Geir Inge Lien (Sp) [12:02:58] (ordførar for saka): Som første talar ut i dag vil eg nytte anledninga til å ønskje alle på Stortinget eit godt nytt år!

I dag behandlar vi representantforslaget frå Framstegspartiet om å redusere bompengebelastninga på E39, Mandal–Kristiansand, der forslagsstillar ber om at det vert gjort ein gjennomgang av bompengefinansieringa for å redusere bompengebelastninga. Innstillinga i saka er ikkje samrøystes, men eg vil takke komiteen for samarbeidet.

Utbygginga av E39 mellom Mandal og Kristiansand vart vedteken i 2017 gjennom Prop. 135 S for 2016–2017 og Innst. 469 S for 2016–2017. Proposisjonen vart lagd fram av Framstegpartiet sin samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen. Saksordførar var Åse Michaelsen, òg frå Framstegspartiet. Dette meiner vi er relevant, fordi Framstegspartiet stod for den største bompengeauken nokon gong, men no står dei ikkje inne for eigen politikk. Då er det viktig å minne om kven som hadde ansvaret då bompengane vart vedtekne, når Framstegspartiet igjen lover å fjerne bompengar. Det er nemleg forskjell på Framstegspartiet i posisjon og opposisjon. Realiteten er at dei ikkje eingong klarte å setje av pengar til reduksjon av bompengar i sitt eige alternative statsbudsjett for 2025.

Senterpartiet meiner det er viktig at bompengeordninga har legitimitet i befolkninga og har ei lokalpolitisk forankring. Belastninga for den enkelte familie og for næringslivet må stå i stil med det ein får igjen for pengane. E39 Mandal–Kristiansand er eit viktig prosjekt som medfører vesentlege forbetringar i vegstandarden, og som kjem både lokalbefolkninga og nasjonale aktørar til gode når det er ferdigstilt.

Det er forventa at Nye vegar inngår avtale om bygging av neste trinn i prosjektet tidleg i 2025. Senterpartiet er glad for at det er god framdrift i prosjektet og meiner difor det er viktig at Nye vegar framleis har føreseielegheit når det gjeld finansiering av prosjektet, slik at det ikkje oppstår situasjonar som forseinkar framdrifta.

Jone Blikra (A) [12:05:40]: En samlet komité viser til at bakgrunnen for representantforslaget er at bompengenivået på E39 mellom Kristiansand og Mandal ble oppjustert med 30 pst. i februar 2024. Årsaken til dette er at Stortinget i 2023 vedtok endringer i trasé, kryssløsning og bomstasjonsplassering etter at Nye Veier hadde kortet inn strekningen og ellers gjort endringer som ga en økonomisk besparelse. En konsekvens av denne endringen var at det ble en bomstasjon mindre, samt at det ble lagt til grunn lavere trafikk på strekningen enn opprinnelig forutsatt.

Arbeiderpartiet sammen med Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre understreker i denne innstillingen at det ved behandling i 2017 og 2023 var lokalpolitisk tilslutning til bompengeopplegget, og at Agder fylkeskommune er garantist for bompengeselskapets gjeld, samt at statsråden i sitt svar til komiteen understreker at oppgitte grunntakster i bompengeproposisjonene er foreløpige anslag, og at økonomien skal gjennomgås før oppstart av innkreving. Nye Veier har i dette prosjektet vist at det er mulig å gjøre endringer og tilpasninger underveis som reduserer kostnader.

Det er likevel viktig å ha økonomisk forutsigbarhet både for utbygger og for Agder fylkeskommune. Ingen er tjent med at det nå gjøres endringer som kan påvirke framdriften i prosjektet. Det er viktig at bompengeordningen oppleves som riktig, og at det fører til bedre veier og framkommelighet. I utbyggingsprosjektet håndterer departementet dette på en skikkelig måte. I februar–mars i år skal økonomien i prosjektet vurderes. Representantforslaget bærer i så måte preg av å slå inn åpne dører.

Det er all grunn til å påpeke at bompengefinansieringen av strekningen i sin tid ble foreslått av Fremskrittspartiets samferdselsminister. Det er også grunn til å nevne i en bisetning at det var en av Fremskrittspartiets medlemmer i transport- og kommunikasjonskomiteen som var saksordfører for saken. Det har vært mye snakk om reversering av vedtak og politiske prioriteringer i denne sal, men jeg tror Fremskrittspartiet har rekord i reversering av egen politikk. Kanskje det har noe med kommende stortingsvalg å gjøre – hvem vet?

Liv Kari Eskeland (H) [12:08:17]: Gode, trygge og trafikksikre vegar er Høgre sitt mål for effektiv infrastruktur. Ein ny, effektiv europaveg mellom Mandal og Kristiansand er heilt i tråd med det vi ønskjer for eit effektivt vegnett. Likevel ser me at for ein del av desse nye prosjekta vert bompengesituasjonen krevjande, og spesielt vert det sånn før ein har heile sambandet og vegnettet ferdigstilt. Difor er det full forståing for at fylkeskommunen har teke kontakt med departementet for å sjå på løysingar for bompengeinnkrevjinga, slik at vegen faktisk vert brukt.

Eg forstår det slik at den pågåande dialogen mellom Agder fylkeskommune og departementet for å finna gode løysingar for dei høge bompengetakstane er i god prosess. Det er gjort faglege berekningar som fylkeskommunen meiner vil vera eit godt grunnlag for å gjera ei samla gjennomgang av takststrukturen på den gjeldande vegstrekninga av E39. Fylkeskommunen meiner at ein kan nå det overordna målet om å få redusert bompengetrykket for bilistane og næringstransporten gjennom ein kombinasjon av tiltak, og er positive til at ein greier ut alternativ til gjeldande takststruktur. Her vert det spesielt peika på forlenging av innkrevjingstida, slik at bompengetrykket i første del av perioden vert noko lettare, så lenge ikkje heile strekket er ferdigstilt.

Føresetnadene for kor bilistane prioriterer å køyra når heile strekket er ferdig utbygd i 2028, vil endra seg, og ein bør difor vurdera om det er hensiktsmessig å sjå på korleis køyremønsteret og dermed betalingsviljen endrar seg før og etter full utbygging.

Det er grunnlaget for at Høgre støttar mindretalsframlegget, noko som er i tråd med fylkeskommunen sitt ønske, for me ønskjer jo at dei gode og trygge vegane våre skal brukast.

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) [12:10:31]: Kostnadene på denne strekningen har nå blitt formidable – langt over det som lå til grunn for Stortinget, og de lokale forutsetninger og vedtak som ble gjort. Hvis en ung jente fra Mandal skal besøke sin bestefar i Kristiansand, koster det besøket, med en kjøretid på 25 minutter, 290 kr. Det er pappaer som meg som betaler denne bomregningen, og det skal jeg klare, men nå har Kristiansadsregionen i tillegg vedtatt en bypakke med nye og flere bomringer som kommer på toppen av dette, og som delvis finansieres av innbyggerne som bor vest for Kristiansand, uten at de får noe tilbake.

Jeg er egentlig ikke så veldig bekymret over min datters besøk hos verken min far eller min bestefar, men i Agder sier man at E39 er særdeles viktig og skal danne et grunnlag for et felles bo- og arbeidsmarked. Med de bomkostnadene vi har nå, snakker vi om kostnader på 50 000 kr i året for en pendler. Det innbyr ikke til kompetanseutveksling i næringslivet. Det aller verste er at veldig mange kjører den gamle veien. Det er en veldig trafikkfarlig vei med mange dødsulykker.

Det som er litt utrolig med dette tilfellet, er at det i februar i fjor ble gjort en økning. Grunnen til økningen var at det var så veldig mange som ikke valgte å kjøre den nye veien. Da valgte man altså å skru opp prisen for dem som valgte å kjøre den nye veien. Det er en markedsøkonomisk tenkning jeg ikke helt klarer å forstå: Hvis man ikke klarer å selge en vare, skrur man altså opp prisen.

Når det gjelder næringskjøringen, snakker vi om skikkelige kostnader. Det er 800 kr dagen for en storbil, og det utgjør 200 000 kr årlig. Det er mange som kjører den veien, bl.a. renovasjonsbiler som skal til Returkraft, som har et stort anlegg der. Dette blir helt hinsides. De som må betale den regningen, er forbrukerne og innbyggerne.

Når jeg selv kjører veien, føler jeg meg relativt alene – det må jeg bare si – men det jeg ser, er at hvis jeg retter blikket mot den gamle veien, går trafikken tett. Det er ikke slik en trafikksikker veiutbygging skal foregå i Norge.

Nå setter statsråden spaden i jorda for en videre utbygging av E39 fra Mandal og vestover, og hvis det er denne typen kostnader som skal legges til grunn for de nye veiene, blir trafikken fortsatt gående på den gamle veien, som er svært trafikkfarlig.

Derfor håper Fremskrittspartiet nå at partiene på Stortinget ikke velger å skyte på hverandre, men stemmer for dette forslaget, som er helt ufarlig. Vi ønsker kun å få på bordet ulike løsninger for en framtidig veifinansiering, som gjør at bilistene velger en trygg og framtidsrettet vei uten å risikere livet sitt.

Mona Fagerås (SV) [12:13:45]: SV stemte imot veiprosjektet E39 Kristiansand vest–Lyngdal, da det ble behandlet i Stortinget. Vårt forslag var å nedskalere prosjektet til to- og trefeltsvei med midtdeler. Det var på grunn av usikkerheten rundt forventet trafikkmengde og fare for overdimensjonering. Trafikkmengden på veien er vesentlig lavere enn det som ble lagt til grunn da prosjektet ble vedtatt, og overdimensjoneringen av prosjektet er en stor del av grunnen til at bompengesatsene har økt på strekningen.

Også vi skjønner at det på grunn av høye bompengetakster oppstår utfordringer og trafikkfarlige situasjoner ettersom tungtrafikk og annen trafikk velger alternative, lokale veier framfor ny vei, og at tiltak for å redusere trafikk på lokalveiene derfor blir viktig. Å bygge overdimensjonerte veier med stor usikkerhet rundt trafikkmengden, som gjør at folk ikke har råd til å kjøre på dem når de er ferdig bygd, er noe jeg håper vi snart slutter med i dette landet.

Nå har Agder fylkeskommune tatt et initiativ i saken, og det pågår et arbeid lokalt for å vurdere tiltak som kan utbedre situasjonen, bl.a. forlenget innkrevingstid og styrking av kollektivtilbud. I tillegg har Samferdselsdepartementet bedt Statens vegvesen om å gjøre en faglig vurdering av bompengeopplegget på strekningen, på bakgrunn av henvendelser fra Agder fylkeskommune.

Vi ser derfor ikke noen grunn til at Stortinget skal blande seg inn nå. Jeg vil advare sterkt mot at Stortinget gjør det i slike saker, for det vil bare skape presedens for at Stortinget skal revidere bompenger på den måten. Da vil Fremskrittspartiet fortsette med å levere inn slike forslag, på veier de selv har bygget og godkjent bompenger for i sin tid. Da har vi det gående. Jeg vet at det ble gjort i saken om Ryfast, men da sa vi spesifikt og presiserte at det ikke skulle skape presedens.

SV kommer i dag til å stemme imot forslaget til Fremskrittspartiet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:16:48]: Det er verdt å minne om at det var stor glede da vi fikk åpnet ny E39 fra Kristiansand til Mandal. Det er mange trafikkfarlige veier i dette landet, men dette var en av de strekningene som var viktigst å få gjort noe med – og også videre vestover mot Stavanger.

Det store skåret i gleden er, som flere har vært inne på, at dessverre blir veien for lite brukt, fordi det, som det har blitt nevnt, koster opp mot 300 kr tur–retur hvis en betaler full pris på den veien. Det blir for mye. Og når den gamle veien på mange måter er ganske praktisk når ikke hele den nye E39 er bygd, er det litt tungvint, og derfor er det ikke så mye å spare på å bruke den. Da velger mange den gamle veien.

Det er ekstremt viktig at vi får bygd trafikksikker vei. Det har vært et av hovedmomentene for Kristelig Folkeparti når vi har gjort samferdselsprioriteringer. Det er også viktig med den nye veien.

Jeg håper virkelig at det ikke skjer mange nye ulykker. Jeg tenker ikke minst i de tidene vi er i nå med mye snø. Hvis det medfører at veien blir enda mer trafikkfarlig, er det viktig at vi får folk til å bruke den trygge veien. Jeg mener at her er det kanskje en midlertidig problemstilling, for når den nye veien åpner ut i 2028, når hele strekket begynner å bli ferdig, tror jeg det medfører at flere vil bruke den nye veien.

Vi må erkjenne at når taksten er blitt for høy, når færre bruker veien, er det mindre penger som kommer inn. Da er det ikke nødvendigvis å skru opp taksten som gjør at enda flere vil bruke veien. Kanskje det medfører enda færre inntekter. Derfor er jeg glad for at Agder fylkeskommune har tatt dette initiativet, og at det også er gjort noe nasjonalt for å se på hva en kan gjøre for å få ned takstene, eller komme med andre tiltak for å få brukt den nye veien.

Jeg synes de tiltakene som Agder fylkeskommune selv har nevnt, enten det er forlenget innkrevingstid, noe som kan medføre kanskje 20-30 pst. reduksjon i takstene, eller noe de jobbet med selv, å finne tiltak for at flere vil bruke den nye veien, er bra. Jeg vil understreke at i alle fall i den regjeringa Kristelig Folkeparti var en del av, var en opptatt av en nasjonal ordning for å få ned enkelte prosjekter. Dette vil være et av de prosjektene en kan se på i så henseende.

Jeg håper, selv om det ser ut til at det ikke blir flertall for forslaget til Høyre og Fremskrittspartiet i denne saken, at det jobbes på spreng med å finne gode tiltak, slik at enda flere vil bruke veien. Men Kristelig Folkeparti kommer i alle fall til støtte forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:19:51]: Stortinget fattet i 2017 vedtak om oppstart, utbygging og finansiering av E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest.

I proposisjonen ble det omtalt at pågående arbeid med reguleringsplaner kan gi vesentlige endringer i det videre arbeidet. Etter hvert som delstrekningene åpnet mellom Kristiansand og Mandal, ble det satt i gang bompengeinnkreving, i henholdsvis 2021 og 2022.

Stortinget fattet i 2023 nytt vedtak om endringer i utbyggingen og bompengeopplegget på strekningen. Disse endringene innebar bl.a. traséendring, nedkortet prosjektlengde med 8 km og en reduksjon i antall kryss. Disse endringene medførte heldigvis besparelser i forhold til opprinnelig kostnadsanslag for utbyggingen. Som følge av at det ble færre kryss, ble antall bomstasjoner redusert fra ni til syv. Det medførte at takstene i hver bomstasjon måtte økes for å finansiere bompengeandelen i utbyggingen. Det ble i den forbindelse også tatt hensyn til oppdaterte trafikkprognoser med lavere trafikk.

Som jeg understreket i mitt skriftlige svar til transport- og kommunikasjonskomiteen, bygde begge proposisjonene på lokalpolitiske vedtak i forkant, der lokale myndigheter hadde sluttet seg til utbyggings- og bompengeopplegget. Det inkluderte foreløpig forslag til takster.

Agder fylkeskommune har henvendt seg til Samferdselsdepartementet med et ønske om å vurdere bompengeopplegget på strekningen. Departementet ba i oktober i år Statens vegvesen som fagmyndighet om å gjøre en faglig vurdering av fylkeskommunens henvendelse. Det Statens vegvesen sier, er at de peker på at prosjektet på nåværende tidspunkt har stor sårbarhet. Vi har ennå ikke erfaringstall fra ett års drift med det nye takstnivået, og det vil gå minst fire år til alle syv bomstasjoner er i drift.

Statens vegvesen har videre vist til – og jeg understreker – nødvendigheten av å følge opp bompengeselskapets økonomi. Det vil ennå være behov for store låneopptak framover. Agder fylkeskommune er garantist for bompengeselskapet, og det samlede beløpet der er nå 10,6 mrd. kr, og gjelden per 30. september er på 5,5 mrd. kr.

Jeg har merket meg komiteens tilrådning, og det er at representantforslaget ikke vedtas. Jeg slutter meg til den vurderingen. Avslutningsvis vil jeg vise til at forslagsstillerne anser innkreving på fv. 436 for å være et uholdbart virkemiddel. Til det vil jeg si at Nye veier har bistått fylkeskommunen i å gjøre vurderinger av det forslaget, og det har fylkeskommunen valgt å ikke gå videre med.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:29:31]: E39 Mandal–Kristiansand var eit svært viktig prosjekt å få gjort noko med. Det var eit veldig trafikkfarleg område, og difor var det heilt nødvendig å få det prosjektet gjennomført og få sett det i gang. Ja, dessverre var det bompengar. Førre gong vi var i regjering, hadde vi verken reint fleirtal eller var det største partiet, noko som sjølvsagt kan endre seg når den nye regjeringa kjem, til hausten.

Uansett, det er ganske interessant å høyre på spesielt Senterpartiet sin representant, som er veldig oppteken av Framstegspartiet og bompengar. Det registrerte vi også før jul, at det same partiet hadde same fokuset. Det er verkeleg slik at Framstegspartiet i regjering kutta i bompengar generelt over heile Noreg på alle prosjekt, frå 40 pst. bompengeandel ned til 28 pst. Og det er jo slik at f.eks. underteikna, som køyrer 1 100 km per veke i bil, betaler bompengar på dei vegane eg køyrer på. Eg betaler ikkje bompengar på alle andre vegar. Så når bompengane er senka i området frå Møre til Oslo – ja vel, så betaler eg mindre bompengar. Slik er det for alle i heile Noreg. Så utgangspunktet er at Senterpartiet må slutte å vere oppteke av og bekymra for at Framstegspartiet ikkje skulle ha lagt inn i vårt alternative statsbudsjett å kutte bompengar. Då må Senterpartiet sine representantar lære seg å lese, for på side 32 i vårt statsbudsjettframlegg står det følgjande:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å nedbetale opparbeidet bompengegjeld etter modell av gjennomført gjeldsslette for Gardermobanen,»

Vi har fremja framlegg også i dette statsbudsjettframlegget om å redusere bompengar. Og så veit vi veldig godt at vi må inn i regjering og fremje vårt statsbudsjett for at det faktisk kan verte gjennomført og vi kan begynne å få ned bompengane i enkeltprosjekt utover heile Noreg Det er faktisk slik det fungerer.

Og så til historieforteljinga, som er slik: Ja, eg kjem frå eit fylke, Møre og Romsdal, som var det einaste fylket i landet som vart bompengefritt. Eg veit kvifor, for eg hang på telefonen til både Ketil Solvik-Olsen og Jon Georg Dale då dei var statsrådar, og klarte å få kutta 1,3 mrd. kr i bompengar i Møre og Romsdal. Bomfritt var det. Kva er det no då? Jau, med ein gong dei raud-grøne tok over makta, fauk bompengane på plass igjen. Så vi er iallfall det partiet som, med handa på hjartet, skal gjere alt vi kan for å kutte mest mogleg bompengar. Det har vi gjort tidlegare, og det kjem vi garantert til å gjere seinare også – kutte mest mogleg bompengar og byggje mest mogleg veg utan bompengar.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:32:49] (leiar i komiteen): Nok ein gong er det interessant å høyre representanten Sve snakke i store ord om kor viktig det er for Framstegspartiet å fjerne bompengar. Til sjuande og sist er det likevel realiteten i dei prioriteringane Framstegspartiet gjer, både i sitt alternative budsjett og ikkje minst når ein sit med makt, som er avgjerande for dei avgjerdene som vert tekne. I denne saka byggjer altså det på eit vedtak i ei sak som vart fremja av dåverande samferdselsminister frå Framstegspartiet, Ketil Solvik-Olsen. Elles i den regjeringa hadde Framstegspartiet òg finansministeren, og på toppen av det heile var det Framstegspartiet som hadde saksordføraren då saka vart behandla i Stortinget.

Det er ei sak som innebar at ein vesentleg del av finansieringa av vegprosjektet var med bompengar. Det vart òg lagt opp til bompengar på sidevegar. Totalt var det snakk om 7,8 mrd. kr i bompengar etter dåtidas kroneverdi, som med dagens kroneverdi er ca. 10 mrd. kr. I eitt enkelt vegprosjekt som Framstegspartiet i regjering la fram forslag om, føresette ein altså innkrevjing av bompengar til ca. 10 mrd. kr, og innkrevjing av bompengar til langt ut på 2040-talet. Det er realiteten i det som vart gjort.

Når det gjeld Framstegspartiets alternative budsjett, er det fint å vise til eit oppmodingsforslag som Framstegspartiet fremja om å fjerne bompengar, men det hjelper ikkje å fremje oppmodingsforslag om ein ikkje har pengar bak det i prioriteringane. Framstegspartiet hadde ikkje avsett ei einaste krone i sitt eige alternative budsjett for å fjerne bompengar, og så skal ein ha truverd i denne salen om at ein i samarbeid med andre parti i regjering skal prioritere å fjerne bompengar.

Så til prosjektet og noko som fleire har nemnt. Eg er einig med representanten Sve, representanten Ropstad, ministeren og fleire, som viser til kva betydning og kor viktig vegprosjektet E39 vest for Kristiansand mot Mandal er, og at ein fortset å byggje ut veg vidare. Det er òg viktig å ha lokalpolitisk oppslutning, slik ein hadde i 2017 og i 2023, og å vurdere vidare korleis bompengeopplegget skal vere framover, i tråd med dei innspela som har kome frå lokalt hald. Ein må likevel ha ei finansiering i botn, og det er det som er utgangspunktet for vurderinga i denne saka.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:35:55]: «Finansiering i botn», sa førre talar. Det må jo vere noregsrekord i dårleg marknadsføring og dårleg plan når ein ønskjer å selje ei vare, får for lite sal og så skal auke prisen. Som god sunnmøring er det så «greinalaust» at eg klarar ikkje å finne ord for det, for det vil føre til det stikk motsette. Når ein har fått eit lågare trafikkgrunnlag enn det ein har lagt til grunn, skal ein altså auke prisane. Det er realiteten.

I februar 2024 auka Senterparti-representantane og Arbeidarparti-representantane, med støtte frå andre parti, bompengetakstane med 30 pst., utover ein allereie høg takst. Når ein då snakkar om at fordi antalet køyretøy går ned, skal ein auke takstane, vil jo det føre til endå færre som køyrer. Det ein burde gjort i denne saka, var å kutte i bompengetakstane. Då hadde trafikken auka. Då hadde ein sannsynlegvis fått inn minst like mykje pengar i det prosjektet, kanskje meir. Det er jo sånn at trafikken aukar betydeleg når prisane går ned.

Senterpartiet og Arbeidarpartiet har innført gratis ferge. Det er valfarting av utanlandske turistar, og det er så mykje folk at det står i sju steinar, både for lokalt næringsliv og for innbyggjarane. Fordi det har vorte så billig, har sjølvsagt bruken auka. Det ville skjedd også på dette sambandet. Med kutt i bompengetakstane hadde ein fått auka bruk av vegen. Ein hadde fått fleire til å bruke ein trygg og sikker veg, og ein hadde sannsynlegvis fått inn det same og kanskje meir pengar. Det er litt av grunnlaget her.

Eg forstår at regjeringspartia prøver å snakke seg vekk og fokusere på andre, for her har ein faktisk auka bompengetakstane med 30 pst. Det er det ein har gjort. Vi ønskjer å få ei sak frå regjeringa der ein ser på moglegheita for å kunne senke takstane på ein veg som har så stor bompengebelastning. Vi i Framstegspartiet synest det er veldig rart at ein er så veldig imot det. Når eg f.eks. høyrer på representanten frå SV, er det sånn at nei, det kan ein ikkje støtte. Kva er det som er intensjonane bak det då? Skal ein lage det verst mogleg for folk flest? Eg har jo fått med meg at dagens regjering forsøkjer det. Dei stengjer vegar og lager problem i Oslo, og så stengjer dei endå ein veg, for å lage det endå verre. Er det sånn ein ønskjer å drive politikken? Eg klarar i alle fall ikkje å forstå det. Ein klarar ikkje å selje ei vare, færre brukar vegen, og så aukar dei prisane, som gjer at endå færre brukar vegen. Det er ikkje til å forstå at det går an.

Vi kjem til å gjere alt vi kan for å kutte bompengar. Vi kjem til å gjere alt vi klarar for å få det best mogleg for folk flest, og for minst mogleg belastning i skatter og avgifter for bil og bilbruk i Noreg i framtida.

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) [12:39:03]: Vi går nok inn for landing i debatten, og det var vel ikke noe annet enn forventet, men jeg har behov for å kommentere bl.a. representanten Blikra, som var opptatt av at det skal oppleves som riktig og ha legitimitet. Jeg kan med hånden på hjertet si at den belastningen som ligger til grunn for denne veistrekningen akkurat nå, verken har legitimitet eller oppleves som riktig, verken blant næringslivet eller blant befolkningen. Det handler mest av alt om trafikksikkerhet, og trafikksikkerhet må vi være opptatt av hele tiden. Vi ser at 90 mennesker døde i trafikken i 2024. Det er et tall vi overhodet ikke kan akseptere å ha. Da er det faktisk sånn at bompenger har noe å si for hvordan vi skal få et trafikkmønster over på en trafikksikker strekning.

Så har jeg lyst til å si at både lokalt og regionalt i Agder fylkeskommune stiller representantene fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet seg bak at dette ikke er bra – at dette kan vi ikke fortsette med. Dermed blir det litt rart at regjeringspartiene relativt nonsjalant egentlig bare avfeier dette og sier at det er forankret lokalt og gjennom stortingsmeldingen fra 2017.

Jeg må poengtere at den belastningen som ligger der i dag, er langt utover de forutsetningene som lå til grunn, både for de lokale vedtakene og for vedtakene som lå i Stortinget den gangen. Når vi nå i tillegg ser, som jeg sa i mitt spørsmål til statsråden, at Nye veier er avspist med 1,1 mrd. kr i lønns- og prisvekst, er det utrolig utfordrende å se hvordan det skal gå videre på disse strekningene, som vi ønsker skal være trafikksikre.

Jeg må si at fremdriften på E39 fra Kristiansand til Stavanger er helt avhengig av at vi får den farten en trenger for å unngå de trafikkfarlige situasjonene på de gamle veiene. Det er noe vi tverrpolitisk ønsker, og derfor må jeg bare si at jeg håper på litt mer ydmykhet. Forslaget som ligger til grunn, gjelder kanskje ikke bare denne strekningen, men også hvordan vi skal bygge firefelts trygg og trafikksikker vei mellom Kristiansand og Stavanger i fremtiden. Da ville dette forslaget ha vært et veldig godt forslag å få flertall for, for at Stortinget kunne ta stilling til det.

Morten Stordalen (FrP) [12:42:20]: Jeg synes det er trist hver gang vi kommer til disse debattene som handler om bompenger. Tenk hvis særlig regjeringspartiene, men også SV, hadde satt seg inn i saken, hva den betyr, og hva denne strekningen og veien egentlig handler om.

Jeg var selv med og behandlet den i komiteen i 2017. Fra 2005 til 2017 var det 17 trafikkdrepte på strekningen og 22 alvorlig skadde. Det er en av grunnene til at det ble bygd motorvei. Til SV: Ja, en trygg, sikker firefeltsvei. Det handler ikke bare om å skulle bygge stort fordi noen synes det er artig. Det handler om sikkerheten. Det handler om å bygge for framtiden. Ja, det er bompenger på veien. Ja, den statlige andelen var 67 pst. Ja, Fremskrittspartiet fikk heller ikke flertall alene for å kutte bompenger. Men ja, jeg er veldig glad for at de borgerlige partiene fant sammen for å redusere belastningen og innføre veireform for å få mer ut av pengene og bygge vei – nettopp fordi det er hverdagen til folk, det er sikkerheten til folk og fremkommeligheten.

Jeg er også litt overrasket over at partier står her og ikke vil se. Når de skal se så mye i bakspeilet på hva Fremskrittspartiet ikke fikk til, kan vi gå litt lenger nordover, fra Agder til Vestfold, før man hadde trafikktallene. Da ber jeg statsråden følge med: E18 gjennom Vestfold. Det var stor motstand fra daværende representanter. Steinar Gullvåg, fra Arbeiderpartiet, advarte her på Stortinget kraftig mot å forlenge innkrevingstiden på E18 Vestfold. Det kom til å bli så mye trafikklekkasje. Det samme sa Senterpartiet. Man fikk ned takstene fordi man forlenget innkrevingstiden, fordi man hadde Fremskrittspartiets statsråd i Samferdselsdepartementet og finansministeren.

Tenk at det ikke vises noen vilje til å imøtekomme og se på dette. Det ville betydd at flere valgte denne veien, noe som hadde gjort at man kunne fått enda mer inntekter i stedet for at flere dropper veien og bruker den farlige sideveien i stedet.

Så jeg er skuffet over at det blir så mye polemikk og retorikk i stedet for å ta på alvor innbyggerne i Agder og alle andre som er helt avhengige av denne veien.

Geir Inge Lien (Sp) [12:45:07]: Eg skulle til å takke for ein debatt som har vore både god og temperert, og det er viktig i debattar. Det kjem fram mykje gode synspunkt og viktige ting som ein sjølvsagt skal ta med seg i det vidare arbeidet.

Det som er viktig no, er det som ministeren presiserer her: at E39 Mandal–Kristiansand må byggjast no, at ein må få det gjort, slik at ein for prosjektet som heilskap kan få dei stordriftsfordelane som dette vil bidra til – ein veg som vil vere effektiv, og som er sterkt ønskt av regionen og sterkt ønskt av det lokalpolitiske miljøet i regionen. Då vil ein få ein del fordelar som gjer at dette kan bidra til å ta inn den delen av bompengane som var føresett då prosjektet vart starta opp.

Det er litt rart for meg når representanten Frank Edvard Sve står og skryter av det eine etter det andre og at dei vil fjerne bompengar. Ok, dei gjer alt dei kan, men dei får det ikkje til, for dei greier ikkje eingong å prioritere det i eige budsjett for 2025. Eg synest det er forunderleg. Å fremje eit representantforslag – ja ja, dei har ikkje vist til nokon inndekning i forslaga sine. Så Framstegspartiet er ikkje villig til å bruke pengar til å fjerne bompengar, når dei ikkje eingong legg det inn i sitt eige statsbudsjett for 2025.

Når ein angrip gratisferjer, må eg berre seie at det viser seg at dei er ein stor suksess. Næringslivet hos oss er veldig opptekne av gratisferjer – utpå Aukra, utpå Smøla. Det viser seg at det gjeng så det dundrar. Bedriftene sparar utruleg mykje pengar, og eg har enno ikkje opplevd at nokon ønskjer å ta vekk gratisferjene frå desse øyane, som ikkje har fastlandssamband. Det er ei svært stor glede både for dei som bur der, og ikkje minst for dei som brukar vegen, til alle årstider. Eg må òg seie at eg er forundra over representanten Sve som skryt av at han eigentleg har greidd å få prioritert alle andre fylke enn sitt eige når det gjeld bygging av vegar og nye prosjekt.

Alt i alt vil eg berre seie at det er ein del spelereglar her, og dei må vi følgje. Eg håpar no at E39 Mandal–Kristiansand kan ha god framdrift, slik at vi får inn det som skal inn av inntekter, og at næringsliv og lokalbefolkning får trygge, gode vegar til å ferdast på for framtida.

Mona Fagerås (SV) [12:47:56]: Jeg mener at dette er et skrekkeksempel på hva som skjer når en bygger firefelts motorvei der det ikke er trafikkgrunnlag for det. I tillegg til de punktene jeg nevnte i mitt innlegg, har jeg lyst til spesifikt å nevne nedbygging av natur, et stort problem i dette landet, som NRK har gjort et glimrende arbeid med å dokumentere. Men faktisk like viktig er hva det koster for folks lommebok å kjøre på disse veiene. Det er det tydeligvis nesten ingen i denne salen som tenker over når de roper hurra for disse firefelts motorveiene, som det ikke er trafikkgrunnlag for å bygge. Det er altså nesten ingen som tar inn over seg hva det vil koste for folks lommebok å kjøre på disse veiene.

Jeg ble utfordret av representanten Stordalen om trafikksikkerhet. Vårt forslag var å nedskalere denne veien til 2/3-felts vei med midtdeler. Det er ingen forskning som viser oss at firefelts motorveier er tryggere enn 2/3-felts vei med midtdeler. Jeg har lyst til å poengtere det.

Men nå står vi der vi står i dag. Vi har en overdimensjonert vei som folk ikke vil kjøre på. Det er klart at det er et problem. Men jeg håper at man tenker over dette skrekkeksempelet neste gang man vedtar en firefelts motorvei der det ikke er trafikkgrunnlag for å bygge det.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:50:06]: Ein ting er iallfall sikkert, og det er at alle i dette landet får godt med seg at Senterpartiet ønskjer å gjere kvardagen til bilistane her i Noreg verre, ikkje betre. Ein skal auke bompengane, og ein skal byggje minst mogleg veg.

Når det er sagt: Det er litt viktig å vere etterretteleg. Alle – absolutt alle – i mitt eige fylke, Møre og Romsdal, har fått med seg at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i sitt forslag til Nasjonal transportplan ikkje skulle byggje nokon av dei store vegane i Møre og Romsdal. Eit lite kryss i Veibust er det som vart resultatet med Senterpartiet. Derimot måtte det eit anna fleirtal til – med Høgre, Kristeleg Folkeparti, Venstre, Raudt og SV – for å prioritere ein av dei store aust–vest-vegane, Strynefjellet, som vi no la inn og prioriterte. Så det å vere etterretteleg er litt viktig, og sannheita må leggjast til grunn.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:51:27]: Eg merka meg at representanten Sve i ei sak om eit vegprosjekt på Sørlandet er mest opptatt av å snakke om vegar i Møre og Romsdal.

Når han er inne på at ein frå Framstegspartiet si side er oppteken av å byggje veg i Møre og Romsdal: Vel, eit av dei største og viktigaste prosjekta for å binde Møre og Romsdal tettare saman, med strekninga Ålesund–Molde, og som Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har ein plan for korleis skal skje over tid, Møreaksen, er eit av dei prosjekta som representanten Sve er mest intenst imot.

Men til det prosjektet som ein snakkar om her: Det er heilt riktig at innføring av bompengar vil kunne redusere trafikk på ein veg. Det var jo noko av det Ketil Solvik-Olsen, som Framstegspartiet sin samferdselsminister, sjølv vekta ved framlegginga av saka som gjaldt bompengeinnkrevjing på denne vegen. I proposisjonen stod det:

«Når det innføres bomavgift, må det forventes en reduksjon i trafikkgrunnlaget dels fordi noen trafikanter, om mulig, vil velge andre kjøreruter, dels fordi noen vil utelate enkelte reiser eller velge andre reisemål for å unngå å betale bompenger.»

Det var det som Framstegspartiet i regjering skreiv i den saka. Likevel fremja ein forslag om bompengar på prosjektet som etter dagens kroneverdi er ca. 10 mrd. kr. Det er det som er utgangspunktet for den saka som vi har til behandling her i dag.

Så er det slik, som fleire har nemnt, at i 2017 var det lokalpolitisk oppslutning om opplegget for bompengar, og det var det òg i 2023. Så har det kome eit nytt initiativ frå Agder fylkeskommune, og det er veldig forståeleg både med tanke på nivået på takstar og korleis ting fungerer lokalt, og behovet for ei ny vurdering. Som statsråden har vist til, har han jo òg bedt Statens vegvesen, før vi kom til behandling av denne saka, om å gjere ei vurdering av bompengane, og statsråden seier jo i replikkveksling at dei vurderingane vil ein fortsetje å gjere. Så det er viktig at bompengar ikkje vert ei for høg belastning, verken i enkeltprosjekt eller strekningar, og det er òg viktig at ein sørgjer for vidare framdrift med tanke på utbygging av vegar.

Men til det som gjeld prosjekt i Nye vegar sin portefølje: Det som har skapt nye vilkår for Nye vegar, er ikkje finansieringa frå dagens regjering, men at den førre regjeringa la inn stadig nye prosjekt i Nye vegar sin portefølje – utan finansiering inne. Det betyr at nokre av dei prosjekta som i utgangspunktet låg der, i Agder, har vorte skove lenger ut i tid.