Abid Raja (V) [10:02:14] (ordfører for saken): I dette representantforslaget ønsker forslagsstillerne at det fremmes en stortingsmelding for å bidra til et løft for yrkesfagene, og at partene i arbeidslivet inkluderes i dette arbeidet.

Komiteen deler forslagsstillernes vurdering av betydningen yrkesfagene har for å møte framtidens kompetansebehov, og at framskrivninger viser at det mangler dyktige fagarbeidere innen mange sektorer. Vi i komiteen har vært enige om at folk og arbeidsmarked trenger at flere elever velger yrkesfag, at det er viktig å sikre at kvaliteten på opplæringen er god, at det rekrutteres flere dyktige lærere med relevant kompetanse, og at innholdet i opplæringen er praksisnært og relevant for det arbeidslivet elevene møter etter endt utdanning.

Jeg vil nå redegjøre for Venstres syn i saken.

Når det er bred politisk enighet om at vi trenger et løft for yrkesfagene, er det etter Venstres syn trist at man i komiteen ikke har klart å enes om å støtte Høyres forslag om at det fremmes en stortingsmelding for å bidra til det løftet yrkesfagene sårt trenger. Venstre støtter ambisjonene og forslaget helhjertet og vil benytte anledningen til å rose forslagsstillerne for initiativet.

Regjeringen derimot nøyer seg med å slå seg på brystet over den marginale økningen i andelen elever som valgte yrkesfag i årets opptak. Det er synd, for vi kan ikke nøye oss med en marginal økning når Norge sårt trenger en slagplan, både for å øke andelen elever som velger yrkesfag, og for å sørge for at flere elever fullfører fagbrevet sitt.

En del av det å løfte yrkesfagene er å gi flere barn og unge et tidligere møte med de mulighetene som finnes i det mangfoldet vi har av fagbrev og mesterbrev. Da trenger man å finne gode koblinger mellom elevene i grunnskolen og yrkesfagene. Det er etter Venstres syn store hull i engasjementet regjeringen viser for det de kaller en mer praktisk skole. Det må vi klare å bygge innenfor de faktiske rammene og den situasjonen norske lærere og elever møter i sin hverdag.

Så lenge de store pengene hvert år øses ut i grendeskoletillegg som opprettholder en skolestruktur som ikke er rustet for framtiden, glimrer den praktiske skolen med sitt fravær. Det er penger som kunne vært brukt på hospitering på yrkesfag for ungdomsskoleelevene. Det er penger som kunne vært brukt på bedre karriereveiledning og flere valgfag. Listen er lang over tiltak som kunne gitt elevene flere muligheter til å vise fram sine talenter. Veien dit er fortsatt lang. En del av den veien mener vi i Venstre også kunne vært en stortingsmelding for å løfte yrkesfagene. Den får vi dessverre ikke denne gangen, på grunn av regjeringspartiene.

Jeg tar opp forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Lise Selnes (A) [10:05:06]: Norge har et stort behov for flere fagarbeidere. Dette behovet vil øke enda mer i framtiden, og innen 2035 kan Norge mangle så mye som 90 000 fagarbeidere.

Arbeiderpartiet har derfor i denne perioden satset stort på yrkesfagene og på praktisk kunnskap i norsk skole. Arbeiderpartiets mål om å få flere fagarbeidere skal sikres gjennom at flere fullfører videregående og får et fagbrev, da vi vet at det høyeste frafallet er nettopp på yrkesfag. Det er også viktig å legge til rette for at folk som ønsker det, får lærlingplasser.

Det er også viktig å gi flere voksne mulighet til å ta fagbrev. Jeg vil dra fram et eksempel der, fra Mapei i Nord-Odal, som har en egen ordning som gjør at folk kan ta fagbrev på jobb. Det var med stor glede jeg møtte en på over 60 år som tok fagbrev, som viser at kompetanse er viktig uavhengig av alder.

Det er også viktig med strengere seriøsitetskrav til lærlinger i offentlig innkjøp for å sikre lærlingplasser til alle. Dette vil føre til flere fagarbeidere og et mer kompetent arbeidsliv.

Men dette er ikke nok alene. Vi må også styrke posisjonen til yrkesfag og praktisk kunnskap for å få flere til å velge yrkesfag. I dag opplever flere at den tiårige grunnskolen er lagt opp for at man skal ta studiespesialiserende, og så er yrkesfag et alternativ for dem som ikke trives i det løpet. Norske barn og unge får ikke testet ut sine praktiske evner og interesser nok i skolen. Regjeringens ungdomstidsmelding, som sørger for en mer praktisk skole, er viktig for mange barn og unge. Man vil innføre et mer praktisk valgfag på mellomtrinnet og gjøre det obligatorisk å tilby arbeidslivsfag på ungdomsskolen, og man ønsker å likestille praktisk og teoretisk kunnskap. Det vil være med på å løfte yrkesfagene. Ikke bare vil barn og unge finne ut at de liker og har et talent for praktisk arbeid, men de vil fra ung alder anerkjenne praktisk kunnskap på samme måten som man i dag anerkjenner teoretisk kunnskap. Det er viktig for norsk arbeidsliv og viktig for den enkelte.

Norge har noen av de beste fagarbeiderne i verden. Dette er et konkurransefortrinn som vi må ta vare på. Regjeringen ønsker derfor å ha et nasjonalt kompetansesenter for yrkesfag som skal være med og utvikle forskning og kvalitet for yrkesfagene.

Margret Hagerup (H) [10:08:10]: Fagarbeidere er helt avgjørende for at Norge skal lykkes som samfunn og at vi skal sikre gode tjenester til alle innbyggere. Det er derfor svært gledelig å se at interessen for yrkesfag fortsetter å gå opp. Det er et resultat av målrettet arbeid over flere år.

Da regjeringen Solberg tiltrådte i 2013, var det for få som valgte yrkesfag, og det var et gap mellom opplæringen på skolen og de kravene som arbeidslivet stilte. Det var også en stor andel som ikke fikk læreplass, eller som ikke fullførte utdanningen. Regjeringen Solberg tok tak i disse utfordringene, bl.a. gjennom økte lærlingtilskudd, krav om lærlinger ved offentlige anbud og endringer i strukturen på yrkesfagene, slik at elevene fikk tidligere og mer spesialisert opplæring.

Nå tar de borgerlige partiene til orde for at vi gjennomfører et ytterligere løft for yrkesfagene, for å sikre at enda flere fullfører med et fag- eller svennebrev. Vi har løftet en rekke elementer som jeg mener regjeringen bør se nærmere på, og vi vil at de skal komme tilbake i en stortingsmelding om yrkesfagene.

For det første må vi øke tilgangen på læreplasser, og særlig offentlig sektor må ta et større ansvar. Vi vil ha en forpliktende opptrappingsplan for å øke lærlingtilskuddet.

Lærere spiller en sentral rolle i å heve kvaliteten på yrkesfagene, og det er viktig å legge til rette for at erfarne fagfolk kan skaffe seg pedagogisk kompetanse og bidra direkte til opplæringen av yrkesfagelever, men også at fagfolk og lærere kan hospitere på tvers mellom bedrift og skole.

Det er også viktig å øke samarbeidet mellom utdanning og næringsliv og gi større frihet til at elevene i større grad kan veksle mellom skole og bedrift. Vi trenger større fleksibilitet og mer samarbeid på tvers av sektorer, og det må være rom for at lokale forhold kan tilpasses utdanningsløpene.

Vi må også sikre alle muligheten for tilrettelagt opplæring gjennom lærekandidatordningen, og de bør kunne få en stillingstittel. Det gir verdi til den enkelte og til samfunnet. Voksne i jobb må også få større muligheter til å skaffe seg formell kompetanse gjennom fleksibel skolestart, alternativ teoriundervisning og hyppigere eksamensmuligheter.

Så vil jeg understreke at opplæringskontorene spiller en avgjørende rolle i å sikre læreplasser og å veilede både lærlinger og bedrifter. Deres innsats er helt avgjørende for å sikre at vi får flere fagarbeidere, og at opplæringen som tilbys, er av høy kvalitet. Regjeringen har gjennom sin regjeringsperiode sådd tvil om opplæringskontorenes rolle, og de har hatt en politikk som har gjort at yrkesfagkonkurranser har blitt avlyst på grunn av manglende forutsigbarhet.

Det er fremdeles i dag for mange hindringer i veien mot et fagbrev, og de borgerlige partiene mener at regjeringen nå må sørge for at det blir enda lettere å ta fagbrev. For det er ingen tvil om at Norge trenger flere fagarbeidere, og vår jobb her er å legge bedre til rette for dette.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [10:11:17]: Yrkesfagene er ryggraden i mange av våre samfunnsfunksjoner, og Senterpartiet har alltid stått fremst i kampen for å styrke yrkesfagene. Det er derfor bekymringsfullt å se hvordan Høyres politikk over tid har svekket mulighetene for elever på yrkesfag. Høyre har i årevis prioritert teoretisering av skolen framfor å bygge opp praktiske og yrkesnære utdanningsløp, og dette har bidratt til frafall og en manglende forståelse for hva arbeidslivet faktisk trenger. Resultatet er at vi nå mangler fagarbeidere i viktige sektorer som helse, bygg og anlegg og industrien.

Høyre liker å snakke om hvor viktig det er å skape flere læreplasser, men når det kommer til handling, har vi sett altfor lite. Mens vi i Senterpartiet har bidratt til konkrete tiltak for å styrke læreplassordningen, har Høyre sittet stille og satset på at markedet ordner opp selv. Det har ikke skjedd.

Regjeringen, med Senterpartiet i spissen, har tatt grep for å rette opp denne skjevheten. Vi har prioritert å gjøre yrkesfag mer praksisnært, å sikre bedre rådgivning for elever i ungdomsskolen og å etablere et nasjonalt senter for yrkesfag. Vi har også styrket samarbeidet mellom skoler og lokalt næringsliv, noe som gir bedre kvalitet på opplæringen og flere læreplasser.

Høyres politikk har heller ikke vært til hjelp for å løse lærerkrisen. Når faglærere på yrkesfag må forlate skolen fordi de ikke oppfyller teoretiske krav som ikke er relevante for deres undervisning, mister vi viktig kompetanse. Dette er konsekvensen av politikk som prioriterer teori foran praksis og byråkratiske regler foran sunn fornuft.

Senterpartiet mener at yrkesfag må få den plassen det fortjener i vårt utdanningssystem. Elever som velger en praktisk retning, skal ikke møte nedlatende holdninger eller et dårligere tilbud enn dem som velger teoretiske fag. Vi må verdsette fagarbeideren, og det starter med å gi en god utdanning. Det er på tide at vi legger Høyres feilslåtte politikk bak oss og sikrer at framtidens fagarbeidere får den opplæringen de trenger. Samfunnet vårt trenger dem, og vi i Senterpartiet skal fortsette å kjempe for at de får de best mulige forutsetningene.

Himanshu Gulati (FrP) [10:14:06]: Det er et godt dokument med gode forslag vi diskuterer her i salen i dag. Det er behov for en helhetlig politikk gjennom hele skoleløpet. Utdanningssektoren må i større grad tilpasses næringslivets og samfunnets behov om vi skal klare å bevare velferdssamfunnet framover. Elever og studenter må gis økt mulighet til å velge utdannelser som gjør at de kommer ut i verdiskapende arbeid.

Det er svært gledelig at tallene på søkere til yrkesfag fortsetter å gå opp. Over halvparten av alle som begynner på videregående skole, begynner nå på et yrkesfaglig studieprogram, og stadig flere fullfører med fag- eller svennebrev. Det er fremdeles likevel et stort behov for å øke kunnskapen om hvilke muligheter yrkesfag gir, og det må satses målrettet for at enda flere skal søke seg til og fullføre yrkesfag.

For å få til dette er det bl.a. viktig med gode utdannings- og yrkesrådgivere i skolen. Noe av den viktigste kompetansen slike rådgivere må ha, er tett og praktisk erfaring og kontakt med lokalt og regionalt arbeids- og næringsliv. Norge er et langstrakt og mangfoldig land med store regionale ulikheter med hensyn til både arbeidsmarkedsbehov, verdiskaping og utdannelse, og det er viktig at elevene får rådgivning som gjenspeiler praktiske og reelle behov i arbeidsmarkedet. Vi ser også at noen av de skolene som lykkes best i landet med yrkesfagprogrammene sine, er de som nettopp har den typen integrert samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Vi må ha fleksible og effektive systemer for yrkesrådgivning i skolen som sikrer at elevene får relevant og aktuell rådgivning om videre utdannelse og yrkesmuligheter. Jobbingen med yrkesfag må være langsiktig.

Da Fremskrittspartiet ble en del av Solberg-regjeringen i 2013, var det en utfordring at for få valgte yrkesfag, at det de lærte på skolen, var lite relevant for arbeidslivet de skulle ut i, og at mange ikke fikk læreplass eller fullførte utdanningen. Vi satset den gang på yrkesfagenes status i samarbeid med partene i arbeidslivet, noe som har bidratt til at stadig flere velger yrkesfag. Økningen vi ser innen yrkesfag, er det derfor viktig å opprettholde, og det er viktig å få til en tverrpolitisk enighet om satsing på yrkesfag for framtiden.

Det er mange andre ting jeg kunne ha nevnt, men jeg ønsker spesielt å påpeke opplæringskontorenes rolle som en viktig bidragsyter til å sørge for flere fagarbeidere. De spiller en avgjørende rolle i det samspillet som sikrer læreplasser som gir gode fagarbeidere. Som flere før meg i dag har vært inne på, var det uheldig med den usikkerheten som ble skapt av regjeringen tidligere i denne perioden, rundt opplæringskontorenes rolle.

Fremskrittspartiet vil videre trekke fram yrkesfagkonkurranser som skole-NM og yrkes-NM som viktige arenaer for å løfte yrkesfagene og motivere flere til å velge den retningen. Sist, men ikke minst er også privatskolene viktig. Privat sektor er dynamisk, og en velfungerende privat sektor er et viktig supplement til den offentlige skolen. Derfor vil Fremskrittspartiet liberalisere privatskoleloven.

Grete Wold (SV) [10:17:15]: Det er ingen uenighet om at vi trenger en økt satsing på yrkesfag. Vi trenger dyktige fagarbeidere på alle nivå og i hele landet. Mindre steder sliter med å løse alle oppgavene lokalsamfunnet har, mens man i byene ikke har nok folk til å møte alles behov. Det er nå rekordstor søkning til yrkesfag. Stadig flere oppnår å få et fag- eller svennebrev. Heldigvis er holdningen til yrkesfag endret, og denne utdanningsveien har blitt mer populær.

Det er viktig å finne virkemidler som står seg over tid. Det er derfor flott at alle partier, uavhengig av farge og ideologi, kommer med gode forslag. Ved at det i denne saken er sjeldent stor enighet om mange merknader, er nok dette et område som handler mer om troen på virkemidler enn om partipolitikken.

For SV er det viktig å trekke fram hvor viktig det er at vi har gode rådgivere i skolen. Et riktig valg, eller kanskje rettere sagt et ønsket, riktig valg er helt avgjørende. Det å ta gode valg i så ung alder krever en rådgiver som stiller de rette spørsmålene, og som kjenner både arbeidsmarkedet og den enkelte eleven. Kanskje spesielt på mindre plasser, der næringslivet er tett på skolen og utdanningsinstitusjonene, vil et nærmere samarbeid mellom skole og næringsliv absolutt være fornuftig.

Det bringer meg over til neste moment, nemlig behovet for gode læreplasser. Yrkesfag kan man ikke kun lese seg til. Det må læres og erfares ute i samarbeid med gode kolleger, skulder ved skulder. Om det ikke finnes en relevant læreplass når det trengs, vil en pause på et år eller kanskje flere kunne ødelegge veldig. Jeg har sagt det mange ganger før, og jeg gjentar det gjerne i dag: Her er det offentlige ikke god nok. Det er et stort forbedringspotensial spesielt i kommunene våre. Jeg vil tenke og tro at det kommer til å bedre seg, når man nå ser at det er et så stort behov for fagutdannede i alle sektorer.

Også under læretiden trenger eleven læreren sin. Vi er godt kjent med at oppfølgingen fra skolen flere steder utsettes for innsparinger og kutt. Det er veldig uheldig. Vi har en jobb å gjøre med å sikre tilstrekkelig med ressurser og utdannede yrkesfaglærere i framtiden.

Til slutt: Selvsagt er våre ungdommer smarte. De vil velge en yrkesvei med karriere- og utviklingsmuligheter. Derfor er vi på lik linje med fagbevegelsen og fagskolestudentene og ønsker å få på plass en høyere utdanningsvei, også for dem som ikke velger den rent akademiske yrkesretningen. Vi er derfor enig i intensjonen til forslagstillerne, men ikke i at en stortingsmelding vil være det riktige virkemiddelet nå.

Hege Bae Nyholt (R) [10:20:08]: Å sikre at elever i Norge har lik rett til god utdanning, uavhengig av om de går yrkesfag eller studiespesialisering, er en viktig prioritering for Rødt. Derfor deler jeg engasjementet til forslagsstillerne for en styrket yrkesfaglig opplæring. Vi vet at vi trenger flere med praktiske utdanninger i framtiden, innen helse, bygg og anlegg og andre fag, og heldigvis er det stadig flere ungdommer som nå søker seg til nettopp yrkesfag.

Det som bekymrer meg, er at det ikke er nok læreplasser. Det betyr at mange av våre ungdommer som velger de utdanningene det er et skrikende behov for, ikke får muligheten til å fullføre.

Et forslag som har kommet på bordet fra både mannsutvalget og Stoltenberg-utvalget, er at vi må lovfeste retten til læreplass. Det er flere elever på yrkesfag som ikke fullfører skolen, og vi vet at de fleste dropper ut etter vg2. Da skulle de egentlig ha fått en læreplass, men det finnes dessverre ikke. Mannsutvalget går til og med så langt som å kalle dette strukturell diskriminering av elever på yrkesfag. Det er en alvorlig beskrivelse av en alvorlig situasjon.

Når nå stadig flere elever velger yrkesfag, kan ikke vi være bekjent av at ikke disse skal få fullført sin utdanning. Det er ingen god løsning at elever som ikke får læreplass, sendes tilbake til skolebenken for et påbyggingsår.

Selv om Rødt står på for å heve statusen til yrkesfagene, står vi ikke på for enda en stortingsmelding, slik Høyre ønsker. Vi mener at det som trengs på yrkesfagene, er tydelige lovendringer, slik som å lovfeste retten til læreplass. I tillegg mener vi at yrkesfagene må bli budsjettvinnere. Derfor har Rødt bl.a. foreslått å øke utstyrsstipendet med 10 pst. Dette vil treffe særlig dem som går på yrkesfag med høye utstyrskostnader.

Vi har også foreslått å øke lærlingtilskuddet med 2 500 kr, og at det skal settes i gang prøveprosjekt med utstyrsbusser, slik at det kommer mer moderne utstyr inn i skolen. I tillegg har Rødt foreslått at vi skal hente inspirasjon fra den danske juniormesterlæreordningen, slik at flere elever på ungdomsskolen kan forsere yrkesfaglige fag allerede i ungdomsskolen, og vi har pekt på at vi trenger en forsterket rådgivningstjeneste.

Vi trenger å sikre yrkesfagene og yrkesfagelevene våre.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:22:57]: For regjeringen er det viktig at fag- og yrkesopplæringen har god kvalitet og dekker samfunnets behov for fagarbeidere og kompetanse i dag og i framtiden. Opplæringen skal også ruste den enkelte elev og lærling for livet.

Jeg deler ønsket om et løft for yrkesfagene, men vi trenger ikke en stortingsmelding for å få det til. Regjeringen er allerede i full gang, og satsingen gir resultater. Andelen som får læreplass, har gått oppover de siste årene, og aldri før har så mange oppnådd fagbrev som nå, men vi er ikke ferdige. I 2024 så vi søkertall til yrkesfag som ikke har vært like høye siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet sist satt i regjering, i 2012, og jeg er svært glad for denne positive utviklingen.

Som datter av en bilmekaniker og søster av en murer er jeg stolt over den prioriteringen regjeringen har gjort for fag- og yrkesopplæringen. For det første innførte vi fullføringsrett og rett til yrkesfaglig rekvalifisering i ny opplæringslov. Flere vil kunne fullføre opplæringen sin, noe som har stor betydning for elever og lærlinger.

Vi har i flere år hatt en storstilt satsing for flere læreplasser og bedre kvalifisering. I 2025 er tilskuddet til fylkeskommunene på 479 mill. kr. På den måten sørger vi for gode rammevilkår og styrker fylkeskommunenes arbeid for at flere skal få seg en læreplass og en yrkesfaglig opplæring av god kvalitet.

I år vil vi etablere et nasjonalt senter for yrkesfag. Senteret skal bidra til å skaffe kunnskap og forskning på feltet og sikre at vi får ut det fulle potensialet i yrkesfagutdanningene våre. Senteret skal være en pådriver for nytenking og langsiktig strategisk arbeid for å øke kvaliteten i opplæringen.

Jeg er opptatt av å se fag- og yrkesopplæringen i sammenheng med utdanningsløpet før og etter videregående opplæring. I stortingsmeldingen om 5.–10. trinn som jeg nylig la fram, foreslår regjeringen flere grep for en mer praktisk og variert grunnskole. Disse grepene er helt nødvendige og viktige å få iverksatt etter år med historisk dårlige læringsresultater i norsk skole under Solberg-regjeringen. Grepene i meldingen vil bidra til å forberede elevene bedre på valg av utdanningsprogram og skape en bedre sammenheng mellom ungdomsskole og yrkesfaglig opplæring.

Vi ønsker også, ikke minst, å satse videre på videreutdanning for lærere i praktiske og estetiske fag. Der ser vi allerede at vi har oppnådd dobbelt så mange som under Solberg-regjeringen.

Disse grepene skaper en helhetlig satsing på yrkesfagopplæringen, og jeg er utrolig glad for det store engasjementet som finnes i denne salen for nettopp dette.

Øystein Mathisen (A) [10:34:02]: Engasjementet for yrkesfagene er stort i denne salen, og det merkes også i debatten. Jeg skulle gjerne sett at det samme engasjementet også fantes når partiene legger budsjettene, for når det gjelder budsjettet for 2025 og retorikken som spesielt partiet Høyre og representanten Margret Hagerup kom med, der man kritiserte at flere arrangementer som fremmer yrkesfag, har fått mindre eller usikker bevilgning, stemmer jo ikke det med virkeligheten i budsjettet. For 2025 har vi bl.a. doblet tilskuddet til Worldskills, som arrangerer bl.a. Yrkes-NM, sammenlignet med det Høyre hadde i sitt budsjett i 2021. Samtidig er det også mye fin retorikk og forslag om at lærlingtilskuddet skal økes, men i Høyres alternative statsbudsjett, der de harde prioriteringene gjøres og pengene fordeles, er det ingenting til en økning i lærlingtilskuddet.

Retorikken er gratis, men i budsjettet må pengene bevilges.