jevnt siden de var på sitt høyeste i 2021–2022, preges kraftmarkedet i større grad av prisvariasjoner og tidvis svært høye priser i noen deler av landet. Regjeringen har stor forståelse for at høye strømpriser kan gjøre det vanskelig for enkelte husholdninger å få endene til å møtes. Vi jobber for mer forutsigbare strømutgifter og et strømmarked som fungerer og bidrar til en stabil kraftsituasjon. Vi har allerede gjennomført kraftfulle tiltak, og vi har varslet nye tiltak som skal gi mer stabile og forutsigbare strømutgifter.

Elavgiften er en avgift som skal betales på elektrisk kraft som leveres i Norge, enten den er produsert innenlands eller innført fra utlandet. Avgiften er først og fremst en fiskal avgift som skal skaffe staten inntekter, men avgiften kan også bidra til å redusere energiforbruket.

For budsjettåret 2022 reduserte regjeringen den alminnelige satsen med 1,5 øre per kWh. I tillegg innførte vi en todeling av avgiften, slik at avgiften ble ytterligere redusert med 6,5 øre per kWh i månedene januar til og med mars. Husholdningenes strømregning er normalt høyest i vintermånedene, og dermed reduseres avgiftsbelastningen i en periode da forbruket normalt er høyt.

Regjeringen har i tillegg innført en rekke midlertidige støtteordninger for å avbøte høye strømpriser. Husholdningene er skjermet mot høye kraftpriser gjennom strømstøtteordningen, og landbruks- og veksthusnæringen samt frivillige organisasjoner har lignende ordninger. Næringslivet har mulighet til å sikre seg mot de høyeste kraftprisene ved å inngå fastprisavtaler, og regjeringen har lagt til rette for fastprisavtaler ved å innføre en unntaksregel i grunnrenteskatten på vann- og vindkraft.

Regjeringen vil også innføre Norgespris på strøm, gjennom en statlig finansiert, fast strømpris for boliger og fritidseiendommer. Dette vil bidra til stabile og forutsigbare strømpriser. Forslaget som nå er ute på høring, gir husholdningene mulighet til å avtale en fastpris på 40 øre per kWh, uavhengig av hva spotprisen på strøm er. Ordningen med Norgespris kommer i tillegg til den eksisterende strømstøtteordningen, slik at folk kan avgjøre selv hvilken ordning som passer best for dem.

For å skjerme husholdningene for nettleiekostnader har regjeringen også varslet å redusere merverdiavgiften på nettleie. Eventuelle endringer i elavgiften må utredes og vurderes i forbindelse med de årlige budsjettene.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) []: Dette forslaget er lagt fram fordi me er bekymra for høge prisar på straum til næringslivet. Kutt i elavgifta vil vera ein reell lette.

Replikken min er knytt til noregspris, som jo er ein fastpris ein inngår. Det vil gjera at ein mindre del av marknaden er eksponert mot svingingane når straumprisane vert spesielt høge. Er statsråden einig i at det kan bidra til å pressa prisane for næringslivet ytterlegare opp, sånn at ein del av rekninga for noregspris for forbrukarane vert send til norske bedrifter?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Nå er forslaget ute på høring. Vi skal legge fram det endelige forslaget etter at høringen er gjennomført, så akkurat utformingen av norgespris får vi komme tilbake til. Det som ligger fast, er at vi skal ha en ordning som sikrer husholdninger en mulighet til å få en fastpris på 40 øre.

Det grunnleggende er at vi må få fram mer kraft. Det vil bidra til å presse ned prisene for alle brukere. For næringslivet er det innført ordninger med fastprisavtaler, som stadig flere bedrifter benytter seg av.

Geir Pollestad (Sp) []: Realiteten er at svært få bedrifter kan dekkja heile sitt forbruk med fastprisavtalar. Sjølv om dette er til utgreiing, er det heilt grunnleggjande økonomiske samanhengar som verkar inn her, så eg trur eg skal gjenta utfordringa: Viss ein stadig større del av innbyggjarane i landet inngår ein fastpris, og ein får periodar med svært høge straumprisar, vil då utslaga for bedriftene verta større, altså i form av at dei får dyrare straum enn dei elles ville fått, sånn at noregspris og den utforminga Arbeidarpartiet har lagt til grunn, vil bidra til at næringslivet får endå høgare prisar i periodar der me har ekstreme prisutslag?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Det er ikke noe nytt at et flertall på Stortinget – og også Senterpartiet – er med på å lage særskilte ordninger for husholdningene og for f.eks. veksthusnæringen og ikke resten av næringslivet, bl.a. fordi det finnes et statsstøtteregelverk som legger begrensninger på hva man kan gjøre med hensyn til bedriftene. Akkurat som den strømstøtteordningen regjeringen innførte da Senterpartiet og Arbeiderpartiet satt sammen, også selvfølgelig bidrar til at forbruket – med alt annet likt – vil være større i husholdningene enn det ellers ville vært hvis strømprisene var høyere, så gjelder det også norgespris. Det gjelder enhver slik ordning. Et bredt flertall på Stortinget har stilt seg bak ønsket om å skjerme husholdningene gang på gang.

Votering, se tirsdag 8. april

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 17.

Sakene nr. 18 og 19 vil verta behandla under eitt.

Forrige kapittel
Neste kapittel