Voteringer

Votering i sak nr. 1, debattert 14. januar 2025

Presidenten: Sak nr. 1 er andre gongs behandling av lovsak og gjeld lovvedtak 31.

Det ligg ikkje føre noko forslag til merknad. Stortingets lovvedtak er dermed godteke ved andre gongs behandling og vert å senda Kongen i samsvar med Grunnlova.

Votering i sak nr. 2, debattert 14. januar 2025

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Kari-Anne Jønnes, Margret Hagerup, Turid Kristensen og Erna Solberg om yrkesfagløft 2.0 (Innst. 113 S (2024–2025), jf. Dokument 8:172 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Abid Raja sett fram tre forslag på vegner av Høgre, Framstegpartiet og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding som skal bidra til et videre løft for yrkesfagene. Partene i arbeidslivet må inkluderes i dette arbeidet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak slik at Nav kan etablere gruppetiltak i samarbeid med bedrifter.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at fagprøver kan gjennomføres med fleksible vurderingsformer, herunder muntlig, praktisk eller en kombinasjon av disse.

Det vert votert alternativt mellom desse forslaga og tilrådinga frå komiteen.

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:172 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Kari-Anne Jønnes, Margret Hagerup, Turid Kristensen og Erna Solberg om yrkesfagløft 2.0 – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart tilrådinga vedteken med 58 mot 39 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.58.15)

Votering i sak nr. 3, debattert 14. januar 2025

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om styrking av kontaktlærerfunksjonen for å gi lærerne mer tid til elevene og legge bedre til rette for at hele laget rundt eleven får mer tid ute på skolene (Innst. 114 S (2024–2025), jf. Dokument 8:174 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Margret Hagerup på vegner av Høgre og Venstre
forslag nr. 2, frå Grete Wold på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslag nr. 3, frå Abid Raja på vegner av Venstre

Det vert votert over forslag nr. 3, frå Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres tilskuddsordninger for kommunene til forsøk og testing av nye modeller for organisering eller økt tilstedeværelse av helsesykepleiere, PPT, logopeder, barnevernstjeneste, familiekoordinatorer, miljøarbeidere og andre relevante yrkesgrupper på skolene.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Venstre vart med 90 mot 7 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.58.51)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa greie ut kva tiltak som skal til for å frigjera meir tid for kontaktlærarar til å oppfylla kontaktlærarfunksjonen, og koma tilbake til Stortinget med dette på eigna vis.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 83 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.59.07)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:174 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om styrking av kontaktlærerfunksjonen for å gi lærerne mer tid til elevene og legge bedre til rette for at hele laget rundt eleven får mer tid ute på skolene – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslag nr. 1, frå Høgre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kontaktlærerpakke med et konkret mål om å styrke kontaktlærerressursen. Innretningen av kontaktlærerpakken avgjøres i samråd med partene i utdanningssektoren.»

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Høgre og Venstre vart tilrådinga vedteken med 70 mot 28 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.59.44)

Votering i sak nr. 4, debattert 14. januar 2025

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Endringer i trossamfunnsloven (aktivitets- og antallskrav) (Innst. 111 L (2024–2025), jf. Prop. 116 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

A.Lov

om endringer i trossamfunnsloven (aktivitets- og antallskrav)

I

I lov 24. april 2020 nr. 31 om tros- og livssynssamfunn gjøres følgende endringer:

§ 4 første og andre ledd skal lyde:

Et tros- eller livssynssamfunn kan bli registrert når det er fast organisert og har minst 100 medlemmer som

a. selv har meldt seg inn, eller som har blitt innmeldt av dem som har foreldreansvaret
b. er bosatt i Norge
c. ikke er medlem i Den norske kirke eller et annet tros- eller livssynssamfunn omfattet av kapittelet her.

Registrering kan trekkes tilbake dersom tros- eller livssynssamfunnet ikke lenger oppfyller vilkårene i første ledd. Et samfunn som er registrert og har minst 100 medlemmer per 1. januar 2026, kan beholde registreringen så lenge det har minst 85 medlemmer.

§ 5 skal lyde:

Registrerte tros- og livssynssamfunn kan kreve tilskudd fra staten. Tilskuddet skal være av en slik størrelse at det per medlem om lag svarer til statens og kommunenes tilskudd til Den norske kirke per medlem.

Tros- og livssynssamfunn skal benytte tilskuddet til tros- eller livssynsformål.

Tilskuddet beregnes etter antallet medlemmer i tros- eller livssynssamfunnet som oppfyller kravene i § 4 første ledd bokstav a til c. Tilskuddet tildeles ikke tros- og livssynssamfunn med færre enn 100 medlemmer. Et samfunn som er registrert og har minst 100 medlemmer per 1. januar 2026, kan tildeles tilskudd så lenge det har minst 85 medlemmer.

Satsen for tilskudd per medlem skal reguleres årlig i samsvar med endringer i statens tilskudd til rettssubjektet Den norske kirke og kommunenes driftstilskudd til Den norske kirke, og ut fra tallet på medlemmer i Den norske kirke.

Når et tros- eller livssynssamfunn fremmer krav om tilskudd, skal det skriftlig bekrefte at

a. det er kjent med og vil overholde lovens vilkår for tilskudd, og at
b. det vil arbeide for å oppnå minst 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i styrende organ som forvalter statstilskuddet.

Stillinger eller verv som kan fylles på bakgrunn av lovlig forskjellsbehandling mellom kjønnene etter likestillings- og diskrimineringsloven, inngår ikke i beregningen av kjønnssammensetningen i styrende organ etter femte ledd bokstav b.

Kongen kan gi forskrift om framsetting av krav om tilskudd, fastsetting av tilskudd og forenklet behandling av klager over vedtak om avkorting av tilskudd på grunn av dobbeltmedlemskap.

§ 7 første ledd skal lyde:

Registrerte tros- og livssynssamfunn skal hvert år rapportere om sin virksomhet til tilsynsmyndigheten. Årsrapporten skal gi en kort omtale av virksomheten i samfunnet, blant annet om eventuelle aktiviteter og tilbud for barn og unge, bruken av tilskudd fra staten og forvaltning av vigselsrett. Den skal i tillegg redegjøre for tilstand og tiltak når det gjelder kjønnslikestilling og for eventuell forskjellsbehandling når det gjelder tilgang til aktiviteter, styrende organer, verv og stillinger. Årsrapporten skal redegjøre for tilstand og tiltak for å oppnå minst 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i styrende organ som forvalter statstilskuddet.

§ 14 paragrafoverskriften skal lyde:

§ 14. Finansiering av Den norske kirke og vilkår for tilskudd

§ 14 femte ledd skal lyde:

Bestemmelsene i § 5 femte ledd bokstav b, § 6 og § 7 første ledd fjerde punktum gjelder tilsvarende for Den norske kirke.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Presidenten: Det vert votert over A § 5 femte og sjette ledd og §§ 7 og 14.

Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 83 mot 15 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.00.45)

Presidenten: Det vert votert over resten av A I og II.

Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen var vedteken med 88 mot 2 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.01.03)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 89 mot 2 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.01.23)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Vidare var tilrådd:

B.

Stortinget ber regjeringa greie ut og kome attende til Stortinget på eigna måte om tiltak for enklare opprydding av uønskte dobbeltmedlemskap i trus- og livssynssamfunn og tiltak for å styrke den einskilde si innsikt i og kontroll over eigne medlemskap.

Presidenten: Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 90 mot 2 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.01.47)

Votering i sak nr. 5, debattert 14. januar 2025

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Fosterheim – ein trygg heim å bu i (Innst. 110 S (2024–2025), jf. Meld. St. 29 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Tage Pettersen på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Venstre
forslag nr. 2, frå Tage Pettersen på vegner av Høgre og Venstre

Det vert votert over forslag nr. 2, frå Høgre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Bufetat skal ha bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem.»

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Venstre vart med 71 mot 26 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.02.23)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve barnevernsloven § 15-7 fjerde ledd.»

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart med 59 mot 39 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.02.41)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan senke terskelen for at barnevernet kan stanse samvær som ikke er til barnets beste.

II

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan styrke partsrettighetene til fosterbarn og fosterforeldre ved flytting og/eller tilbakeføring.

III

Meld. St. 29 (2023–2024) – Fosterheim – ein trygg heim å bu i – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 6, debattert 14. januar 2025

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av gjennomføring av materiellinvesteringer i forsvarssektoren (Innst. 109 S (2024–2025), jf. Dokument 3:16 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 3:16 (2023–2024) – Riksrevisjonens undersøkelse av gjennomføring av materiellinvesteringer i forsvarssektoren – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 14. januar 2025 *