Mona Nilsen (A) [11:41:00] (ordfører for saken): Fosterhjem er i dag det mest brukte tiltaket i barnevernet for barn som ikke kan bo hjemme med foreldrene sine. Av alle barn som bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, bor ni av ti i fosterhjem. Fosterhjem er en av de viktigste bærebjelkene i norsk barnevern. Derfor er det viktig at barn og unge som trenger det, også i framtiden skal få en familie å vokse opp i.

For å få dette til må det være nok fosterhjem til å møte de ulike behovene barn har. Tilbudet i fosterhjem skal fremme trygghet, ro og stabilitet og bidra til positiv utvikling for barnet. Innsatsen fosterfamiliene gjør, er ikke bare viktig for barna og ungdommene våre, men også for samfunnet.

Jeg vil derfor takke hele komiteen for et veldig godt og konstruktivt arbeid om fosterhjemsmeldingen. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Norsk Fosterhjemsforening og andre aktører som har kommet med gode innspill og engasjement i saken.

Det er en bred tverrpolitisk enighet som nå står sammen om at fosterhjem er det beste tilbudet for barn og unge som trenger hjelp og støtte fra barnevernet, og dermed til barnets beste. Denne stortingsmeldingen viser også en tydelig retning for betraktelig å styrke innsatsen for å skaffe flere fosterhjem i nærmiljøet, i familie og nettverk og blant minoritetsmiljøer.

Fosterhjemsmeldingen viser også en tydelig retning for å gi forutsigbare, trygge rammer og styrke rettighetene til fosterhjemmene og fosterbarna. Det skal bidra til økt stabilitet, færre flyttinger og gode oppvekstvilkår for fosterbarna.

Avslutningsvis vil jeg også meddele at Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil støtte vedtakspunkt II i innstillingen, og med dette legger jeg fram komiteens forslag.

Tage Pettersen (H) [11:43:08]: La meg starte med å si at jeg også er glad for at komiteen har funnet sammen i det aller meste i denne viktige stortingsmeldingen. Jeg benytter anledningen til å takke saksordføreren for et godt arbeid.

Det er over tid gjort viktige endringer i rammene for fosterhjemsomsorgen de seneste årene og over flere regjeringer. Barnevernsreformen, barnevernsloven, fosterhjemsstrategien og denne stortingsmeldingen trekker alle politikken i riktig retning. Jeg vil også benytte anledningen til å berømme alle de organisasjonene som kontinuerlig bidrar i dette viktige arbeidet.

Jeg skal ikke bruke mye tid på alt det vi er enige om, men jeg vil takke komiteen for at alle ble med på merknaden om at regjeringen må gjøre en vurdering av lovverket og praktiseringen av vergemålsspørsmål for fosterbarn. Det er viktig for dem det gjelder. Så er jeg glad for at regjeringspartiene i dag også støtter flertallets forslag om at regjeringen må utrede hvordan man kan styrke partsrettighetene til fosterbarn og fosterforeldre ved flytting og/eller tilbakeføring. For Høyres del ser vi at det kan være juridiske utfordringer knyttet til dette, og det er bakgrunnen for at vi i første omgang ber om en utredning.

La meg så gå over til de områdene hvor Høyre og regjeringspartiene skiller lag. En samlet komité ser positivt på at departementet har tatt initiativ til en ekstern gjennomgang av bistandsplikten, men for oss – og veldig mange av aktørene som deltok i høringen – er ikke det nok. Høyre er tydelig på at bistandsplikten må utvides til også å omfatte spesialiserte fosterhjem. Uten dette frykter vi at nettopp spesialiserte fosterhjem ikke tas i bruk i større utstrekning, og at barn kanskje unødvendig plasseres i institusjon.

Det andre området er en uenighet som har vedvart siden barnevernsloven ble vedtatt i forrige stortingsperiode, og hvor Støre-regjeringen og SV har endret loven i denne perioden. Da snakker vi om § 15-7, som bl.a. sier at barnevernstjenesten ikke kan plassere barn i et fosterhjem som har inngått avtale med en privat tjenesteyter om godgjøring for eller innholdet i fosterhjemsoppdraget. Høyre mener at kommunene selv må kunne avgjøre om og i hvilken grad de ønsker å involvere private tjenesteytere i sine tilbud. De rødgrønne partiene skriver i sine merknader at det vil bli utfordrende å ha innsikt i og påvirkningsmulighet på barnets situasjon, og at det vil være en risiko for at barnevernstjenesten ikke klarer å følge opp barnets situasjon og behov. For Høyres del handler det om å bruke alle de gode kreftene vi har, for å kunne hjelpe flest mulig barn og for så vidt også flest mulig fosterforeldre.

La meg imidlertid avslutte der jeg startet. Denne stortingsmeldingen tar mange steg i riktig retning, og det er jeg glad for. Jeg tar opp de forslagene Høyre er med på.

Margrethe Haarr (Sp) [11:46:13]: I dag bor over 10 000 barn i fosterhjem – barn som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme, men som likevel har rett på omsorg, kjærlighet, trygghet og det å vokse opp i en familie. Fosterhjem er det mest brukte og dermed det viktigste tiltaket i barnevernet. Jeg har stor respekt og takknemlighet overfor dem som åpner opp sine hjem og hjerter for barn som ikke kan bo hjemme. De sikrer at flest mulig barn skal få en trygg og god oppvekst i en familie.

Vi ser likevel at det er utfordringer, og jeg er derfor glad for at denne fosterhjemsmeldingen tar tak i disse utfordringene. Det er en melding som setter mål og foreslår tiltak, slik at vi også i framtiden kan sikre at barn som trenger det, skal få en god oppvekst i et fosterhjem.

I dag venter altfor mange barn på et fosterhjem å bo i. Det er utfordrende å få tak i nok fosterhjem samt å beholde de fosterhjemmene vi har. Vi trenger derfor tiltak som sikrer at barn og unge som har behov for et hjem, får det, og at vi klarer å skape stabilitet for barnet og unngå unødvendige flyttinger og nye relasjonsbrudd. Vi trenger å gjøre mer for å sikre at fosterhjemmene enklere kan følge opp sitt ansvar, og ikke minst for å gi barna en mest mulig normal oppvekst. Vi må legge til rette for at flere ønsker å være et fosterhjem, og bedre rammevilkårene. Dette handler om økonomi, men også om at vi sikrer rettigheter for både barna og fosterhjemmene samt bedre støttetiltak og oppfølging av fosterfamiliene.

Spesialiserte fosterhjem er et viktig tiltak og også et godt alternativ til institusjonsplass, men da trenger vi flere spesialiserte fosterhjem. Det trengs derfor et særlig fokus på hva som skal til for å få det framover.

Det er behov for å se nærmere på hva vi kan gjøre for å legge bedre til rette for å gi barna og fosterfamiliene bedre forutsigbarhet og stabilitet. Dette handler om hvordan vi legger til rette for at fosterhjemmene får større myndighet for barna i den daglige omsorgen, samvær med de biologiske foreldrene, utvidelse av rettigheter og klagemuligheter. Det er bra at regjeringen ser nærmere på dette i det videre arbeidet.

Det er jobbet godt med meldingen fra regjeringens side. Man har fått gode innspill fra dem som kjenner feltet godt, når det gjelder hva som er nødvendige tiltak. Samtidig vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i arbeidet med fosterhjemsmeldingen, der vi i fellesskap har prøvd å finne de gode løsningene med fokus på barnets beste for å styrke arbeidet med fosterhjem ytterligere. Jeg ser fram til det videre arbeidet, til at regjeringen legger fram kvalitetsreformen i barnevernet, og til at vi fortsetter arbeidet sammen med å finne de gode løsningene til beste for barna og familiene.

Silje Hjemdal (FrP) [11:49:01]: Det beste for de fleste barn er at omsorg blir gitt i en familie. Nettopp derfor er fosterhjem ofte det foretrukne tiltaket for dem som trenger det. Ved utgangen av 2023 var det ifølge SSB nesten 10 000 barn og unge i alderen 0–24 år som bodde i fosterhjem. Nå har jeg ikke helt oppdaterte tall på hva det er i dag. Det eneste vi vet, er at det er barn og unge som står i kø.

En av hovedutfordringene for å løse dette problemet er nettopp at det har vært vanskelig og utfordrende å rekruttere og ikke minst beholde norske fosterhjem. Det har vært en bekymring for Fremskrittspartiet, men også for hele komiteen. Vi har også sett medieutspill der en del fosterfamilier dessverre har gått så langt at de nærmest har advart andre mot å påta seg dette ansvaret. Det er klart at slike historier gjør inntrykk, og det er heller ikke noe bra for de barna som står i kø.

Jeg husker veldig godt en reise komiteen hadde til Bergen, nærmere bestemt til Aktivt Pusterom som jobber med barnevernsbarn og ikke minst fosterhjemstilbud, der vi møtte en ung jente som rørte hele komiteen til tårer. Der ble det igjen understreket at man er nødt til å gjøre noe med fosterhjemsomsorgen for i det hele tatt å kunne bedre barnevernet. Derfor synes jeg det er veldig bra i dag – selv om vi ikke er enig i absolutt alt, representanten fra Høyre tok fram noen sider ved dette – at denne komiteen som av og til har ganske tøffe debatter i salen, av og til også kan enes. Her setter vi barnet i fokus, og det synes jeg vi kommer ganske godt ut av.

Så er vi selvfølgelig utålmodige. Dette er en melding, og nå er partiene her ganske tydelige på hva vi forventer å få tilbake.

Jeg har også lyst til å takke alle de enkeltmenneskene, men selvfølgelig også organisasjoner og andre, som har bidratt med innspill og forslag til oss. Jeg imøteser at dette nå blir fulgt opp så snart som mulig, i hvert fall det man er enige om. Og så skal vi fortsette å diskutere det man ikke er så enige om.

Kathy Lie (SV) [11:52:23]: Dette er en viktig melding som skal peke veien videre for en bedre ivaretakelse av barn som av en eller annen grunn ikke kan bo sammen med sin biologiske familie. Ni av ti barn som barnevernet har overtatt omsorgsansvaret for, bor i fosterhjem. Vi vet at det beste for de fleste barn er at daglig omsorg gis i en familie, men vi har stor mangel på fosterhjem. Om lag 250 barn venter på fosterhjem.

Hovedutfordringen er å rekruttere og beholde nok fosterhjem. Altfor mange fosterforeldre sier de ikke ville gjort det igjen, ikke fordi barna er vanskelige, eller fordi de ikke trives med å inkludere et ekstra barn i familien, men på grunn av de økonomiske rammene, som gjør at de risikerer å tape økonomisk på dette viktige oppdraget, manglende oppfølging fra barnevernet og frustrasjon og fortvilelse ved å måtte tvinge barna til samvær de ikke ønsker, samt usikkerheten rundt flytting og tilbakeføring. Derfor er dette en viktig melding.

Den omfattende innspills- og høringsrunden, hvor både foreldre, barn og andre aktørers organisasjoner har gitt innspill, har derfor vært spesielt viktig og gitt et godt grunnlag for arbeidet med meldingen.

Det viktigste her er barna. De må settes i sentrum for alt vi gjør. Vi må hele veien legge vurderinger av hva som er til barnets beste, til grunn.

Det må gjøres større strukturelle grep for å rekruttere nok fosterhjem. Derfor må vi jobbe med en bredere rekruttering. Jeg er glad for at vi nå eksplisitt sier at det må jobbes bedre med rekruttering av fosterhjem med minoritetsbakgrunn, skeive fosterhjem og samiske fosterhjem.

En stor andel av barna som trenger fosterhjem, har innvandrerbakgrunn. Disse barna har behov for og rett til å kjenne og beholde sin kultur, sitt språk og sin religiøse tilknytning. Samtidig vet vi at innvandrermiljøene generelt har lavere tillit til barnevernet. Her må vi jobbe aktivt sammen med f.eks. tros- og livssynssamfunnene og andre organisasjoner og nettverk. Vi er fornøyd med at komiteen ber regjeringen vurdere forsøk med mangfoldskontakter, slik man har i politiet.

Et annet sentralt tema er stabilitet og forutsigbarhet for barn i fosterhjem. Det foreslås at både barn og fosterforeldre skal få klagerett ved flytting til annen omsorgsbase uavhengig av barnets alder. Vi støtter dette. Vi mener også at de bør få klagerett i spørsmålet om tilbakeføring. Derfor er vi med på forslaget om å be regjeringen utrede hvordan man kan styrke partsrettighetene til fosterbarn og fosterforeldre ved flytting og tilbakeføring.

Stadige nemndsprosesser og rettsprosesser skaper også utrygghet for barna. Vi støtter derfor at det skal vurderes hvor ofte foreldre kan fremme en sak om å oppheve vedtak om omsorgsovertakelse.

Det er flere punkter i meldingen vi enige om. Jeg er veldig glad for det og kommer tilbake til det i et senere innlegg.

Grunde Almeland (V) [11:55:39]: Å tilrettelegge for at barn og unge – uansett utgangspunkt – får en trygg og god oppvekst, er en av de største og mest alvorstunge oppgavene vi som politikere har.

Barn som har behov for et hjem utenfor hjemmet, trenger ro og stabilitet, ikke nye, skjøre relasjoner. Det trengs større strukturelle grep for å rekruttere nok fosterforeldre og beholde dem. Det er Venstre helt innforstått med og klar for å bidra til. Vi må rekruttere bredere og gjøre det mer attraktivt å bli fosterforeldre, og det kan vi få til bl.a. ved å styrke fosterfamilienes økonomi, sikre fosterforeldre og fosterbarn flere rettigheter og forsterke støttetiltakene rundt fosterfamiliene.

Mye av dette svares opp i fosterhjemsmeldingen. Venstre er glade for at vi også i denne saken i dag har klart å samle oss om veldig mye, og jeg vil i denne saken takke saksordføreren for å ha lagt til rette for at vi kunne ha god dialog og god diskusjon om nettopp det. Men det som Venstre fra starten av har påpekt med denne meldingen, er at det framstår som litt kunstig at denne meldingen kommer så tett på den varslede proposisjonen, som jeg vil anta kommer til Stortinget om kort tid. Den proposisjonen omhandler en så stor andel av fosterhjemsmeldingen at mange av de diskusjonene vi har her, reelt sett vil få stor betydning for det som jeg regner med er en stort sett ferdig skrevet proposisjon til Stortinget. Derfor mener jeg at den reelle diskusjonen vi skal ha om fosterhjemsområdet, kommer først og fremst når den proposisjonen kommer.

Så er det jo, helt riktig, også en del andre områder i denne fosterhjemsmeldingen som ikke omfattes av proposisjonen, som jeg er glad for at vi har fått knesatt noen prinsipper om i forbindelse med denne meldingen. De store diskusjonene kommer vi jo tilbake til, men jeg er glad for at vi i stor grad er blitt enige om de første stegene her.

Så er det et par områder der Venstre er uenig med regjeringen. Der redegjorde representanten Pettersen fra Høyre godt for det. Venstre står sammen med Høyre bl.a. om det forslaget som går på bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem.

Jeg er glad for at regjeringspartiene signaliserte at de støtter flertallet i tilrådingen på det som går på partsrettigheter. Det er også er et viktig prinsipp, at dem som dette handler om, fosterbarna selv, i størst mulig grad skal ha muligheten til å uttale seg og være med og påvirke sin egen livssituasjon.

Statsråd Kjersti Toppe [11:58:54]: Først vil eg igjen takka komiteen for eit godt arbeid med innstillinga. Eg synest det er bra at det er ei såpass brei einigheit om hovudlinjene i politikken for fosterheimar, som er ei svært viktig teneste for barn og unge. Òg vurderingane som kjem fram både i merknader og i forslag i innstillinga, er veldig nyttige i arbeidet vårt.

Ja, det vil koma ei kvalitetsmelding snart, men eg trur det er bra at vi får dette viktige området især, så vi får behandla det. Siste ord er jo heller ikkje sagt om ein del lovendringsforslag, men innstillinga er bra, og eg håper verkeleg dette kan bidra til at vi får ned køen av barn som ventar på fosterheim, og at vi får fleire til å ta på seg oppdraget. Vi veit at det er veldig avgjerande for alle barn å ha ein trygg heim, og fosterheim er – som mange har sagt – det mest brukte tiltaket i barnevernet for barn som ikkje kan bu heime med foreldra sine, og ein berebjelke i heile barnevernet.

Hovudutfordringa er at ein ikkje klarer verken å rekruttera eller å behalda nok fosterheimar opp mot det som er behovet. Det er for mange fosterheimar som ikkje ønskjer eller kan ta på seg nye oppdrag, og det er også for mange barn som berre ventar på ein plass å bu, og for mange må venta altfor lenge. Det er òg slik at altfor mange barn får ein fosterheim for langt unna heimplassen sin. To av tre får ikkje i eigen kommune, og nær halvparten må ut av sitt eige fylke.

I fosterheimsmeldinga tar vi eit løft på dette området. Vi varslar tiltak som skal kunna bidra til meir stabilitet og tryggleik for både barn og fosterfamiliane, gjennom betre fagleg oppfølging, betre og meir føreseielege rammer og auka avgjerdsmakt til fosterforeldre. Vi vil òg sikra fosterfamiliane betre økonomisk kompensasjon, fleire rettar og betre oppfølging frå kommunen.

Meldinga omtaler fleire forslag til lovendringar. Dei vart sende på høyring i april, og vi vil no snart fremja denne lovproposisjonen som er varsla. Éi viktig endring som vi føreslår, er at alle fosterforeldre som er frikjøpte frå vanleg jobb, skal kompenserast for manglande opptening av tenestepensjon. Vi har òg sett av midlar i statsbudsjettet for i år for å kompensera kommunane for utgiftene til dette.

Det er òg fleire andre viktige endringar vi føreslår, bl.a. bruk av familieråd og fleire samarbeidsprosjekt mellom kommunar på dette området, og eit tettare samarbeid mellom kommunar og Bufetat.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:10:35]: Helt siden jeg for sju år siden begynte arbeidet med barnevern i denne komiteen og møtte ulike fosterforeldre og fosterbarn som var tydelig på hva som trengtes for å skape gode fosterhjem og sørge for mer rekruttering, har jeg sett fram til at vi skulle få på plass noen av de tiltakene de har bedt om. Derfor var det stort da Norsk Fosterhjemsforening med flere tok til tårene da statsråd Toppe la fram denne meldingen, med så mye av det de hadde bedt om. Derfor er det stort når vi i dag vedtar den.

Fosterhjem er en av de viktigste bærebjelkene i norsk barnevern. De skal sikre at barn som trenger det, får et trygt og stabilt hjem, altså en sak som går rett i kjernen av samfunnsansvaret vårt: å ta vare på de aller mest sårbare blant oss.

Regjeringen har lagt fram flere gode, effektfulle tiltak i denne meldingen, ikke minst tiltak som jeg og Senterpartiet har ivret mye for, som å sikre frikjøpte fosterforeldre tjenestepensjon, utvikle fosterforeldrenes rettigheter og gi bedre støtte og veiledning til fosterfamiliene. Disse tiltakene er viktige for å sikre trygge og forutsigbare rammer for barna og fosterhjemmene og for å sikre rekrutteringen som trengs, nå som før.

Det er en utfordring at mange barn som trenger et fosterhjem, må flytte vekk fra sitt nærmiljø. Rundt to av tre fosterbarn flyttes ut av fylket sitt. Å styrke rekrutteringsarbeidet for å få flere fosterhjem er derfor nødvendig om barn skal slippe å flytte langt vekk, noe som gir mye mer stabilitet og kontinuitet for barna. Det samme gjelder hvordan meldingen adresserer at barna skal slippe unødvendige flyttinger. Mer bruk av avlastningstiltak, familieråd og døgnbemannede hjelpetelefoner for fosterforeldre er blant andre gode tiltak som blir foreslått i meldingen.

For å lykkes på dette krevende feltet trenger vi imidlertid et bredt politisk samarbeid. Derfor er jeg glad for at komiteen er blitt enig om svært mye i meldingen, og om veien videre. Et slikt bredt forlik i Stortinget vil styrke tilliten til barnevernet og sikre at tiltakene i meldingen som blir satt i verk, har bred støtte og dermed større sjanse for å lykkes. Det har også mye å si at mange utenfor har kommet med innspill, og jeg håper og tror de opplever å ha blitt lyttet til.

De som ønsker å være fosterforeldre, fortjener at vi lykkes, og ikke minst både fortjener og trenger fosterbarna våre det.

Kathy Lie (SV) [12:13:21]: I likhet med foregående taler er også jeg svært glad for at vi har en så stor enighet i saken, og at det er så bred oppslutning om denne meldingen. Det er viktig for det arbeidet som skal skje videre, for mange av tiltakene som vurderes i meldingen, er tiltak som regjeringen har varslet at de vil komme tilbake til i det pågående lovarbeidet og i forbindelse med kvalitetsreformen for barnevernet. Det ser jeg virkelig fram til.

Det er noen punkter jeg ikke rakk å ta med i forrige innlegg, som jeg har lyst til å nevne. Det ene er at jeg er spesielt glad for at man fokuserer på fosterforeldrenes økonomiske vilkår. Det er spesielt gledelig at det er bevilget penger i statsbudsjettet til avsetting for pensjonssparing, for skal vi lykkes med å rekruttere og beholde fosterhjem, må vi sørge for at de som tar på seg denne viktige jobben, ikke taper økonomisk.

Det andre punktet gjelder det å innføre bistandsplikt på spesialiserte fosterhjem. Det er også vår primære politikk. Vi ønsker at det skal skje, men det kan også argumenteres godt for at man trenger å utrede noen økonomiske, administrative og faglige konsekvenser. Derfor ser vi fram til at det arbeidet gjøres, at det gjøres raskt, og at man kommer tilbake til om man kan innføre denne bistandsplikten i neste runde, for det er et viktig virkemiddel og en fordel at spesialiserte fosterhjem brukes mer, i stedet for institusjonsplassering. Også her er den største utfordringen at vi mangler mange spesialiserte fosterhjem, og at det kreves et stort arbeid med rekruttering. Et skritt i riktig retning i denne meldingen er at vi ber departementet sikre at kommunene kan søke Bufetat om spesialiserte fosterhjem, på linje med slik de søker om institusjonsplassering.

Det siste punktet jeg hadde tenkt å ta opp, er at Barneombudet på komiteens høring fortalte om barn som rett og slett blir syke av å tvinges til samvær. Det er fint at det skal vurderes å senke terskelen for når barnevernet kan stanse samvær, men vi mener også at barn må bli hørt og gis mulighet. Derfor ønsker vi en mulighet for barn til selv å kunne stanse samvær i åtte uker, slik de gjør i Danmark. Dette håper jeg vil bli vurdert grundig fram til at lovene skal behandles.