Sveinung Stensland (H) [12:25:53]: Tenk deg at to av tre produkter du kjøper på nett, er utrygge. Dette er ikke et skremmescenario, men et funn fra undersøkelser i Europa. Når vi handler på store internasjonale nettmarkedsplasser som Temu og andre, tar vi en risiko med tanke på både helse, miljø og sikkerhet. Hele 95 pst. av produktene som selges på disse plattformene, bryter EUs kjemikalieregler. Ni av ti funn av ulovlige kjemikalier i produkter kommer fra land utenfor Europa. Når det gjelder leketøy, er tallene like skremmende. 95 pst. av leketøy fra Temu bryter EUs sikkerhetsregler, ifølge en annen undersøkelse.

Disse nettmarkedsplassene opererer i en gråsone. De har ikke samme ansvar som vanlige importører for å sikre at produkter er trygge og følger europeiske regler. Dette skaper ikke bare en helserisiko for forbrukerne, men også en urettferdig konkurransesituasjon for seriøse europeiske bedrifter. Situasjonen er ikke holdbar. Det er ingen ansvarlig representant for denne omsetningen som har produktansvar. Nettmarkedsplassene må få samme ansvar som importører og tollmyndigheter, og tollmyndighetene må få bedre verktøy for å stoppe ulovlige produkter ved grensen. Dette handler ikke bare om forbrukersikkerhet, det handler om å beskytte europeisk industri og europeiske arbeidsplasser mot urettferdig konkurranse fra aktører som ikke følger spillereglene.

Hver dag klikker tusenvis av nordmenn seg inn på nettbutikker som Temu, Shein og AliExpress. De lokker med priser som virker for gode til å være sanne, og det er akkurat det de er, for bak disse lokkende prisene skjuler det seg en ubehagelig sannhet. Varene er ofte billige fordi de produseres med kjemikalier som er forbudt i Norge, eller under forhold som bryter med grunnleggende miljø- og arbeidsrettigheter. Mens norske bedrifter følger strenge regler for bærekraft og kjemikaliebruk, får disse kinesiske gigantene operere nærmest fritt i vårt marked. De slipper til og med å betale toll på tekstilvarer opptil 3 000 kr, mens våre egne butikker må betale over 10 pst. toll på sine importvarer.

Dette er ikke bare urettferdig konkurranse, det undergraver hele den grønne omstillingen vi kjemper for i vår del av verden. Vi risikerer å eksportere våre klimautslipp og miljøproblemer til land med svakere regulering, mens vi samtidig setter våre egne arbeidsplasser i fare. På toppen av dette ser vi at tilgangen på flyfrakt går ned, fordi billige varer fyller opp den globale flyfraktkapasiteten. Hvor bærekraftig er egentlig det?

Tiden er overmoden for handling. Vi trenger strengere kontroll og like spilleregler for alle som vil selge varer i det norske markedet, uansett hvor i verden de kommer fra.

Digitale markedsplasser har raskt fått fotfeste i Norge. Disse aktørene opererer på måter som skaper urettferdig konkurranse og truer både bærekraft og forbrukersikkerhet. Miljødirektoratet og EU dokumenterer at mange varer bryter med våre kjemikalie- og sikkerhetsstandarder. Vi har også eksempler på at de heller ikke bryr seg om åndsverkloven, om patentrettigheter og andre ting.

Jeg har lyst til å nevne et eksempel fra min hjemkommune: Garnbutikken Garnius, Norges største forhandler på nett av strikkegarn, har egne designere som lager mønster. De selger garnpakker, som er en god forretningsmodell, og de har mange arbeidsplasser i Norge, basert på norskprodusert garn, bl.a. De opplevde i høst at deres produkter var til salgs, ferdig strikket fra Kina i en helt annen kvalitet, billigere enn de garnpakkene de selv selger. Når dette blir påtalt gjennom diverse medieoppslag, fjerner da Temu eklatant dette fra sin nettside – men slik holder de på. Dette undergraver alle modeller og alle rammer vi har for trygg handel i verden, og dette er noe vi må ta tak i.

De unngår altså toll, de driver med aggressiv markedsføring, samtidig som Kongressen i USA advarer om risiko for tvangsarbeid i produksjonen. Så jeg lurer egentlig på hvilke tiltak statsråden vil iverksette for å håndtere denne utfordringen.

Statsråd Cecilie Myrseth [12:30:03]: Først vil jeg takke interpellanten for nok en aktuell problemstilling som tas opp her, og også ønske godt nytt år, siden det er første gang vi ses i salen.

Plattformer som Temu, Shein og Wish har raskt tatt av, og det har uten tvil flere problematiske sider ved seg. Det er dårlig for klimaet. Hver dag går det tilsvarende 100 lastefly fra Temu og Shein til hele verden. Det er dårlig for miljøet og for forbrukerne. Varene kan altså inneholder ulovlige og giftige stoffer, og varene kan være produsert under dårlige arbeidsforhold, så jeg vil anbefale veldig sterkt at folk tar bevisste valg også om hvor man kjøper klærne sine fra.

Samarbeidet med andre land også når det gjelder denne typen utfordringer, er veldig viktig, for handel med andre land er grunnleggende for verdiskapingen i norsk økonomi og for velferden i samfunnet. Det er avgjørende at norsk næringsliv har tilgang til viktige markeder, og at norske bedrifter kan konkurrere i internasjonale markeder på mest mulig like vilkår. Arbeidsplassene våre er avhengig av det, og Norge er også avhengig av import. Importen har bidratt til velstandsvekst ved å skape bedre utvalg, økt konkurranse og lavere priser for alle.

Deltakelsen i det indre markedet og samarbeidet med EU er sentralt for å håndtere disse raske endringene i handelsnæringen, bl.a. økt handel over digitale plattformer. Regjeringen jobber også for å innføre EUs nye regelverk om digitale tjenester, også kalt DSA. Regelverket skal sikre et tryggere internett for forbrukerne, beskytte grunnleggende rettigheter og bidra til en åpen og rettferdig plattformøkonomi. Pliktene gjelder også for digitale tjenester fra tredjeland som tilbys til brukere i EØS. Her har også kommisjonen pekt på Temu som en av de veldig store plattformene som er underlagt den strengeste reguleringen i DSA, og med brudd på DSA kan plattformer i denne kategorien ilegges bøter på inntil 6 pst. av årlig global omsetning.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet forbereder nå innlemmelsen av DSA i EØS-avtalen og nasjonal gjennomføring av forordningen, for de problemstillinger som tas opp her, er det mange departementer som bærer ansvar for, som regjeringen selvfølgelig i sin helhet tar på alvor.

Den nye loven om bærekraftige produkter og verdikjeder gjør at vi kan gjennomføre EØS-regelverket om at produktene bl.a. skal vare lenger, repareres enklere, skape mindre avfall og redusere utslipp av klimagasser og annen forurensning. Det vil også gjelde produkter som plasseres på markedet i EU/EØS gjennom nettsider som Temu. De offisielle miljømerkene Svanen og EU Ecolabel er virkemidler som gjør det enklere for forbrukerne å ta gode miljøvalg. Regjeringen har også gitt ekstra midler til Stiftelsen Miljømerking i Norge for å synliggjøre Svanen som verktøy for en mer sirkulær og bærekraftig økonomi.

I Norge har vi strenge krav til produktsikkerhet, som er regulert bl.a. i produktkontrolloven. Den nye forordningen om sikkerhet for forbrukerprodukter har nylig tredd i kraft i EU. Formålet er å sikre et høyt sikkerhetsnivå for forbrukerprodukter, og regelverket skal bl.a. ivareta utfordringene med ny teknologi og veksten i nettsalget. Forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen og er ikke gjennomført i norsk rett, men det pågår nå et arbeid knyttet til det.

Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Loven gjelder for større norske virksomheter og større utenlandske virksomheter dersom de tilbyr varer og tjenester i Norge, og dersom de er skattepliktige i Norge. Det er jo ofte ikke tilfellet for utenlandske plattformer som Temu, Shein og Wish. Men Barne- og familiedepartementet vil også se nærmere på hvordan EUs nylig vedtatte aktsomhetsdirektiv kan innarbeides i norsk rett.

Regjeringen er opptatt av å skape gode rammevilkår for næringslivet og at konkurransen mellom virksomheter foregår på like vilkår. Vi ønsker handel velkommen. Vi vil ha det i Norge, på tvers av landegrenser, men vi er opptatt av det skal skje på like vilkår, og at lover og regler skal følges.

Sveinung Stensland (H) [12:35:23]: Det er bra at statsråden peker på en del problematiske sider, som jeg også gjorde i mitt innledende innlegg, om klima, miljø og ulovlige og farlige stoffer, og også dårlige arbeidsforhold for dem som produserer dette. Det er strengt tatt en utfordring også når det gjelder andre varer som importeres fra enkelte land, men her har man en handelsplattform der det er fri flyt.

Statsråden er helt på linje med meg – og sikkert med hele Høyre – når det gjelder at handelen med andre land er grunnleggende for verdiskapingen i det hele tatt og for at Norge eksisterer som en rik og bærekraftig nasjon. Men denne handelen er avhengig av et sett regler, og litt av mitt poeng er at her har vi noen som «bypasser» ganske mange av disse reglene, som gjør at de unngår en del krav som andre, som vil drive lovlydig i vår del av verden, må forholde seg til.

EU har mye bra på gang her, men mitt utgangspunkt er om vi gjør noe mer enn å vente på EU. Jeg synes det er bra at statsråden stoler på EU. Jeg er glad i EU og vil gjerne at vi melder oss inn i EU, så det kan vi fort gjøre. Men jeg skulle gjerne hørt litt mer om hva statsråden mener om hvordan vi skal gjennomføre dette med produktansvar for produkter som selges gjennom slike plattformer. Det er ingen å ta tak i hvis produktansvar kommer til anvendelse, for det er videreformidling av andres produkter.

Når det gjelder toll, hvordan skal det følges opp? Vi har nå en situasjon der en blir oversvømt av enkeltforsendelser. Det er en og en pakke til en og en kunde framfor normal regulær import, som er større kvanta via andre aktører. Når det gjelder patentrettigheter som vi har sett flere tilfeller av – jeg nevnte Garnius i Haugesund – hvordan skal vi angripe dette og andre brudd på åndsverkloven når aktører bare overser det?

Jeg mener åpenhetsloven er en fornuftig lov, men den legger store begrensninger, og det er en ganske kostbar lov å innføre for en del virksomheter. Vi ser at konsulentbransjen lever godt med egne åpenhetslovteam – er det ESG det heter? Jeg husker ikke, men det er i hvert fall team som jobber med dette. Vi kan ikke ha det slik at det vi gjør for å få en bedre verden, ender opp med å bli en konkurranseulempe for dem som driver virksomhet i vår del av verden. Dette er noe jeg egentlig forventer at regjeringen ser litt mer nøye på – at ikke økte kostnader gjennom bedre produktkvalitet, bedre produktsikkerhet og mindre klimaavtrykk blir en konkurransefordel for dem som ikke bryr seg i det hele tatt, om hvordan dette ser ut i framtiden.

Statsråd Cecilie Myrseth [12:38:28]: Interpellanten tar opp veldig mange viktige og riktige utfordringer, problemstillinger og dilemmaer. Dette er ikke noen kvikkfiks hvor det finnes én ting, og så har vi fikset alt som er utfordrende. Det man alltid må gjøre når man står overfor komplekse utfordringer, er også å vurdere konsekvensene av grep man tar.

Jeg vil avvise at vi er handlingslammet eller ikke tar tak i disse utfordringene. Vi er i gang med mye av det arbeidet jeg nevnte i mitt hovedinnlegg. Her sitter vi jo ikke og venter og ser. Vi jobber også med implementering av et viktig regelverk.

Digitale markedsplasser må altså følge gjeldende regelverk, og det er viktig at det slås ned på aktører som bryter loven. Det styrker forbrukernes posisjon også i møte med digitaliseringen. Norge deltar i felleseuropeiske initiativer om Temu, Shein og Wish, og fra 2023 har Norge hatt en samordnet innsats både for markedstilsyn og for å harmonisere regelverk. Det bidrar til et styrket markedstilsyn som legger bedre til rette for at produkter som er tilgjengelige i Norge, oppfyller kravene i relevante regelverk.

Miljødirektoratet gjør f.eks. stikkprøvekontroller av varer som selges i nettbutikker og på plattformer – om de er i tråd med regelverket for helse- og miljøfarlige stoffer – uavhengig av om de er lokalisert i eller utenfor EØS-området.

Det pågår mye regelverksutvikling i EU som vil gjøre oss bedre rustet til å håndtere utfordringene med digitale markedsplasser. Derfor jobber vi så tett med andre land og med EU for å følge opp det. Så følger vi selvfølgelig med på utviklingen, vi jobber med tiltak, og vi er også åpne for nye grep for å møte de utfordringene representanten Stensland klokt trekker fram.

Rasmus Hansson (MDG) [12:40:47]: Takk til representanten Stensland for at han tar opp en veldig viktig og konkret sak for både norsk varehandel, norsk miljø og framfor alt norske forbrukere.

Det vi tydeligvis alle er helt enige om, er at Temu og Shein er alt vi ikke vil ha. Det er produkter som er laget med ekstremt stor risiko for tvangsarbeid. Det er produkter som er laget med giftige og miljøfarlige stoffer, og som inneholder giftige, miljøfarlige og helsefarlige stoffer når kundene kjøper dem i Norge. Og det er produkter som er en del av en bruk-og-kast-kultur, en spydspiss i en bruk-og-kast-kultur, som alle partier på Stortinget er mer eller mindre enige om at vi må komme oss forbi.

Disse selskapene har i rasende fart fått 15 pst. av markedet for norsk netthandel, og de vokser fortsatt i rasende fart. De har to konkurransefordeler. Den ene er tollfritak, som gjør at de i tillegg til at de produserer på uforsvarlig billige måter, kan underby alle norske konkurrenter som holder seg til norske og internasjonale regler. Den andre fordelen er altså at Temu, Shein o.l. ikke bryr seg om de reglene vi har laget for marked og produkter her i Norge for å beskytte forbrukere, våre egne produsenter og miljø.

Spørsmålet er hva vi gjør med dette, og når. Det er fint med statsrådens redegjørelse om en rekke prosesser og tiltak som er i gang, men Temu og Shein jobber nå i den farten de har jobbet, og vokser i den farten de har gjort, på bekostning av alt det vi har snakket om her i Norge. Skal vi vente til disse prosessene har kommet i mål – med et resultat vi er mer eller mindre sikre på hva kommer til å bli – eller skal vi foreta oss noe som norske forbrukere og norsk varehandel venter, nemlig å få stoppet Temu, Shein o.l. før de gjør for stor skade på det norske markedet og norske forbrukere.

Miljøpartiet De Grønne kommer til å legge fram et forslag på Stortinget om et midlertidig forbud mot Temu og Shein, og så vil statsråden selvfølgelig påpeke at det er fryktelig innviklet og det hele, men av og til har vi som politikere en forpliktelse til å levere resultatet først, og så får vi gjøre jobben med å rake kastanjene ut av glørne med de eventuelle følgeproblemene som dette måtte få, etterpå. Norske forbrukere og norsk næringsliv trenger ikke å få vite at det foregår veldig mange prosesser veldig mange steder som man ikke vet resultatet av, og som man ikke vet når kommer. Vi trenger å få stoppet Temu og Shein.

Det betyr at jeg håper det blir en seriøs behandling av det forslaget vi kommer til å legge fram her på Stortinget. Det setter saken på spissen. Gjør vi noe, og når kom resultatet? Eller henviser vi til prosesser med et ukjent resultat og et ukjent tidspunkt for når det kommer, mens Temu og Shein fortsetter å vokse på bekostning av norsk næringsliv, norske forbrukere og norsk miljø?

Sveinung Stensland (H) [12:48:06]: Takk til alle som har vært med i debatten. Det er tydelig at dette engasjerer noen få, men det engasjerer de få ganske mye.

Så er det nok sånn at det ligger i menneskets natur, og i alle fall i en nordmanns natur, alltid å oppsøke et godt tilbud. Jeg har ikke noe imot at folk får billigere varer og får bedre tjenester og en enklere hverdag. Jeg har ikke noe imot at det finnes elektroniske handelsplattformer som har direkteimport – det er ikke det det handler om. Men som statsråden sier, det er viktig at det slås ned på aktører som bryter loven, og mitt poeng er: Hvordan gjør vi nettopp det? Hvordan slår vi ned på dem som bryter loven?

Representanten Rasmus Hansson sier, som jeg hadde tenkt å si uansett, at 15 pst. av netthandelen er på de omtalte plattformene. I utgangspunktet har jeg ingenting imot at nye aktører lykkes og har nye forretningsmodeller som treffer markedet og får kunder. Det er bra – det er bra med nye måter å gjøre ting på. Men det er jo ikke et fremskritt når det baserer seg på at en bryter reglene, som alle andre er nødt til å følge. Det forutsetter jo at de følger de samme reglene hvis det skal være bra, og et fritt marked krever nettopp en tydelig regulering. En har ikke et fritt marked hvis det ikke er en viss regulering av konkurransen.

Jeg noterer at Miljøpartiet De Grønne varsler et forslag om forbud mot disse handelsplattformene. Jeg er langt fra sikker på at det vil få flertall med vår støtte, men jeg ser frem til å få det forslaget og få en diskusjon rundt det. Vi er nødt til å gjøre noe med dette.

Et tilleggsmoment: Jeg leste i Klassekampen, var det vel, rett før jul, at nå er det så vanskelig å få tak i transportfly for blomsterbransjen at hver dag destrueres tonnevis med blomster i Kenya fordi de ikke får tak i flyfrakt. Det sier noe om hvor fort dette har kommet opp. Det er stor forskjell på varer som sendes med fly én til én – dette er ikke business til business, dette er rett til sluttforbruker – og varer som kommer i større kvanta, med mer effektive transportformer.

Jeg vil takke for debatten, og jeg håper at statsråden lykkes, sammen med EU, i å få en rask regulering av dette.

Statsråd Cecilie Myrseth [12:50:56]: Hadde politikk bare vært å knipse i fingrene, og så hadde vi fått fikset alt som krevende, hadde jeg også jublet, men så enkelt er det dessverre ikke. Ting er som regel mer kompliserte. Derfor er det viktig at når man skal ta tak i store utfordringer man står overfor – det kommer nye hele tiden – må man være sikker på at de tiltakene man gjennomfører, ikke har utilsiktede konsekvenser.

Jeg er glad for at vi diskuterer dette, for det er utrolig viktig på så mange punkter. Når det gjelder sirkulærøkonomi og det å bruke og kjøpe mer brukte gjenstander, og ikke minst det å ta vare på avfallet vårt, har denne regjeringen levert. Vi hadde i vår en diskusjon her om en ny brukthandellov, som vi nå har fått, som gjør det enklere å kjøpe brukt. Fra 1. januar trådde nye regler som gjør at man ikke kan kaste tekstil i restavfallet, i kraft. Det skal leveres til egne returpunkt, noe som er viktig.

Når vi diskuterer handel, har jeg behov for å si at vi er i en særdeles krevende tid, også i verden for øvrig, når det kommer til handel. Å ivareta det regelstyrte når det gjelder handel i verden, er ekstremt viktig. Våre handelspartnere og våre handelsavtaler er utrolig viktige, ikke minst for norske arbeidsplasser, og det jobber vi mye med.

Handelsnæringen er av veldig stor betydning for norsk økonomi og verdiskaping. Næringen sysselsetter 366 000 personer og bidrar med rundt 10 pst. av verdiskapingen i Norge. Selv om norske forbrukere handler klart mest i norske, fysiske butikker, er det helt riktig at netthandelen er i vekst, og vi er nødt til å jobbe med regelverk for å sikre at det skjer på skikkelige måter, og slik at vi vet hva som kommer inn i landet vårt, og at det er i tråd med de regelverkene vi har.

Jeg tar de problemstillingene som reises her, i en viktig interpellasjon, på det største alvor, og vi jobber selvfølgelig med saken. Dette er ikke noe vi sitter og venter på. Vi jobber med ulike regelverk, som jeg har vist til tidligere. Det er viktig at vi tar stilling til ulike problemstillinger som kommer opp – også med tanke på forbrukerne – i møte med digitaliseringen. Det å sikre gode forbrukerrettigheter og ikke minst håndhevingssystemer er viktig for at man skal kunne føle seg trygg i en kjøpesituasjon.

Jeg ser fram til flere diskusjoner. Jeg hører også nye forslag til hvordan man kan løse dette, og vi skal gjøre det vi kan ut, fra vår posisjon, og vi skal gjøre det sammen med dem vi står nærmest, som er EU.