Stortinget - Møte tirsdag den 25. mars 2025 *

Dato: 25.03.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 173 L (2024-2025), jf. Prop. 45 L (2024-2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 4 [11:04:48]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i havressurslova (hjemmel for Fiskeridirektoratet til å beslaglegge og destruere eller avhende umerket fiskeredskap (Innst. 173 L (2024-2025), jf. Prop. 45 L (2024-2025))

Talere

Rasmus Hansson (MDG) []: En samlet komité støtter altså regjeringens forslag om å gi myndighetene hjemmel til å beslaglegge fiskeredskap som ikke oppfyller kravene til merking. Det er jo bra, for gjeldende regelverk gir ikke Fiskeridirektoratet adgang til videre håndtering av beslaglagt fiskeriredskap, og dermed må alt sånt utstyr anmeldes og overleveres til politiet for videre håndtering, og det er en praksis som helt unødvendig beslaglegger store ressurser, både hos Fiskeridirektoratet og hos politiet.

Spøkelsesfiske, altså det fisket som skjer med tapt redskap, som er lagd av materialer som ikke brytes ned i havet, er et kjempestort problem globalt for alle fiskeressurser og for alt miljø i havet, og det er et veldig stort problem i norske havområder. Men i motsetning til veldig mange av de andre negative påvirkningene som havmiljøet vårt blir utsatt for – klimaendringer, forurensning, overfiske, utbygging osv. – er spøkelsesfiske noe som i prinsippet er ganske enkelt å fikse. Det er et spørsmål om å ikke etterlate redskap i sjøen. Derfor bør vi også gå lenger i å bruke den teknologien og de mulighetene som finnes, for å unngå at redskap blir stående igjen i sjøen og driver unødvendig dreping av alt liv, uten at noen har noe som helst nytte av det.

Det finnes mye merketeknologi, det finnes mye signalteknologi, og denne teknologien må vi i større grad sørge for at fiskerinæringen tar i bruk, sånn at det offentlige slipper å bruke svære ressurser fra Fiskeridirektoratet og andre til å lete etter og finne redskap som private aktører har etterlatt i havet – ikke alltid fordi de er uvørne eller ikke gjør jobben sin, for det finnes dårlig vær, og det finnes andre ting, men det går an å gå mye lenger i å sørge for at slik redskap kan skaffes tilbake.

Derfor legger Miljøpartiet De Grønne nå fram et løst forslag om å be regjeringen utrede et krav om at alle fiskeredskaper innen 2030 skal utstyres med teknologi som gjør at det er lett å finne og identifisere denne redskapen, altså signalteknologi, som identifiserer både redskap og eier. Det løse forslaget lyder altså, eksplisitt:

«Stortinget ber regjeringen utrede krav om at alle fiskeredskaper innen 2030 skal utstyres med teknologi som gjør redskapene lettere å finne og identifisere.»

Da legger jeg fram det forslaget.

Presidenten []: Da har representanten Rasmus Hansson tatt opp det forslaget han referererte til.

Sveinung Stensland (H) []: Det var en enstemmig komité som var enig om dette helt til Miljøpartiet De Grønne kom med et løst forslag i dag. Jeg vil bare kommentere det forslaget litt.

Det å miste fiskeredskap er irriterende nok. Det har jeg god erfaring med, og om det ikke er lett å finne, er det veldig lett å varsle også for fritidsfiskere. Det er gode systemer for det, og det skal bli enda bedre.

Til forslaget som Miljøpartiet De Grønne legger fram: Det er jo umulig å stemme for slik det står. Fiskeredskap er per definisjon alle redskap som brukes for å fange fisk – skalldyr, altså reker, krabber, hummer og bløtdyr, som makk og alt mulig. Så fiskeredskap er en veldig vid definisjon. Det er heller ikke rammet inn at dette skal gjelde bare yrkesfiskere. Så hvis dette forslaget blir vedtatt, skal en da ha krav om merking av fiskestenger, dorg, sniksnøre og alt mulig? Forslaget burde i alle fall blitt tatt opp i komitéinnstillingen, så man kunne fått en diskusjon rundt det. Vi er ikke uenig i at vi må bruke den teknologien som er tilgjengelig, men dette forslaget er ikke godt nok gjennomtenkt før det ble fremmet.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.