Rune Støstad (A) [11:41:13 ] : På vegne av saksordføreren,
Kari Elisabeth Kaski, legger jeg fram denne saken til behandling,
og på vegne av saksordføreren takker jeg komiteen for samarbeidet.
Statsforetakene våre spiller en viktig rolle
i samfunnet. De forvalter store naturressurser, eier kritisk infrastruktur
og har ansvar for viktige samfunnsoppdrag. Derfor trenger vi et
oppdatert lovverk som gir tydelige, moderne og fleksible rammer
– og det er nettopp det vi nå legger fram.
Den gamle loven fra 1991 er utdatert og bygger
på gamle regler fra aksjeloven. Nå foreslås en ny statsforetakslov,
som er enklere, mer tilpasset dagens behov og bedre i tråd med nyere
selskapsrett.
Enkelte kan nok stille spørsmålet: Trenger
vi statsforetak som egen selskapsform? Svaret er enkelt: Statsforetak
er heleid av staten – og bare staten. Det gir forutsigbarhet og
langsiktighet. Til forskjell fra et statsaksjeselskap kan det ikke
åpnes for andre eiere, verken private eller offentlige. Dette er
særlig viktig på områder som vannkraft, infrastruktur og beredskap.
Et annet viktig poeng er at styret i et statsforetak
må legge fram saker som kan endre foretakets karakter, for eierdepartementet.
Det gir staten innflytelse i viktige spørsmål, uten å blande seg
inn i daglig drift.
Tidligere har det vært diskusjoner om vi burde
avvikle statsforetaksformen, særlig etter at statens garantiansvar
ble fjernet i 2002. Likevel har både offentlige utvalg og departementer
pekt på at denne formen gir en god balanse mellom politisk styring
og operativ frihet. Det finnes ikke mange selskapsformer som klarer
dette like godt.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har også et
par særmerknader i innstillingen.
Med denne loven moderniserer vi regelverket,
samtidig som vi tar vare på det som gjør statsforetak unike. Det
handler om kontroll, ansvar og langsiktig forvaltning av samfunnets
verdier. Lovforslaget skal også sikre teknologinøytralitet og kjønnsnøytralitet
på en bedre måte enn dagens lov.
Med det legger jeg saken fram til behandling.
Sveinung Stensland (H) [11:44:24 ] : De foreslåtte endringene
i lov om statsforetak framstår logiske og riktige, så de støtter
vi, i likhet med resten av komiteen. Representanten Støstad var
inne på aksjeloven versus lov om statsforetak. Aksjeloven har allerede
bestemmelser om aksjeselskap der staten eier alle aksjer. Det kalles
statsaksjeselskap. Den eneste praktiske forskjellen mellom et statsaksjeselskap
og et statsforetak er at et statsforetak ved et eventuelt salg formelt
må omdannes til et AS. De praktiske implikasjonene som Støstad er
inne på, med regulering av hvem som sitter i styret, salg og de
tingene, kan reguleres i både aksjonæravtaler, vedtekter og alle
andre mulige ting. Equinor er et godt eksempel på det. Det står
en del ting veldig tydelig i vedtektene som definerer det, og det
er et AS.
Det er et forslag vi ikke har fremmet, men
som likevel er interessant, og som Høyre ikke avfeier. Det ville også
gitt en viss forenkling. Istedenfor å vedta en ny lov og ha en dobbel
selskapslovgivning kunne vi holdt oss til én lov, aksjeloven, og
så kunne statsforetakene blitt statsaksjeselskap med den innrammingen
vi kan gjøre der. Jeg vil bare ha det sagt. Vi har andre lover som
regulerer statlige foretak, f.eks. helseforetaksloven, som jeg – jeg
holdt på å si dessverre – har lest. Det er ganske stor likhet mellom
aksjeloven og helseforetaksloven, men det er en viss forskjell på
helseforetak og alminnelige statsforetak. Da har jeg sagt det. Vi
har ikke lagt det inn i merknadene eller noe, men vi skal ikke legge
den ballen helt død. Denne lovendringen er uansett nødvendig.
Statsråd Karianne O. Tung [11:46:28 ] : De åtte statsforetakene
vi har i dag, utfører viktige oppgaver i samfunnet. De eier kritisk
infrastruktur, fremmer teknologiutvikling og forvalter store naturressurser.
Det er derfor viktig at statsforetakene har en lovregulering som gir
gode og moderne rammevilkår for virksomheten deres. Det er også
viktig at reglene er fleksible og gir rom for å ivareta spesielle
behov i det enkelte statsforetaket. Den nye statsforetaksloven sikrer
dette.
Dagens statsforetakslov av 1991 er basert på
eldre regler i aksjeloven. Noen større endringer har blitt gjort. Det
har for eksempel kommet inn krav til kjønnsbalanse i styrer. Tidligere
bestemmelser om at staten garanterte for statsforetakenes forpliktelser,
er tatt ut, men det har ikke vært utført en totalrevisjon av loven
før nå. Loven har derfor blitt oppdatert sånn at den følger utviklingen
innenfor selskapslovgivningen. Lovforslaget har bl.a. nye regler
om stifting av statsforetak, foretaksmøtet, styret, daglig leder
og omdanning av statsforetak, og det er nå færre minstekrav til
hva vedtektene skal regulere. Loven er også revidert for å sikre
at reglene er teknologi- og kjønnsnøytrale.
I lovarbeidet har regjeringen vært opptatt
av å bevare de få reglene som er særegne for statsforetakene. I
forslaget til ny lov er det fortsatt et krav om at saker som har stor
betydning for formålet til foretaket, eller som i vesentlig grad
vil endre karakteren til virksomheten, må legges fram for staten
ved eierdepartementet. Det sikrer staten kontroll i særlig viktige
saker uten at det går utover statsforetakenes rettslige selvstendighet.
Statsforetaksformen gir derfor en hensiktsmessig balanse mellom
statsforetakenes handlingsfrihet og politiske styrbarhet. Dette
er noe flertallet i Sand-utvalget også framhevet i sin utredning,
NOU 2003: 34 Mellom stat og marked.
Staten som eier har ikke direkte myndighet
i den løpende forvaltningen og daglige driften av statsforetaket, men
må utøve eiermyndigheten sin gjennom foretaksmøtet og ellers innenfor
de rammene som loven fastsetter. Det er et styrings- og organisasjonsmønster
som bygger på tilnærmet samme modell som for aksjeselskapene, og
som har vist seg å være tjenlig. Derfor er denne hovedstrukturen
foreslått videreført i den nye loven, men med justeringer i tråd
med endringer som har blitt gjennomført i aksjeloven. Samtidig er
statsforetaksloven kortere og enklere enn aksjeloven, som følge
av at den ikke behøver å regulere forhold knyttet til flere aksjonærer.
Den nye loven har også fått en formålsbestemmelse. Den
rammer inn alle de åtte statsforetakene som finnes i dag, og eventuelt
nye statsforetak som blir opprettet i framtiden. Formålsbestemmelsen
får fram et av de viktigste særtrekkene ved statsforetakene, nemlig
at det kun er staten som kan eie et statsforetak. At et statsforetak
ikke kan selges, og at det er uaktuelt med andre eiere ved siden
av staten, markerer langsiktighet og stabilitet i det statlige eierskapet.
Loven skal bidra til at statsforetakene kan ivareta samfunnsoppdrag
eller virksomheten sin på en effektiv måte.
Presidenten [11:49:49 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.