Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [10:17:53] (ordfører for saken): Å sikre gode prosesser og lokal forankring i energispørsmål er noe komiteens medlemmer har vært opptatt av i denne stortingsperioden. Forslaget som nå ligger til behandling, er også et uttrykk for dette.

I behandlingen av saken er det kommet inn to skriftlige innspill, og vi har hatt det ute på skriftlig høring.

I tillegg til tilrådingen er det fremmet ett forslag fra komiteens mindretall.

Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i saken, og jeg ser fram til debatten.

Ola Elvestuen (V) [10:18:48]: Dette er jo et forslag fra Venstre og SV. Det er en viktig sak, der det handler om å ha likebehandling av parter, altså grunneiere, rettighetshavere og andre berørte parter, ved kraftutbyggingssaker. I dag har vi et godt lovverk etter vassdragsreguleringsloven. Er det vannkraftutbygging, får grunneiere, rettighetshavere og andre berørte parter støtte til juridisk og sakkyndig bistand, men ved annen kraftutbygging – det som trekkes fram spesielt, er vindkraftutbygging, men dette kan også dreie seg om større anlegg for solenergi senere – har man ingen sånne rettigheter. Det dette forslaget går ut på, er at man i energiloven må få den samme muligheten, slik at berørte parter får støtte for å kunne drive en saksplan. De må også kunne få juridisk og sakkyndig bistand når konsesjonssøknader er levert inn, akkurat som ved vannkraftutbygginger.

Etter å ha vært på besøk på Nordkinnhalvøya var det for meg egentlig overraskende at denne forskjellen er der. Det handler om å få likebehandling i disse sakene. I svaret fra statsråden trekkes det opp at man – og da trekker man spesielt fram det som gjelder reinbeitedistrikter, som er det ene eksemplet som er tatt opp her – kan få erstatning, men da etter at ekspropriasjonssak er gjennomført. Det kan man jo få. Man trekker også fram at man kan få støtte med 0,1 øre per kWh ved vindkraftutbygginger, det er også noen støtteordninger via Norske Reindriftssamers Landsforbund og også at reinbeitedistrikter kan få støtte. Men det som er spesielt med noen av disse forslagene, og som statsråden trekker opp, er at betingelsen for å få erstatning er at kraftutbyggingene gjennomføres. Altså, hvis kraftutbyggingene ikke gjennomføres, blir rettighetshaverne stående med hele regningen selv. Jeg ser ingen grunn til at dette skal være annerledes for vindkraft og større solenergianlegg enn for vannkraftutbygging. Derfor bør dette gjennomføres. Det andre er jo disse vanlige støtteordningene, men da også kun rettet inn mot reindriften.

Jeg må si at jeg er overrasket over at dette forslaget ikke ser ut til å få flertall, men dette er en helt betimelig likebehandling vi trenger å få på plass.

Jeg tar opp forslaget.

Geir Jørgensen (R) [10:22:13]: Jeg vil innledningsvis få lov til å berømme forslagsstillerne for et viktig og helt nødvendig forslag. Samtidig synes jeg det er beklagelig at vi faktisk er nødt til å stå her i denne salen og behandle et forslag som i grunnen skulle være ganske opplagt. Vi har nettopp hatt behandling av sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, og det å kvittere ut noe så enkelt som at de næringsutøverne – de samiske næringsutøverne i dette tilfellet – som blir berørt av regjeringens og storsamfunnets planer, blir gjort i stand til å medvirke på en ordentlig måte, skulle ha vært gjort for lenge siden.

Samtidig registrerer vi at både statsråden og regjeringen her trosser sin egen faginstitusjon, NVE, som ved flere anledninger har vært tydelig på at dette er så tunge og krevende prosesser for næringsutøverne i reindriften å stå i at maktforholdene her er totalt skjeve.

Vi finner det svært kritikkverdig at man ikke har tatt inn over seg at disse næringsutøverne nå, i kraft av den samlede belastningen som er på deres næring, faktisk ikke er i stand til å kunne videreføre verken sin økonomiske virksomhet eller den tradisjonelle reindriften slik den har vært drevet. Vi som kjenner folk i reindriften, har hørt dette så mange ganger. En reineier fortalte meg at han bruker halve tiden sin på å tilpasse seg allerede eksisterende inngrep, og den andre halvparten av tiden sin bruker han på å kjempe imot nye og planlagte inngrep.

Hvis ikke vi som samfunn klarer å komme i inngrep med disse tingene på en annen måte enn i dag, er det som står i Hurdalsplattformen om at Norge skal være et foregangsland i kampen for urfolks rettigheter, bare et skuebrød. Dette er bare beklagelig.

Statsråd Terje Aasland [10:24:50]: La meg starte med å si at uavhengig av ulike forslag er det viktig at konsesjonsprosessene for kraft- og strømnett over hele landet blir behandlet på en god og trygg måte. Spesielt viktig er det selvfølgelig der tiltak kan påvirke samiske interesser, som reindrift. Da er også medvirkning fra reindriften en viktig del av konsesjonsprosessen, sånn som det er i dag. Konsesjonsprosessene må også være gode og grundige for at man skal få tatt en vurdering av om det skal gis konsesjon eller ikke. Samtidig har jeg forståelse for at denne prosessen kan oppfattes omfattende og ressurskrevende for reindriftsutøverne. Regjeringen har derfor satt i verk en rekke tiltak overfor reindriften som skal forenkle og forbedre arbeidet med oppfølging av konsesjonssaker.

Aller først mener jeg det er positivt, og jeg mener egentlig det er forventet, at tiltakshaverne tar initiativ og legger til rette for aktiv deltakelse fra dem som berøres av kraftprosjekter, det være seg økonomisk eller på annen måte. Det har vi også framhevet tidligere. Det er i tiltakshavers interesse å samarbeide godt med alle involverte parter, bl.a. reindriften. Et godt samarbeid vil være det beste utgangspunktet og en nødvendighet, etter min vurdering, for en god konsekvensutredning, og det er helt sentralt at vi har gode konsekvensutredninger å bygge på.

Jeg forventer at tiltakshaverne er seg sitt ansvar bevisst, og at de legger til rette for at de berørte får mulighet til å bidra i prosessen. Jeg mener det likevel ikke er hensiktsmessig at det innføres en egen bestemmelse om utgiftsdekning for energiprosjekter nå, slik representantene har foreslått i forslaget. Dersom formålet er å avhjelpe reindriften, mener jeg andre tiltak vil treffe bedre.

Det er først og fremst konsesjonsmyndighetene ved NVE og Energidepartementet som har ansvaret for å legge opp til en prosess som både er forsvarlig og effektiv, og som sikrer nødvendig medvirkning.

Når det gjelder reindriften, har regjeringen iverksatt tiltak som ikke krever endringer i energiloven. For eksempel la regjeringen i desember 2023 fram en tiltakspakke for reindrift og energi med formål om at reindriften skal bli bedre ivaretatt ved planlegging og utbygging av energi. I reindriftsavtalen for 2024–2025 er distriktstilskuddet økt for at reindriften skal få mer kapasitet til å medvirke i arealsaker. I tillegg er det satt av 5 mill. kr for å styrke Norske Reindriftsamers Landsforbunds rådgivningstjeneste i arealsaker. Regjeringen har også igangsatt tiltak som vil bedre oversikten over reindriftens arealbruk, bl.a. gjennom oppdaterte arealbrukskart og distriktsplaner for reindriften og tiltak for å heve kommunenes planleggingskapasitet og reindriftskompetansen i det samiske reinbeiteområdet, samt at vi i de nye statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging har tydeliggjort at reindriften skal ivaretas på en god måte, samtidig med hensynet til øvrig utvikling i samfunnet.

Lars Haltbrekken (SV) [10:42:20]: På sensommeren besøkte jeg reindriftsutøverne i Corgas reinbeitedistrikt sammen med representanten Ola Elvestuen. Det ble et sterkt møte. Ellinor Guttorm Utsi fra reindriften tok imot oss med stor gjestfrihet. Hun fortalte om fortvilelsen rundt de sju vindkraftsakene som nå er til behandling, og de må forholde seg til. Alt fordi regjeringen skal elektrifisere Melkøya, istedenfor å pålegge Equinor å bygge et flytende gasskraftverk med karbonfangst og -lagring. Ellinor fortalte oss hvordan utbyggingene truer både beite- og kalvingsområder. Hun fortalte om den enorme jobben de er pålagt, men som de ikke har bedt om, for å berge deres egen og deres ungers framtid. For Ellinor og de andre er det nettopp dette saken handler om. De burde fått økonomisk hjelp til denne jobben, som man kan få hvis det er snakk om større vannkraftutbygginger. Men det er ingen likhet for loven. Planlegges det vindkraftverk, stilles det ikke de samme kravene som når det planlegges vannkraftverk. I vassdragsreguleringsloven slås det fast at søkeren i rimelig utstrekning skal erstatte utgifter som bl.a. rettighetshavere har hatt til nødvendige juridisk og annen sakkyndig hjelp.

Det var møtet med Ellinor og Corgas som gjorde at vi, representanten Elvestuen og jeg, fremmet forslaget vi nå behandler. Vi trodde at et flertall i Stortinget ville sørge for likebehandling, likhet for utbyggere, likhet for dem som berøres, og likhet for loven. Vi tok feil. Jeg kan ikke forstå motstanden mot denne likheten fra de andre partiene, men det er kanskje fordi den ikke skal forstås. Den skal pakkes inn i tåke og ull, prat om dialog og samarbeid. Ekstra grelt blir det når regjeringspartiene i forslag til statsbudsjett skriver at det i forbindelse med Fosen-saken ble avdekt skjevhet i ressursforholdet i utbyggingssaker.

Ja, det er nettopp det som er situasjonen for Corgas og de andre reinbeitedistriktene, og som de nå står midt oppi. Erkjennelsen fra departementet, ifølge Norges institusjon for menneskerettigheter, er et kjernepunkt i lærdommen fra Fosen-saken. Men en lærdom blir lite nyttig om man ikke bruker den. Stortingsflertallet kunne ha strukket ut en hånd, reparert noen av skadene som staten er ansvarlig for gjennom Fosen-saken, og sagt: Det er klart dere har rett på den samme økonomiske støtten når det planlegges et vindkraftverk i deres området, som man har når det planlegges et vannkraftverk – det er klart vi skal sørge for det. Dette kunne flertallet ha sagt, men de sier ikke det. Statsråden svarer i stedet at reindriften vil få kompensasjon dersom vindkraftverkene bygges ut – etter at skaden har skjedd og reindriften har mistet sine områder.

Jeg beklager å si det, det er ikke bare det at regjeringen og flertallet på Stortinget ikke har lært av Fosen-saken, det virker rett og slett som om de ikke ønsker å lære.

Irene Ojala (PF) [10:45:38]: «Lytt til naturens stemme» var fire ord som jeg vokste opp med. Det lærte jeg som barn, og det har jeg tatt med meg videre i livet. Det er essensen i dagens debatt. Både Elvestuen, Jørgensen og Haltbrekken har vist til hva likebehandling er, og hvorfor det må etterspørres.

Det er et viktig forslag vi behandler i dag. Det er et forslag som vil bli utfordret allerede om to uker, når vi skal behandle Meld. St. 35 for 2023–2024, handlingsplan for naturmangfold. En fersk innstilling som jeg leste i natt, viser at et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, legger fram et nytt prinsipp, prinsipp C, som skal gjøre det enklere for norske myndigheter å nedprioritere naturen til fordel for fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, osv. Hvis prinsipp C får flertall om to uker, vil naturmangfold, primærnæringer og det økologiske mangfoldet i Norge som helhet gå en vanskelig tid i møte.

Sist høst behandlet vi her på Stortinget sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Et tilnærmet samlet storting ba om unnskyldning for de maktovergrep dagens og tidligere storting aktivt har begått mot bl.a. den reindriftssamiske befolkningen. Svært mange av dem vi ba om unnskyldning til, bor i Finnmark – i det flerkulturelle Finnmark.

Hva er en unnskyldning verdt? Den 12. november var en dag med unnskyldninger av overgrep grunnet fornorskningsprosessen, men allerede to dager etter, den 14. november, ble det kjent at energiminister Terje Aasland gikk inn som partshjelp til Statnett og Equinor, som er motpart til reindriften i saken om bygging av 420-linjen fra Skaidi til Hammerfest. Det pågår altså i dag en rettsprosess mellom Statnett og Equinor på den ene siden og to reinbeitedistrikt på den andre siden om kraftledningene. Reindriften mener at Energidepartementets konsesjonsvedtak for linjebygging er ugyldig. Er det slik at Aaslands mål med å være partshjelp var å vinne over reindriften, slik at linjebyggingen kan bli igangsatt? Staten har tatt pengemaktens side mot reindriften – er det slik? Det er utrolig at mens reindriftsutøverne må sette hus og hjem i pant for å føre en rettssak mot staten, bruker energiministeren fritt fra folkets skattekroner for å sikre en aktivitet som motparten og flertallet i Finnmark mener er økologisk ødeleggende.

Hva sier en slik statlig handling om Norge som rettsstat? En fersk meningsmåling utført av Sentio Research Norge for Amedia-avisene i Finnmark viste at hele 72 pst. av finnmarkingene sier nei til elektrifisering av Melkøya. Allikevel presses det på. Det er ganske utrolig at vi bor i en rettsstat og hevder at vi lytter til de svakeste. Det gjør vi nemlig ikke.

Jeg må bare si at av og til synes jeg det er svært utfordrende å være stortingsrepresentant, når jeg ser at vi faktisk overkjører den lille mann både innenfor klima og miljø, innenfor helse og innenfor alt det som er viktig for befolkningen i Norge.

Ola Elvestuen (V) [10:49:01]: Jeg vil også gjøre det helt klart fra Venstre: Vi er helt uenig i regjeringens vedtak når det gjelder Melkøya. Det vi trenger på Melkøya, er gasskraftverk med karbonfangst og lagring. Og vi er sterkt imot det kraftløftet for Finnmark som regjeringen kjører fram.

Besøket i Corgas og på Nordkinnhalvøya, som Lars Haltbrekken viste til, viste også fram den situasjonen som reindriftsnæringen der står i, hvor de nå forholder seg til sju forslag – er det vel – når det gjelder vindkraftutbygging. Så nå er det helt klart, men det er ikke den uenigheten dette forslaget handler om. Den kampen om hva vi skal gjøre, vil vi fortsette for å stoppe både det som skjer på Melkøya, og de konsekvensene. Det skal vi jobbe imot, men det denne saken handler om, er en likebehandling.

Ved større vassdragsutbygginger, når det er konsesjonssøknader, får berørte parter mulighet og støtte til å stå i diskusjonen og søke juridisk hjelp, de får faglig støtte, og dette får de støtte til å gjøre. Ved andre kraftutbygginger får de ikke det. Det er for meg helt uforståelig at stortingsflertallet ikke klarer å være enig i at vi må gå inn for at man kan få den samme muligheten til å føre sin egen sak når det er større vindkraftutbygginger det er snakk om, eller det er andre større prosjekter med fornybar energi det er snakk om.

Dette handler ikke om den politiske uenigheten vi har om de prosessene regjeringen kjører på Melkøya og i Finnmark. Dette handler om å gå inn i energiloven, akseptere at det er en reell forskjellsbehandling her, og så se på hvordan den innrammingen kan gjøres.

Jeg må si at det virkelig overrasker meg når statsråden bare konkluderer med at energiloven ivaretar dette på en god måte allerede i dag, for det gjør den jo ikke. Jeg er faktisk helt sikker på at hadde vi i tidligere tider hatt større vindkraftutbygginger som den gangen også var under vurdering, større solenergianlegg som var under vurdering, ville vi fått det samme lovverket der som vi i dag har for vannkraftutbygginger. For da var det det som var aktuelt.

Den gangen hadde vi forutseende politikere. Nå trenger vi et forutseende storting som rydder opp i denne urimeligheten og gir berørte parter den samme muligheten til å føre sin sak og ikke betinger at de kun får erstatning hvis det faktisk blir en utbygging med erstatning. Da må de jo ta enda større risiko fordi de risikerer å bli sittende med hele utgiften hvis de vinner frem og det ikke blir utbygging.

Lars Haltbrekken (SV) [10:52:24]: Hadde vi i dag vedtatt forslaget vi nå behandler, ville vi styrket de kreftene som jobber mot regjeringens planer om å elektrifisere Melkøya. Vi ville ha styrket naturvernkreftene og reindriften. Det er flere i denne salen som hevder at de er motstandere mot å elektrifisere Melkøya, men som ikke løfter en finger, ikke engang tar ordet i denne saken, for å sørge for at motkreftene styrkes.

Ved å innføre de samme kravene om økonomisk kompensasjon i forbindelse med vindkraftutbyggingen som i vannkraftutbyggingen, ved å innføre likhet for loven, ville vi ha styrket demokratiet og muligheten for deltakelse. Det er trist at flertallet ikke vil det.

Ett parti fortjener ekstra oppmerksomhet, og det er Fremskrittspartiet. I innstillingen kan vi lese:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at likest mulig rammevilkår for saksbehandling, uavhengig av energiform, bør etterstrebes. Disse medlemmer ønsker derfor å se dette i et mer helhetlig perspektiv, hvor flere energiformer hensyntas, og hvor man i større grad harmoniserer rammevilkår for forskjellige typer kraftproduksjon. På bakgrunn av at forslaget kun omhandler vindkraft, vil ikke disse medlemmer støtte forslaget.»

Fremskrittspartiet vil altså ha en harmoni i rammevilkår for ulike typer kraftproduksjon. Det er kanskje frekt, men jeg må spørre: Har representantene fra Fremskrittspartiet lest forslaget vårt? Det er nettopp likhet i behandling av alle typer kraftproduksjon vi og Venstre foreslår. Det er harmonien Fremskrittspartiet etterlyser, som vi foreslår. Når partiet ikke vil stemme for det de selv ønsker, må jeg nesten spørre: Hva i all verden vil de stemme for da? De vil ikke engang ta ordet i denne saken. Det er ganske avslørende. Fremskrittspartiet hevder å være motstandere av elektrifisering av Melkøya, men hvorfor vil de da svekke motstanderne av dette gjennom å godta at de pålegges enorme arbeidsoppgaver uten å få den økonomiske kompensasjonen de trenger, og som de ville ha fått dersom det var snakk om en vannkraftutbygging?

En sånn motstand mot elektrifisering av Melkøya, blir bare i ord, ikke i gjerning. Jeg håper virkelig at Fremskrittspartiet tar ordet i debatten og forklarer hvorfor de ikke ønsker å stemme for noe de innstillingen selv sier at de er for.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [10:55:33]: Mitt hjem er også på Čorgaš på Nordkyn i Kjøllefjord. Det er der jeg bor, og det er der reinbeitedistrikt 9 har vinterbeitet sitt. Man kjenner godt til de utfordringene reindriften står overfor når det gjelder klimaendringer, endring av beitegrunnlaget og det presset som kommer i forbindelse med ulike utbyggingssaker.

Selv om noe ikke er vedtatt, betyr ikke det at ikke noe blir gjort i lovs form. I praksis er det slik at gjennom at dette stortinget har vedtatt at vindkraftsaker nå skal behandles etter plan- og bygningsloven, er det kommunene som er i førersetet. Hvis man ikke forholder seg til det å legge til rette for gode prosesser, blir det heller ikke bygd vindkraft i kommunene.

Når man snakker om de ulike aktørene, skal man kjenne sin besøkelsestid, man skal bidra økonomisk, og man skal sikre at alle har mulighet til å delta. I Porsanger kommune har man et gebyr på 450 000 kr for å få lov til å starte en vindkraftbehandling. Hos andre inngår man avtaler med utbygger som skal sikre at utredninger ikke går ut over folk. Man gjør det før innslagspunktet i vassdragsloven, så man får i større grad dekt sine utgifter i vindkraftsaker enn i andre saker.

De som ikke klarer å forholde seg at man må ta vare på berørte parter, får ikke bygd ut vindkraft. Det blir ikke bygd én vindmølle der kommunene sier nei, og der lokalbefolkningen sier nei, og der man ikke blir tatt hensyn til. Det er viktig å huske på at det har man styrket, man har ikke svekket noen på veien.

Jeg registrerer at man er imot kraftpakken. Jeg lurer da på om man er imot at man skal få et godt transmisjonsnett til Øst-Finnmark, og imot at man skal ha et likeverdig nett som gjør at bedrifter, folk og næringsliv har en trygg forsyningssikkerhet og har mulighet til å utvikle sitt næringsliv på samme måte som resten av landet. Det bekymrer meg at det uttales at man er imot.

Man styrker lokaldemokratiet i denne perioden. Man styrker den rettmessige kompensasjonen man får dersom det blir bygd ut. Man styrker også prosessene og gir bedre utredninger. Det er bra, og det styrker alle parter.

Hos oss på Nordkyn har man faktisk bygd ut vindkraft og samtidig hatt en økning i reintallet. Det å få disse utredningene på plass, det å kunne ha et faktagrunnlag å diskutere på bakgrunn av, og det å ha muligheten til å delta er viktig for at vi skal få gode prosjekter.

Statsråd Terje Aasland [10:58:52]: Med saksordførers siste innlegg kunne jeg nesten har frafalt å ta ordet, for jeg synes han sa veldig mye viktig og riktig i denne sammenhengen. Det er tiltakshavernes plikt å legge opp til gode prosesser og å sørge for at en også på meldingsstadiet klarer å inkludere alle berørte parter, inkludert reindriftsnæringen i denne sammenhengen. Tiltakshaverne har også krav på seg til å vurdere hvordan de kan bidra til at de ulike interessene får komme med i prosessen så tidlig som mulig, også på meldingsstadiet. Altså ikke slik det er etter vassdragsreguleringsloven, men egentlig tidligere i forhold til det.

I Meld. St. 28 for 2019–2020, Vindkraft på land, er det slått fast at dette også innebærer at tiltakshaver kan måtte sørge for at reindriften får bistand med den rådgivning konsesjonsmyndighetene finner nødvendig, og at dette også inkluderer eventuell kompensasjon for det.

Jeg tror alle i denne salen er opptatt av at vi skal ha gode konsesjonsprosesser, og at alle skal bli hørt og involvert i dem. Hvis tiltakshaver ikke klarer å få til det på en troverdig måte, klarer man heller ikke å legitimere sine muligheter for å få en konsesjon. De får verken kommunen eller myndighetene med seg hvis ikke dette er gjort på en tilstrekkelig god måte i forkant. Dette handler egentlig om dette systemet og det ansvaret som påhviler tiltakshaver.

Når vi nå skal utvikle veldig mange ulike former for energiproduksjon – småkraft, vindkraft, vindkraft på andre typer arealer, solkraft i ulike størrelser – ville det blitt et hav av ulike produksjonskilder som eventuelt skulle fått denne rettigheten, hvis jeg tolker forslagsstillerne rett. Det ville da bli svært krevende å fremme søknad om f.eks. et mindre solkraftanlegg, for da ville kanskje kostnadene og forholdene bli urettmessige.

Det er ingen tvil om at hvis en ender opp med en ekspropriasjonssak, får de som melder inn sine krav i forbindelse med det, anledning til å få dekket sine kostnader knyttet til det.

Det har blitt blandet veldig mye inn i denne debatten, og jeg tror hovedmotivasjonen for det er motstand mot å elektrifisere Melkøya og motstand mot kraft- og industriløftet for Finnmark. Vi hører også at en trekker inn dette med partshjelp, og når staten yter partshjelp er det som sagt for å redegjøre for grunnlaget for å gi konsesjon. Det er ikke for å støtte noen av partene.

Une Bastholm (MDG) [11:02:08]: Det er altså Venstre, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne som fremmer forslaget til debatten og til votering i Stortinget i dag. For min del er grunnen til at jeg er med på forslaget, overhodet ikke Melkøya. Det handler om at vi er en rettsstat, og at vi har et urfolk som ikke bare har interesser i arealer hvor energipolitikken nå legger opp til mer vindkraftutbygging framover, men de har også rettigheter. Da har staten et særlig ansvar for å sørge for at ikke bare staten synes den prosessen er god, men at særlig reineierne, som ellers er næringsdrivende og skulle holdt på med næringen sin, men må sette det til side for å forsvare arealet sitt eller være med og bidra inn i prosesser med forslag til ulike strekninger for kraftledninger eller ulike plasseringer av vindturbiner, også opplever at den prosessen har vært godt og gitt mulighet til reell medvirkning.

Om man opplever at en prosess er god eller ikke, er avhengig av hvor man står. Når Norges institusjon for menneskerettigheter har påpekt at særlig Fosen-saken viste den store maktubalansen mellom reineierne og staten i denne typen saker, mener jeg det hadde vært både musikalsk og riktig av regjeringen i det minste å sørge for at man får en støtte til å kunne uttale seg om saken når det er søknader om f.eks. vindkraft, slik at man kan være med og bidra til løsninger som alle parter kan leve godt med, i vindkraftsaker som i vannkraftsaker. Jeg tror man undervurderer ikke bare utgiftene det gir for reineierne, men også den emosjonelle belastningen. Den begynner som sagt heller ikke ved meldeplikt, for reineierne vet ofte at det er en interesse der – lenge før. Det starter når det begynner å utøves et press mot deres område. Da begynner det stresset. Dette er jo familier.

Fosen-saken var også en veldig viktig påminner om at mens staten som part kan veksle ut hvem som sitter og forhandler – staten er jo institusjonen og på en måte makten – er det den samme familien som må stå i kamp etter kamp, år etter år. Når statsråden nå har høyere ambisjoner for vindkraftutbygging på land framover, er det utrolig viktig for tilliten at man følger opp med bedre rettigheter for dem som bør få uttale seg, for å bidra ikke bare til tillit, men også til løsninger som vil gi legitimitet til de prosjektene i framtiden. Kanskje vi framover kan få bedre prosjekter som ikke skaper konflikt, dersom man sørger for gode prosesser for alle parter, ikke bare for regjeringen.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [11:05:21]: Jeg har fulgt debatten, og det er klart: Vindkraft på land har skapt et stort engasjement i hele landet de siste årene, og det ser vi også i dag. Tidligere har vi sett at vindkraftutbygging og prosessen rundt i veldig mange tilfeller har skapt sterke og unødvendige konflikter, bl.a. fordi lokale interesser ikke har blitt lyttet til. Vindkraft på land har vært og vil fortsatt være en del av løsningen, men vi må lære av de erfaringene vi har gjort de siste årene.

Det er avgjørende at vi finner en god balanse mellom energibehovet vårt og hensynet til naturen og lokalsamfunnene. Bærekraft og det å sørge for å gi tilbake til lokalsamfunnene er en viktig del av den framtidige kraftpolitikken. Derfor har vi i regjering gjennomført viktige tiltak for å realisere dette. Vi har sørget for at mer av verdiskapingen fra vindkraften tilfaller kommunene, for det er disse lokalsamfunnene som har gitt opp natur for å produsere kraft. Konsesjon skal ikke gis i strid med kommunestyrevedtak, og vi har gitt kommunene mulighet gjennom plan- og bygningsloven til å sørge for at vindkraft ikke kan bygges i strid med deres ønske.

Vi anerkjenner at det kan være krevende for berørte aktører, som reindriftsutøvere, å involvere seg i beslutningsprosessene. Det er derfor viktig at det legges til rette for gode konsesjonsprosesser, og her har utbyggere et særskilt ansvar. Gjennom å ha styrket den lokale medbestemmelsen kommer ikke utbyggerne noen vei utenom å involvere berørte grunneiere og kommunene. Der hvor det er inngått avtale med reindriften om kompenserende eller avbøtende tiltak, står det at det vil bli prioritert fra NVE.

Vi må jobbe for en kraftpolitikk der vi bygger tillit i befolkningen. For Senterpartiet står respekten for lokal selvbestemmelse sterkt. Dersom vindkraftprosjektet ikke har lokal aksept, skal det ikke gjennomføres, og sånn må det også være i framtiden. Derfor mener Senterpartiet det er veldig viktig at vi sier tydelig nei til EUs fjerde energimarkedspakke. Det er ganske interessant å høre hvordan Venstre er opptatt av lokaldemokratiet og gode prosesser, samtidig som de ønsker å innføre fornybardirektivet, som setter krav til raskere konsesjonsbehandling.

Det vil være utrolig viktig framover at utbyggerne av vindkraft og andre kraftprosjekter i Norge tar hensyn til den nye lokalbestemmelsen som kommunene faktisk har. Hvis ikke lokale grunneiere og kommunene er positive, skal vi ikke fra statens side påtvinge framtidig vindkraftutbygging.

Ola Elvestuen (V) [11:08:27]: Nå ble det mye å si på ett minutt. Fornybardirektivet og andre direktiver styrker rettighetene også for nordmenn, og det vil styrke rettighetene særlig for lokale produsenter, så det trenger vi.

Diskusjonene her går jo mye på den store uenigheten Melkøya og kraftløft for Finnmark. Der er vi helt uenige. Det er en politisk kamp, den skal vi stå i. Men det er ikke sånn som statsråden sier, at dette forslaget er der fordi det skulle være den kampen. Vi kjenner jo hvor raskt man kan drive en lovendring igjennom både i departement og storting. Det kommer ikke raskt nok for dette. Det dette er, og det denne kampen har ført til, er at vi har oppdaget denne urimeligheten i lovverket, dvs. at ved større vassdragsreguleringer får man en støtte som man ikke får med hensyn til de andre forslagene, når det er konsesjonssøknader der. Jeg forstår ikke hvorfor det skal være forskjellig.

Så kommer statsråden og sier at derfor vil vi nå ha opp mindre solcelleanlegg. Nei, det vil vi ikke. Vi sier en likebehandling, og hvis det er større vassdragsreguleringer, ha samme innretning også på de andre. Jeg forstår ikke hvorfor det skal være et problem å vedta.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:09:38]: Fremskrittspartiet stemmer imot dette forslaget, Vi har gitt vår begrunnelse i merknadene. Vi mener at dette må ses på i en større kontekst. All energipolitikk som får såpass vidtrekkende konsekvenser som dette, er vanskelig å drive over et forslag som kommer her fra SV og Venstre, og all den tid SV er et av de fremste talerørene for høyest mulige klimamål, som fordrer mest mulig energiutbygging, så er jo dette et forslag som kommer som vi har sunn skepsis til. Vi ønsker å se på dette på nytt, helhetlig, og se på ikke bare vindkraft. Dette framstilles primært for Finnmark og for reinbeitedistriktene. Vi ønsker at dette skal gås gjennom på en grundig måte i regjering og i Stortinget i mer enn et Dokument 8-forslag.

Så sås det tvil om Fremskrittspartiets holdning til Melkøya. Vi har vært så tydelige man kan være. Vi ønsker ikke å elektrifisere Melkøya, og vi ser ikke det kraftbehovet og det enorme behovet for vindkraftutbygging oppe i nord som det legges til rette for. Så er vi samtidig for lokaldemokratiet. Dette er opp til lokaldemokratiske krefter å bestemme, og det har man jo fått til med den vetoretten som er blitt innført i vindkraftsaker.

Det er flere grunner til at vi stemmer imot dette, men i stor grad er det fordi vi ønsker å ha en helhetlig tilnærming til kraftforvaltning og kompensasjonsordninger.

Une Bastholm (MDG) [11:11:53]: Det er, synes jeg, riktig at tiltakshaver har et ansvar for å sørge for en god prosess, og det er veldig bra at mange kommuner også bidrar aktivt til det. Men det er jo helt feil at reineiere og samiske rettighetshavere er avhengig av at en vindkraftutbygger skal legge til rette for en god prosess for dem. Det prinsipielle her er jo hvem som har ansvar for å sørge for at den rettighetsbaserte medvirkningen til prosessen, som Norge er forpliktet til gjennom urfolkskonvensjonen, blir etterfulgt. Det er to forskjellige spørsmål.

Jeg satt og tenkte her at det er slående og egentlig litt komisk at man har den rettigheten på vannkraft og ikke på vindkraft. Det har jo en historisk begrunnelse, for man har hatt en stor utbygging av vannkraft i noen tiår. Da var det viktig. Nå er det vindkraften som blir viktig framover, og konflikten om de landarealene. Jeg mener at det absolutt bør forventes at selv om Arbeiderpartiet og regjeringspartiene stemmer ned forslaget her i dag, bør man gjøre et grundig arbeid for å sørge for at den rettigheten er ivaretatt framover. Det handler som sagt ikke bare om en økonomisk utgift, det handler også om en stor emosjonell belastning. Bare det i seg selv kunne vært grunnlag for å gi støtte i prosessene.

Fornybardirektivet hadde jeg også lyst til å nevne – representanten Ola Elvestuen var så vidt innom det. Fornybardirektivet prøver nettopp å rydde i dette og vil forplikte Norge til å skille mellom områder hvor det er lav konflikt, og hvor man kan ha en raskere prosess, og områder hvor det er stor konflikt på grunn av naturverdier, på grunn av f.eks. urfolks rettigheter, på grunn av andre konflikter, som man ikke har overalt. Det er det som, mener jeg, er en god grunn til å innarbeide fornybardirektivet i norsk lov, nemlig at man vil få raske prosesser der hvor det er lav konflikt, noe vi trenger. Vi trenger energiutbygging framover, i tillegg til mer energisparing og energieffektivisering osv., som jeg ofte snakker om, men vi ønsker ikke en raskere prosess i områder hvor det er stor konflikt og viktig å gjøre et grundigere arbeid.

Lars Haltbrekken (SV) [11:14:28]: Utenfor denne sal og på godt trøndersk ville innlegget fra representanten fra Fremskrittspartiet blitt karakterisert som «toillprat». Fordi SV mener noe annet enn Fremskrittspartiet i andre saker, stemmer Fremskrittspartiet mot vårt forslag i denne saken. Skal Fremskrittspartiet stemme imot alle forslag fra SV da, på grunn av at vi mener noe annet enn Fremskrittspartiet i andre saker?

Det er ingen forslag fra Fremskrittspartiet her om å gjøre noe i retning av det representanten snakker om. Det hadde det ikke vært behov for heller, for det representanten fra Fremskrittspartiet ønsker seg, er foreslått av Venstre, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Det er akkurat det Fremskrittspartiet sier at de er for, men som de stemmer imot. En kan bli fristet til å spørre (presidenten klubber) om det er Høyre som har fått dem til å gjøre akkurat det.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:15:48]: Som hovedregel har man som oftest rett hvis man stemmer imot SVs forslag, men det er ikke det det går på her, det har ingenting med det å gjøre. Det jeg tok for meg, var det faktum at politikken ikke henger på greip når man har klimamål, energibehov, linjebehov og alt, men det er man for så vidt vant til.

Det jeg sier, er at vi synes svarene fra statsråden og regjeringen har vært tilfredsstillende nok til at vi ikke ønsker å gå inn i forslaget, men ønsker en grundig gjennomgang av hele feltet, på kompensasjonsordninger og på selve prosessene som ligger og legges til grunn. Det er grunnen til at vi stemmer mot det. Det vil jo kunne avhenge av saksfelt, energiformer, kompleksitet og alt, men vi er for at man skal ha et likest mulig regelverk, det er noe vi etterstreber, sånn at vi reduserer byråkrati og byråkratiske barrierer.

Vi stemmer altså imot dette forslaget i dag. Vi er dog fremdeles like innbitt motstander av å gjennomføre elektrifiseringen av LNG på Melkøya, i alle fall full elektrifisering. Det er en helt meningsløs sak, og vi har ei heller det store behovet for kraftutbygging som regjeringspartiene har. Her avviker vi selvfølgelig fullt og helt fra regjeringen, som har et enormt kraftbehov og vil komme til å ha behov for store mengder med kraftlinjer, men det er strengt tatt en annen sak.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [11:17:58]: Det ser ut som om vi nå går mot slutten av denne debatten, og jeg vil takke for de rundene som har vært. Jeg opplever at det er et engasjement her fra alle når det gjelder å sikre gode prosesser, men man er litt uenig om veien dit.

Noe av det som er innført, er sameloven og konsultasjonsplikten. De er der nettopp for at de samiske interessene skal bli hørt, at rettighetshavere skal bli tatt vare på. Det forplikter kommunene til å gjøre den jobben. Det forplikter NVE til å gjøre den jobben. Det forplikter myndighetene til å påse at den jobben er blitt gjort. Det er en lærdom vi har tatt, fordi prosessene tidligere har vært for dårlige. Det er en plikt som er pålagt alle i alle arealspørsmål som berører samiske interesser. Det er også en plikt for dem som ber om det, å påse at man gis mulighet til å delta. Vi må heller ikke si at noe er verre enn det det er, når tilfellet er at vi faktisk har styrket noen prosesser.

Denne regjeringen har gitt historiske reindriftsoppgjør. Man har gitt historiske overføringer til Sametinget, som er med på å styrke kompetanse og styrke muligheten til deltakelse. Men dette handler selvfølgelig ikke bare om samiske spørsmål, dette handler også om kommuner. Kommunenes posisjon er soleklar – det blir ikke bygd en mølle der kommunene ikke vil, der kommunene sier nei. Da er det slik at hvis man ikke tar kommunene med på laget, hvis man ikke sørger for gode prosesser, så sier kommunene nei. Det har man gjort gjennom innføring av plan- og bygningsloven. Man kan si nei en, to, tre ganger, og man kan sørge for at kommunenes interesser blir hørt.

Jeg vil takke for debatten og mange gode innspill. Så registrerer jeg at man fortsatt ikke klarer å avklare om man er for 420 kV-linjer til Øst-Finnmark og sørge for at man får et likeverdig transmisjonsnett også dit.

Irene Ojala (PF) [11:20:44]: Det er også slik, som jeg vil minne om, at av de 73 pst.-ene som stemmer nei til elektrifisering av Melkøya, bor også en stor del av dem i Øst-Finnmark. Det tenker jeg vi er nødt til å ha i bakhodet. Det er sagt flere ganger at dette handler om at reindriften skal få rett til økonomisk støtte til den jobben reinbeitedistriktene må gjøre i saker om søknad om vindkraftutbygging i områder som brukes til beiteland. For det er ikke tvil om at det reindriften påføres, er ekstra økonomisk og juridisk belastende når staten ønsker tilgangsrett til de områdene som de bruker.

En ung reindriftsutøver sa til meg i høst: Faren min brukte å si at hver gang han fikk en konvolutt i posten fra staten, varslet det om økonomisk ruin og juridisk ekstraarbeid som han ikke hadde kompetanse i. Ungdommen sa videre at faren hans hadde helt rett. – Den eneste kontakten staten vil ha med meg og min siida, er med tidsfrister på problemer som staten har påført oss. Og jeg taper ved endret bruk av reinbeiter og blir påført økonomiske problemer. Jeg er strengt tatt kun en reindriftsutøver som jobber på fjellet med flokken, jeg er ikke jurist. Den er jeg nødt til å leie inn.

Når Pasientfokus støtter representantforslaget, er det fordi det er viktig å ivareta den vanlige mann og kvinnes juridiske rettigheter i møte med statens behov, for vi lever faktisk i en rettsstat. Det forplikter. Det er også riktig ut fra urfolksrett, som vi har vedtatt her i denne sal. Og jeg tenker vi må være veldig forsiktige så vi ikke dummer oss ut på nytt og lager en ny Fosen-sak.

Jeg tenker vi nok er nødt til å speede litt opp når det gjelder kjernekraft, slik at vi ikke går den lange veien rundt og ødelegger så mye natur og naturmangfold at vi til slutt faktisk skaper kjempestore problemer for de generasjonene som kommer etter oss. Vi har forpliktelser, ikke bare for nåtiden, men vi har også forpliktelser for framtiden og de som kommer etter oss.