Liv Kari Eskeland (H) [11:54:29]: Etter mange år med jamn nedgang i talet på trafikkdrepne har talet på omkomne auka noko i snitt dei to siste åra, og den positive utviklinga me hadde, kan synast å ha stagnert. Utviklinga viser klart at me er på etterskot i forhold til målkurven me har sett oss fram mot 2030 og 2050 for trafikkdrepne og hardt skadde i trafikken – og dessverre aukar etterslepet.

Det er fleire forhold som gjer at me får fleire drepne i trafikken. Køyring i rusrelatert tilstand er ein av dei. Dette er forhold me har mykje statistikk på, me veit mykje om årsaksforholda, me veit kva som verkar, og me veit kva personar dette gjeld. Likevel må me ikkje gløyma at bak statistikken finn me liv som har gått tapt, og vener og kjære som aldri kom heim att.

Undersøkingar viser at det dagleg vert køyrd 140 000 turar i Noreg av ruspåverka førarar. Frå politiet sin eigen tilstandsanalyse finn me at køyring i ruspåverka tilstand var sannsynleg medverkande i 20 pst. av dødsulykkene i 2023. Me ser ein aukande del av annan rus enn alkohol, både blant dei drepne i trafikken og blant dei som er rustekne bak rattet av politiet, samtidig som alkoholpåverka køyring framleis er like utbreidd i trafikken.

Av 19 dødsulykker med rus har 9 vore med alkohol, 4 med blandingsrus og 6 med annan type rus. Flest tilfelle av ruspåverka køyring vart ikkje overraskande avdekt natt til laurdag og natt til søndag – alkohol i 46 pst. av sakene i 2023, medan annan rus vart avdekt i 63 pst.

Dei fleste tilfella av ruspåverka køyring skjer med personbil – 81 pst. i 2023 – medan tungbil, MC og moped i liten grad var representert. Ein etter forholda stor del av førarane er melde for ruspåverka køyring. Dei har òg vorte melde for same forhold fleire gonger. Av dei vel 10 000 personane melde for ruspåverka køyring i 2023, var ca. 73 pst. melde for andre forhold i perioden 2019–2023. Det vanlegaste var trafikkbrot, som køyring utan gyldig førarkort, der ruskøyrarane var registrerte melde for til saman 9 000 tilfelle av køyring utan førarkort i perioden 2019–2023.

Difor er me sjølvsagt glade for at regjeringa no endeleg har følgt opp det Høgre og Framstegspartiet tok til orde for i 2023, og som politiet òg sjølv har peika på, nemleg høve til å ta frå bilistar køyretøyet ved alvorlege trafikkbrot, og ikkje berre førarkortet.

Fleire spyttestar er no tilgjengelege, både for UP-patruljar og i tillegg er det eit stort tall spyttestar tilgjengelege til bruk i politidistrikta. Det har gjort det lettare å avdekka køyring under påverka tilstand av annan rus enn alkohol.

Frå 1. juli 2023 styrka òg regjeringa kontrollaktiviteten ved å innføra heimel for tolletaten til å ta alkotest av motorvognførarar i forbindelse med tollkontroll, men berre ei sak var registrert med tolletaten som fornærma i 2023. Dette fortel oss at me må setja inn tiltaka der dei verkar, så då vert spørsmålet: Kva tenkjer statsråden å gjera no utover det som allereie er sett i verk, med referanse til den kunnskapen me har, og korleis vert prioriteringane for statsråden framover?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:59:24]: La meg innledningsvis takke representanten for initiativet til debatten. Dette er et viktig tema om et samfunnsproblem som engasjerer oss alle sammen.

Ruspåvirket kjøring er en medvirkende årsak til mange av de dødsulykkene vi har på norske veier. Representanten og jeg har lest den samme statistikken: Daglig blir det kjørt 140 000 turer med ruspåvirkede førere i Norge. Så må jeg korrigere representanten litt: I fjor var det 89 drepte på norske veier. Det var en nedgang på om lag 20 pst. De siste årene har det altså vært et lite knekkpunkt ned igjen. Det er selvfølgelig ikke godt nok, for vi vil videre.

De siste ti årene har rus vært en medvirkende årsak i omtrent 25 pst. av dødsulykkene. Ruspåvirket kjøring utsetter alle trafikanter for fare.

Regjeringen fortsetter arbeidet med en nullvisjon, hvor målet er at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i veitrafikken.

Å forebygge og forhindre ruspåvirket kjøring er et felles ansvar som krever innsats. Når det gjelder alderssammensetningen til de som har vært ruset ved ulykker, viser statistikken at det er vanskelig å identifisere tydelige trender eller endringer over tid. Dette skyldes at tallene er relativt små når ulykkene fordeles på aldersintervaller.

De viktigste virkemidlene mot ruspåvirket kjøring i veitrafikken er en kombinasjon av lav promillegrense, aktiv og resolutt kontrollvirksomhet og effektive sanksjoner når ruspåvirket kjøring avdekkes. Jeg har derfor innhentet merknader fra justisministeren for å utdype dette.

Hyppig kontrollinnsats, bl.a. for å avdekke ruspåvirket kjøring, sikres ved at det settes klare mål- og resultatkrav for innsatsen både for Utrykningspolitiet og politidistriktene. Alle politipatruljer er pålagt å rusteste sjåfører som stanses i politikontroll. Rustesting følger av politiets instruks for trafikktjenesten og er et obligatorisk og rutinemessig tiltak uansett om det foreligger mistanke om ruspåvirket kjøring eller ikke. Innsatsen mot ruspåvirket kjøring er videre styrket gjennom anskaffelse av spyttester, som representanten var inne på, slik at UP og politidistriktene har et virkemiddel til å avdekke også annen ruspåvirkning enn alkohol.

Politiets straffesaksbehandling er, i tillegg til omfattende kontrollinnsats, en sentral faktor i bekjempelsen av ruspåvirket kjøring. Etterforskning og adekvate sanksjoner som kommer hurtig, sikrer at straffen får den avskrekkende effekten som er tilsiktet. Riksadvokaten har i sitt prioriteringsrundskriv for straffesaksbehandlingen for 2024 framhevet at ruspåvirket kjøring som fører til fengselsstraff, herunder risikoadferd som har ført til dødsulykke i trafikken, skal være høyt prioritert for etterforskning. Det skal bl.a. vurderes om det kjøretøyet som er brukt ved overtredelsen, skal inndras etter straffelovens § 69.

Tiltak for å redusere rusrelaterte veitrafikkulykker er prioritert for regjeringen. Jeg er opptatt av å opprettholde dagens tiltak, men også å innføre nye tiltak for å øke trafikksikkerheten og redusere omfanget av ruspåvirket kjøring. Regjeringen foreslår forbud mot varsling av trafikkontroller og mer effektiv inndragning av motorvogn ved særlig graverende trafikklovbrudd, som bl.a. ruspåvirket kjøring med minst 2,0 i promille eller tilsvarende for annen rus, og der man er dømt for andre gang i løpet av tre år for kjøring med rus med minst 1,2 i promille eller tilsvarende for annen rus.

Risikoadferd som høy fart, rus og uoppmerksomhet kan føre til alvorlige trafikkulykker. Trafikkontroller er avgjørende for å fange opp slike sjåfører. For at trafikkontrollene skal virke etter hensikten, er det helt nødvendig at sjåføren ikke varsles om det på forhånd. Regjeringen har derfor sendt på høring et forslag om å forby varslingstjenester som gjør det mulig for bl.a. ruspåvirkede sjåfører å unngå kontroll. Regjeringen vil ta stilling til dette etter at forslaget har vært på høring.

I likhet med justisministeren er jeg tilfreds med at Politidirektoratet prioriterer høy kontrollvirksomhet på vei, og at de alvorligste overtredelsene av vegtrafikkloven, som ruspåvirket kjøring, har stor oppmerksomhet i straffesaksbehandlingen. I 2024 nådde vi en milepæl med under hundre drepte i trafikken. Det er ingen grunn til å stoppe der. Vi må fortsette å styrke trafikksikkerhetsarbeidet, og regjeringens nye lovforslag som nå er ute på høring, er et viktig skritt i riktig retning.

Liv Kari Eskeland (H) [12:04:25]: Takk til statsråden for eit godt svar. Det er godt høyra at det er klare mål hos politiet for å få ned dei rusrelaterte trafikkmisferdene, og eg håper at det er målbart, slik at me kan koma tilbake til dette.

Det er heilt rett, som statsråden påpeikte: I fjor omkom 89 menneske på norske vegar. Det er ein nedgang frå 118 i 2023. Likevel: Om me kunne hindra dei rusrelaterte ulykkestala, ville statistikken ha vore nede på 68–69 drepne, noko som ville vore ei markant forbetring.

I ei undersøking Norstat har gjort, kjem det fram at 12–20 pst. har køyrt med alkohol eller narkotiske stoff innanbords ein eller fleire gonger, litt avhengig av kva fylke ein ser på. Dette er veldig høge tal. Tenk så mange ruskøyrarar ein då risikerer å møta på vegen. Kvar einaste dag vert det meldt 30 personar, og det er berre blant dei som vert stoppa. Mørketala er store, og berre ein liten del av misferdene vert oppdaga og melde, viser rapportane frå UP. Ein overvegande stor andel av dei spurde er menn. Dei har køyrt med alkohol eller narkotiske stoff. Det er langt færre kvinner som seier det same.

Erfaringane har vist at høgare bøter eller straffer ikkje alltid gjev ønskt effekt, spesielt ikkje mot ruskøyring. Det som derimot fungerer, er å vita at det er ein reell sjanse for å verta teken dersom ein køyrer ruspåverka. Difor er oppdagingsfara og kjensla av ikkje å vita om politiet står bak neste sving, svært viktig, som statsråden var inne på.

Så er det sånn at ein del av systema som kan varsla trafikkontrollar, òg varslar andre typar farar. Dei har fleire funksjonar, så det kan verta teke igjen på andre område dersom ein sørgjer for at den typen utstyr ikkje vert lovleg. For den som har vore kalv for ikkje så lenge sidan, hugsar vel at varslinga av kontrollar kan gjerast på veldig mange måtar, ikkje berre gjennom Safedrive og slikt som no er ute på høyring.

Haldningsskapande arbeid, kontrollar, konsekvensar av rusrelatert køyring som ein del av føraropplæringa, tekniske hjelpemiddel som alkolås, der ein tek både førarkort og bil, er alle tiltak som bidrar, men det er openbert ikkje nok. Rus og trafikk går over fleire departementsområde – Samferdselsdepartementet, Helsedepartementet og Justisdepartementet – samt opplæring, barn og unge når det gjeld førebygging, og tidleg varsling for personar som er komne i faresona. Me kunne sikkert ha utvida denne lista, så eg vil gjerne vita: Korleis jobbar no statsråden på tvers med dei andre departementa?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:07:50]: Jeg er enig med representanten i at det må være et bredt utvalg av tiltak som skal nyttes for å redusere antall personer som kjører med rus i trafikken. Jeg redegjorde i mitt første innlegg for det som er det aller viktigste, nemlig et strengt lovverk, at man iverksetter tydelige sanksjoner når man begår lovbrudd. Men det jeg egentlig vil oppfordre representanten og Høyre til, er å titte nærmere på de forslagene som regjeringen nå har lansert. Det handler om, som representanten sa, at det må være oppdagelsesrisiko. Det er slik i dag at alle de kontrollene som politiet har, rutinemessig også er ruskontroll. Da er det veldig enkel logikk å forstå at hvis vi har tjenester som varsler om det, vil personer som potensielt er ruset, kunne unngå å bli tatt.

Så er jeg enig i at disse varslingstjenestene også tilbyr varsling om andre hindringer i veien. Det er veldig positivt. Det har ikke regjeringen noen innsigelser mot, og jeg synes det må være mulig å distingvere disse debattene, i den forstand at vi må være enige om det som går på å varsle om kontroller, enten det er fartskontroller eller ruskontroller, som det da også alltid er, og at det er en god ting å gå i en retning som skissert. Jeg vil altså oppfordre Høyre til å se nærmere på det forslaget. Det er et helt konkret grep, som vil kunne føre til at vi tar flere med rusatferd, og vil få luket dem ut av trafikken. Det vil også være preventivt, selvfølgelig.

Jeg er enig i at kampanjevirksomhet er viktig. Derfor fortsetter man det arbeidet som pågår på det området. Det brukes penger til ulike trafikksikkerhetsaktører. Ung i trafikken er en slik konkret aktør, som mottar penger for å jobbe med denne typen problematikk, og jeg har selv hatt gleden av å være med ut på aktiviteter de har hatt. Så selvfølgelig handler det også om bevisstgjøring, kampanjer og holdninger, men jeg tror jeg igjen vil peke tilbake på at kontrollsporet, regelverksinnretning og muligheten for å bli tatt vil være det som fører til at vi får luket flest mulig av dem som er potensielt farlige sjåfører, ut av trafikken. Når det gjelder rus, høy fart, uoppmerksomhet og manglende bruk av sikkerhetsutstyr, er det slik at hadde vi fått luket dette ut av atferden til folk, hadde antall ulykker gått dramatisk ned, og her finnes det gode tiltak som vi kan benytte oss av.

Så kan jeg bare nevne en ting til. Det er et mindre tiltak, men det viser at regjeringen har vært interessert i å gjøre regulerende grep: Min forgjenger påbegynte dette arbeidet når det gjaldt elsparkesykler. Vi gjorde også grep når det gjaldt promillekjøring og elsparkesykler, som har bidratt til at vi har redusert den typen ulykker i trafikken. Her er det fortsatt en del å gå på, men det er et konkret verktøy hvor vi har vært villig til å ta i bruk regulering for rett og slett å oppnå ønskede resultater.

Liv Kari Eskeland (H) [12:11:08]: Dette engasjerer! Det er viktig at me er kunnskapsbaserte når me går inn i denne diskusjonen. Dersom ein vert varsla om at det er ein kontroll på gang, kan det henda at det hindrar nokre i å setja seg i bilen og køyre, så ein skal heller ikkje sjå vekk frå det.

Det eg spurde om, var korleis ein jobbar på tvers av departementa. Det fekk eg ikkje svar på. Kanskje statsråden kan koma inn på det i avslutningsinnlegget sitt.

Me veit no at politikontrollar er nokre av dei mest kostnadseffektive trafikksikkerheitstiltaka me har. Det gjeld særleg politiets kontroll og handheving av fart, rus og anna trafikkfarleg åtferd. Ved effektiv kontroll og handheving og synlegheit i trafikkbildet er politiets samla innsats vesentleg for å oppretthalda oppdagingsrisikoen og slik påverka trafikantanes åtferd. Utrykningspolitiet, UP, som er fagorganet, seier dette er viktig, og at det vert brukt effektivt.

I lys av dette er det sjølvsagt interessant å drøfta korleis dei totale ressursane til politiet vert disponerte. Difor hadde det avslutningsvis vore interessant å få ei vurdering frå statsråden om kva han tenkjer om dei prioriteringane denne regjeringa har gjort. Det er brukt titals millionar på å oppretta nye lensmannskontor og på årleg drift av desse, mens ein forsterka innsats på trafikkontrollar kunne gjeve ei markant betring av dødstala i trafikken.

Med dei svara me har fått her i dag, veit me at det er ein del på gang, men eg er ikkje veldig optimist med tanke på at regjeringa skal nå sine eigne mål, som legg til grunn ein ambisjon om at det innan 2030 maksimalt skal vera 350 drepne og hardt skadde i trafikken, derav maksimalt 50 drepne, og at det ikkje skal omkoma folk i trafikken i 2050. 2030 er fire og eit halvt år fram i tid, og då skal me altså ha ei halvering av talet på drepne i trafikken. Det vart oppgjeve at 25 pst. av dei drepne i dag kan knytast til rus. Ein innsats på dette området vil utgjera ein stor andel, men det handlar om prioritering, det handlar om fokus, og det handlar om vilje til å ta grep.

Sjølvsagt vil autonome køyretøy kunna hjelpa oss etter kvart, men det er ei stund til me er der. Inntil så skjer, må me gjennom gode prioriteringar gjera det som verkar. No står me framfor ein ny sommarsesong. Me veit då at antalet som køyrer i ruspåverka tilstand, vil auka. Det hastar difor med å gjera meir av det som verkar. Eg ser fram til statsrådens forsterka innsats i så måte.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:14:20]: Jeg vil benytte anledningen til å takke representanten for debatten. Det er et viktig tema som egentlig hadde fortjent at enda flere hadde deltatt i debatten, men sånn er det nå.

Jeg kan si litt om det brede trafikksikkerhetsarbeidet. Jeg tror representanten kjenner godt til det, men i Norge har vi en trafikksikkerhetsmodell og et arbeid med trafikksikkerhet som er bredt. Det innbefatter et bredt samarbeid mellom politiet – og da selvfølgelig særlig UP – Statens vegvesen, som er statens aktør, og Trygg Trafikk, som representerer både fylkeskommuner og frivillig sektor, men også en rekke andre aktører i organisasjonslivet som jobber sammen med oss med å redusere antall ulykker. Den modellen er noe som vi har et bredt politisk eierskap til, og det er en modell som virker godt, for i Norge er vi jo veldig gode på trafikksikkerhetsarbeid. Selv om vi har ambisiøse mål og skal videre, er vi blant de landene i verden som har absolutt lavest dødelighet i trafikken. Det betyr ikke at vi kan se på det som noen hvilepute, det betyr bare at det må være en inspirasjon til å gjøre enda mer framover.

Vi har lansert konkrete tiltak nå for rett og slett å komme videre, og vi tror, som representanten, at det er nødvendig med flere konkrete grep. I mitt åpningsinnlegg nevnte jeg dette med å inndra biler, som partiet Høyre helt riktig sammen med Fremskrittspartiet var tidlig ute med å foreslå. Det syntes vi var en god idé. Vi utredet det, det ligger nå ute på høring, og det er også koblet til rusbruk og promille. Det tror jeg er et nyttig tiltak, det vil være avskrekkende i sin form, og det vil sannsynligvis bidra.

Til dette konkrete forslaget om å fjerne muligheten til å varsle politikontroller: Jeg tror bare jeg må understreke hvor viktig det er. Representanten tar nok feil når hun sier at man da ikke vil – jeg holdt på å si – sette seg inn i bilen, for poenget er at man blir varslet når man er i bilen. Da har man altså allerede satt seg inn i bilen i rusrelatert tilstand, for å si det på den måten. Det er altså veldig viktig at vi står sammen om at det å varsle politikontroller, som også innbefatter ruskontroller, ikke er en god ting.

Jeg er enig i at det å varsle andre typer hindringer i veien er bra for trafikksikkerheten, og det må man absolutt fortsette med, så jeg vil oppfordre Høyre til å være med oss i det arbeidet. I tillegg ser vi nå også på å gjøre justeringer på regelverket knyttet til mobilbruk. Dette er på utsiden av rustematikken, men det handler selvfølgelig om trafikksikkerhet.

Vi må altså skru på mange verktøy og mange virkemidler samtidig. Da vil vi kunne nærme oss det ambisiøse målet vi har satt oss sammen, men da må vi også være villige til å gjøre regulerende tiltak.